Archive

Archive for desember, 2009

Gratulerer, Lene!

Verdens minste overraskelse er herved et faktum. Vår Lene Mykjåland drar til Washington Freedom. Det er i utgangspunktet ikke akkurat gode nyheter å miste toppscoreren, midtpunktet, lyspunktet, humørsprederen og lagspilleren Lene Mykjåland, men «den dagen drømmen banker på døren – da lar vi dem gå!», som et klokt hode sa. Vi retter også en stor takk til deg dersom du greier å rundspille Marta.

Lene Mykjåland begynte sin karriere som spiss i Randesund Idrettslag i Kristiansand. Hun spilte på lag med Morten Hæstad (Start og Norge U21), som selv minnes at Lene var like god som dem, og at «det var verre for guttelagene som møtte oss og ble driblet av ‘ho derre jenta’ «. Lene var god i både håndball og fotball, men hun valgte heldigvis bort inflasjonsidretten håndball. Da Lene ble 16, måtte hun velge et seniorlag, og da Donn spilte i andredivisjon og Amazon Grimstad satset på opprykk, ble valget greit. Hun ble i to år i Grimstad, og var med på å få laget opp til Toppserien.

Imidlertid bestemte Lene seg for å flytte på seg, og hun satte kursen mot hovedataden. Det var flere grunner til at hun valgte Røa, men en av dem er at venninnen Guro (Knutsen Mienna for ikke-Røafans) også ble ønsket velkommen hos oss. Røa hadde nettopp gjennomført sin nest dårligste sesong i Toppserien da Lene ble med, og med Lene (og Guro og Marie) på laget gikk det langt bedre – i sin første sesong for laget ble Lene cupmester med to mål mot Asker. Året etter vant Lene og Røa serien, og både i 2008 og i år ble det The Double. Lene har bøttet inn mål for Røa (58 seriemål og mange cupmål), og hun har spilt en viktig rolle også sosialt. Lene kommer alltid til å være blant navnene som skrives med gullskrift i Røas annaler.

Litt om laget hun skal til:

Washington Freedom endte på tredjeplass i første sesong av WPS, så det er heldigvis et godt lag hun går til (til sammenlikning endte FC Gold Pride sist). I sluttspillet ble Freedom, og de andre to lagene, slått av New Jersey Sky Blue.  Washington Freedom er fra 2001, og dermed det eldste laget i WPS, da det er det eneste som har holdt på siden den tidligere proffserien, WUSA.

Washington Freedom Freedom har to spillere som har spilt på Røa tidligere, Sarah Huffmann og Becky Sauerbrunn. Laget har også spillere som Abby Wambach, en av USAs beste spillere, og Sonia Bompastor, tidligere lagvenninne av Ingvild Stensland i Lyon (et lag Bompastor forlot rett før semifinalen i Champions League, noe som skapte kontroverser).  Homare Sawa, en av Japans beste og mest rutinerte spillere, spiller også der. Hun scoret forresten 4-1-målet mot oss i OL i fjor for de av oss som har fortrengt det.

Lykke til, og kom på besøk ofte!

PS: Hvis dere vil høre litt om hva Lene synes om WPS, kan dere lese og høre litt her.

Kategorier:Røa, Spillere

Anemisk avgjørelse

desember 23, 2009 2 kommentarer

Ifølge FIFA har altså Marta igjen gjort seg fortjent til å være årets kvinnelige fotballspiller. I motsetning til den svært så absurde Nobels fredspris er imidlertid ikke FIFA, men trenerne og kapteinene for de forskjellige landslagene, som må klandres for et så usedvanlig kjedelig valg. Bakgrunnen for dette er offisielt at Marta ble beste spiller og toppscorer i WPS (med svimlende 10 mål på 19 kamper), og at hun senere vant Copa Libertadores med Santos.

Men vent litt… Det kan hende at WPS er den beste serien, men det  er neimen ikke sikkert. At hun blir toppscorer er for så vidt imponerende, men spørsmålet er om det er nok å bli en ligas toppscorer for å slå igjennom. I alle tilfelle om man scorer 10 mål på 19 kamper. Selvfølgelig er det tøffere i WPS enn i Toppserien, men Lene Mykjåland scoret altså dobbelt så mange mål. At Santos vinner kvinnenes Copa Libertadores er gitt, det er knapt konkurranse for kvinnelige brasilianske fotballspillere. Det er nesten som om Røa skulle ha konkurrert i belgisk toppdivisjon.

Finnes det alternativer? I høyeste grad. Den tyske landslagsstjernen Inka Grings vant den tyske cupen, EM, Champions League (eller Women’s Cup, da) og hun ble toppscorer både i den tyske ligaen og i EM (ganske overlegent). Til slutt kan vi slenge på at hun ble kåret til årets spiller i Tyskland, en liga som sannsynligvis holder nivået til WPS, minst. Laget hennes vant riktignok ikke serien i 2009, men så vant da ikke Martas lag den avsluttende cupen i WPS heller.

Inka Grings er ikke engang nummer to på listen, det er Birgit Prinz. Prinz har vunnet tre ganger og vært nummer to en del tidligere også, mwn hun fikk ikke til stort i 2009. Nummer tre er Kelly Smith, som har vært skadet mye av 2009, og nummer fire er Cristiane, som ikke fikk det til mer enn halvveis i Chicago Red Stars, og det er usikkert om hun fortsetter.   Men Cristiane er kjent, og det er Kelly Smith og Birgit Prinz også. Kanskje rett og slett spillerne og trenerne har stemt på den de har hørt om? Det kan forklare hvordan Marta får 543 flere poeng enn Birgit Prinz og 617 flere enn Inka Grings. Og da blir prisen meningsløs.

Jeg er personlig ingen Grings-fan, tvert om, men resultatene fra 2009 er klare på at om hun ikke fortjente å vinne, burde hun være langt nærmere enn 617 poeng bak. Når Messi vinner for herrene, er han med på et lag som har vunnet seks triumfer av seks mulige, og han har personlig vært med på å avgjøre det til Barcelonas fordel. Marta er bare hun som de stemte på forrige gang.

Kategorier:Spillere