Hjem > Media > Jentefotball?

Jentefotball?

TV2 er inne på noe når de uten blygsel kaller sitt satsningsprosjekt «Jenteligaen». Målgruppen er jenter. Man kan undres på hvorfor dette er tilfelle. Er det virkelig ni-fjorten år gamle jenter som ser på dette programmet? Er det virkelig slik at den noe snevre gruppen er kvinnefotballens eneste satsningsområde? Er egentlig «Jenteligaen» Norges svar på «Lilla Sportspegeln», det svenske sporstprogrammet i sin helhet dedikert til barn?

Mye peker i den retningen. Forrige «Jenteligaen» (mandag 15.) var et grelt eksempel. Med Caroline Knutsen og Stine Sannæs som gjester framstår Asbjørn Myhre som reneste Fredrik Skravlan, løst og grunt snakkende om de to spillerne om de forskjellige temaene som han hopper mellom med ganske interessante overganger (eller segue, som det heter på fint – særlig skal han ha ære for Sannæs’ studium av fornybar energi og Amazons manglende sådane). En av kampene er hovedkampen, og den sys sammen med et intervju (i dette tilfelle av Camilla Huse). De andre kampene gås hurtig gjennom, før det kommer opp mer eller mindre faste opplegg: Det provoserende temaet (i dette tilfellet manglende tilskuere), portrettet (Marthe Braavold Johansen) og «På innsiden med» (et tulleintervju som gjør kvinnefotballen en bjørnetjeneste). Sleng på en videokonkurranse, og så har du hele showet.

Men hva om man ikke behandlet det som et show? Hva om man heller hadde ekspertkommentatorer, med egne meninger, reflekterte tanker og analyse av minst en av kampene? Hva om man tok tak i hovedproblemene til de enkelte lagene, de store duellene, spillere som har skuffet og imponert og tendenser i ligaen? De fleste spillerne i Toppserien er voksne kvinner. De tåler å høre det om de gjør det dårlig. Det kan til og med hende at de foretrekker det framfor å høre at ballen «var utagbar for keeper», at forsvaret «hadde dårlig kommunikasjon», at «det ikke stemmer helt i midtbanen» eller at angrepet «sliter med uttelling». Personlig tror jeg at der landslagsledelseen muligens kan lære av Marit Breivik, kan kommentatorene lære av Harald Bredeli.

Norsk sporsjournalistikk har blitt anklaget for å være lettbent over hele linjen.  Flere skrur over til svensk TV før mesterskapskamper, noen også under selve kommenteringen. Ettersom Toppserien har den statusen den har, hadde dette vært et fint sted å eksperimentere med å øke nivået. Hvordan hadde det vel ikke vært om Aksel Bergo hadde kommentert saklig hvor problemene til de enkelte lagene lå? Det er mye å ta tak i. Godt trente forsvar gjør mye av forskjellen: Gode lag setter stadig dårligere lag i offsidefeller, mens de unngår dem selv. Andre problemer er utholdenhet, lag som ikke har nok erfarne spillere, har en tendens til å holde ut i omtrent 60 minutter. Et annet tema er Kolbotns kontringsfotball. Resultatet deres mot Stabæk og Røa var flatterende, men greit. Imidlertid har Kolbotn større problemer mot andre lag som også legger seg bakpå, jamfør Amazon Grimstad, Klepp, Kattem og Trondheims-Ørn. Dette er bare noen av de interessante tingene som kunne ha blitt tatt opp.

I fjor var nesten hele Jenteligaen et frieri til unge jenter, med litt «ekspert»uttalelse av Frode Olsen (som aldri kunne tabellen)  for å veie opp. Nå er det litt mindre av begge deler, og egentlig ingenting som har tatt plassen. Skal man oppsummere Jenteligaen nå, kan man parafrasere det forslitte «sitatet» til knokkelsleperne på dagbladet.no: «TV2s kvinnesatsing? Ikke er det kvinner, og ikke er det satsing!»

Advertisements
Kategorier:Media
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: