Hjem > Andre lag, Cupen, Toppserien > Sesongen 2009 – et tilbakeblikk

Sesongen 2009 – et tilbakeblikk

Toppserien 2009 er historie. I min begrensede erfaring med Toppserien tør jeg si at dette har vært den mest crazy sesongen noensinne. I fullt alvor legger NFF fram en slagplan der lagene i løpet av knappe tre og en halv måned møtes 17 ganger i serien og tre i cupen mens det atpåtil er en landslagssamling innimellom. Det er tre runder mer enn hva herrene i Tippeligaen (som strengt talt er profesjonelle og ikke trenger å tenke på fri fra jobb eller eksamen) har. Hvor vidt det var avgjørende for Norges resulat i EM vet jeg ikke, men jeg ble sliten og svimmel selv, enda jeg bare var tilskuer.

Jenteløftet har nå duret av gårde i sin andre sesong uten å ha forstyrret oss videre. For meg som utenforstående slår den meg som den dingsen på en lommekniv som ingen egentlig helt vet hva gjør, men som alle er enig om er veldig viktig. Jenteløftet er et sånt fint moteord. Man kan for eksempel si at Jenteløftet er outsourcet til fleksible bemanningsløsninger som styrer cash-flowen. Det gir best synergieffekt slik, så lenge den eksterne aktørens mestringssone ikke forstyrres, slik at du må eksplotere selvledelse.(1)

Sesongen har rent sportslig sett vært riktig så artig. Særlig ble jeg imponert over askeladden(!) Kolbotn. Jeg anser enhver person som ikke liker Kolbotn anno 2009 i alle fall litt for å være mennesker med et hjerte av stein. Når de mister fire av sine beste spillere og et samlet pressekorps anser dem for å være dømt til middelhavsseiling, at de da likevel hever seg, det er helt utrolig.  Det er rett og slett en vakker historie om innsats og offervilje og de derre greiene. Jeg blir påminnet om hva Rune Andersen engang sa om Venstre (3:36): «et opplegg som går ut på å bli mindre og mindre, og få mer og mer makt». Når Kolbotn rykker opp en plass og åtte poeng av å miste fire veteraner og stjernespillere, tør jeg ikke tenke på hva som skjer når Miriam Mumtaz, Isabell Herlovsen, Kristine Lindblom og Christine Colombo Nielsen ikke lenger spiller på laget til neste år. Det lukter av Champions League-finale.

Det er ikke til å stikke under en sten at vi slo Stabæk i serien. Dette kunne nok ha fått mer oppmerksomhet, men jeg tror de fleste tror det er tull. Stabæk fikk jo gullet allerede i begynnelsen av april av et samlet pressekorps. På tross av Jan Aksel Oddens insistering på at man måtte spille hele sesongen, var de fleste enige i at det var like greit å bare gi prisen til Odden og jentene. Men rent teknisk var det altså vi som vant. Her hadde det vært herlig å gni det inn til arrogante Stabæk-fans, men problemet er det er så få av dem at bare det å finne dem er vrient. De aller fleste Stabæk-supportere, det vil si de som kom over i kvinnefotballen, har gratulert oss, de kommer og ser oss spille i cup og europacup, de er reale og ærlige. Hva skal man gjøre med sånne fans?

Nedover i tabellen var det flere spennende fenomener. At Team Strømmen kollapset etter en veldig fin start var ikke så rart. Det er knapt en spiller der som ikke har vært skadet  en periode. At de rodde iland en fjerdeplass er svært anstendig, og dessuten tar de sitt andre cupsølv på to år. Etter at førstekeeper Ingrid Bruserud ble skadet og Maria Yatrakis mer eller mindre dro hjem, har Lena Ingelsrudøya tatt det naturlige skrittet fra midtbane til back et skritt videre og blitt keeper. Hun gjorde en habil innsats, men nå har altså Team Strømmen skaffet seg forsterkninger i Bente Nordby. Ville det være for mye forlangt å se Hege Riise utpå igjen? Eller Trude Stendahl? Tone Angeltveit?

Arna-Bjørnar har hatt så mye uflaks at det burde ha vært en lov mot det. Elise drar til oss, Erika er borte hele sesongen, Madeleine blir skadet i innspurten og Stine følger Elise midt i sesongen. Når de gjenværende er skuddredde, blir det litt trist. At laget greide en femteplass er likevel hederlig. Apropos keepere, bonus for å ha startet «Tilbake til 90-tallet» for Toppserien ved å bruke Reidun Seth, Bente Nordbys forgjenger. Det var et stort øyeblikk for undertegnede å se henne tilbake i mål.

Det er snakk om at det var få overraskelser i Toppserien. Dette er sludder og vås. Den soleklart største overraskelsen for undertegnede var å se at Ørn var tilbake i det gode selskap på øvre del av tabellen.  Laget som tok ganske solid fjorårets magaplask har krabbet seg oppover igjen, på tross av visse eksperters forhåndstips. Kanskje er de litt avhengig av nesten-Røaspiller Kristin Lie som scoret 16 av 37 mål, men man teller ikke tapte slag på gledens dag. Semifinale i cupen og greier, dette ser ut til å gå i riktig retning for en gammel storhet. Og det til tross for at de krangler med Kattem om spillere. Kattem har jo fått Asker Røa Askerspiller Bettina Jevne, og med henne, Hermann og Adserø foran ser ting pent ut for dem også. De av oss som har fæle minner fra den trønderdominerte førstegangstjenesten, og som helst så at det bare var ett lag fra itj-land som var i Toppserien, må nok bite i gresset. Ting ser veldig pent ut i Trondheim.

Jeg har sagt det før, men Fløya og Klepp er blant de mest ustabile lagene der ute. Klepp spiller uavgjort mot Fortuna Ålesund i ett øyeblikk og Stabæk i det andre. De taper knepent mot oss i cupen, men vi spiller (dynamitt)fletta av dem i serien. De banker Kolbotn og taper mot Amazon.  Det gikk litt nedover siden forrige sesong, men de har greid seg  OK uten Ane, og det er jo imponerende. Det må jo nevnes at Klepp har den fineste hjemmebanen i hele Toppserien. Vel, nesten. Fløya på sin side har kontroll på Stabæk hjemme, men blir livredd for lag fra Trondheim. Bra kjemping fra dem med tanke på at de manglet keeper i begynnelsen og Tårnes i slutten, og med tanke på at alle hadde gitt dem opp etter at de mistet Moore. Det med tillatelse til de to spillerne var litt klosset, men Fløya ble moralsk 8. beste lag. Det er vel verd noe, det også. Bare en håndfull færre scorede mål viser at de grønnkledde fra nord tar i et tak.

Det tredje grønne laget var et riktig så morsomt et. Amazon Grimstad gjorde alle ting feil før sesongen, endte opp med å bli kvitt to spillere som scoret over halvparten av målene, og etter sesongslutt ble det laget som scoret færrest mål, til og med færre enn Fortuna og Sandviken. De endte på 14 mål ,like mange som tidligere Amazon-spiller Una Nwajei scoret på egen hånd for sitt nye lag, Team Strømmen. Amazons toppscorer er imponerende 34 år og Super-Falcon, men det hjelper lite når totalen er 4 mål. På det positive greide sørlendingene å slippe inn få mål også. Ellers håper jeg noen kan lære Amazon Grimstad innestemme. Man bruker ikke media når man skal snakke med eller om spillerne eller si opp treneren. Det kan man ta på brakka.

Sandviken og Fortuna gikk rett opp og rett ned igjen. Særlig dumt er det vel at Fortuna ikke fikk det til i noen av de viktige kampene (mot Amazon og Sandviken), men i stedet fikk hederlige tap her og der. Sandviken var heller aldri i nærheten av trygg plass, på tross av sterk seier mot Kattem. Ikke det at Toppserien greier seg uten Amazon, til det er vi andre for grå og tradisjonelle, men det hadde vært fint med litt utskiftning. Så lenge vi ikke trekkes med i denslags.

(1) Drøyt oversatt: NFF git et eksternt selskap jobben med å ha kontakt med klubbene, det eksterne selvskapet får bemanningsproblemer grunnet sykdom, og klubbene blir overlatt til seg selv.

Advertisements
Kategorier:Andre lag, Cupen, Toppserien
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: