Hjem > Toppserien > Sammenlikning med herrefotball 1

Sammenlikning med herrefotball 1

Å sammenlikne kvinnefotball med herrefotball er ikke alltid lurt, men det er omstendigheter rundt som er interessante å se på. I de neste tre postene (denne inkludert), tenkte jeg det var interessant å se på hvor kvinnefotballen fortsatt sammenliknes med herrefotballen – og hvorfor det ikke alltid er så dumt.

Tilskuere

Det er ikke store overraskelsen at Tippeligaen trekker mange flere tilskuere enn Toppserien. Imidlertid er det vanskelig å forsyne seg av denne store gruppen som liker fotball, såfremt den spilles av menn. Om hindringen ligger i fotballens maskuline verdier, sterk konservativisme, frykt for jentelus eller en dyp personlig saueflokkmentalitet vites ikke, men det er alt annet enn lett å få folk til å gjøre kvinnefotballfans av seg. Det Stabæk Support har fått til er utrolig bra, det Kanarifansen har gjort er ubegripelig tafatt. Det er dessverre ikke noen trøst at kvinner følger stadig mer med på fotball, de er minst like skeptiske som menn til å se kvinner spille fotball.

Sannsynligvis er det for å imøtegå kritikken fra disse fansene at de fleste som har forslag om hvordan man øker publikumsandelen anbefaler å bedre produktet. Personlig mener jeg dette er tull. Nivået er så mye bedre enn det var på tidlig 90-tall at det burde bety en økt tilskuerskare. Det har ikke skjedd. Dessuten er stort sett kritikken fra fansen basert på hvordan ting var på tidlig 90-tall. De berømte historiene om da «vi som 12-åringer slo damelandslaget», sannsynligvis en grov overdrivelse, stammer fra da kvinner hadde spilt i organisert serie i maks fire år. Siden har de fleste ikke oppdatert seg om nivåhevingen, og å tro at dersom kvinnefotballen bare blir enda litt bedre, så kommer folk, er naivt.

Problemet er dessuten tredelt. For det første er det få fotballfans som ser kvinnefotball, for det andre er det få fotballfans som ser fotball i Norge utenom Tippeligaen, for det tredje rømmer folk også Tippeligaen. Snittet er en nedgang på 1500 per kamp siden 2008. Per klubb er det altså 22 500 tilskuere per år. Det er nok mindre dramatisk for de store klubbene, men også de merker det.

En sammenlikning med herrefotballen fra 2. divisjon og nedover er nok mer realistisk enn Tippeligaen uansett, og det viser oss at kvinnefotballen faktisk ligger helt OK an. Dessuten har veldig mange Toppserielag vist at det er helt utrolig hvor mange fans laget har når det er cupfinale. Det finnes nok av folk å ta av som vil se kvinnefotball. Det handler bare om å få dem på hverdagskampene.

Hvordan er et godt spørsmål. Løsningen ligger nok heller i å se hvordan for eksempel håndballag har greid det. Og hvorfor egne juniorspillere så sjelden kommer på seniorkamper. Men la nå Tippeligaen være Tippeligaen, og slutt å prøve å frelse folk som mener at likestillingen bare kan gå så langt.

Advertisements
Kategorier:Toppserien
  1. Andreas Kolle
    november 14, 2010, kl. 19:36

    Takk for innlegg, Hans Petter. Jeg føler imidlertid at de bommer litt på målet. Temaet her var heller hvor man skal hente publikum fra enn hvorfor media ikke skriver noe. Røa har i den siste tiden gjort stor suksess med å gå til fjellet i stedet for å sitte og vente på det, og jeg er helt sikker på at andre klubber, Stabæk inkludert, har gjort det samme eller har mye å hente på å gjøre det.

    Generelt er jeg skeptisk mot tanken om at fotball får for lite oppmerksomhet når det er kvinner som driver på med det. Fotballen får faktisk ganske ålreit dekning i forhold til håndball og flere andre idretter. Men jeg er enig i at man deretter må bruke tiden man har godt. Det er derfor Caroline Knutsen og Lise Klaveness er bedre intervjuobjekter enn mange andre, fordi de gidder ikke disse klisjeene.

    Hva gjelder eksempelet med kongen, tror jeg nok du har sett det i feil ende. De blir nok bombardert med dette spørsmålet, og det er betenkelig at han mangler, men jeg tror neppe dette kom engang nesten uoppfordret. Spillere som ikke er vant til media, svarer selvfølgelig at «jo, det er vel litt dumt, kanskje». Guro svarte faktisk at hun regnet med at han så på det på TV, som jeg synes var det relativt godt svar. Jeg skulle nok heller ha håpet at noen sa at «Nei, da, vi har møtt ham så mange ganger at det er fint med litt variasjon», men det er vel litt mye å forvente.

  2. Hans Petter
    november 13, 2010, kl. 20:22

    Og poenget mitt angående «klaging» ble belyst når jeg kom hjem idag og så forsiden på vg.no, «skuffet over at kongen ikke dukket opp». Her har vi damefotballens nasjonaldag, selve erkedagen for å vise frem fotballen i beste sendetid med masse folk på tribunen, og så må man kommentere at kongen ikke var tilstede.
    Greit nok at det er kjipt, men i beste fall så vet man jo ikke hva fraværet skyldes.
    Hele poenget mitt er at dette er dagen for å vise frem damefotballen positivt, og det ender med det oppslaget der. Mulig det er tabloid vinklingen av avisen, men i sin seiersrus så burde slik være unevnt.

  3. Hans Petter
    november 13, 2010, kl. 13:42

    Fin problemstilling!

    Jeg tror at fotball er per dags dato en av de få idrettene der kvinner blir målt opp mot herrene. Vertfall her til lands. Og det blir rimelig urettferdig!

    På en annen side så er kvinneidrett i på et rimelig høyt internasjonalt nivå.
    Det er bare å se på hva Bjørgen, Sagen, Bøkko, håndballjentene ( både landslag og klubblag ) med flere utretter på den internasjonale arenaen. Og her tror jeg mye av problemet er. Våres landslag i fotball er gode, men klubbene faller litt igjennom når man skal prestere internasjonalt. Det er det daglige livet i toppserien vi blir målt med, og da når de såkalte topplagene ikke presterer ute så blir det til en forringelse for kvaliteten her hjemme.

    Derfor ser jeg det som meget positivt at Stabæk har ordnet en vinterturnering for å møte gode internasjonale motstandere. Kred til de!

    En annen ting; ja, er helt enig at den behandlingen norsk kvinnefotball har fått i media og hos NFF det siste året er skamfull. Og ikke verdig jentene våre.
    Men ta nå heller opp hansken da, vis at de tar feil angående produktet damefotball, enn den evige klagingen. Greit å klage for å underrette de ansvarlige om at dette var feil og dette liker vi ikke, men å gjøre det gjennom hele sesongen blir a little bit too much.

    En siste ting. Hvor gode er jentene på å ekspenere seg selv, sitt lag og toppserien for nærmiljøet og media? Klubbene gjør en altfor slett jobb med å skape profiler blant egne lag. Og da mener jeg ikke bare i nærmiljøet men også litt lengre en til naboen. Synes de gjør så lite ut av seg. Ser mange andre kvinnelige idrettsutøvere som er på et lavere sportslig nivå som greier å få medieomtale og har laget en profil for sin egen person. Og da for guds skyld når man kommer i media, så må man da lage noe ut av det. Vet man at toppseriekampen skal på tv eller under intervjuer så holder det med ikke «ta en kamp av gangen» etc, da blir det vertfall søvndryssende.

    Jeg liker ikke å nevne navn i offentligheten, men siden det er i positiv forstand så synes jeg det er greit. Se på en spiller som Tina Wulf.
    En god spiller men fremdeles ikke blant de aller ypperste i toppserien.
    Hun har fått utrolig mye mediaoppmerksomhet både rundt egen person, triksingen og til trondheims ørn. Slike personligheter trenger vi! Gjør et søk på adressa.no og se hvor mange artikler hun er med i.

  4. Andreas Kolle
    oktober 30, 2010, kl. 06:23

    Jeg tror vi snakker forbi hverandre, Mette. Jeg sammenlikner gjerne oppslutningen rundt laget i en lengre periode, fremfor lag sammenliknet med hverandre, men jeg tror vi først må passe på at vi er enige i hva vi snakker om. Derfor tror jeg det blir enklest om vi tar Stabæk ut av likningen, fordi deres situasjon er så spesiell.

    Men til og med i den store sammenheng er det relativt beskjeden publikumstilstrømning når lag øker nivået. Faktisk tror jeg at Trondheims-Ørn er minst like gode nå som på 90-tallet, men publikumsandelen er den samme. Kolbotn og Røa har ikke økt stort fra respektive 1995/2001, og jeg kommer ikke på noen virkelig store forandringer som resultat av, som vi begge er enige i, det store kvalitetsløftet. Røa har neppe vært bedre enn i 2008, men det var glissent på tribunene da. Det var heller ikke stappfullt i Kolbotns storhetstid i 05-06. Hvilket betyr at man knapt kan kalle publikum medgangssupportere, for i 2008 var det tidlig klart at Røa ville fosse gjennom serien.

    «Forankringen til klubben er fotballproduktet, og det må alltid være i høysetet.» Her er vi evig enige. Men jeg tror ikke forankringen til klubben bare handler om å være gode i fotball. Jeg tror det er vel så viktig å ha en god tone med de under toppen. Og jeg tror på sett og vis at det er der det er mest å hente.

    Det finnes sikkert flere som kan bevise poenget ditt med at fotballfans kan trekkes over fra herre- til kvinnefotball, men jeg er ikke sikker på hvor lett det er. Og uansett vil det neppe medføre en folkevandring. Tilgi at jeg går tilbake til Stabæk et lite øyeblikk; det er faktisk en stor kløft mellom de som ser på SFK og de som synes at kvinnefotball ikke har noe med Stabæk å gjøre. Jeg har opplevd dette selv. Det er heller ikke vanskelig å finne samme splittelse i Kanarifansen.

    Jeg vet ikke om den jevne fotballsupporter er mer oppdatert på hvilket nivå Toppserien ligger på. Kanskje du har rett, men for å være helt ærlig forbeholder jeg meg retten til å tvile. Se selv på Richard Jansens første blogg. Mitt poeng er at en som ikke (så ofte) ser på fotball, kanskje mest på TV, har kanskje heller ikke de sterke meningene om kvinnefotball, og det vil ta kortere tid å venne denne til tanken. I USA er jo kvinnefotball relativt stort fordi fotball (da europeisk) ikke er en like stor mannsidrett. Det blir som håndball for oss.

    Hva gjelder ledelsen for kvinnefotballen og land som har lyktes, deler jeg ikke din optimisme. Men det har jeg skrevet om i «Tippeserien?» en del poster nedenfor, så det lar jeg ligge.

  5. Hans Arne Westberg Gjersøe
    oktober 30, 2010, kl. 00:33

    God og viktig debatt. Mange spørsmål og mange svar….

  6. Mette Jensen
    oktober 29, 2010, kl. 21:33

    Å bruke enkelt eksempler tatt ut av en stor sammenheng for å vise at bedre kvalitet ikke betyr høyere publikumssnitt biter jeg ikke på.
    Her må ting sees i den store sammenhengen. Og man kan ikke sammenligne publikumsoppmøte mellom lagene, men laget mot seg selv. ogå bruke Stabæk i denne sammenhengen, et lag som kun har eksistert i to sesonger blir helt feil.

    Man vil alltid se på enkeltsesonger der man kan trekke ut at et bra lag med lite oppmøte, men tendensen er at gode lag skaper positive overskrifter, gir økt lokal interesse og igjen bedre rekruttering. Forankringen til klubben er fotballproduktet, og det må alltid være i høysetet.

    Det er ikke slik at en tilskuer kun ser på et lag. Man kan se på flere lag, og da gjerne over flere nivåer. I motsetning til deg så tror jeg at om man er genuint interessert i fotball, så er det lettere å dra de til toppseriearenaen også.
    Uansett om favoritten er i tippeligaen, adecco etc.
    Om man er supporter for herrelaget til Stabæk og drar på kamp til toppserielaget deres så forventer man ikke tippeliganivå, men man drar mest sannsynlig fordi noen man kjenner skal dit, er nysgjerrig på laget eller har en tilhørighet til området eller klubben Stabæk.
    Jeg tror også at den jevne fotballsupporter er mer oppdatert på hvilket nivå toppserien er på enn en person som ikke ser herrefotball heller.

    Jeg tar det som en selvfølge at ledelsen for kvinnefotballen ser til land som har lykkes med kvinnefotballen sin når man diskuterer og staker ut en videre vei for jentene våre.

  7. Andreas Kolle
    oktober 29, 2010, kl. 20:47

    Jeg lukter en «høna eller egget»-diskusjon lang vei. Det jeg burde ha spesifisert, er at fotball (for herrer) er en ekstrem publikumsmagnet. Kvinnefotball bør ikke sammenliknes med det, og det bør heller ikke håndball (uansett kjønn) eller annen idrett. Det er lov å håpe på tall i den retningen, men det blir meningsløst å nær forlange det. Jeg tror at å se for mye på herrefotballen, i hvert fall på toppnivå, gir feil utgangspunkt og stort sett en følelse av å ikke ha sjanser.

    Vi er enige i at kvaliteten på fotballen bør endres, men poenget mitt er at det neppe er der løsningen ligger. I 2009 var Røa bedre (i poeng, i hvert fall) enn Stabæk, men Stabæk hadde mange flere publikummere. Dette var i stor grad fordi Stabæk Support brettet opp armene, ikke fordi Stabæk var så gode. Og om Røa tar The Double og faktisk mister publikummere, da er det klart at det er mer komplisert enn å bare se på kvalitetsøkning. Om du ikke liker Røa, bytt det med Kolbotn (igjen 2009). Stabæk fikk supportere fordi de hadde supportere som konverterte av kjærlighet til laget. At flere har fått øynene opp for å stå på Nadderud og heie på en fantastisk gjeng spillere, er bra, men det er ikke spillerne med sin nivåheving som har fått dette til.

    Selvfølgelig skal ikke folk skremmes på kvinnekamper. Det har verken jeg eller andre sagt, i hvert fall har jeg aldri ment det. Det var vel også poenget mitt, at jeg tror det er begrenset hvor mange, hvis noen, vi kan trekke over på kvinnekamper av de som liker fotball for menn.

    Min sammenlikning med 2. divisjon var mer i retning av det jeg nevnte tidligere, at fotball er så ekstremt populært på toppnivå at det er uklokt å forvente en like stor tilstrømning som der. Men det ligger en gulrot i 2. divisjonssammenlikningen: dersom det er omtrent like mange eller færre som ser 2. divisjon som Toppserien, signaliserer det at det faktisk ikke er kjønn som er det store problemet. Det er at folk liker å heie på det de andre heier på.

    For å få fram poenget mitt i noen få setninger:
    1. Folk som liker herrefotball, men ikke kvinnefotball, skal da få lov til det.
    2. Folk som vil ha flere til å se på kvinnefotball bør imidlertid slutte å tenke så mye på hvordan man får tak i folk som allerede ser på fotball, de er nok vanskeligere å konvertere.
    3.Skal man se nøkternt på hvor mange tilskuere man kan vente, bør man lære av enten Damallsvenskan/Bundesliga eller se på for eksempel håndball.
    4. Nivåheving har ikke direkte ført til publikumsøkning. Vi bør tenke nytt nå, ettersom det vi har tenkt hittil ikke har fungert.

  8. Mette Jensen
    oktober 29, 2010, kl. 20:09

    Fint at du går så grundig til bunns til verks, Andreas.

    Først noen korreksjoner fra mitt ståsted.
    Du skriver; » for det andre er det få fotballfans som ser fotball i Norge utenom Tippeligaen «. Her må du nok se på hvor mange nordmenn som er medlem i supporterklubbene til f.eks permier league lagene i england, samt hvor mange som valfarter over til den britiske øya hvert år for å se kamper. Makan til anglofile mennesker vi har i dette landet er vanskelig å finne!

    Så til diskusjonen.

    Jeg er av den oppfatningen av at man må hele tiden etterstrebe å øke kvaliteten på produktet. Man kan gjerne diskutere rammer rundt kamper etc opp i mente, men det er kvaliteten på banen som til slutt gjelder. Du nevner korrekt at nivået har økt siden 90-tallet. Men det har det også på andre idretter og herrefotballen som toppserien konkurrerer med tilskuernes gunst om.
    I mine øyne er det kun Stabæk som har supportere, i supporterens rette form.
    De andre lagene har tilskuere som har familiebånd eller er knyttet til laget på andre måter. Og jeg tror Stabæk Support kommer på kampene fordi de liker hvordan laget spiller og kvaliteten på banen.
    Og nettopp derfor må det fokuseres på nivåhevingen, slik at også andre lag får den appellen for å komme å se på kamper pga kvaliteten, og ikke fordi kusina er angrepsspiller på laget.
    Folk skal ikke skremmes på kamp, ei heller dukke opp for å fremme likestilling og slettes ikke fordi de føler at de må. Men simpelten fordi de vil.

    Og å sammenligne toppserien med 2 divisjon fremfor tippeligaen så sier du jo også indirekte at noe av sakens kjerne skyldes kvalitet. Som en av flere grunner selvsagt.

    Å sammenligne prestasjoner i kvinneidrett mot herreidrett blir alltid en urettferdighet mot jentene. Men da i særdeleshet veldig klargjort i fotball siden jentene spiller med de samme rammene som gutter( banestr, målstr, ballstr)

    Man skal også være varsom med å grunngi dårlig tilskueroppslutning med å si at de enten er kunnskapsløse, har et nedverdigendesyn på kvinner eller ikke liker kvinnefotball blir helt feil. Det man da gjør er jo å si at; produktet våres er veldig bra og ingenting i veien med, men det er folk rundt omkring det er noe galt med.

    Herrefotballen har i en årrekke vært profesjonalisert og strukturert både ut mot media, lokalbefolkning og til rekruttering. Denne lange erfaringen har ikke damefotballen, og derfor tror jeg også flere og flere vil få øynene opp for jentene etterhvert.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: