Hjem > NFF/Jenteløftet, Toppserien > Jeg savner Kåfjord…

Jeg savner Kåfjord…

Heidi Støre og Tone Angeltveit stilte på tribunen i toppkampen. Under dem var det en rad med tomme, reserverte seter. (Foto: Sjur Stølen)

Bildet til venstre er tatt under seriefinalen mellom Røa og Stabæk. Omtrendt midt på, i sort, sitter Heidi Støre, de facto toppfotballsjef for kvinner, og Tone Angeltveit fra Serieforeningen for Kvinnefotball. Rett under Støre og Angeltveit er det en rad på omtrent ti stoler reservert Norges Fotballforbund (dere kan se de hvite reservasjonslappene på stolryggene til tre av dem). De ble aldri fylt. Heidi Støre var altså  eneste representant for Norges Fotballforbund tilstede på kampen.

Dette var kampen som til og med Aftenposten hadde en lett forvirret representant på. Som TV2 direktesendte på TV2 (ikke Sumo, ikke Zebra, TV2), fordi de regnet den som en så viktig kamp at den burde prioriteres.  Men Norges Fotballforbund var tydeligvis ikke like begeistret.

Men kanskje er dette urettferdig? Det var ikke noen medaljer som ble delt ut. Det var matematisk mulig for begge lag å vinne serien, uansett utfall. Det var altså ikke noe formelt krav om at Yngve Hallén skulle ha vært der. Det er riktig. Samtidig var dette en viktig, kanskje den viktigste, kampen for å markere at NFF fortsatt engasjerte seg for kvinnefotballen. Ikke fordi Røa og Stabæk spilte, men fordi denne kampen genererte så mye oppmerksomhet fra pressen at det var faktisk her vi trengte noen som Semb, Hallén eller i hvert fall generalsekretær Paul Glomsaker, eller «hvem?», som han er kjent som i fotballmiljøet.

Sondre Kåfjord under Røa-Stabæk i 2009. Han visste sin besøkelsestid.

Sondre Kåfjord var imidlertid ikke bare på kamper der han var forpliktet til å være. For all min irritasjon over en del av avgjørelsene hans, er jeg den første til å innrømme at han dukket opp på kamper han ikke måtte være på – Røa-Kattem var for eksempel en av dem, og Røa lå ikke an til å vinne serien da. Det sirkulerer også rykter om et brev som Kåfjord skal ha sendt der han avviser at det noen gang var snakk om at NFF gikk med underskudd, og der han tar et oppgjør med denne lyssky måten å spare penger på som kuttet i Jenteløftet to år før tiden. Jeg vet ikke om det stemmer at brevet hadde dette innholdet, men jeg vet at der Kåfjord beskrev situasjonen i kvinnefotball som «vanskelig», bruker Hallén «umulig». Å drømme seg tilbake til Omdals «store muligheter» blir nesten forbudt. Det blir som en nordkoreaner som drømmer om å kunne kjøpe mat OG drikke hver dag.

"Brutte løfter, NFF? Vi svikter aldri jentene". (Foto: Sjur Stølen)

Tilbake til poenget; mangelen på NFF-representanter. Da det stormet som verst rundt Kåfjord i kvinnefotballen, gjemte han seg aldri for sine kritikere. Han møtte opp der han ville få høre det. Nå viser det seg at Stabæk-fansen da heller ikke trengte Norges Fotballforbund for å fortelle hva de mente. De fant egne metoder.

Jeg har ikke glemt de områdene der Kåfjord feilet fullstendig. Jeg har ikke glemt at han sviktet hele kvinnefotballen da han advarte mot å satse på kvinner under den økonomiske krisen. Jeg har ikke glemt at han ikke gjorde noe, uavhengig av hvem som hadde rett, i konflikten mellom Lene, Guro, Siri, Marit og Marie på den ene siden og Bjarne Berntsen på den andre. Eller mellom Lise Klaveness og nevnte Berntsen. Jeg har heller ingen illusjoner om at om Kåfjord er en fantastisk leder. Men han skyver ikke bærproblematikken over på klubbene etter først å ha plukket skogen ren. Hadde han ikke bær, sto han fram og innrømmet det. Også på bortebane.

Advertisements
  1. Andreas Kolle
    oktober 25, 2010, kl. 19:45

    Nå synes jeg Richard Jansen er både trivelig og dyktig, da. Jeg vet ikke så mye om hva SKF gjør, men det er jo de som kjører hardt ut mot NFF i nettopp saken om pengekuttet. Saken er overlevert Idrettens voldgiftsrett (eller hva enn det heter), og jeg tror de har en svært god sak.

    Men samtidig bør vel faktisk SKF utvides til å ha én representant (eller i hvert fall kontakt) fra hver klubb, og disse bør møtes oftere. Samtidig bør SKF kjøre hardere på å bli kvitt stadionfetisjen. Om jeg må dra hele veien til Trondheim, vil jeg helst se Kattem der de hører hjemme.

  2. Geir
    oktober 25, 2010, kl. 19:09

    Å skylde på NFF vil muligens ikke ha så mye for seg, men hva da med Serieforeningen for kvinnefotball, SKF? Der er det jo klubbene selv som skal samles, enes, utvikles og trekke i flokk. Fungerer dette i det hele tatt, eller er det bare et supperåd som sitter og ser på alle disse lokale høvdingenes og NFFs herjinger?

    Dersom SKF hadde fungert slik jeg synes de burde, hadde NFF automatisk vært mer medgjørlig, er min påstand. Forente klubber, som tydelig fronter klubbenes interesser ville nok blitt hørt på, eller i det minste blitt oversett og fått styre som de ville.

  3. Petter Larsen
    oktober 24, 2010, kl. 10:39

    Allemed hjertet for toppserien er nok enige om at NFF ikke er helt gode å ha med å gjøre. Men alle de punktene du nevner, og som du har nevnt før er viktigere enn om NFF kommer på kamper. Og når NFF i sesong etter sesong viser at de er inkompetente så kan man ikke sitte på sidelinja og forvente at det skal bli bedring fra den siden.

    Jeg antar at den frutrasjonen som luftes her og sikkert i andre kanalar, også finnes på klubbkontorene til de respektive klubbene.
    Og da må jo noen av disse lederne ta ansvar. Snakke sammen, finne ut i fellesskap hva man som toppserieklubb ønsker, og deretter komme med dette til NFF.

    Syting, og deretter bli overrasket at NFF nok en gang skuffer våres forventninger hjelper ingenting.

    Og for neste sesong må dette skje nå, og ikke i type mars som er mer standard for forandringer i fotball norge.

  4. Andreas Kolle
    oktober 23, 2010, kl. 19:08

    For meg er situasjonen todelt:
    Enten er NFF bare formelt ansvarlig for Toppserien, men har ingen egentlig påvirkning utover det seremonielle. I så fall trenger de ikke å gi stort (om enn reisepenger hadde vært fint), men de kan heller ikke kreve noe.

    Eller så har NFF praktisk ansvar for Toppserien, og da må de satse helt. Dette betyr at de må sette krav etter det som er fornuftig. De må stille opp på store evenementer. De må støtte landslaget (uansett). Og så videre.

    Det NFF gjør nå, er det som Miyagi så vakkert refererte som «guess so» – «sooner or later, you get squish, just like grape» (som jeg har sitert ørti ganger, sikkert).

    Men om vi ser bort ifra hva NFF gjør og ikke gjør, er jeg enig i at klubbene har mye de bør tenke på. Jeg har selv kritisert klubbene for:
    a. å ha for dårlig kontakt med rekrutt og nedover.
    b. å ha for dårlig kontakt med andre toppserielag.
    c. å ha for dårlig kontakt med nærliggende klubber
    d. å ha for dårlig kontakt med virkeligheten.
    e. å ha for dårlig kontakt med hverandre.
    Sleng inn nepotisme, lokale høvdinger, skylapper, naivisme og flere dirty deals, og du har nok å starte med hva gjelder å feie for egen dør.

    Det jeg ikke har så stor tro på, er å øke produktet. På det nåværende tidspunkt forsvinner folk fra fotballen uansett, og jeg tror ikke det har med kvaliteten på produktet å gjøre. Om folk er lei eller om de bare ikke gidder, vet jeg ikke, men dette gjelder begge kjønn. Kvinnefotballen merker det mindre fordi de er nede på grunnfjellet. Adeccoligaen er nede på tall som vi faktisk til tider kan konkurrere med om de har maks uflaks og vi maks flaks. Dessuten har kvinnefotballen blitt mye bedre siden tidlig nittitall, uten at det har hjulpet et dugg på tilskuertallet.

    Tilskuerne kan bare lokkes til banen om de har tilhørighet, og den skapes med et godt samarbeid med nærmiljøet. Flere klubber mener at de allerede har det, men tydeligvis ikke bra nok all den tid tilskuertallet er så lavt.

  5. Petter Larsen
    oktober 23, 2010, kl. 16:48

    Jeg ser poenget om at man burde stille opp på slike kamper for å vise at man bryr seg, og at man tar denne serien seriøst. Men når det er sagt, om NFF stiller eller ikke så gjør det verken problemene i toppserien verken større eller mindre.
    Og for det jevne lag og supporter så er det ikke støtten på tribunen man lengter mest etter. Klubbene må heller samle seg for å gjøre toppserie produktet bedre, da kommer også interesse og publikum tilbake.

  6. Andreas Kolle
    oktober 23, 2010, kl. 12:58

    Naiviteten er ikke så tjukt smørt på som det kan virke. Problemet med politikere flest er at de bare snakker politikerspråk. Å si at de ikke gjør jobben sin, at de stiller urimelige krav, at de er ineffektive og selvsentrerte, det preller av. Man må påpeke når de gjør formelle feil, og det er nok hovedhensikten med denne artikkelen.

    Omdal var heller ingen fantastisk kar, men han hadde respekt nok for kvinnefotballen til å stort sett la dem være. Han fikk også til noen forandringer til det bedre. Jeg kommer ikke på noen forandringer til det bedre under Halléns korte styre, og bare svært begrensede sådanne under Kåfjords jenteløfter.

  7. Geir
    oktober 23, 2010, kl. 11:43

    Om man skal beskylde deg for noe i denne artikkelen, så må det være naivitet. Toppidrettsledere er politikere, og politikere er sleipe, skygger unna problemer, legger skylda på andre, og har stort sett ikke ryggrad. Hallén er en bedre politiker (les: større svin) en Kåfjord. Men det er nok omtrent på det nivået vi må forvente at den jevne idrettsleder på toppnivå ligger. Dessverre. Da er bare å innse at det er ikke Hallén, Semb eller Kåfjord som skal redde kvinnefotballen. Det får vi som bryr oss om de enkelte klubbene gjøre sjæl.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: