Archive

Archive for april, 2010

Litt for lokalt?

Det er litt pussig, dette med kvinnefotball. På den ene siden er oppmøte på kampene relativt labert, på den annen side er det faktisk ikke så verst. Undertegnede har undersøkt besøkstall, og det er ingenting som peker på at det er flere tilskuere på herrekampene enn på kvinnelagets kamper, her med klart unntak av Stabæk og LSK Kvinner. Sagt med andre ord, når laget først ligger i tredjedivisjon, kan man like gjerne heie på jentene i toppen. Det er muligens der det ligger. Å heie på de store lagene, i Tippeligaen eller Premier League, er en sosial ting. Det er lett å finne andre Manchester United-fans eller kanarifugler, mens det fort blir stusslig på jobben å si at man heier på for eksempel Malmefjorden.

Etter å ha sett Røa – Fagerborg må jeg faktisk innrømme at det ser ut til at interessen for fotball, og kanskje all sport, i det hele tatt er avtagende i Røaområdet. Det vil si, det er nok bare delvis riktig. Det ser ut til å være en slags høytidsmentalitet på Røa. Da Herrelaget til Røa møtte Lyn i cupen, var det stappfullt. Da Dynamite Girls spilte om å unngå nedrykk i 2001, var det fullt. Da Røa spilte om seriemesterskapet mot konstruktet Stabæk var det stinn brakke. Røa har også samlet 15000 i de to cupfinalene mot Team Strømmen. Ellers er det beskjedent. Hverdagslojalitet ligger muligens ikke til Røa-folk.

Problemet er derfor sannsynligvis mer komplekts enn å se på menns forhold til kvinner som spiller fotball.  Eventuelt menns frykt for å bli ledd ut av andre menn om de sier at de følger med på Toppserien. Problemet ser ut til å være folks mangel på interesse for lag som ligger litt for lokalt til. Litt for lokalt og litt for beskjedent til. Det er derfor viktigere å få opp folks øyne for laget som holder til rett under nesen på dem. Det kan være lurt å kjøre kampanje mot hele klubben. Hvis folk får et nærere forhold til klubben, kan de sikkert lokkes til annen idrett enn den de først og fremst knytter seg til. Og med et nærere forhold til klubben, blir kanskje migrasjonene til storklubbene mindre. Hvem trenger VIF når man har Kolbotn? Hva skal man med LSK når man har Linderud? Lyn? Joa, men Røa først.

Kategorier:Toppserien

En nitrist lørdags ettermiddag

Klokken kvart på seks på Sofiemyr Stadion er det helt klart for meg: Toppserien 2010 har en lang vei å gå for å nærme seg fjoråret.

Kolbotn og Røa er de to lagene som har tapt flest spillere. Kolbotn spilte bedre enn Røa, men ikke så mye bedre at 3-0 var rettferdig. Den innsatsen må Kolbotn dele med et svært dårlig forsvar. Lyspunktene Ingrid Søndenå og Marine Minge Olsen hjalp litt, men ikke stort. Det mektige forsvaret til Røa falt sammen. Det bemerkelsesverdige var vel helst det at Røa faktisk slet i alle ledd. Det var, med de to unntakene, en kollektiv kollaps. Kolbotn har tilsammen kanskje seks-sju sjanser, og scorer på halvparten. Det er for å si det mildt for dårlig.

Det sier vel også noe om hvor mye hjelp de fikk. For Kolbotn fortsatte feilpasningene og rotet fra forrige hjemmekamp,  og de likner på ingen måte en utfordrer til gullet. Kampen florerte av personlige feil, feilpasninger, lite gjennomtenkte løsninger, likegyldige avslutninger og alt som Røa og Kolbotn er bedre enn under vanlige omstendigheter. Det hører med til historien at banen virket mer passende til terrengsykling enn til fotball, men det bare delvis forklarer denne fullstendig skuffende kampen. Dette var en kamp bare blodfans kan like.

Jeg er egentlig ikke bekymret for Røa. Vi reiser oss. Før vi vet ordet av det, er vi tilbake på vinnersporet. Det som bekymrer meg i langt større grad er nivået på Toppserien hittil. Dette var ingen toppkamp. Når man har sett en del kamper, vet man litt om nivået på Toppserien. Røa var ikke gode, men Kolbotn var ikke noe særlig å skryte av de heller. Arna-Bjørnar har hittil ikke imponert i nærheten av hva vi forventet. Stabæk har ikke vist fordums (2009) storhet, bortsett fra kanskje mot Fløya. Med unntak av LSK Kvinner, har faktisk ingen lag vært i nærheten av fjoråret. Det kan riktignok endre seg, men vi får se.

