Archive

Archive for mai, 2010

Stabæk Support usedvanlig smålige

Uskyldige ofre for Røas arroganse?

Hjemmekampen i fjor mellom oss og Stabæk endte både med seriemesterskap og en sur bot. Boten ble fordelt slik at Røa ble sittende igjen med 15 000 kroner og Stabæk Support med 10 000. Argumentene fra en petimeter av en annen verden inkluderte størrelsen på billetter og annet tull, men også en ikke helt feilaktig observasjon at vi ikke var rustet mot en bøling av Stabæk-fans.

Dette har å gjøre med tidligere erfaring. Stabæk Support hadde aldri tidligere stilt med bluss. Det er i det hele tatt supporterskare som i det store og hele synes at alt mer avansert enn bannere er fy-fy, med stortrommer som Satan selv. Hvordan vi skulle anta at de nå skulle stille med bluss, kan man undre seg. Det er fullt mulig at man i ettertid kan påpeke hva vi kunne ha gjort annerledes, men samtidig ville de fleste tiltakene ha vært svært dyre.

Hur som helst har NFF endelig sendt regningen til oss. I stedet for å trekke beløpet på de 700 000 kronene de har utestående, valgte de å forlange mer penger. Lars sendte regningen videre til Stabæk Support med argumentet at «dette burde dere ha ordnet opp i». Stabæk Support svarte at «vi fikk vår bot, thankyouverymuch. Betal den selv.» Da vet vi hvor vi har hverandre. End of story.

Trodde vi. For en ting er denne ordutvekslingen, en annen ting er Stabæk Supports (merk Support, det er ingen grunn til å trekke klubben ned i denne søla) respons. I en såpeoperaaktig tirade blir Lars Buer anklaget for utpressing. Røa er useriøs og nekter å ta imot hjelp. Delegaten, som kritiserte ting som aldri tidligere eller senere har blitt kritisert (som dommergarderoben!), får selvfølgelig full tillit fra Stabæk Support (smakløst nok forkortet til SS). SS er selvfølgelig sjokkert over at de skal betale sin egen bot på 10 000 fordi Røa ikke stoppet deres tilskuere som var ape fulle og med raketter. Ideelt burde de ha vært stoppet, men når man har en organisasjon for supportere og ikke greier å styre dem, blir det litt tungt å svelge for Røa-fans at det bare er Røa som har sviktet i vaktholdet. For å avslutte deres ubehagelige oppgulp sier altså styreleder Albert at han er «sjokkert» over at Røa ikke politianmeldte tagging av Røabanen. Sjokket ligger altså i at Lars Buer opplyser om at Røa ikke har råd til å betale bøter fordi Stabæk Support assosieres med elementer som oppfører seg som barn. Som siste løsning vurderes tomme tribuner, fordi det er langt billigere enn bøter. Toppserien er ikke Tippeligaen. Kravene bør ligge deretter.

Stabæk Support har hatt en svært dårlig dag på jobben, og det kan la gå. Men det som er på grensen til det tilgivelige er å glemme hvem han støtter opp om. På begge sider av fylkesgrensen er det hardt arbeidene spillere som har hørt all drittslenging før, som har blitt anklaget for det meste og som likevel står rakrygget og ærlig. Som aldri synker ned til nivået der de kommer med stråmennkarakteristikk. Med stosisk ro og smittende humør tar de utfordringer på en måte som vi alle kunne lære av. Jeg betviler på det sterkeste at Lise, Lisa, Ingrid og Siri Merete vil la seg forsvare på en så nedrig måte.

Dynamite Girls ville aldri akseptert det.

Kategorier:Toppserien

Foran 8. serierunde

8. serierunde kan bli virkelig spennende for utfallet av Toppserien. Går resultatene slik favorittstempelet ser ut, kan vi få et klart skille temmelig nøyaktig på midten av tabellen. Det betyr at Tronheims-Ørn og Arna-Bjørnar slår følge med Stor-Oslolagene, mens Kattem og Klepp må kjempe mot nedrykk sammen med Agder-lagene, Fløya og Linderud-Grei.

Kolbotn – Klepp – knepen H
Kolbotn viste seg som sårbare i hjemmekampen mot Trondheims-Ørn, men de hevdet seg igjen borte mot Amazon Grimstad. Klepp på sin side greide en sterk uavgjort som kunne ha blitt seier mot Stabæk, og dermed har de vist både sitt potensiale og Stabæks akilleshæl; defensivt og kontringsdyktig spill. Dette vil de sannsynligvis prøve på også på Sofiemyr, ettersom Kolbotn trenger seieren litt mer enn Klepp. Tabellsituasjonen er nemlig den at Kolbotn med uavgjort eller tap kan miste noe av kontakten til de tre lagene foran, særlig om toppoppgjøret mellom Stabæk og LSK får en vinner. Det vil overraske flere om dette blir målrikt, sånn bortsett fra at Klepp ikke har holdt nullen siden åpningskampen. Fjoråret vant Klepp 3-0, etter at Dyngvold lekte seg.

Interessante momenter: Line Smørsgård har gått fra Klepp til Kolbotn foran denne sesongen. Hun scoret to mål mot oss, men har i de tre siste kampene ikke scoret. Klepp har som erstatning Gry Tofte Ims, som nå har tre spillermål, like mange som hele fjorårssesongen (Ims hadde også tre straffemål i fjor).

Klepp stiller sannsynligvis fortsatt uten Hege Hansen, som har vært skadet en tid. Petra Vaelma fikk en skade mot Stabæk, og spiller sannsynligvis ikke. Ingen av lagene har kortkarantene, og begge aspirerer mot klassens flinkeste, så det sjer neppe på en stund.

Donn – Amazon Grimstad – knepen H
Det er neppe noen overraskelse at dette er et bunnoppgjør. Av de to lagene er det Donn som virker mest solide. De har kommet fra juling mot oss til knepent tap hjemme mot Klepp til sterk borteseier mot LSK. Samtidig har Donn vist seg høyst variable. Dette kan være begynnelsen på noe nytt hos Donn, men det er ingen garanti. Amazon Grimstad på sin side har hatt fire tap og en uavgjort de siste kampene; og uavgjortkampen var mot Linderud-Grei. Her må simpelthen Amazon vinne, ellers kan laget, som bare scoret ett mål mot Eik-Tønsberg i cupen, få store problemer med å overleve. Per idag virker Donn noe sterkere, men de har altså ingen hjemmeseier, og det spørs hvordan de greier å spille med favorittstempel og stort press.

Interessante momenter: Dette er et «hatoppgjør» på Sørlandet, og begge lag kommer sannsynligvis til å vise seg fra en bedre side enn før. Vinnerlaget får et pusterom til nedrykksstriden, så det er enda et moment som gjør kampen viktig.

Minus for Donn er at Elyse Shelger ikke spiller på grunn av tre gule kort. Til gjengjeld har Christina Moberg gestaltet den rollen bra. Ingen av lagene rapporterer om skader.

Kattem – Trondheims-Ørn – B
Etter hvert har disse nabooppgjørene blitt langt mindre forutsigbare enn tidligere. Kattem hadde kontroll på dem ifjor, men nå virker Trondheims-Ørn vassere. Tre seire på rad vitner på at Ørn er blitt flinkere til å avgjøre kamper. Kattem på sin side er det vanskelig å bli klok på. De hadde et hederlig hjemmetap mot Kolbotn og en tafatt uavgjort borte mot Donn. De gikk rett i angrep mot Stabæk og scoret etter 46 sekunder, for siden å slippe inn syv mål. De ble fraløpt i første omgang av Røa, og spilte jevnt mot dem i andre. Mye peker på at Kattem fortsatt sliter med å stå løpet ut. Det kan bli farlig mot et lag som Ørn, som er i superform for tiden.

Interessante momenter: Dette er det store byoppgjøret i Toppserien, enda lagene bare har møttes 8 ganger i Toppserien. Fasit er 5-2-1 til Trondheims-Ørn, men de to siste årene er faktisk fasiten 1-2-1, så det har jevnet seg ut. Vinner Trondheims-Ørn, har de vunnet fire kamper på rad, noe de ikke har gjort siden 2007.

