Archive

Archive for oktober, 2009

Lørdagens motstander: Don’t get fooled by the rocks that I’ve got

stabaekToppseriens svar på Milton Keynes Dons og alt annet som smaker plast kommer på besøk i årets siste Toppseriekamp. Nå trenger Røa så mange som mulige for å kjempe gullet hjem til riktig side av fylkesgrensen.

(resten av artikkelen er umsett til bærumsk teiknsetting)

Om du forviller deg langt inn paa Griniveien og ikke tar av før den heter Gamle Ringeriksvei (som indikerer litt av hvor paa jordet du er), kommer du før eller senere til Bekkestua. Bekkestua er en trivelig bygddel* med eget bibliotek, egen Meny og en rekke andre fasiliteter. Plassen ble selvstendig i 1924, da de fikk egen trikkeholdeplass.** Folk derfra er stort sett hyggelige, og har for det meste sunne interesser. Det eneste som mangler paa Bekkestua er et fotballag. Bakgrunnen for det er at de ble sportslig invadert av de tidligere koloniherrene Stabekk (skrives «Stabæk»), som naa er redusert til et lite kratt mellom Høvik og Lysaker.

Stabæk er et fotballag som mot fordommer og motstand kjempet seg gjennom divisjonene med offervilje, maalrettethet og lommeboken til Norges mest braakete millionær. Plutselig er Bærum blitt vist at det gaar an aa følge med paa lagsport ogsaa uten hest, og Bekkestua ble saa begeistret at de stilte den ørlille plassen Nadderud til raadighet naar «de blaa» skulle ha en hjemmebane. Denne solskinnshistorien blir ikke komplett uten at heltene vender hjem, og ganske riktig gikk Stabæk til anskaffelse av et mausoleum over Fornebu flyplass ved navn Telenor Arena. Vi venter i spenning til laget skifter navn til FC Stabæk djuice netcash.

Hele laget flyttet altsaa tilbake til det utvidede Stabekk. Hele? Nei, en liten stamme holder stand. Det er selvfølgelig Stabæks kvinnelag, eller chicksa (Nei, jeg tuller ikke – Stabækchiksa, for aa være korrekt). Chicksa (alternativt chixa – fnis) har det for seg at de ikke har faatt noen betydelige fordeler og fasiliteter som gjør at foutsetningene tipper veldig i deres favør. They’re still Jenny from the block. Om enn en helt annen block, for det meste fra Asker. Det er jo ikke en kjeft som spilte paa A-laget til Stabæk før. Slik er altsaa Stabæks chicks den rake motsetningen til deres dudes, som faktisk valgte den harde veien til toppen. Samtidig er kvinnefotballsatsingen i kommunen paa huleboerstadiet, med et hederlig unntak av Øvrevoll/Hosle. Og da er det nok enklere for Bærum aa velge aa kjøpe framfor aa jobbe seg opp fra bunn. Ikke at det ikke finnes gode fotballspillere fra Bærum. Vi har selv fire. Stabæk har Holter.

Det er selvfølgelig prisverdig at flere supportere ogsaa følger med over til kvinnelaget, noe som er langt bedre enn hva man kan si om Vaalerengen eller Molde Fodboldklub. De stiller opp for klubben sin paa en eksemplarisk maate, og her kan vi se og lære. Noen av dem kan til og med navnet paa flere av spillerne. SS (ja, ikke sant?) har for øvrig planer om aa kuppe alle sitteplassene paa Plassen. Det synes jeg vi skal la dem gjøre. Bærumfolk blir fort slitne av aa daske lanke i 2×45, saa dersom de maa staa, gaar de nok etter 20 minutter. Om du ellers blir lett plaget av støyende Stabæk-fans, bare ta med deg en kubjelle. Da er de borte før du rekker aa si «intolerant».

 

Fotnoter

*=Av uante aarsaker er bærumsinnbyggerne saa nervøse for alt som er relatert til byer at de ser paa hele kommunen som en haug med bygder.
**=Ordet «t-bane» forekommer ikke i Bærum. Generelt er all offentlig kommunikasjon saa uglesett i Bærum at Stabæk Support organiserer felles avgang med egen buss for folk som bor paa Bekkestua – enda det tar 24 minutter, inkludert 8 minutter venting, aa ta buss og T-bane (altsaa «trikk») til Røa.

Kategorier:Andre lag, Toppserien

Hvorfor kvinnefotball?

Jeg har fått dette spørsmålet en del ganger. Svaret er enkelt.

For det første er det sportslige grunner til det. Jeg liker fotball. Kvinnefotball er det samme som fotball, det er bare en spesifisering. Dessuten er det en ting kvinnefotball gir meg som jeg ikke lenger får av herrefotball. Noe jeg har savnet lenge i herrefotball. Noe som er så godt som borte i herrefotball.

Fair play.

Det er blitt sagt at forskjellen mellom rugby og fotball er at «Rugby er en bøllesport spilt av gentlemen, mens fotball er en gentlemanssport spilt av bøller».  Kvinnefotballen får fotballen på rett kjøl igjen. Når jeg ser en kamp i Toppserien ser jeg aldri at en spiller legger seg ned og later som om hun er døende. Jeg ser aldri teite ettersleng. Er det uenighet med en dommeravgjørelse, kommer et uadressert utbrudd, men ikke noe mer. Aldri kjefting på dommeren, aldri utskjelling, aldri paranoide utbrudd. I kvinnefotball spiller man til ballen er død. Blir man taklet er det opp og kjempe igjen.

I tillegg er de fleste spillerne i Toppserien lagspillere. Det er en verden av forskjell å spille i Tyskland eller USA (eller Lyon) i forhold til å spille i Toppserien, men det betyr ikke at spillerne kjører egoløp, flørter åpenlyst med andre lag eller på annen måte setter seg selv foran laget. Fotballen i Toppserien er fotball slik den bør spilles. Anstendig, skikkelig, ærlig, men likevel hardtkjempende.

Det er også en annen grunn. Dersom man leter etter helter, ikke kast bort tiden min med å vise en gutt som vokste opp i slummen av Rio de Janeiro og nå er mangemillionær. Vil du se en helt, se på en toppseriespiller:

  • Hun jobber eller studerer fulltid utenfor fotballen.
  • Med få unntak tjener hun svært lite på fotballen.
  • Hun trener minst like mye som en profesjonell fotballspiller.
  • Hun blir kalt sterkt nedsettende ting ukentlig.
  • Hun har måttet venne seg til private hentydninger om utseende og legning, flere riktig stygge.
  • Hennes innsats blir latteliggjort, også i riksdekkende TV.
  • Der rasistiske og homofobe kommentarer blir sensurert, blir mysogynistiske kommentarer om henne og hennes lagkamerater ansett som morsomme.
  • På tross av god oppførsel på landslaget, må hun og hennes kolleger leve etter ordensregler som er ydmykende for alle over 16.
  • De tilhører verdenseliten og er blant forhåndsfavorittene i mesterskap, og all takken de får hjemmefra, er klaging om de ikke vinner og hyklerseke «fans» om de vinner. «Fansen» forsvinner etter noen dager.
  • Når de opplever en landslagstrener som tyrannisk, brutal, ydmykende, hensysnløs, destruerende eller alle sammen, og gjør opp regnestykke med alle de ovennevnte faktorene med i  beregningen og kommer fram til at det ikke er verd det, er de «bortskjemte drittunger».

Kvinnelige fotballspillere spiller fordi de elsker sporten. Punktum. Det kan man vanskelig si om Christiano Ronaldo.

Kategorier:Uncategorized