Hjem > Cupen > Sangen om det røde kort

Sangen om det røde kort

De kontroversielle røde kortene i semifinalen mellom Røa og LSK har blitt klaget inn av begge lag. Norges Fotballforbund bør tenke seg nøye om før de eventuelt avslår klagen.

Enighet mellom lagene
Et aspekt som NFF bør ta hensyn til, er at begge lag er enige om at begge kortene var feilaktige. Det er altså ikke bare egen dør man feier for, men Røa forstår like lite av at Dorte Dalum ble utvist som LSK forstår at Stine ble det. Vanligvis ville man kunne legge skylden helt og holdent på hverandre, men her er reaksjonen  «hva i all verden skjedde?», og ikke delvis enighet om kortene.

Direkte rødt
Når kampen er i det 93. minutt, ballen er langt nede i LSKs banehalvdel, og kampen er så godt som avgjort, må det være en svært tungtveiende grunn til å gi to røde kort. Slag mot motstander er en tungtveiende grunn. Kløning på sidelinjen bør ikke klassifisere som slag. Å komme seg fri fra en ryggsekk, som strengt talt var grunnen til begge de røde kortene, bør i hvert fall ikke være det.

Øyne i nakken?
Å strekke armen i været for å markere innkast er en så etablert bevegelse at det er noe man bør ta hensyn til som motivasjon. Når atpåtil Stine Andreassen har ryggen til den hun «slår», bør det være desto større grunn til å tvile på kortet. I denne omgang tar jeg ikke hensyn til Dorthe Dalums kort, men det er rett og slett meningsløst. Det finnes rett og slett ingen grunn til å gi kort til henne med mindre man har en kvote å fylle.

Ikke bare videoklokskap
Når avgjørelsen tas, reagerer samtlige med vantro, inkludert NRKs nøytrale kommentatorer Olav Traaen og Karl-Petter Løken. At Geir Nordby reagerer på en dommeravgjørelse er greit, men når da mange som vanligvis aldri noensinne reagerer på slikt, reagerer med en gang, da er det mer enn etterpåklokskap og nitidig studering av situasjonen som står bak. Det er en generell følelse av at dette var veldig feil.

Demokratisk diktatur?
Dommerne har et vanskelig yrke, og det blir ikke lettere når deres feil aldri er feil. En av grunnene til sinne mot dommere, er at det ikke nytter å klage. NFF bør ikke framstå som et demokratisk diktatur, der alle kan klage så mye de vil, men det ikke medfører noen forandringer. Det vil neppe medføre at dommere blir bedre likt, ettersom de har all makt, og protester er så godt som umulige. Ettersom dommerrapporter og dommerens mening betyr mye, er altså det lille nåløyet så godt som ikke-eksisterende hvis dommeren står på sitt – på tross av at resten av de involverte, NRKs ekspertkommentator inkludert, rister på hodet av avgjørelsen.

Dårlig rekke?
Christina Westrum Pedersen er en svært dyktig dommer i vanlige tilfeller. Men nå har hun altså fått klage fra Kolbotn, Røa og LSK Kvinner, alle for røde kort. Da kan det være en idé å se på situasjonene, uten at det skal gå prestisje i det. Går det prestisje fra NFF, er det sannsynlig at det går prestisje fra klubbene også. Det er ingen tjent med.

Advertisements
Kategorier:Cupen
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: