Hjem > NFF/Jenteløftet, Toppserien > Jentekløften

Jentekløften

Det ser ut til å opparbeide seg en kløft mellom NFF og toppserieklubbene. Dette er i stor grad et resultat av Jenteløftet og det som skjedde før. Og generelt forholdet mellom NFF og toppserieklubbene over tid.

Historisk bakgrunn

  • I 2005 startet NFF et prosjekt der de ga toppserieklubbene penger til ansettelse av daglig leder for administrativt arbeid. De støttet i første året daglig leder med 90% tilskudd av en lønn på omtrent 350 000, deretter 60% av lønnen det neste året, og så 30% det tredje året. Tanken var at klubbene skulle greie seg selv deretter.
  • Klubbene greide ikke dette, da de fleste oppfattet dette som en utgift på først 10%, så 40% så 70% av en daglig leder som de ikke hadde råd til. Derfor ble daglig leder gitt som ansvar å ordne penger i stedet for daglig drift. Dette har slitt ut utallige daglige ledere.
  • I 2008 lanseres Jenteløftet, der det ordnes en million til klubbene og reiseutgifter. I denne millionen ligger utgifter til blant annet lønn til administrativ daglig leder og markedsansvarlig. Bare unntaksvis ansetter klubbene personer i disse rollene.
  • I 2010, etter at en håndfull banker har blitt tatt i så stor grådighet at man nesten aplauderer, Hellas viser kreativ bokføring som får Morgan Andersen til å virke nesten hederlig, og til slutt når  alt dette bølger inn over Norge og norske sparere og rikinger får en anstendig presseskapt panikk, da er det forståelig at NFF må kutte inn etter at de har, som alle andre, brukt mer penger (36% økning) enn de har tjent (30% økning).
  • Kuttene blir fordelt utover. Men Tippeligaen har ni fete år igjen av kontrakten. Det er som kjent lettere å bryte et jenteløfte enn en kontrakt. Skulle NFF ha trukket penger der de brukes, måtte de ha gjort det fra breddefotballen, noe som er problematisk gitt den allerede beskjedne rekrutteringen til toppfotballen på kvinnesiden.

Uredelighet fra begge sider?

Det er egentlig ikke så mye å snakke om. Toppserieklubbene har brukt penger de fikk på feil måte. Det kan helt fint brukes imot dem. Vel, bortsett fra at de har stort sett ansatt en daglig leder, om enn ikke på den måten det er ønskelig.

Toppserieklubbene har riktignok et stykke igjen til tippeliganivå i sløsing og kreativ bokføring, men det er mye merkerlig som har foregått. Snarveier, ville tolkninger eller ignorering av krav, spillerlønninger i stedet for lønn til daglig leder, et begynnende lønningskappløp (om enn beskjedent gitt mennenes situasjon) og andre omgåelser bør slås ned på. Da er det forståelig at NFF går dem i strupen.

Imidlertid er det ikke veldig lurt av NFF, fordi man kan gå NFF i sømmene og spørre hvordan oppfølgingen av kvinnefotballen har vært hittil. NFF har heldigvis tatt selvkritikk av den usedvanlig klønete måten de satte igang Jenteløftet på, der de kommuniserte gjennom et byrå der prosjektleder var sykemeldt og ingen fulgte dette opp. Derfor skal de slippe billig unna denne. Men det bør merkes når man dømmer klubbene.

Norges Fotballforbund har altså som ansvarsområde å passe på kvinnefotballen. Men hvor var de da fem Røa-jenter sa at de følte seg brutalt behandlet av landslagstreneren? Riktig eller ikke, NFF skulle ha grepet inn, og gjorde det ikke. Hvor var de da samme trener hadde dumpet Norges største landslagsspiller i all fremtid på flyplassen etter VM i fotball? Eller da han skyldte på spillerne og renvasket seg selv hver gang det ble tap? Spurte noen gang NFF landslagsspillerne om hva de mente om nevnte Berntsen før de fornyet kontrakten etter OL i Beijing? Hva skal man si når Sondre Kåfjord uttrykker sterk bekymring for kvinnefotballens økonomiske situasjon og dermed effektivt advarer sponsorer mot å støtte kvinnefotball (2008)? Eller speiderjentereglene for kvinnelandslaget når det er herrene (eller mer passende, gutta) som sniffer kokain, drikker øl under VM, slåss i bussen, forsover seg på trening og setter barn på og stikker fra folk?

Nok om fortiden. Nils Johan Semb er  sjef for landslagene. Begge kjønn, i hvert fall på papiret. Han var på kampen mellom Norge og Slovakia. Han var ikke på Norge – Canada, Norge – Nederland, Norge – Hviterussland. Det sistnevnte er ikke så rart; han er jo også ekspertkommentator i VM, og da er det ikke like lett å gjøre begge jobbene. NFF har altså ansatt en som ikke har tid til å gjøre hele jobben som ansvarlig for begge landslag.

Om enn ikke topplagene for menn og kvinner. Det har han, ifølge informasjonssjef og ansvarlig for å se ned på kvinnefotball som sutrete, Svein Graff, ikke ansvaret for. Graff mente at ingen hadde dette, mens det ser ut til at det egentlig er Heidi Støre og Jarl Torske som deler oppgaven mellom seg. Og når Semb er i Sør-Afrika, toppserieklubbene er i økonomisk villrede, Graff surrer i rekkefølgen, med en hjemmeside som inntil for to dager siden ikke hadde opptatert seg på seks serieomganger i Toppserien slik at ingen visste hvor mange kort og mål noen hadde og ingen som ser ut til å stå for en avgjørelse, er det mer enn nok å forlange at Støre og Torske skal rydde opp i det hele. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at Støre selv har hjulpet meg godt i å få en oversikt over denne jungelen.

NFF har også, med sine redelige krav om daglig leder, kommet med uredelige i forhold til stadion. Det har vært alt annet enn enkelt for klubbene, i sær i Trondheim, å etterleve disse urimelige kravene. Nøyaktig hva som er bakgrunnen til disse kravene er usikkert. Et av ryktene peker på at NFF har sett til Sverige og Damallsvenskan og sett at de har større stadioner. Dette er litt som å si at alle land blir rike så fort de skaffer seg en frihetsstatue.

Stadionfetisj, uansvarlighet og likegyldighet til landslaget til tross, det forsvarer ikke kreativ bokføring, om dette har skjedd. Det gjør godt om NFF kan stå rakrygget og forsvare det hele, om de samtidig jobber med klubbene for å finne en god løsning. Men når først NFF har bevist at de har en ryggrad, bør de kanskje se litt nøyere på de tingene de bør forsvare av egen innsats.

Advertisements
  1. Andreas Kolle
    juli 29, 2010, kl. 05:37

    Denne bloggen ble til fordi NFF viste svært liten selvinnsikt i forhold til egen innsats da de kuttet penger til klubbene. Jeg forstår om NFF har dårligere råd, men i stedet for en ydmyk innstilling, kom altså en slags «slutt å klag!». NFF kunne nok trengt å være ydmyke, og i hvert fall innrømme at stadionkravene er meningsløse.

    Det var grunnen til bloggen du har kommentert. Jeg driver på med en som tar for seg hva klubbene kan og bør gjøre uavhengig av NFF også.

  2. Tore Thorsen
    juli 28, 2010, kl. 21:46

    Jeg tror det er på tide å skifte fokus fra hvordan få mest mulig ut av NFF, til å tenke hvordan kan vi bl.a. ved hjelp av NFF få mer ut av markedet. Det betinger at klubbene blir flinkere til å tenke felles sak, nemlig Toppserieproduktet og Kvinnefotball fremfor å fokusere på å skaffe seg fordeler fremfor naboklubben.Men vi må selvsagt stille krav til NFF også!

  3. Andreas Kolle
    juli 28, 2010, kl. 16:40

    Først: Takk, Jan Reidar.

    Dernest: Tore, jeg er enig i masse du har sagt, og det er helt klart at klubbene har gjort masse feil. NFF har, slik jeg forsto det, full kjennskap til alle feilene klubbene har gjort, og de brukte en del tid på møtet som ble arrangert da de fortalte om kuttet på å opplyse om det. Men det var dette med glasshus, da.

    Personlig har jeg lenge prøvd å få til en artikkel som tar for seg nettopp hvor klubbene gikk feil og hva de kunne ha gjort bedre, men å finne ikke-tolkbart materiale er ikke lett. Jeg kan si såpass at jeg synes at det er mye som faller på klubbene, og ikke på NFF, hva gjelder media, PR, lokal forankring og så videre.

    Samling i bånn er veldig viktig, og særlig sammen. All den tid toppserieklubbene har så tilfeldig kontakt som det virker, vil jeg si at det er mye å gjøre. Om man hadde mer kontakt sammen, kunne man også presset NFF mer effektivt. Det blir noe tannløst av å si det på egen hånd. NFF vridde Røas protester mot utdeling av Frisk sponsorpenger til å bli Røas grådige bitterhet, fremfor et varsku mot et partisk NFF. Dette er feigt av NFF, og det hadde vært umulig for dem om klubbene sto sammen. Det tror jeg er første bud.

    Ellers tar du opp mange gode momenter jeg kommer til å stjele i fremtidige innlegg.

  4. Tore Thorsen
    juli 28, 2010, kl. 10:36

    Det er ikke vanskelig å være enig Andreas Kolles beskrivelser av hva som gikk galt med Jenteløftet, men spørsmålet for kvinnefotballen nå er om man skal grave seg dypt ned i historien eller om man skal lære av fortidens feil, foreta en samling i bunn og sammen med NFF stake ut en ny og mer realistisk kurs.
    Jeg er helt enig i at det ble gjort mange feil fra NFF’s side, men samtidig må faktisk Toppserieklubbene se på seg selv og spørre hva vi selv kunne gjort bedre for å utnytte den gyldne sjansen som Jenteløftet faktisk er.
    * Kunne vi sammen med NFF bedre utnyttet den muligheten som Jenteløftet ga oss til å markedsføre Toppserien som produkt?
    * Kunne vi hatt en sterkere innvirkning på hvilke forpliktelser som var fornuftig å knytte opp mot Jenteløftet istedet for kreative fortolkninger av forpliktelsene og bruk av fellesmidler til spillerkjøp/spillerlønninger istedet for til utvikling av kvinnefotballen ?
    * Kunne vi i fellesskap forhindret at stadionutbyggingen for noen klubber ble en tvangstrøye som tvang dem til nomadetilværelse istedet for utvikling ?
    osv.
    Jeg mener at Toppserieklubbene selv også må ta et visst ansvar for at man ikke tok tak i situasjonen på et tidligere tidspunkt. Det var ikke lett for selvbevisstheten i NFF var stor, men i etterpåklokskapens lys var det nok flere enn NFF som sviktet!
    Den største feilen var etter min oppfatning likevel at man ikke bygget opp et prosjekt som Toppserieklubbene hadde et sterkt eierskap til, og som de selv var med på utformingen av. Det er tross alt klubbene som har kunnskap om klubbdrift, ikke NFF.
    Når man nå tar en ny start på prosjektet er det etter min mening en absolutt betingelse at klubbene er så sterkt inne i prosjektet at alle har et sterkt eierskap til det. Bare da kan man lykkes!
    Så bør man bestemme hvilke områder som skal prioriteres først, man kan ikke lykkes ved å prioritere alt like høyt samtidig. Her bør man prioritere opp det som gir større salgbarhet av produktet og da teller kampen om oppmerksomheten absolutt først, dvs. marked, media og sportslig utvikling. Her kan klubbene og NFF gjøre langt mer, dersom man løfter i fellesskap og ikke hver for seg.
    Anleggsutvikling er viktig,men er tunge prosesser både politisk, finansielt og i forhold til planprosesser. NFF må her innta en mer realistisk holdning til den virkeligheten som klubbene her arbeider under og ikke lage anleggsutviklingen til noe som er til hinder for utviklingen og til en tvangstrøye slik vi har sett eksempler på f.eks. i Trondheim. Gode anlegg er viktig, men anlegg i seg selv skaper ikke oppmerksomhet og publikumstilstrømning – det er det kun aktiviteten som foregår på anlegget som kan gjøre.
    Mitt motto er – samling i bånn, og gjør tingene bedre – denne gang sammen!

    Tore Thorsen
    Arna Bjørnar Fotball

  5. jan reidar
    juli 4, 2010, kl. 22:00

    Bra refleksjoner Andreas !!!

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: