Hjem > Landslag > Oslofiseringen av landslaget

Oslofiseringen av landslaget

Eli Landsem har gjort sakene sine greit siden hun tok over om vi ser på resultatene, men det er en liten grunn til bekymring i forhold til uttakene. At hun tar ut seks spillere fra Stabæk, og bruker alle i førsteelleveren mot Slovakia kan forklares med at de er de beste – skjønt jeg tviler at alle seks er de beste valgene. At hun også tar ut spillere som Melissa Wiik og Leni Larsen Kaurin, som hun har trent tidligere, virker litt lite fantasifullt. Disse startet i hvert fall ikke. Det gjorde imidlertid Emilie og Hedda, mens Guro kom innpå. I tillegg var Elise med, og Lene Storløkken pg Runa Vikestad summerte opp representantene fra Stor-Oslo. Ingvild Stensland og Isabell Herlovsen har begge spilt for Kolbotn før de dro til Lyon. Christine Colombo Nilsen også, men hun er teknisk sett Arna-Bjørnar-spiller i noen kamper.

En kjapp oppsummering: åtte spillere spiller på Stabæk eller har spilt på Asker/Stabæk nylig. Fire spiller på Røa, en på Kolbotn, to på tidligere Kolbotn og en på LSK. Altså 16 hittil. Colombo Nilsen og Maren Mjelde er de to siste, og Mjelde er altså den eneste av de 18 som aldri har spilt for et hovedstadslag. Konklusjonen ser ut til å være at det er en stor fordel å ha spilt for en av de fire store; Kolbotn, Stabæk, LSK eller Røa.

Man skal ikke tro på rykter, men det heter at Eli ikke kommer til Klepp, Byåsen eller Arna Idrettspark. Dersom dette stemmer, er altså lagene fra utenfor Oslo avhengig av å prestere mot de beste lagene i Toppserien. Dette er for såvidt  greit nok dersom spillerne fra samme Oslo-lag blir bedømt like strengt.

Men for ettertiden er nok ikke dette det lureste. Når Norge snart må spille kvalifisering mot en av de andre gruppevinnerne, er det få kamper igjen å eksperimentere med. Slovakia var dårligere enn Norge, og Makedonia er mye dårligere. Ettersom Landsem knapt har tatt med en eneste overraskelse, bør hun være sikker på at det kjedelige uttaket også er det eneste riktige. Men hun bør ikke være så altfor sikker, i hvert fall ikke om hun sikter på OL i London.

Da Bjarne Berntsen i 2008 trenet Norge, hadde han en forsvarsfirer med flere spillere rundt det magiske tallet 29, den alderen da mange spillere gir seg med fotball.  At Siri og Marit trakk seg, kunne han ikke forutse, men at Ane Stangeland Horpestad og Gunhild Følstad ga seg, det burde han ha hatt en viss kjennskap til. Forsvaret til Norge sliter fortsatt  med ettervirkningene. Og hvordan står det til med dagens lag?

Ingrid Hjelmseth er 30 år. Leni Larsen Kaurin, Ingvild Stensland, Lene Storløkken, Lise Klaveness og Solveig Gulbrandsen er 29 år. Toril Hetland Akerhaugen, Hedda Strand Gardsjord og Trine Rønning er 28 år. Det er fullt mulig at de kommer til å spille en stund til, men man bør være forberedt på at de kan falle fra. Vi snakker altså om 7 av de som spilte på førsteelleveren mot Slovakia, og to gode alternativer. Altså førstekeeperen, nesten hele forsvarsrekka og mesteparten av midtbanen. Da er det ikke snakk om at Landsem bør se utenfor Stor-Oslo. Hun .

Advertisements
Kategorier:Landslag
  1. Andreas Kolle
    august 25, 2010, kl. 06:36

    Det kan godt hende at fremtiden kommer fra Bergen. Spørsmålet er om de spiller i Bergen.

  2. august 24, 2010, kl. 22:20

    Hi Andreas – for å se mot fremtiden må dere kanskje se på de alderbestemte landslag. På Norges K23 laget som spilte i England i den siste var det 6 spillere av 18 i stallen som spiller i Osloklubbene – sju med kapteinen Nora Holstad Berge som spiller i Sverige for tiden. Så kanskje denne saken skal rette seg selv?

    Ifølge denne K23 stallen, er Arna-Bjørnar fremtidens klubben 🙂

  3. Tore Thorsen
    august 22, 2010, kl. 12:45

    Eli Landsem meldte fra på forhånd før invitasjonene var sendt ut at hun ville komme til denne kampen, så dette var et rutinebesøk foran et landslagsuttak helt klart.
    Jada, spillerne våre tåler godt det knepet fra andre spillere.Problemet er imidlertid dersom det skulle være realiteter i at det er lettere å komme på landslaget dersom postadressen er Oslo, da er dette noe som flere burde bekymre seg over dette.
    Bortsett fra det så kommenterer ikke vi hvorfor de navngitte spillere har reist fra Bergen til Oslo,vi har et godt forhold til begge og de vet at de er velkommen tilbake til Bergen om de skulle ønske det.
    Generelt så er det slik at det vil alltid være meninger rundt landslagsuttak, og mange vil være uenig i de uttakene som blir gjort. Min oppfatning er at dersom en spiller viser seg å være god nok og ha de rette holdninger, så kommer vedkommende på landslaget i kraft av sin dyktighet – ikke på grunnlag av postadresse. Så får fremtiden vise om dette er riktig…..!

  4. Andreas Kolle
    august 22, 2010, kl. 11:05

    Det er fint å høre at dere ikke er bekymret, og det er godt å høre at Elis manglende tilstedeværelse er en storm i et vannglass. Men jeg er ikke helt overbevist. Var hun på Arna på rutinebesøk, eller fordi dere hadde åpningskampen deres der?

    Uansett er det fint at Fossum dekker vestlandslagene, men inkluderer dette Klepp? Og hvem dekker Trondheim? At Eli velger som assistenttrener han som tok over Fortuna Hjørring etter henne kan være tilfeldig, men satt sammen med det faktum at landslagets førsteellever i 2010, vel:
    1. Toril Hetland Akerhaugen 10+1 (912 minutter)
    2. Maren Mjelde 10 (855)
    3. Ingrid Hjelmseth 9 (810)
    4. Solveig Gulbrandsen 9+1 (805)
    5. Lise Klaveness 10+1 (801)
    6. Hedda Strand Gardsjord 8+1 (765)
    7. Isabell Herlovsen 9+1 (761)
    8. Lisa Marie Woods 8+2 (726)
    9. Ingvild Stensland 7+2 (678)
    10. Leni Larsen Kaurin 6+6 (643)
    11. Lene Mykjåland 6+2 (504)
    12. Marit Fiane Christensen 5+1 (451)
    13. Guro Knutsen Mienna 4+5 (403)
    14. Lene Storløkken 4+1 (375)
    15. Trine Bjerke Rønning 6 (328)
    16. Lindy Melissa Wiik 3+4 (324)
    17. Christine Colombo Nilsen 3 (270)
    18. Cecilie Pedersen 3+3 (269)
    19. Anneli Giske 2+1 (188)
    20. Elise Thorsnes 2+2 (186)
    21. Marit Sandvei 2 (180)
    22. Emilie Haavi 1+3 (167)
    23. Gry Tofte Ims 1+1 (135)
    24. Runa Vikestad 1+1 (126)
    25. Marita Skammelsrud Lund 1 (70)
    26. Siri Nordeide Grønli 1 (70)
    (dette inkluderer ikke de uoffisielle kampene mot Kina og England) Jeg har ikke finregnet på dette, men det er en klar tendens: 5 av topp 10 spiller nå på Stabæk, 1 har spilt på Asker, 2 har spilt på Kolbotn og en spiller på Røa. Maren Mjelde er altså den eneste i topp ti. På 18., 19., og 23. finner vi andre som har vært innom landslaget der spiller ikke har vært innom et Oslo-lag.

    Av de i Stabæk som har 10 eller flere toppseriekamper og som kan spille på det norske landslaget, er det bare Anette Nybø og Ingrid Camilla Fosse Sæthre som ikke har vært innom landslaget. 7 av 9 har ikledd seg landslagsdrakt i år. Eli virker litt for hjemmekjær.

    Hva gjelder spillerne, bør ikke knep om å få spillere over på deres klubblag tolkes i andre retninger enn komplimenter. Spillerne er voksne, og bør tåle såpass.

    Jeg er glad for at Arna-Bjørnar har gode spillere, men spørsmålet blir om de forblir i Arna-Bjørnar. Elise og Stine gjorde ikke det. Og Klepp har bare så mange spillere dere kan ta. Men det hadde vært fint om dere greier å beholde alle.