Tilbake til kampen. Før kampen fikk Kolbotn Fair Play-prisen for 2009. Skal man dømme etter dagens spill, har de ingen planer om å gjenta bedriften. For om tapet var vanskelig å svelge, var skadene verre. Skaden til Anne Vikre kom etter noe tvilsomt stopperspill. Skaden på Kine Kvalsvik kommer som følge av at Tinja-Riisa Korpela spiller som om det er try-out for Aussie rules. Hun kom altfor sent inn i en situasjon, og i stedet for å stoppe og heller skjerme for Kine, klipper hun Kine ned og setter henne ut i fem uker. At Monica Larsen ikke blåser straffe for en så soleklar situasjon, er beklagelig. Mest også fordi det var nære på at det skjedde en ny ulykke igjen på slutten av andre omgang, der Korpela kolliderer med en Røa-spiller og drar en Heinz Müller. En keeper av Korpelas nivå skal holde seg for god til å oppføre seg sånn. At kollisjonen etter forholdene gikk bra forsvarer ikke den måten å gå i feltet på.

Kolbotn er en outsider som har greid seg mot alle odds ganske lenge, og det er alltid litt fristende å heie littegrann på dem etter Røa.  Også etter at de slo oss i fjor. Det ble imidlertid langt mindre fristende å støtte dem etter dagens kamp.

Kategorier:Toppserien

1. divisjon stadig lenger bak Toppserien

Jenteløftet har i all beskjedenhet vært en fiasko. Kanskje det hadde vært en idé å heller satse, og litt bedre, på 1. divisjon? For tiden ser det veldig trist ut i den nest øverste divisjonen, som varierer så mye i  kvalitet at den stadig blir en leverandør av punchingballer til Toppserien. På søndag starter 1. divisjon, og det er lite som peker på at ting har blitt bedre, i hvert fall om man tar første runde i cupen til inntekt for noe:

Lag Fjoråret I år
Sandviken Klart nest dårligst i Toppserien Greit videre i cupen som eneste 1. divisjonslag mot motstander fra samme divisjon.
Fortuna Ålesund Klart dårligst i Toppserien Greit videre i cupen.
3. Alta Tredjeplass på målforskjell bak Donn Ute av cupen i første runde.
4. Fart Fjerdeplass, ett poeng bak andreplassen, to bak vinneren Ute av cupen i første runde.
5. Manglerud-Star Femteplass, langt bak Linderud/Grei, en evighet unna bunnstriden Ute av cupen i første runde.
6. Medkila Sjetteplass, rett bak Manglerud Fortsatt med i cupen.
7. Grand Bodø Sjuendeplass. God i en periode, falt sammen. Fortsatt med i cupen – etter ekstraomganger.
8. Larvik Åttendeplass med et redusert mannskap Laget trukket
9. Orkla Niendeplass, ikke veldig langt unna nedrykksstriden. Ute av cupen i første runde.
10. Voss Tiendeplass med den sedvanlige sluttspurten. Ute av cupen i første runde, men som eneste lag mot bedre motstander; Sandviken
11. Haugar Nedrykk, konvertert etter at Larvik trakk laget. Ute av cupen i første runde.
NY Vålerenga Opprykk etter å ha dominert en reserveliga Lett videre etter å ha sendt prügelknabe Ørn-Horten ut med buksevann.
NY Sola Opprykk. Lett videre etter å ha sendt de nyopprykkede 2. divisjonssiddisene ut med klare sifre.

De eneste som har overbevist i særlig grad er altså de to opprykkslagene, de to lagene som rykket ned fra Toppserien og Medkila. Ellers er det et trist skue (her gjør jeg et unntak for Grand Bodø, som per nå ikke har fullført cupkampen). Problemet med førstedivisjon er at laget nå mer enn tidligere har blitt loppet for gode spillere av divisjonene over. Det virker også som om de sliter med rekrutteringen. Kanskje de hadde satt pris på litt oppmerksomhet fra NFF? Men no strings attached med stadion og denslags tull. De har problemer nok som det er.

I samme åndedrag kan jeg komme med mitt tips:

Sandviken går rett opp uten problemer. Haugar går ned en gang til, muligens med følge av Sola.  Vålerenga greier seg middels, og krangler med Manglerud-Star om femteplassen. Manglerud-Star vinner den til slutt. Fortuna eller Medkila slår følge med Sandviken opp. Uansett hvem det blir, går de ned igjen med et, to eller tre poeng.

Kategorier:1. divisjon

Over bekken?

Sverige forbereder søknad til å arrangere fotball-EM i 2013. Forrige gang det var mesterskap i Sverige, ble Norge verdensmestre, så Dynamiteblogg stiller seg helhjertet bak dette prosjektet.

Kategorier:Landslag

Atdetvar?

Innen jussen finnes det et begrep som heter force majeure.  Den går ut på at mislighold av kontrakter oppheves dersom en «større kraft» skulle inntreffe. Blant disse er flom, krig, opprør, naturkatastrofer og så videre.

At en vulkan bryter ut i så stor grad at himmelen blir svart, er tydeligvis ikke nok for NFF. At flyselskapene ikke tør fly rutefly holder ikke. At jentene som spiller er amatører med arbeid eller skole betyr ingenting for NFF. The show must go on.  For Trondheims-Ørn betyr det at turen til Klepp tar, med en snittfart på 60 kilometer i timen, godt over 30 timer tur retur. Dersom de kjører rett, noe som er umulig.

Er det dette NFF mener med Jenteløftet?

Lene på (feil) plass

april 16, 2010 4 kommentarer

Etter at dette ble skrevet, ble det påpekt at debuten kom allerede på søndag, da Washington tapte mot Boston Breakers. Beklager misforståelser som har oppstått om dette.

Når vi først må se Lene i mørkeblå drakt med striper, er det en viss befrielse at hun stiller i et lag fra en helt annen liga. Det er positivt at hun har greid å beholde nummer 7, og at hun faktisk er hovedbildet til en press release, som det så vakkert heter over there, til Washington Freedom i anledning den nye sesongen. Selve artikkelen er en småkvalmende skryteliste av Washington Freedom, en liga som mangeårig trener i Turbine Potsdam, Bernd Schröder, omtalte som en pensjonistliga.

For Lene og de andre i Washington Freedom begynner alvoret på søndag, da de møter det nye laget Atlanta Beat. I motsetning til de europeiske ligaene, er det altså ingen opp- og nedrykk, i hvert fall ikke på sportslig grunnlag, så nykommer betyr ikke lett match.

Dette er mer en delvis på grunn av drafting-systemet, der et visst antall spillere fra hvert lag kan bli draftet av andre lag. I tillegg har de åtte gjenværende lagene kastet seg over spillerne fra Los Angeles Sol. Fjorårets jumbo, FC Gold Pride, endte for eksempel opp med verdens for ørtende gang beste spiller Marta.

Washington har på ingen måte et dårlig lag, og de skal nok bite godt fra seg. Her er noen av de store navnene:

  • Abby Wambach: Wambach er en av USAs og for den saks skyld verdens aller beste spillere. Hun har flere ganger avgjort kamper, blant annet borte mot Tyskland i slutten av oktober 2009 samt viktige semifinaler mot Norge og Brasil. Hun debuterte på landslaget i 2003, og har stort sett holdt seg der.
  • Briana Scurry: Alle vitser om svarte folk fra Minnesota til side, Scurry har vært kåret til WUSAs (tidligere og mer hypet, ja det er mulig, versjon av WPS) beste keeper i 2003. Vant Founders Cup (sluttspillet) to ganger. Samme år spilte hun sin hundrede kamp for USAs landslag.
  • Sonia Bompastor er ikke bare en av Frankrikes beste spillere (skjønt det ikke sier stort), men hun var også en viktig del av Olympique Lyonnais’ vei til toppen av europeisk klubbfotball.  Før det var hun instumentell i å få Montpellier til toppen av fransk fotball. Hennes kontroversielle avskjed med Lyon betyr at hun ikke spiller der igjen med det første, men da hun kom tilbake til fransk fotball etter at WPS-sesongen var slutt, fikk hun Paris Saint Germain opp til toppen av fransk fotball.
  • Homare Sawa spiller stort sett alltid på Japans landslag, også det som banket oss 5-1 i OL. Hun anses som Japans beste kvinnelige fotballspiller neoensinne. Akkurat som Briana Scurry, spilte Sawa for søndagens motstander Atlanta Beat i WUSA-perioden.
  • Australske Lisa deVanna gjorde en kjempesuksess i Damallsvenskan, og hun var Washingtons tredjevalg blant utenlandske stjerner. Hun scoret 6 mål i serien, noe som med tanke på at Marta scoret 10, bør sees på som litt av en begivenhet.
  • Becky Sauerbrunn. Nuff said.
  • Sarah Huffmann. Nuff said.

Det sitter litt inne å heie på et annet lag enn Røa, men når det skiller 6238 kilometer, er det kanskje ikke umulig. Så Go Freedom på søndag, og lykke til, Lene!

Kategorier:Andre lag

80% Fotball

april 9, 2010 1 kommentar

100% Fotball er en fin sammenslåing av sportsseksjonen til Aftenposten, Bergens Tidene, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Hamar Arbeiderblad, ITromsø, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Vesterålen, Harstad Tidene, Folkebladet (Senja),  Framtid i Nord og Brønnøysund Avis. Ideen er god, alle fotballrelaterte nyheter samles på felles plattform, slik at fotballinteresserte kan gå ett sted og finne masse. For kvinnefotballen har dette vært en gullgruve av informasjon som ellers hadde vært vanskelig å få tak i.

I hvert fall om man holder med Klepp, Fløya, Fart, Donn, Arna-Bjørnar og til dels Amazon Grimstad, Trondheims-Ørn og Kattem. 100% Fotball virker nesten som resten av landets hevn på Stor-Oslos dominans innen selve idretten. Aftenposten, som bør dekke dette området, skriver nesten aldri om Røa eller Stabæk, og så godt som aldri om LSK Kvinner, Kolbotn eller Linderud/Grei. Heldigvis har samtlige klubber bortsett fra LSK Kvinner gode lokalaviser, men det er likevel litt i tristeste laget at første serierunde ikke er nevnt for  LSKs, Røas eller Linderud/Greis del, og Stabæk blir tatt med bare fordi de møtte et bergenslag.

Vi snakker altså om de tre siste års seriemester, den største gullfavoritten, to spennende outsidere i medaljestriden og Oslo Østs første bidrag til Toppserien på tretten år. Det holder ikke for Aftenposten. Det vil si, det holder nesten:

I en samtale kunne avisen opplyse om at de absolutt dekker kvinnefotball, det vil si, de dekker det i papiravisen, og ikke digitalt. Dette høres merkerlig bakstreversk ut, men her tar altså avisen selvkritikk. Samtidig understreker vakthavende at det ikke stemmer: Røa har blitt dekket flere ganger av Aftenposten, det er bare det at avisen ikke har kapasitet til å dekke annet enn viktige kamper. Til «viktige» kamper hører altså ikke første runde i Toppserien. Dessuten, blir jeg fortalt, har Aftenposten en mer riksdekkende funksjon, i motsetning til riksdekkende aviser som også er lokale, som Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Bergens Tidene og Fædrelandsvennen, er altså Aftenposten bare riksavis. Det er rent tilfeldig at avisen har hovedkvarter i Oslo.

Ettersom Aftenposten ikke engang førte resultater, betyr det at til og med VG, som både hadde det og en «før kampen» om i hvert fall Stabæk, faktisk ligger foran Aftenposten. Dagbladet tar innpå. Dagbladet. Som synes at en håndfull pornostjerner i kroppsmaling i en sandkasse i Østerrike kvalifiserte som kvinnefotball. Aftenposten, how are the mighty fallen.

Dette gjelder faktisk til en viss grad også Tippeligaen. LSK, VIF, Lyn og Stabæk blir nesten like ignorert i 100% fotball som Toppseriens Stor-Oslo-lag. Ser man bort fra Janne Jönssons utvisning mot Tromsø og Stabæks gjeldproblemer, er det faktisk ingen artikler om de fire klubbene ute nå. Riktignok blir dette noe annerledes rett etter kamp, men når det gjelder nyheter om klubbene, er det lite å hente fra 100% Fotball.

Det er altså 100% Fotball for 80% av befolkningen. Aftenposten er tross alt en litt for seriøs avis for å forbindes med noe så nedrig som fotball.

Kategorier:Toppserien