Røa – Fløya – klar H
Hva i all verden har skjedd med Fløya? Bortsett fra seier i åpningen mot Ørn og et hederlig tap mot Kolbotn, har Tromsø-laget falt sammen helt. 0-4 mot Linderud-Grei kunne ha vært et arbeidsuhell, men 0-6 mot Arna-Bjørnar var ikke det. Tap mot Amazon Grimstad var også bra flautetter 3 baklengs på de siste 21 minuttene. Skal Fløya ta seg sammen, må de sannsynligvis satse på å frustrere motstanderen. Da er Røa helt feil lag å møte. Røa har riktignok stygge tap mot Stabæk og Kolbotn, men mot lag lenger nede på tabellen er de et for godt lag med for gode enkeltspillere. Fløya vil få kjempeproblemer i denne kampen.

For Røa er Kine Kvalsvik kanskje tilbake. Benedicte Meløy Christensen er sannsynligvis tilbake. For Fløya er June Tårnes, Elisabeth Wahilin og Hannah Bromley tilbake.

Stabæk – LSK Kvinner – H
Dette er hittil toppkampen etter at vi og Kolbotn har rotet bort poeng. Stabæk har fordel av hjemmebane og det faktum at de er utvilsomt best når de spiller mot offensive lag. De har hittil to uavgjorte, den ene etter sigende noe heldig, men er profesjonelle. Stabæks hovedproblem ser ut til å være at de blir frustrert når ting ikke går helt. LSK Kvinner har avgitt poeng for første gang etter at de tapte svært overraskende mot Donn. Laget har likevel vist solid form, især mot Arna-Bjørnar, og kan godt hevde seg. Deres første problem er imidlertid at det ikke ligger naturlig for dem å legge seg bakpå og ri kampen av – noe som ser ut til å være den beste muligheten mot Stabæk. LSK er muligens bedre i lagspill, men spiller for spiller er Stabæk klart bedre, og er storfavoritt. Begge taper mest på tap, men uavgjort er ikke store gevinsten for noen av dem – det inviterer Røa og Kolbotn inn i gullkampen, med Ørn og Arna-Bjørnar ikke langt bak.

For Stabæk er Maiken Pape sannsynligvis tilbake. For LSK Kvinner må Ida Elise Enget stå over etter rødt kort.

Arna-Bjørnar – Linderud/Grei – klar H
Linderud/Grei har imponert noe med jevne kamper. Det hjelper imidlertid lite når de taper med ett mål for Ørn og to for Klepp, når de ikke tar poeng. Arna-Bjørnar har på sin side kranglet seg tilbake til øvre halvdel med heng på medaljekampen etter å ha vunnet de to siste. Det er imidlertid bare tre kamper siden de fikk juling av LSK Kvinner. Linderud/Grei skal ikke være i stand til å få til noe her, så de spiller uten press. Samtidig møter de laget som totalt ødela Fløya borte og Amazon hjemme. Det kan på den annen side si mer om motstanderne. Arna-Bjørnar må vinne, og det gjør de.

Ingen rapporterte skader hos noen av lagene.

Kategorier:Toppserien

Gentlemansklubben Stabæk?

I det siste har jeg tenkt litt på Stabæk Support. Jeg har lenge tenkt på at noe har vært galt med min forståelse av dem. Nå er jeg i ferd med å forstå hvor skoen trykker. Det viser seg at Stabæk simpelthen har helt andre, og langt bedre, kvaliteter enn jeg har tillagt dem. Følg med på dette tankespranget:

Da Stabæk forberedte seg på seriestart 2009, var de helt klare på at de kom til å vinne. The Double, må vite. Og toppscorer. Da Stabæk forberedte seg på sesongstart 2010, var det mer begrenset. Målet var å vinne seriegull. Alt annet var bonus. Og til og med seriegull ble sagt med relativt små bokstaver helt til omtrent januar-februar.

Da ble det langt større snakk om gull. Troen på å vinne var langt større. Hvorfor dette taktomslaget? Var det den nye treneren? Var det Ingrid Camilla Fosse Sæthre? Var det de nye og unge med Andrea Haugstøyl og den enigmatiske Saba Soofi i spissen? Var det at Stabæk hadde beholdt flesteparten i laget, og at Maiken var på vei tilbake? Var det tro på eget mannskap med enda litt mer erfaring? Var det anskaffelsen av Lisa Marie Woods?

Det var ingen av delene. Grunnen til at Stabæk hadde begynt å få troen på seg, var ett ord – graviditet. At Dynamite Girls hadde mistet Marie Knutsen, Kristine Edner Wæhler og Marit Fiane Christensen til lykkeligere omstendigheter, var nok til at stabækfansen ble euforisk.  Dynamite Girls hadde allerede mistet Camilla Huse og Lene Mykjåland, og det var nå klart at gullaget fra 2007, 2008 og 2009 endelig var sårbart. Kort sagt:

Stabæk Support bare timer før de innser at de vil være nest best

Stabæk Support hadde strukket våpen mot Dynamite Girls 2009. Det var et for godt lag for Stabæk. Det kunne simpelthen ikke slås slik det spilte. Dette stemte også bra med det som ble sagt av Stabæks fans etter 0-0-kampen på Plassen. All verdens raketter og bluss kunne ikke veie opp for det at Geir Nordbys spillere hadde tak på kampen. Stabæk greide rett og slett ikke å komme til. Stabækfansen er vanligvis de første til å klage på reiseavstand, dommerkvalitet og alt annet når de avgir poeng (og ellers). Når Dynamite Girls vant 0-0 var det ingen kommentarer annet enn «Gratulerer».

Så stor ære gjør faktisk Stabæks supportere på Røa Dynamite Girls  at de til stadighet, senest i dagens cupkamp mot Lørenskog, har bannere som henviser til at Stabæk vinner fordi de utsetter graviditet til etter endt fotballkarriere. Sangene varierer, men temaet er det samme. «Vi vinner fordi våre spillere ikke er gravide». Røa Dynamite Girls 2009 er bedre enn Stabæk kan håpe på å være. Når de så synger «Stabæk skal ta seriegull i år», er det underforstått en hyllest til Marie, Marit og Kristine. «Uten dere har vi en sjanse», synger de. Og en så stor anerkjennelse av innsatsen til Røas superlag fra og med 2006 til og med 2009 opplever man ikke. Takk, Stabæk Support, for anerkjennelsen.

Kategorier:Andre lag, Toppserien

I love to hate you

Røa har hatt lang tradisjon for å ha anstrengte kamper mot Team Whatever, men det har også vært noen andre der ute som har vært virkelige rivaler. Her er en liten presentasjon av de heteste kandidatene (i alfabetisk rekkefølge):

  1. Asker:  I motsetning til trassalderlaget Stabæk, er Asker et lag med lang tradisjon – også mot oss. Vi har møtt dem fem ganger i cupen og 14 ganger i serien. Det har medført to cupfinaleseire og to 0-8-tap. Asker og vi har hatt lange feider, og det er ingen grunn til å legge dem til side bare fordi de hører hjemme i 2. divisjon. Det er noe nobelt over Asker, samtidig som de alltid har vært bra snørrhovne.
  2. Kolbotn. Siden 2002 har Kolbotn vært den eneste stabile utfordrer i serien. Vi slo dem i 2004, 2007, 2008 og 2009, mens de slo oss i 2002, 2003, 2005 og 2006. I motsetning til Asker, er det svært få (bare Elisabeth Wahlin jeg kommer på i farta) som har gått rett fra Kolbotn til oss, og enda færre motsatt vei. Kolbotn  kan fort avskrives som en tapper klubb som kjemper mot overmakten med unge spillere, men de var en klubb som forsynte seg grovt av talenter før – de har hatt nesten to landslag innom klubben de siste årene, godt støvsugd fra andre kanter av landet.
  3. LSK Kvinner har lenge vært hovedfienden. Det er øst-vest-argumentasjonen som holder i massevis, mens like viktig er de mange oppgjørene oss imellom. Vi går baklengs: I 2009: Vi slo dem i en jevn finale, men det mases fortsatt fra den kanten om urettferdig offside og annet sludder. I 2008: Vi slo dem i en finale vi rundspilte dem, og de prøvde i en kort periode å klage på MFC, etter at Ella Masar framsto som Brett Hart. Vårt eneste serietap den sesongen kom etter at Nasra Abdullah falt bra lett og utenfor straffefeltet, men fikk straffe. 2006: Vi hadde en teoretisk sjanse til å vinne serien om vi vant med mye mot Team Strømmen borte. Vi tapte 4-1. Kort sagt, her er det mange sterke følelser.
  4. Stabæk: Jeg kan ikke holde med et lag som ikke vet hvordan det er å spille i 2. divisjon. Stabæk rykket opp fire divisjoner på ett pennestrøk, og ingenting peker i retningen at det er større fotballsatsing i Bærum som resultat av den nye klubben. Klubben virker mer som en PK-jippo. Fansen er lojale, men noe patetiske: de ser ingen motsetning mellom det at det er en vederstyggelighet å si noe negativt om Stabæk på fanklubbens forum og at det er helt OK å trakassere oss på det groveste på Røas hjemmeside. Som de gode taperne de er, mener SS at det var ufortjent at Røa vant the Double. Dette fra laget som kjøpte, men ikke betalte, seg inn i Toppserien. For andre gang på rad tar Norges beste kvinnefotballklubb som aldri har vunnet noe seier i serien på forskudd.
Kategorier:Toppserien

Neste kamp

Dommeren var grei nok. Gult kort til Hedda var overdrevent strengt, og vi gikk glipp av noen frispark, men i det store og det hele var hun grei nok. Banen var også bra. Stabæk Support var litt mer vulgære enn vanligvis, og de økte graviditetsreferansene med en fire-fem flaue vitser, men de var et godt bidrag til kampen. Stabæk gjorde bare én feil, da kommentatoren insisterte på at svært gravide Marie Knutsen fra tilskuerplass på Nadderud scoret for LSK Kvinner mot Linderud-Grei.* Å huske hva Stabæk-keeper Jon Knudsens søster heter er ikke lett, og det likner jo også (hun heter Mari Knudsen). Til og med Aftenposten (!) dekket kampen, om enn lett tåkete. Kampen var fotballmessig klart bedre enn Kolbotn-kampen, til og med vi spilte bedre – enda vi slapp inn 4 mål mer.

Alt var vår skyld. Når det er sagt, nok om det.

Dette er en av de kampene man glemmer så fort som mulig. Man gjør seg ferdig med dem og tenker framover.  Neste kamp er mot Kattem, som ser på seg selv som favoritter. Vi får se. Helt usannsynlig er det ikke etter denne kampen.

Det betyr ikke at vi ikke kan riste av oss dette og fortsette langt bedre enn vi har gjort hittil. At 2010 kom til å bli a bumpy ride var ikke noe nytt, men med 100% innstilling, kan vi få det til å ikke bli fullt så ille likevel. Vi kan spille så mye mer enn dette, og det har vi bevist mot Donn, Ørn og Arna-Bjørnar.

*= To feil, da. De glemte Ingrid Søndenå  programmet, og visste ikke nummeret på Benedicte Meløy Christensen (13). Begge står på hjemmesiden vår.

Kategorier:Toppserien

Visse ting er konstante

En enkel øvelse:
1. Lukk øynene. Tenk på blå ting. Blaabær, blaaklokker, blaaveis, blaa himmel, blaaskjell, blaahvaler, Pripps blaa. Utestedet Blå. Tenk på alle de fine tingene som er blå.
2. Les denne.

Var den morsom? Ikke det? Nei, det synes ikke vi heller.  Kanskje det hadde hjulpet om de hadde byttet ut bildet av Josef Fritzl med en annen i rød tanga (og ellers i Røa-farger). Men vi tviler.

SS.no beviser at visse ting er konstante:

  1. Stabæk mener fortsatt at det var ufortjent at noen andre enn dem vant noe som helst. Vi satser på at de hadde motvind, dommer i mot seg, sol i øya og byllepest i avgjørende kamper. Og selvfølgelig er det uhørt at de må dra til Tromsø for å spille fotball.
  2. Stabæks Supports sofistikerte humor bommer på målet.
  3. Stabæk Support setter ny rekord i dårlige vitser rundt graviditet.
  4. Stabæk Support er sjokkert over at vi bytter daglig leder etter fire år. Det er forståelig; de bytter ut langt oftere hva gjelder chixa. Kallenavnet «chixa» er for øvrig bevis på at Stabæk kan være morsomme om de noensinne vil. Erik og Kriss er nok stolte av den.
Kategorier:Andre lag, Toppserien

Statistikk og sånn

Nylig fikk jeg en utfordring fra moderklubben om å finne ut når det var en lavere gjennomsnittsalder på en kamp enn lørdagens startoppstilling mot Donn – da var snittet på 23,5 år. Snittet blir enda lavere om vi tar med byttene, da er taller under 23.

Imidlertid ble det litt i drøyeste laget for meg å gå gjennom alle kampene. På en stikkprøve fant jeg imidlertid en kamp i 2001 (jeg tar ikke med kamper fra før laget rykket opp i Toppserien). Da stilte Røa med:

Hege Havn (22) i mål, og med Karin Bredland (23), Kristine Edner (25), Maren Vik Edvardsen (22), Mone Gjesteby (22), Nina Håkonsen(26), Beate Myrvold (19), Siri Nordby (23), Hedda Strand Gardsjord (19), Rakel Thjømøe (22) og Lene Thorvaldsen (22). Det gir en snittalder på 22,27 år. Det ble gjennomført tre bytter: Berna Breirem (19) kom inn for jevngamle Beate Myrvold, Christine Køster (19) kom inn for Maren Vik Edvardsen og Thea Moen (23) kom inn for Rakel Thjømøe. Det ga en snittalder på 22,09. Hele laget under ett har en snittalder på 21,85. Imidlertid er det neppe et eksempel til etterfølgelse, kampen endte med 0-8.

Litt annen statistikk:

  • Røa Dynamite Girls er ellers ikke de som får flest kort: fra Toppseriedebuten har vi tilsammen tre røde kort. Det første var nedrykksdramaet i 2001, og var to gule kort etter kjefting på dommeren. Det andre kom i første kamp i 2003, etter at en spiller felte en Larvik-spiller som siste forsvarer. Den påfølgende straffen gikk i mål, men vi vant 2-1. Den siste hittil var i 2009 i åpningskampen mot Stabæk.
  • Det har blitt noen flere gule kort. I Toppserien har vi høstet inn 55 gule kort (2010 ikke inkludert), med andre ord et snitt på 6,1 gule kort per sesong. 2008 var toppsesongen, da ble det bare ett gult kort i Toppserien (til gjengjeld ble det ett i cupen og 3  UEFA-cupen).
  • Vi har scoret 449 toppseriemål og sluppet inn 221, fordelt på 174 kamper. Det gir et snitt på 2,58 mål per kamp og 1,27 baklengsmål. Vi scorer altså litt over dobbelt så mange mål som vi slipper inn, på tross av at vi har sluppet inn 8 mål 3 ganger.
  • Røa er det laget som har holdt nullen nest lengst, i 605 minutter, fra første til sjette serierunde (i sjuende serierunde satte et selvmål stoppen for den rekorden). Trondheims-Ørn holdt nullen i 639 minutter. Ettersom Trondheims-Ørn holdt nullen mellom to sesonger, er Røa det laget som har holdt nullen i lengst sammenhengende tid i en sesong, og lengst fra sesongstart.
  • Røa har også den beste målforskjellen i Toppserien, med +80 mål i 2008-sesongen.
  • Røa har også flest antall scorede mål i en sesong, 90 mål, sammen med Trondheims-Ørn. I all ærlighet brukte Ørn 4 kamper mindre på å få det til.
  • Røa har den nest største seieren i Toppserien med 12-0 over Fart. Bare Trondheims-Ørn (igjen) er bedre, med 13-0 over Grand.
  • Røa har også vunnet Toppserien med færrest scorede mål da vi vant i 2004 med bare 39 scorede mål.
Kategorier:Spillere