Arkiv

Archive for juli, 2009

Vi som elsket landslaget

Den 14. juni for 22 år siden begynte et et eventyr uten sidestykke i norsk landslagsfotball. Trude Stendal scoret Norges to mål og sikret at Norge slo Sverige 2-1 i finalen i EM. Norge hadde for første gang vunnet EM i fotball. Det ble starten på en imponerende medaljefangst som endte i 2000 med OL-gull, etter et VM-gull, enda et EM-gull, et VM-sølv, to EM-sølv og en OL-bronse. En av de største maktdemonstrasjonene i fotball uansett kjønn.

Siden den tid har ting skjedd med landslaget som vitner om at noe er alvorlig galt. Sportslig har det vært en middels forestilling med i hvert fall sølv fra forrige EM. Organisatorisk har det imidlertid vært en katastrofe. At Åge Steen og Bjarne Berntsen ble valgt som landslagstrenere gitt deres begrensede kvalifikasjoner er én ting. At både de og NFF har gått i bresjen for å avlive Norges stormaktsambisjoner er langt verre. Innstillingen har gått fra «dette klarer vi» til «dette blir vanskelig».

Da FIFA endelig lanserte verdensranking for kvinner i 2004, hadde Norge flere dårligere år bak seg, men ble likevel lansert på andreplass på rankingen. Etter en gjentakelse, gikk vi ned på tredjeplass, og holdt oss dit til rundt oktober i fjor. Deretter har Norge falt som en sten på rankinglisten, nært knyttet til at Berntsen mistet enda flere spillere. Der begynte høydepunktet i katastrofen, en kalamitet vi fortsatt er del av.

Det er mange måter å takle den kollektive utmeldelsen fra landslaget på. De av oss som helst så at landslaget var så bra som mulig håpet i det lengste på å finne en løsning. Det gjorde imidlertid ikke NFF. Espelund så den annen vei,  Høgmo angrep jentene, Kåfjord bagatelliserte deres betydning og Berntsen tok på seg «pisket hund»-ansiktet.  Det ble sammenliknet mellom håndballandslaget og fotballandslaget, et gammelt triks ettersom nordmenn elsker håndballjentene og er svært skeptiske mot fotballjentene. Men spillet på folks fordummer er ikke like lurt. Det slo tilbake på NFF, da Marit Breivik viste faktisk bekymring for fotballjentene, og som første ansatte i Norsk Idrettsforening faktisk snakket med, og ikke til eller om, jentene. I en enkel gest hadde hun tilsidesatt alle de fire fotballbasene.

Landslaget er radbrukket på 10-plass på rankingen, med tap for relativt uinteressante fotballnasjoner og en knepen seier over Østerrike å vise til. Kåfjords antakelse var feil, landslaget har i høy grad merket at de seks beste spillerne er satt ut eller har satt seg selv. Paradoksalt nok har vi nå endelig muligheten til å vinne tilbake noe av det tapte etter åtte magre år.Espelund og Høgmo er borte, og Bjarne Berntsen har bare et flaut EM igjen før han også er borte. Nå gjelder det bare at de ikke blir erstattet av like bakstreverske, arrogante og likegyldige ledere. Kvinnelandslaget holder til i toppen. Og da holder det ikke å snakke om hvor bra de andre landslagene er blitt. Med Røa-jentene slo vi Tyskland to ganger i fjor, vi slo USA og vi slo Russland. Med en annen trener og et annet forbund hadde samme mannskap vært i det ytterste favorittsjiktet i EM.

Kategorier:Landslag

Stabæk knuser Enga

Vålerenga har Vål’enga-sneipen, Leserbrev fra sinte Klanen-fans og referat fra treningskamper i januar. Men ikke ett ord om damene.
VIF Damer A har blitt dyttet ut til en blogg som det er litt vrient å finne ved første øyekast. Lenken fra vpn (Vålerenga På Nett) er utdatert, og når man først finner siden (står nederst her), oppdager man at den er uten tilknytning til vpn eller VIFs offisielle hjemmeside. VIF har en stor familie, og da er det kanskje ikke tid til alle? Kvinnefotball er for så vidt ikke noen nyhet i Vålerenga, de kjempet for eksempel med Røa om opprykk fra 1. divisjon i 2000. Siden den tid har Røa vunnet Toppserien 3 ganger, og Vålerenga spiller i 2. divisjon.
Stabæk har en motsatt situasjon. Bærum har aldri vært en flink kommune hva gjelder kvinnefotball, og Bærum hadde ikke et kvinnefotballag for seniorer i det hele tatt før i 2007. Stabæk har ikke et hockeylag, men de har et bandylag og et hånballag i toppen. Hvordan reagerer så fansen til Stabæk? De ikke bare har plass til å diskutere kvinnefotball, de gir diskusjoner om «chicksa» et eget forum på linje med herrene. Her er det komplett likestilling. Diskusjonene er også stort sett saklige, og kunnskapsnivået har tatt seg veldig opp.
Selvfølgelig hjelper det på interessen om man kan kjøpe seg til den øverste divisjonen. Stabæk hadde ikke store laget å skryte av før de tok over Askers spillere. Hadde VIF ønsket å gjøre det samme, kunne de sannsynligvis ha gjort det for knapper og glansbilder. Men at VIF har mindre engasjement på hjemmesiden sin enn dugnadsklubber som Gjøvik FK og Amazon Grimstad, det vitner om likegyldighet.
Det er synd å si om en fanklubb som ellers utånder så mye kjærlighet til sitt lag som det Klanen gjør, men i forhold til Stabæk blir VIF som San Marino på en dårlig dag. For de av oss som synes at Mot også skal handle om diskriminering på basis av kjønn, får vi håpe at LSK følger Stabæks innsats. Og hvem vet, kanskje en dag opplever vi at VIF Damer er damer og spiller fotball?
PS: Bloggen til VIF Damer A er http://vifdamer.blogspot.com/
Kategorier:Andre lag