Archive

Archive for juli, 2010

QED

Klubbene i Toppserien har fått liten medfart så lenge man kan skylde på NFF. På tross av stort sett dårlig mediedekning fra egne hjemmesider, liten lærdom fra arrangementer fra herrefotballen, manglende profiler og flere andre momenter, har stort sett NFF fått skylden. Det er enklest med en prügelknabe.

Likevel bør nok noe gjøres dersom kvinnefotballen skal tas alvorlig, og det er mer enn hva klubbene selv får til. I hvert fall i tulleavisen Dagbladet er dette ille. Vi siterer:

U20-VM for kvinner har også sine høydepunkt. Så befriende å høre.

Riktig underholdene ble det imidlertid først da stjernespiller Alexandra Popp knallet ballen i tverrliggeren fra sju meter. Ballen dalte i fin bue ut i feltet igjen, der dukket Jeonga Jeong opp og fanget ballen – med henda. (til da hadde kampen det kjedelige resultatet 4-1).

Tidenes mest åpenbare straffe? Nei, ikke det. Dommeren må ha blitt så paff at hun ikke fikk det med seg, men etter en konsultasjon hos linjedommeren, valgte hun tilslutt å peke på straffemerket. Som man ser av klippet her, tror den sørkoreanske synderen at ballen er over mål. Hun tar ballen fordi hun tror det er utspill fra keeper. I den situasjonen vinner hun ingenting på å ta ballen med hendene, upresset som hun er. Den sørkoreanske spilleren har åpenbart dummet eg ut, men journalisten tror faktisk i fullt alvor at dommeren er hjernedød.

Konklusjon: Dagbladet er så opptatt av å tekkes sine lesere at de går hur långt som helst for å dra historiene inn i et virrvarr av feiltolkninger, fordummende meninger og journalistikk som ville blitt avvist ved en hvilken som helst skoleavis med respekt for seg selv. Og ingen kan klandre dem, fordi de samme folka som høylytt klager over at muslimer ikke viser kvinner respekt, viser her respekt for kvinner ved å si at ingen damer eller bør spille fotball og så videre. Dagbladet leses av idioter, og skrives for idioter. Når Aftenposten ikke skriver om kvinner og VG ikke vet hva kvinnefotball er, er det mulig å jobbe med dem. Dagbladet er imidlertid en umulighet.

Kategorier:Media

Jentekløften

Det ser ut til å opparbeide seg en kløft mellom NFF og toppserieklubbene. Dette er i stor grad et resultat av Jenteløftet og det som skjedde før. Og generelt forholdet mellom NFF og toppserieklubbene over tid.

Historisk bakgrunn

  • I 2005 startet NFF et prosjekt der de ga toppserieklubbene penger til ansettelse av daglig leder for administrativt arbeid. De støttet i første året daglig leder med 90% tilskudd av en lønn på omtrent 350 000, deretter 60% av lønnen det neste året, og så 30% det tredje året. Tanken var at klubbene skulle greie seg selv deretter.
  • Klubbene greide ikke dette, da de fleste oppfattet dette som en utgift på først 10%, så 40% så 70% av en daglig leder som de ikke hadde råd til. Derfor ble daglig leder gitt som ansvar å ordne penger i stedet for daglig drift. Dette har slitt ut utallige daglige ledere.
  • I 2008 lanseres Jenteløftet, der det ordnes en million til klubbene og reiseutgifter. I denne millionen ligger utgifter til blant annet lønn til administrativ daglig leder og markedsansvarlig. Bare unntaksvis ansetter klubbene personer i disse rollene.
  • I 2010, etter at en håndfull banker har blitt tatt i så stor grådighet at man nesten aplauderer, Hellas viser kreativ bokføring som får Morgan Andersen til å virke nesten hederlig, og til slutt når  alt dette bølger inn over Norge og norske sparere og rikinger får en anstendig presseskapt panikk, da er det forståelig at NFF må kutte inn etter at de har, som alle andre, brukt mer penger (36% økning) enn de har tjent (30% økning).
  • Kuttene blir fordelt utover. Men Tippeligaen har ni fete år igjen av kontrakten. Det er som kjent lettere å bryte et jenteløfte enn en kontrakt. Skulle NFF ha trukket penger der de brukes, måtte de ha gjort det fra breddefotballen, noe som er problematisk gitt den allerede beskjedne rekrutteringen til toppfotballen på kvinnesiden.

Uredelighet fra begge sider?

Det er egentlig ikke så mye å snakke om. Toppserieklubbene har brukt penger de fikk på feil måte. Det kan helt fint brukes imot dem. Vel, bortsett fra at de har stort sett ansatt en daglig leder, om enn ikke på den måten det er ønskelig.

Toppserieklubbene har riktignok et stykke igjen til tippeliganivå i sløsing og kreativ bokføring, men det er mye merkerlig som har foregått. Snarveier, ville tolkninger eller ignorering av krav, spillerlønninger i stedet for lønn til daglig leder, et begynnende lønningskappløp (om enn beskjedent gitt mennenes situasjon) og andre omgåelser bør slås ned på. Da er det forståelig at NFF går dem i strupen.

Imidlertid er det ikke veldig lurt av NFF, fordi man kan gå NFF i sømmene og spørre hvordan oppfølgingen av kvinnefotballen har vært hittil. NFF har heldigvis tatt selvkritikk av den usedvanlig klønete måten de satte igang Jenteløftet på, der de kommuniserte gjennom et byrå der prosjektleder var sykemeldt og ingen fulgte dette opp. Derfor skal de slippe billig unna denne. Men det bør merkes når man dømmer klubbene.

Norges Fotballforbund har altså som ansvarsområde å passe på kvinnefotballen. Men hvor var de da fem Røa-jenter sa at de følte seg brutalt behandlet av landslagstreneren? Riktig eller ikke, NFF skulle ha grepet inn, og gjorde det ikke. Hvor var de da samme trener hadde dumpet Norges største landslagsspiller i all fremtid på flyplassen etter VM i fotball? Eller da han skyldte på spillerne og renvasket seg selv hver gang det ble tap? Spurte noen gang NFF landslagsspillerne om hva de mente om nevnte Berntsen før de fornyet kontrakten etter OL i Beijing? Hva skal man si når Sondre Kåfjord uttrykker sterk bekymring for kvinnefotballens økonomiske situasjon og dermed effektivt advarer sponsorer mot å støtte kvinnefotball (2008)? Eller speiderjentereglene for kvinnelandslaget når det er herrene (eller mer passende, gutta) som sniffer kokain, drikker øl under VM, slåss i bussen, forsover seg på trening og setter barn på og stikker fra folk?

Nok om fortiden. Nils Johan Semb er  sjef for landslagene. Begge kjønn, i hvert fall på papiret. Han var på kampen mellom Norge og Slovakia. Han var ikke på Norge – Canada, Norge – Nederland, Norge – Hviterussland. Det sistnevnte er ikke så rart; han er jo også ekspertkommentator i VM, og da er det ikke like lett å gjøre begge jobbene. NFF har altså ansatt en som ikke har tid til å gjøre hele jobben som ansvarlig for begge landslag.

Om enn ikke topplagene for menn og kvinner. Det har han, ifølge informasjonssjef og ansvarlig for å se ned på kvinnefotball som sutrete, Svein Graff, ikke ansvaret for. Graff mente at ingen hadde dette, mens det ser ut til at det egentlig er Heidi Støre og Jarl Torske som deler oppgaven mellom seg. Og når Semb er i Sør-Afrika, toppserieklubbene er i økonomisk villrede, Graff surrer i rekkefølgen, med en hjemmeside som inntil for to dager siden ikke hadde opptatert seg på seks serieomganger i Toppserien slik at ingen visste hvor mange kort og mål noen hadde og ingen som ser ut til å stå for en avgjørelse, er det mer enn nok å forlange at Støre og Torske skal rydde opp i det hele. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at Støre selv har hjulpet meg godt i å få en oversikt over denne jungelen.

NFF har også, med sine redelige krav om daglig leder, kommet med uredelige i forhold til stadion. Det har vært alt annet enn enkelt for klubbene, i sær i Trondheim, å etterleve disse urimelige kravene. Nøyaktig hva som er bakgrunnen til disse kravene er usikkert. Et av ryktene peker på at NFF har sett til Sverige og Damallsvenskan og sett at de har større stadioner. Dette er litt som å si at alle land blir rike så fort de skaffer seg en frihetsstatue.

Stadionfetisj, uansvarlighet og likegyldighet til landslaget til tross, det forsvarer ikke kreativ bokføring, om dette har skjedd. Det gjør godt om NFF kan stå rakrygget og forsvare det hele, om de samtidig jobber med klubbene for å finne en god løsning. Men når først NFF har bevist at de har en ryggrad, bør de kanskje se litt nøyere på de tingene de bør forsvare av egen innsats.