Arkiv

Archive for september, 2009

Heia Lyn

Personlig har jeg aldri vært noen Lyn-fan, men jeg synes det er synd om de oppløses på grunn av økonomiske årsaker. Det er også synd om ligaen avgjøres på hvem som tapte mot Lyn og hvem som slo dem. Skulle jeg gi NFF råd om hva de skulle gjøre, hadde mitt råd sannsynligvis ha vært:

Send dem ned!

Til sjette om så kreves, og det i en viss fart. Med tanke på de urimelige kravene som ble nær pålagt Amazon Grimstad, med tanke på Askers surr og påfølgende tvangsregulering og med tanke på de sære banekravene som settes til økonomisk svært ryddige Røa og særlig Kattem, skulle det bare mangle at NFF har menings- pg hensynsløse krav også for mennene. Herrefotball skaper mer penger, flere TV-seere og flere fans enn kvinnefotball, og da skulle det vel bare mangle at de også har betydelig bedre økonomisk oversikt. Det er vel en underdrivelse å si at det har de ikke.

Det er selvfølgelig ikke noen ønske for meg å se VIF, LSK, Stabæk, FFK eller de andre lagene som sliter fra tid til annen oppløst eller engang degradert Asker style. Men det er heller ikke noe særlig å se en så drøy forskjellsbehandling som den mannlige og den kvinnelige varianten av fotball der NFF belønner grådige og ansvarsløse klubber såfremt de er mannlige, mens de straffer fornuftige kvinneorienterte klubber gjennom merkelige vedtak og sære bestemmelser.

Dersom Fredrikstad blir reddet av kommunen etter uansvarlig pengebruk, sier det ganske mye om hvor mye man sparer på å ha kvinnefotballag som ikke har den muligheten. Hadde lokalpatriotismen i Asker eller Grimstad vært mindre mysogynistisk, hadde sannsynligvis kommunekassen merket det kraftig. Disse klubbene har ikke utvist  økonomisk forsiktighet, men de har ikke hatt anledning til å rote bort like mye som Lyn.

Men Lyn reddes kanskje av private aktører? Da har da ikke kommunen, staten, NFF eller andre noe de skulle ha sagt? Her er jeg sterkt tvilende. Tilfellet Lyn har vist at vi når som helst må være klare på at et hvilket som helst Tippeligalag når som helst kan gå under fordi de er økonomisk uansvarlige. Og private aktører er ikke alltid der med sikkerhetsnettet. Skal vi få en stabil serie må vi også ha relativt stabil økonomi og relativt stabil ledelse. Og det finnes en veldig god løsning: gjør klubbledelsen ansvarlig for finansene. Dermed må de gå, uten fallskjerm, om klubben går under. Trenerne mister jo jobben hele tiden, det er ingen grunn til å la ledelsen sitte trygt. Dumhet bør straffes.

Reklamer

Innenfor og utenfor i kvinnefotballen

Kvinnefotball diskuteres mye klarere enn herrefotball på to nivåer, kunnskapsrikhet og kunnskapsløshet. Disse nivåene er nær adskilte, og foregår nesten alltid på to arenaer. Dessverre er den kunnskapsløse den som får mest oppmerksomhet.

De som følger godt med fikk sannsynligvis godt med seg at Cecilie Pedersen, som tidligere spilte på Haugar, dumpet både Klepp og Arna-Bjørnar til fordel for andredivisjonslaget Avaldsnes. Pedersen har så godt som sagt at dette skyldes at hun vil fullføre videregående, og at hun tenker Toppserien etterpå. Dermed forsvinner noe av brodden i nyheten at hun ble ett ut til EM som 2. divisjonsspiller. Likevel presses det fram som nyheter av journalister som knapt kan stave navnet hennes.

Den såkalte «boikotten» fem Røa-spillere er blitt anklaget for er en annen. De fem spillerne har aldri sagt noe annet enn at de ikke under de rådende forholdene ikke ønsket å spille for landslaget. En boikott er en aksjon som skal gjennom ikke-kontakt oppnå et spesielt mål, og det er svært sjelden at disse kravene ikke kommer klart frem. I meldingen lå det ingen slike krav eller mål. Å kalle Røa-jentenes brudd med landslaget en boikott er derfor som å si at en som gjør det slutt med kjæresten sin boikotter den, eller at en som slutter på jobben boikotter den. Dette er altså et klassisk tilfelle av feil uttrykk, feil konnotasjoner og feil informasjon.

Sist er det blitt sett på som en større begivenhet at Norge tok bronse i EM. Formelt tar man ikke bronse i EM. Det finnes ikke bronse i EM. Det er et tullebegrep som er blitt laget for å gjøre taperne av semifinalene fornøyde. Uavhengig av det er et landslag med Solveig Gulbrandsen, Leni Larsen Kaurin, Lene Storløkken, Melissa Wiik og Camilla Huse absolutt blant de som bør krangle om semifinale, uavhengig av Røa-spillerne og Klaveness. EM under ett hadde en veldig god match mot Sverige, og en god omgang mot Tyskland. Resten var begredelige greier, og det var var lengre fra å tilhøre toppen enn vi har vært på lang tid. Berntsen har i sin tid gjort lite for å forbedre landslaget fra det som Åge Steen forlot. Men det skal sies, med Røa-jentene slo vi Tyskland. Verd å få med seg.

Det er i og for seg ingen nyhet at media halvveis følger med, plukker opp det med mest potensiale for å skape kontroverser, vrir det slik at det blir noe annet og melker det for alt det er verd. Det gjør det ikke mindre irriterende.

Kategorier:Media, Toppserien