  5. Tore Thorsen
    august 22, 2010, kl. 09:48

    Jeg skjønner betenkelighetene som skisseres her og er langt på vei enig i at det kan bli et problem både med gjennomsnittsalderen på landslaget og med tendenser til Oslofisering. Nå er ikke dette Eli Landsems skyld for tendensen var tilstede før hennes tid. Og det skal i all rettferdighets navn opplyses at Eli Landsem før uttaket var tilstede på Arna Idrettspark kampen mellom Arna Bjørnar og Trondheims Ørn, og at hun dessuten har en lokal hjelper i Odd Einar Fossum som følger Vestlandslagene. Vi er mer betenkt over den praksisen enkelte spillere på Østlandslagene har lagt seg til ved at de på landslagssamlinger bruker argumentasjonen overfor spillere fra andre områder som «kom til Oslo, og du kommer på landslaget». En slik praksis kan man ikke skylde på landslagsledelsen!

    I Arna Bjørnar er vi ikke så bekymret over dette, vi har anleggsfasiliteter og treningsforhold som få andre kan matche, og vi har ikke minst mange unge, ambisiøse spillere som sannsynligvis vil tre inn på landslagene hvis de fortsetter utviklingen slik de nå gjør.

    For å illustrere dette – i kvartfinalen mellom Arna Bjørnar og Stabæk var gjennomsnittsalderen på Stabæks lag ca. 28 år, mens Arna Bjørnars lag hadde en gjennomsnittsalder på 19 år. Trenger i si mer ?

  6. Andreas Kolle
    august 21, 2010, kl. 21:16

    Og der ble vi enige. Jeg har ingenting imot Landsem heller, tvert imot er hun riktig så trivelig. Og jeg vokter meg for å høre på rykter. Det kan godt hende at hun farter rundt i fjæra i tide og utide. Og som taktiker virker hun god. Det er bare uttaket jeg protesterer mot.

  7. Ser ikke problemet
    august 21, 2010, kl. 20:53

    Joda, jeg er enig i dine synspunkter. Men satt på spissen så kan man jo si at oslolagene sin støvsuging av talenter er med på å forsterke denne trenden.

    Jeg er verken for eller imot Landsem, men selv om hun ikke er like ofte utenfor oslo på kamp så ser hun jo de andre aktuelle lagene når de har sine respektive kamper i oslo.

    Angående uttak til disse landskampene som er nå så kan jeg si meg enig. Her bør det være rom for litt utprøving. Om ikke for samfulle 90 minutter, men kanskje for et innhopp eller bare for erfaringen sin skyld. Og det finnes jo ikke bedre motivasjon enn å bli tatt ut på landslaget.

  8. Andreas Kolle
    august 21, 2010, kl. 20:28

    Ja, klart et talent kan komme fra hvor som helst. Lise Klaveness er fra Bergen, Leni Larsen Kaurin er fra Ålesund. Men problemet er at man er avhengig av å bli oppdaget av et Oslo-lag dersom det stemmer at Eli ikke beveger seg på hjemmebaner utenfor Oslo. Bjarne Berntsen (og jeg er ingen fan, for å si det mildt) var ofte på Klepp, Levermyr og så videre. Der oppdatet han Cecilie Pedersen (om enn det var en del buzz rundt henne fra før). Det er dette en landslagstrener bør vurdere.

    Grunnen til at jeg tror dette blir et internt problem, er at jeg tror at lag som Arna-Bjørnar, som nå kjemper om medalje, opplever det som firkantet at ingen av stjernene deres vurderes til landslaget. Trondheims-Ørn er på vei, men det blir vel litt dumt om de skal være farmerlag for et Oslo-lag?

    Når det gjelder spillere som er gode nok, har du nok delvis rett. Per nå er det ingen, men det kan fort forandre seg. Og poenget mitt er: du topper ikke laget når du skal spille en relativt meningsløs kamp som den mot Makedonia. Norge har allerede kvalifisert seg, og de slår Makedonia borte. Ikke engang Eli tror at de ikke gjør det. Så derfor bør nye navn få prøve seg på landslaget, slik at vi har alternativer. Makedonia er som San Marino i gamle dager. Vi vinner. Punktum.

    Så da bør det være plass til Gry Tofte Ims, Tina Algrøy, Tina Wulf eller Ingrid Ryland. Ikke alle samtidig, men i hvert fall en av dem. Og kanskje en eller annen fra Kolbotn eller LSK. Sandvei for eksempel. Men disse to kampene er premieeksempler på der man har muligheter til å eksperimentere litt. Og om hun ikke gjør det nå, når skal Eli gjøre det?

    Du misforsto poenget mitt: en hvilken som helst spiller kan SI at hun satser 110%. Det betyr ikke at man kan regne med det om spilleren nærmer seg karriere eller barn-tid.

  9. Ser ikke problemet
    august 21, 2010, kl. 19:09

    Jeg tror at om man har talent, treningsiver og stå-på vilje så kan man like gjerne bli landslagsspiller fra bergen, trondheim eller fra nordnorge.
    Man har jo den samme problemstillingen hos mindre lag der en eller flere spillere er gode, og dermed er i søkelyset til bedre lag igjen. Skal man da flytte sentralt eller holde seg i nærmiljøet.
    Jeg vil ikke kalle dette interne problemer i kvinnefotballen, og kan heller ikke se noen veldig klare kandidater fra andre lag som pr dags dato er bedre enn de som er med nå, kjedelig eller ei.

    Hvis man ser nedover på de yngre landslagene så har de et stort antall spillere fra lag utenfor oslo.
    Man kan gjerne beskylde landslaget for å være forutsigbart og lite fremtidsrettet, men det er da heller ikke deres feil at 80% av de beste er rundt hovedstaden vår.

    Man kan alltids prate om de som blir gravide eller under andre «spesielle» omstendigheter må falle fra landslaget. Og de har man også full forståelse for.
    Men det er mesterskap relativt hyppig innen damefotballen, og man burde greie å si fra om man satser 110% i en 2 års periode fremover.

  10. Andreas Kolle
    august 21, 2010, kl. 18:37

    Problemet ligger i at de samme spillerne plukkes ut hver gang, uten å tenke fremover. Og når det atpå til ser ut til å være et krav om å ha klubb i Oslo, blir det enda vanskeligere å markere seg for andre. Det betyr at landslaget blir stivt og forutsigbart.

    Det betyr igjen at det blir vanskeligere å motivere seg for de spillerne som ikke bor i Stor-Oslo, og om de så spiller for å bli bra nok til å flytte til Oslo, så er hele tiden det premisset. Noen kan føle at det å måtte flytte til Oslo er en så stor hindring at det gjør at de gir seg tidligere.

    Dessuten er det siste kvinnefotballen trenger å få interne problemer. Hvis det er slik at man må spille i Stor-Oslo for å komme på landslaget, da er det jo grovt fordelaktig for disse fire klubbene, og dermed vil klubber fra utenfor Oslo miste gode spillere som må velge mellom for eksempel Bergen og landslaget. Man skal plukkes ut fordi man er best, ikke fordi man spiller i den beste klubben.

    Når det gjelder alder, er det vanskelig å forutsi både ytre ting (graviditet, for eksempel) og motivasjonslyst (vi snakker tross alt om amatører). Om vi får «kors-på-halsen-ti-kniver-i-hjertet-uten-jugekors»-løfter om at spillerne fortsetter, betyr det ikke at de faktisk fortsetter.

    Kort sagt, så lenge dette er Norges landslag, må vi unngå at det ikke krymper til å bli Oslos landslag.

  11. Ser ikke problemet
    august 21, 2010, kl. 18:08

    Skjønner ikke helt vinklingen din, Andreas. Eller jeg skjønner vinklingen, men i dine øyne, er problemet at landslaget består av proffer samt spillere fra stor-oslo eller at det er mange som snart runder 30 år?

    Jeg ser at du skriver i en tidligere blogg at studie/jobbtilbudet i de andre store byene i norge ikke alene er en faktor for at de 4 nevnte lag skal trekke til seg spillere. Men hva om det tilbudet er likt, samt at man får tilbud om å spille for disse klubbene som jevnt over er de beste hver sesong. Da blir jo helheten hva tilbud angår større likevel. Så at de beste lagene har de fleste av spillerne på landslaget er i mine øyne ganske så logisk.

    Når det gjelder alder så kan det jo være mer grunn til bekymring.
    Men jeg tar det for gitt at før hver kvalik så hører man med de aktuelle spillerne om hvordan de stiller seg til videre landslagsspill ivertfall til neste mesterskap.
    Men ser ikke stor-oslo og alder som samme problem. Om mange av de spillerne du nevner skulle gi seg, tror du ikke da at de 4 store klubbene også har noen av de nest beste spillerne eller de som er up and coming til å fylle landslaget med?

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: