Hjem > Champions League, Cupen > Cupens europeiske betydningsløshet

Cupens europeiske betydningsløshet

av Håkon Mørk

Lene satte inn 3-0 mot Asker. Det hjalp lite for
deltakelsen i Europa.

Røas gode prestasjoner i mesterligaen i fjor gjør at Toppserien igjen nærmer seg en plass blant de åtte beste seriene i Europa, og dermed at de to beste lagene i Norge år 2011 skal få muligheten til å spille mesterligafotball. Det blir dermed betimelig å dra igang en debatt om hvilken prestasjon som er nest best, cupvinner eller serietoer.

Reglene i Mesterligaen åpner nemlig for at NFF kan søke om at cupvinnere kan delta: ‘2.04 In special circumstances, the winner of the women’s domestic cup competition may be entered for the UEFA Women’s Champions League instead of the winner of the top domestic league.’ Nå står det rett nok i stedet for serievinneren, men hvis cupvinneren kan erstatte nummer en, skjønner jeg ikke helt hva argumentasjonen er for å hindre nummer to.

Skru klokka tilbake til 2006. Nesten 9000 tilskuere møter opp på Bislett for å se Røa vinne sitt andre NM-gull, en ett kvarters utklassing av Asker – tidligere hadde man slått ut Kolbotn og rekordmestrene Ørn. Men Røa ble bare nummer tre i en jevn serie, selv om man aldri tapte for Kolbotn og, inkludert cupkampen, hadde man også lik statistikk med Ørn.
Sportsboken er ikke i tvil. De skrev at «Røa og Kolbotn best av kvinnene» og at Trondheims-Ørn hadde en «nesten-sesong». Men etter at reglene som ble benyttet sist Norge hadde to plasser i Europa, i 2008-sesongen, ville Ørn, ikke Røa, kvalifisert seg for Europa. Er dette helt fornuftig og gjennomtenkt?

Å ikke sende cupvinneren til Europa virker kanskje langt mer fornuftig og gjenkjennelig hos menn. Da det vi nå kaller Champions League oppsto på 1950-tallet, var det ment som en turnering mellom de beste lagene i Europa, derav navnet «serievinnercupen», eller på fransk,»Coupe des clubs champions». Samtidig deltok vinnere av den hjemlige cupen i en cupvinnercup. Det hendte rett nok at samme lag vant både serie og cup, og at den tapende cupfinalisten deltok istedenfor, men de tilfellene var sjeldne.

Dette forandret seg etter at UEFA fra 1992/93-sesongen og fram til 1997 forandret navn til Champions League og format til å inkludere gruppekamper. UEFA bestemte seg for å inkludere flere klubber fra samme land, og ettersom formatet utvidet seg, ble stadig flere lag med, stadig flere cupvinnere kvalifiserte seg for mesterligaen, og cupvinnercupen utviklet seg til en cuptapercup. Den ble derfor avviklet, og cupvinnerne ble sendt til UEFA-cupen om de ikke på annen måte var kvalifisert til Champions League.
En vanlig vits om mennenes mesterliga er at ‘mesterliga’ er akkurat det den ikke er. Siden de største nasjonene får med hele fire lag kan for eksempel Arsenal, som ikke har vunnet noe på fem år, likevel kalle seg en del av mesterligaen.

Som sagt, det virker langt mer fornuftig hos menn. Og jeg mener også at en serietoer trolig er bedre en den tapende cupfinalisten. Men norgesmestrene har vunnet når man har kniven mot strupen, har taklet å spille foran et nær femsifret antall tilskuere, og har vunnet det som mange spillere mener er Norges viktigste tittel i kvinnefotball. Det bør være en god søknad for å komme til Europa.

Advertisements
Kategorier:Champions League, Cupen
  1. Geir
    oktober 5, 2010, kl. 08:33

    Skal egentlig bare gå videre med en ting:

    «Spillerne rangerer cupseier over sølv i serien». Det er klart de gjør det. Opplevelsen av å vinne på Fornebu foran tusenvis av tilskuere overgår selvfølgelig følelsen av å spille 22 kamper foran 200 tilskuere og ikke vinne noen ting til slutt, bare nesten. Men som et mål på kvalitet i laget, vil seriesølvet henge høyest.

  2. Håkon
    oktober 4, 2010, kl. 21:32

    Da kan artikkelforfatteren også svare. Bra at det har skapt debatt, i hvert fall, og det er absolutt brukbare argumenter.

    Punkt 1 gjelder bare hvis Stabæk faktisk taper 2-3 (mer realistisk: at dommeren gir frispark på Maikens overkjørsel av Janne, at Siri ikke sovner på Stabæks drillofrispark, og at dommeren ikke gir straffe på Torils hands…Røa 1-0) OG at Ørn slår Røa (enda mindre sannsynlig, de har én spiller med teknikk, vi har to etter at Emilie ble hakka ned). Hvis Røa vinner cupen og slår Stabæk er dere serietoere og får den siste kvalikplassen foran cuptoerne.

    I den hypotetiske situasjonen: er 1-2 mot AB og 0-1 mot Røa i avgjørende kamper tegn på et veldig godt lag? Jeg vil påstå at slike resultater vitner om et lag som ikke klarer å avgjøre jevne kamper til sin fordel; slik e-cupen er lagt opp er det en særs viktig egenskap (hva om man spiller ut Limassol, men ikke klarer å score, og de har knust slavomakedonske og moldaviske lag mer enn Stabæk?)

    3. Utvalget er ikke helt tilfeldig. De åtte beste er seeda inn i kvartfinalen, og deretter møter man motstand som har vunnet i foregående runde. Den eneste genuine ‘wtf’-cupmesteren på 30 år er Medkila – og de hadde både Stine Frantzen og Anneli Giske, og hadde trolig ikke gjort det særlig verre i Europa enn norske lag (deriblant Røa) greide på den tida.

    Og ja, serien forteller hvem om er best. Jeg krangler ikke om det. Men jeg rangerer det å vinne NM og bli nummer fire eller fem i serien framfor et sølv i både serien og NM. Det tror jeg spillerne gjør også, i hvert fall om man skal tro det de sier til media og klubbnettsider.

  3. Andreas Kolle
    oktober 4, 2010, kl. 19:21

    Nå skal det spesifiseres at jeg ikke snakker for artikkelforfatteren, men:

    1. Nå spesialiserer du utifra en sesong. Vi må ha regler som gjelder norsk toppfotball i et noe lengre perspektiv enn det. Dessuten kommer altså serietoer foran cuptaper, så i 2009 ville Stabæk fortsatt blitt med til CL om vi hadde hatt to lag.

    2 og 3. I cupen kan man ikke tape en eneste gang. Det kan man altså i serien. Det er en ganske bra innsats å få til det.

    4. Sjarmen med CL for kvinner er at mange av de beste lagene kommer med der. Ulempen er at det er den eneste europeiske cupen.

    5. Godt poeng. Samtidig skal det sies at et lag som slår et lag som slår Stabæk, kan ikke være helt elendig.

  4. Geir
    oktober 4, 2010, kl. 18:40

    1. I følge din logikk er Stabæk et baklengsmål (3-2-tap) på Røabanen unna å ikke være blant Norges to beste lag? Get real.

    2. Når to lag er klart best, er de det gjerne i serien. Dersom serien er jevn, kan det kanskje bli litt tilfeldigheter rundt rekkefølgen, men langt mindre tilfeldig enn enkeltresultater i cupen.

    3. I cupen møter man et tilfeldig utvalg på 3-4 toppserielag på veien til cupgull. På veien til seriegull møter du de 11 beste lagene to ganger hver. Ingen tilfeldigheter i oppsettet der.

    4. Sjarmen med cupen er at det er enklere for outsidere (de som ikke er blant de aller beste i Norge) å vinne. Sjarmen med serien er at den forteller hvem som er best.

    5. I herrefotballen har Norge 4-5 plasser i e-cup. Det er derfor ikke så nøye om en av plassene innimellom går til «feil» lag – det er verdt det for å gi cupen verdi. Tippeligaen er uansett såpass forutsigbar at det er vanskeligere å skulle konkludere 9 måneder fram i tid (tid fra serieslutt til e-cupstart. For damene står det å vipper mellom 1 og 2 lag (hittil oftest et lag), og det ville hvert langt verre om den ene plassen skulle bli skuslet bort ett år – det kan faktisk koste Norge akkurat den ekstra plassen.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: