Hjem > Andre lag, Toppserien > Diagnose Stabæk

Diagnose Stabæk

Dette er ikke et angrep på Stabæk eller SFK. Dette er kun en analyse av fenomenet som begynte som Asker og ble Stabæk, og hvorfor de ikke greier å leve opp til den sterkt dominerende spillerstallen de har. Stabæk har tilført Toppserien en viktig dimensjon, og Toppserien er veldig beriket av Stabæks inntog, både sportslig og publikumsmessig. Sammen med fotballmagasinet.no har Stabæk tilført Toppserien et godt fotballfaglig nivå, der diskusjoner og meninger florerer som aldri før. Det er heller ikke et angrep på kulturen i Stabæk Fotball Kvinner, men mer en undring om hvorfor de ikke  greier å utnytte de gode spillerne bedre enn det de gjør.

Det er et lite opphold før femtende serierunde. Det er med andre ord åtte serierunder igjen av Toppserien 2010. Massevis av tid for Stabæk til å vinne serien, og det er grunn til å tro at de får det til. Men allerede nå kan man snakke om en noe mislykket sesong.

Om så Stabæk vinner, er det ikke den tour de force det skulle ha vært.  På papiret er jo Stabæk mye bedre enn de andre klubbene. Av de syv norske som spiller i førsteelleveren deres, er seks tatt ut på landslaget. I tillegg har de to danske landslagsstjerner og en engelsk og en svensk spiller som begge er mer enn gode nok til landslaget sitt, hadde de ikke vært ignorert så konsekvent (her med Pape foran i stedet for ICFS). Samtlige motstanderlag med unntak av Arna-Bjørnar har blitt redusert, Røa og Kolbotn kraftig. Ikke bare i toppspillere, men i bredde i stallen dominerer Stabæk totalt. Likevel var de ikke best i 2009, og i år blir de neppe fullt så overlegne i serien som de strengt talt burde ha vært.

Men hva skyldes dette sprikende gapet mellom laget på papiret og i virkeligeten? Allerede som Asker hadde de et utrolig godt lag lenge, men det ville seg rett og slett ikke. Problemet virker relativt oversiktelig for en historiker, det er et skille mellom de lange linjene og de korte hendelsene.  Overført til fotball betyr de lange linjene lange målsetninger, langsiktige planer og mye tålmodighet. Det handler ikke om å være best i morgen, men kanskje om to år. Dette gjorde Alex Ferguson, dette fikk Rosenborg til, og dette er noe av hemmeligheen til Røa. De korte hendelsene, derimot, kan gi kortsiktige løsninger, noen av hvilke er gode, men disse er til liten hjelp om det ikke ligger en plan bak det hele.

Dersom dette ble innviklet, kan jeg spe på med eksempler. Si at laget går dårligere enn forventet. Hvilke løsninger har vi?
Kortsiktige: Spark treneren, kjøp de beste spillerne, bytt treningsmønster, skyld på flaks blant motstanderne.
Langsiktige: Jobb med intern lojalitet, ta vekk presset fra enkeltspillere, tren spillere til å passe bedre sammen, finn en felles målsetning og en vei dit.

Dette virker kanskje på grensen til det banale, men det er her vi nærmer oss Røas suksessfaktor. Kvinnefotball er markant forskjellig fra herrefotball på to punkter; kjønn og profesjonalitet. Profesjonalitet er ikke mer enn at kvinnelige fotballspillere spiller bare av kjærlighet til sporten, mens mannlige gjør det for penger. Motivasjon er derfor ikke (bare) lønn hos kvinnelige fotballspillere, motivasjon fåes i at man blir anerkjent, føler seg bra, er med på et lag og utgjør en forskjell.

Kjønn er litt mer komplisert og samtidig nøyaktig det samme. Kvinnemiljøer kan være verdens beste og verdens verste. Å skape lojalitet og en kollektiv lagfølelse er derfor av det viktigste en klubb kan gjøre. Fordi alternativet kan bli så veldig , veldig stygt. Ingenting forgifter en klubb mer enn irritasjon, baksnakking, frustrasjon og generelt dårlig stemning.  Derfor er de mange kino-, grill-, jente- eller bursdagfestene vesentlig for Røas suksess, og for utviklingen av bedret spillforståelse, lagforståelse, treningsglød og selvoppofrelse. Og støtte under og etter en kamp. Dermed er ikke alltid den beste fotballspilleren rett for laget om denne er elitistisk, selvopptatt, intrigant eller egoistisk.

Når Roger Finjord snakker om Røa-mentaliteten, er det dette han snakker om. Vinnermentaliteten er uløselig knyttet til kameratskapet mellom spillerne. Lojaliteten er til laget mer enn klubben. Dette er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Ole Bjørn oppdaget dette, og han konstruerte begrepet GLAD-RØA (Glede, Langsiktighet, (tenke) Annerledes, Dynamite Girls (som merekevare), Redelighet, Øvelse og Aksept). Det tok kanskje bare fire år fra Røa rykket opp til de vant serien, men det var et fjorten år gammelt prosjekt. Marthe Braavold Johansen sa det best da hun sa at bedre enn de elleve beste spillerne er de elleve spillerne som spiller best sammen.

Hva med Stabæk? Jeg kjenner selv ikke til Stabæks miljø, og kanskje er det fantastisk godt. Men det virker ikke helt slik på banen. Det virker som om det oppstår en viss rådvillhet hos Stabæk når ting først går dem imot. Ofte er det når de stanger mot en forsvarsmur, når de stadig bommer på mål eller når de ikke finner hverandre. Det er ikke lett å frustrere Stabæk, men det ser ut til å være det beste våpen.

Men hva skaper denne frustrasjonen? Kanskje det er for mye konkurranse innad i troppen, kanskje det er for mange klikker, kanskje det foregår baksnakking, eller kanskje ingen av delene stemmer. Men det virker som om det mangler en vinnermentalitet, som Finjord etterlyste. Og skal man lete etter hvorfor den ikke er i Stabæk, tror jeg miljøet innad i laget kan være et godt sted å begynne. Og om ikke det fungerer, så får man finne en felles sak alle spillerne kan samles om. Annet enn å vinne. Alle vil vinne. Spørsmålet er hvordan man motiverer spillerne til det. Det vi historikere kaller vikarierende motiv.

I stedet har Stabæk valgt de kortsiktige løsningene. De valgte løsningen til Jan Aksel Odden, det vil si å bote på dårlig spill ved å få gode spillere til klubben. Jo flere jo heller. Spørsmålet er vel heller om man blir noe bedre som spiller av å spille på et lag som mangler visjoner. Spillerne som ble hentet inn var i tillegg vilkårlig hentet inn, og aldri etter posisjon. Da Asker mistet sin finske og sin danske forsvarsspiller, valgte de å skaffe seg to offensive midtbanespillere og to spisser. Løsningen ble å omskolere en offensiv midtbanespiller  til midtstopper.

Jan Aksel Odden var feil mann for Stabæk, men måten han mistet jobben på var også feil. Han hadde fått til en grei plassering etter at virkeligheten slo inn: at kartet som var tegnet av journalister, av tidligere Asker-helt Asbjørn Myhre og av Stabæks mange supportere, ikke passet med terrenget. Odden visste dette, og han sa dette i begynnelsen av 2009. Man tar ikke igjen 15 poeng på Røa i en håndvending.  Odden kan nå gå med hevet hode forbi Nadderud. Den store revolusjonen har ikke kommet ved hans avgang. Når det er sagt, butde mannen ha gått, men enten tidligere eller med klar beskjed fra Stabæk. Den vage «vi velger å avslutte samarbeidet»-løsningen er kanskje profesjonell, men det virker som om Stabæk gjør noe fordi noe må gjøres framfor at de gjør noe fordi de vet hvor de vil.

Likevel, ved å ansette Roger Finjord virker det som om de med mye flaks har funnet en som tenker fremover i stedet for å kjøpe seg til suksess. Spørsmålet er om Stabæk har nok is i magen til å avvente at Finjord får realisert de lange planene.

Advertisements
Kategorier:Andre lag, Toppserien
  1. Andreas Kolle
    august 18, 2010, kl. 23:53

    Interessante poeng. Jeg tror selv at Finjords nulltoleranse for baksnakking er del av de lange linjene jeg hele tiden maser om. Som jeg også skrev, om enn kanskje dårlig, er det slik at miljøet faktisk ER fantastisk godt. Problemet ligger dermed i hvordan man kan konvertere dette gode miljøet til godt spill. Jeg tror, og jeg tar sikkert feil, at Stabæk er 11 veldig gode spillere på leting etter et lag.

    Og her er vi inne på noe. Å ha avgitt seks poeng er ikke krise som sådan. Å ha røket ut av cupen er heller ikke krise som sådan. Men disse to tingene kombinert med at dere er et så på papiret mye bedre lag enn de andre lagene fortjener oppmerksomhet. Og å sammenlikne 2009, der vi hadde jevngode lag med 2010, der dere har et på papiret mye bedre, blir litt kløning.

    Jeg tror oppriktig Roger Finjord er mannen dere trenger. Jeg tror han kan få Stabæk til å få ut potensialet i langt større grad enn hittil. Men det skjer ikke i år, det er for sent. Jeg bare håper dere har tålmodighet til å holde ut.

  2. Frode
    august 18, 2010, kl. 21:18

    Andreas Kolle :Det er fint at folk engasjerer seg. Men jeg skriver oppriktig hva jeg tror er et problem, ikke for å erte på meg Stabæk-fans (det greier jeg fint uansett). Det ligger ikke noen kynisme bak det hele, fordi jeg ikke henvender meg til et Stabæk-publikum. Jeg henvender meg til et kvinnefotballinteressert publikum.

    Ikke overraskende at noen lar seg provosere, men selv gjør jeg det ikke siden jeg nok har en bedre forståelse av hva du mener. Dog ikke sagt at jeg er enig med deg. Det er kanskje ikke like mange sosiale sammenkomster som i Røa (og forsåvidt er jeg glad for at spillerne ikke er på byn hver eneste helg), men nå hadde man en tur til Danmark hvor spillere fra 16 til 33 deltok. Ellers er det klart at den store aldersforskjellen fra en gruppe til en annen kan være et problem, og det er da personer som Lisa og Siri er veldig viktige. Ellers ser jeg ikke det som et problem i dag, men et problem som kan komme i fremtiden hvis 7-8 stykker gir seg samtidig. Heldigivis ser det ut som et par av dem kan være evighetsmaskiner, og 40 er ingen alder).

    Baksnakking og dårlig miljø har jeg ingen tro på at det er. For det første noe Finjord klart sa fra at han ikke tolererte, samt at jeg er på mange treninger, samt har god kontakt med sentrale spillere og ledere i klubben at om det var et problem ville jeg visst det.

    Så hva er problemet? Stabæk har gitt fra seg seks poeng på 14 kamper, og det er faktisk så lite at man normalt vile ledet suverent. Så kred til Røa som faktisk fortsatt slår nesten alle de andre lagene, men taper 7-0 mot oss. Vi tåler fortsatt to uavgjorte, eller et tap så lenge det ikke er mot Røa.

    Når det gjelder vinnervilje tror jeg faktisk ikke man finner det sterkere enn i Stabæk. Det er herlig å se hvordan det selv på trening. Med tanke på hvor mange landslagsspillere vi har skulle man også tro at man taklet presset. Da kommer man til den nye gruppen nemlig oss supportere. Det er klart vi er til støtte for spillerne, men legger vi også et ekstra press på dem? Dessuten har jeg hørt at motstanderne også blir oppildnet av det, og det er ingen tvil om at et par keepere har hatt sin livs kamp mot oss. På den annen side er det bortekampene man avgir poeng i, og med unntak av Fløya i år, og Kolbotn og Røa i fjor så har ikke vi vært så mange på disse kampene. Av de tre poengtapene i år er jeg nødt til å trekke frem Donn-kampen. Der følte jeg at det var litt andre ting enn bare prestasjonene til spillerne som gjorde at det ikke ble seier. Hvor mange straffer skulle vi hatt i den kampen, 3-4-5?

    Åtte kamper igjen, og jeg er dritnervøs. Vet vi har det beste laget, og vet at Røa både har cup og E-cup å tenke på, så alt er lagt til rette for oss. Nå gjelder det bare at vi utnytter dette, senke skulderne, få en fantastisk sesongavslutning, og mange vakre år fremover.

  3. Andreas Kolle
    august 18, 2010, kl. 20:37

    Det er fint at folk engasjerer seg. Men jeg skriver oppriktig hva jeg tror er et problem, ikke for å erte på meg Stabæk-fans (det greier jeg fint uansett). Det ligger ikke noen kynisme bak det hele, fordi jeg ikke henvender meg til et Stabæk-publikum. Jeg henvender meg til et kvinnefotballinteressert publikum.

  4. Geir
    august 18, 2010, kl. 19:33

    Vel, det er kanskje ikke så lett å ta inn 15 poeng på en sesong, men vi tok inn 12. Den første sesongen. Da kan vi vel klare tre til denne sesongen. Hvis man skal tenke slik. Jeg tror vel det mest interessant blir hva dere i Røa presterer av resultater denne høsten. Drar dere i land 7 seire og en uavgjort mot oss, kan det muligens holde til seriegull igjen. Men da må vi enten tape en kamp, eller spille ytterliggere to uavgjorte. Alt i alt kan det virke som om dere må slå oss for å ta gullet. Og det tror jeg ikke dere klarer. For motivasjonen i oppgjøret mot Røa vil det neppe være noe å si på.

    Jeg oppfatter ikke deg som en kynisk beregnende person, så når jeg synes dette kan virke som det er skrevet mer for å prøve å påvirke klubben vår og oss supportere negativt mer enn det er folkeopplysning om et faktisk problem, så lar jeg tvilen komme deg til gode. Men jeg har jo aldri møtt deg ansikt til ansikt, så kanskje jeg bare ikke kjenner deg godt nok?

  5. T. Hjelle
    august 18, 2010, kl. 19:02

    Latterlig Latterlig Latterlig. Finne på å skrive noe slikt? For å late som om det er en konflikt innad i klubben? Jentene har ett fantastisk bånd mellom seg hvor ,ja, det også er lov å kreve MYE av hverandre uten at det skal være nagativt. Her er det stor takhøyde og selv om laget ikke drikker seg drita sammen hver eneste helg så er det kanskje det eneste laget som har stor nok takhøyde for konkurranse. Jeg synes generelt du har ALT for lite grunnlag til å uttale deg på stabæk sine vegne. Heller ikke er det greit å synse i noe du aner 0 om. Dette ble rett og slett for dumt for meg.

    Jeg minner om at stjernespillerene du nevner har prestert fantastisk til tider. Det er vel bare bra at det ikke er 10 poeng ned til neste motstander og slik skal det være uansett om det hadde vært 20 stjernespillere. Det skal jo gjøres en jobb i andre klubber selv om det er x antall stjerne spillere på ett lag. Gi litt kreds til de andre lagene som også jobber bra og som har knallgode spillere til tross for at de mangler «navn»!!! Jeg minner også om at Stabæk jentene KNUSTE røa som du skamroser til de grader.FOrstår du er røa mann, og forstår at dette er skrevet til røa supportere. Men dette ble for dumt .. rett og slett. Slett hele innlegget. La oss se på tabellen til slutt. Uansett skal det sies at det ENDELIG er ett lag i norge som viser verdensklasse og som bør representere oss i europa. Jeg vet ikke hvor mange kamper du har sett eller HVORDAN du ser kamper, men du trenger ikke ha mye erfaring for å se at vi endelig har ett lag i norge som lykkes med festfotball og KLASSE i spillet. Jeg har fulgt med i mange år og riktignok kommer røa noe i nærheten til dette ( tidligere, ikke i år) MEN fortsatt underlegne våre beste i Norge for tiden STABÆK. Nok om røa nå. I år er ikke de flaggbærere men det er Stabæk. ser bla til fadesen mot Turbine P.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: