Hjem > Toppserien > Sesongen 2010

Sesongen 2010

er sesongen over, og da er det på høy tid med en oppsummering. Dynamiteblogg går gjennom lagene og gir karakter fra 1 til 6 (med krav til 6 i parentes). Lagene dømmes først og fremst i forhold til forventningene fra før sesongstart. Dermed holder det ikke å akkurat klare seg for et lag som hadde høyere ambisjoner enn fornyet kontrakt, og det holder ikke å ta medalje for noen son er storfavoritt. Oversikten følger tabellplasseringen, og begynner med:

1. Stabæk
For første gang siden 2006 vant favoritten Toppserien. Stabæk ble dermed den sjuende klubben som vant Toppserien siden oppstarten som 1. divisjon. De slapp bare inn 8 mål, noe som betyr at de slo Røas rekord med 10 baklengs, og er det laget som slapp inn færrest mål i en sesong med 12 lag noensinne. Det vil si siden 2007, da det startet opp. Som en kuriositet slapp Trondheims-Ørn inn 7 mål i 2001, men altså mot to færre lag.

Men har de imponert? Det var først i 21. serierunde at Stabæk hentet inn gullet, og de fikk kamp til døra. De røk også ut av cupen i kvartfinalen. De hadde en dårlig periode i august, der de nær rotet bort alt. Til å være så utilnærmelige som de virket, var de absolutt tilnærmelige for Kolbotn på Nadderud og Røa på Røa kunstgress. Deres samlede poengsum ar akkurat den samme som Røa fikk ifjor, og altså langt unna Røas jubelsesong i 2008.

Stabæk vant likevel til slutt, og det er en god innsats uansett. De har også imponerende spillere i Caroline Graham Hansen, Lisa-Marie Woods og Ingrid Hjelmseth, som alle har levert bra, og Kristy Moore og Lise Klaveness som stort sett har levert bra (sistnevnte ble toppscorer for første gang).
Karakter: 4 Ikke overbevisende nok for et lag med halve landslaget i førsteelleveren. Men de vant, da, det skal de ha. (Krav for å få 6. The Double med ny poengrekord)

2. Røa
Mange trodde Røas gulltid var over da de mistet sine solide spillere. Mange tok feil. Røa holdt koken med mange spillere som ofte ikke fikk spille fra start i 2009, og med forsterkninger rett fra junioravdelingen, fra Lyn J16, fra bunnlaget Sandviken eller fra lavre middelhavsfarer Kattem. Med en andreplass i serien og cupfinale har Røa vist faren i å avskrive dem. Det er noe American Dream over Røa.

Det betyr ikke at Røa slipper så billig unna. De hadde en periode i starten og i Kolbotn-kampen som var en komplett kollaps. De rotet det til for seg mot Stabæk på 1-0, de klønte bort seieren borte mot Klepp. Men med en stall som på papiret ikke holder Røa-standard fra tidligere sesonger bør man tillate det. Med overlegen cupseier kan man ikke akkurat spare på karakterrullingen.

Karakter: 5 (sterk) Flott innsats av et lag som viste hva vi kunne gjøre med det papiret på hvilket de ikke var gode nok. (6: The Double eller kvartfinale i CL)

3. Kolbotn
Om man ser på hva som er igjen av Kolbotn, så er en tredjeplass godt over forventningene. Med bare Runa Vikestad av store navn, kom Kolbotn…. Vent litt. For det første er Rebecca Angus og Tinja-Riikka Korpela ikke akkurat noen hvem som helst. For det andre hadde vel både Dovland, Isaksen og Liane markert seg på aldersbestemt allerede, i lengre tid enn for eksempel Haavi. For det tredje var Smørsgård også svært god i fjor, og Maureen Mmadu har vært dyktig for Amazon, som Kolbotn skylder en ekstra takk.

OK, så ikke hele mannskapet til Kolbotn var 16, men det var mange kjempeoverraskelser, inkludert Hegerberg x2. og samtidig hadde Camilla Christensen og Anja Sønstevold tatt kjempeskritt. Nora Byom-Nilsen og, når hun er tilbake, Hanna Haanes, kan bli interessante navn for fremtiden. Og det er en kjempeinnsats for Dan Eggen å få så mange nye eller ferske til å stå sammen. Kolbotn greide langt over evne, og bør være stolt av sesongen.

Likevel kan de som et gammelt storlag ikke få toppkarakter med bronse og kvartfinale.

Karakter: 5. Kolbotn viste styrke i perioder, men rotet bort poeng mot motstandere de ikke skulle ha rotet bort poeng mot. Sterkt å være 9 poeng bak Stabæk, men de var aldri i gullkampen. (6: Sølv eller cupfinale)

4. Arna-Bjørnar
Close, but no cigar. Arna-Bjørnar mangler den berømte vinnerviljen som det har blitt mast om i hele år. Arna-Bjørnar er det store nesten-laget. De rotet bort både bronsen og cupfinalen for egen regning, og tap for Amazon Grimstad i serien ødela litt for laget som fortsatt ikke er sammenhengende nok. Det som er positivt med Arna-Bjørnar, er at de aldri spiller uavgjort. De gir alt, og enten blir det seier, eller tap. Det ble riktignok dobbelt så mange seire som tap (og én uavgjort), men det er ikke et bra nok resultat. Dobbelttap mot Kolbotn, tap og uavgjort mot Røa, dobbelttap mot Stabæk og tap og seier mot LSK viser at det ikke er bra nok mot de beste.

Men hvordan er det med lagets egentlig nivå? Stiller vi for høye krav til Arna-Bjørnar? Nja. De hadde altså i mye av sesongen Erika Skarbø. Hun er ikke helt tilbake til gammelt nivå, men det er verd å legge merke til. I tillegg har laget Ingrid Ryland, Astrid Grøttå Ree, Maren Mjelde, Hege Hansen, Madeleine Giske og Kristine Hegland som alle mer eller mindre hadde blitt lagt merke til før sesongen. I løpet av sesongen blomstret Tina Algrøy, mens Åsne Takle Eide konkurrerte godt med Hegerberg og Dekkerhus (om ikke Haavi helt ennå) om beste unge overraskelse.  Disse har kommet flott fremover, og bør være med på å styrke laget. Problemet med Arna-Bjørnar er at «neste år» er et litt for kjent refreng. Det har de sagt siden 2005.

Karakter: 3 – Det er ikke egentlig godt nok når de viser potensialet gjennom å slå Stabæk i cupen og å spille uavgjort mot Røa i serien at de ender opp uten medaljer. De skal ha for forsøket, men nå må faktisk laget med Norges kanskje sikreste landslagsspiller få et mer stabilt lag. (6. Semifinale og sølv eller bronse og finale)

5. Trondheims-Ørn
Med unntak av undertegnede og Jan Reidar Vågsdalen, var det ingen utenom klubben som kjente til Ida Karina Flakk. Lene Bredesen var heller ikke allemannseie, og for å være helt ærlig, var vel de færreste andre enn Solfrid Andresen, Tina Wulf, Inger Ane Hole og Kristin Lie særlig kjente navn. Spesielt Interesserte kjente til Oda Fugelsnes, Marita Eide og, på en god dag, Gunilla Forseth, men dette er ikke overskriftsnavn.

Og så er de på femteplass. En femteplass som, på tross av at jeg selv plasserte dem der, egentlig er i overkant av hva man kan forvente. Laget slo Kolbotn to ganger i serien, en prestasjon ingen andre lag gjentok . Cupfinale, om man ser bort ifra resultatet, er helt ekstremt. Kringen må nok fortsatt bygge sten på sten, men det er klart at noe er på gang så lenge alle holder hodet kaldt. Deri ligger utfordringen.

Karakter: 5 (sterk). Å komme til finalen uten en eneste landslagsspiller tilhører det ekstreme innen hva man kan forlange. Ørn har hatt en flott sesong, og bør bygge videre på en kjempeprestasjon. (6. Cupseier eller hederlig tap og medalje)

6. LSK Kvinner
Etter en formidabel begynnelse, som strengt talt kan ha handlet mest om kampoppsettet, dabbet LSK av, og var konsekvent for ustabile for å helt få det til. Det ble en nedtur fra fjerdeplassen og cupfinalen. Nå var ikke LSK Kvinner heldig på spillersiden, med Bruserud skadet noe av tiden, og reservekeeper Gjøen også tidvis skadet. Riktignok fikk de Masar, men de spilte uten Matheson og Wilkinson mesteparten av tiden også.

Periodevis var imidlertid fugla imponerende. Mari Knudsen hadde en flott sesong, og det hadde også Nasra Abdullah, som endelig begynner å slå seg ut og fram som spiller. Marit Sandvei ble med på årets lag etter å ha vist at venstrebacker ikke må undervurderes. Marita Skammelsrud Lund er på vei tilbake til god, gammeldags form, og Anne Myren Stenstvedt er på vei. Ida Elise Enget har vist veldig god form til tider, og med Lene Storløkkens 2,4 tonn med erfaring, har dette et kjempepotensiale. Men likevel vil det seg altså ikke helt.

Karakter: 3 (svak) LSK Kvinner er rett og slett for gode til å være fornøyd med sjetteplass og semifinale. (6.Bronse og finale eller sølv)

7. Klepp
Det er noe spesielt med Kenneth Eidsaunet. Med unntak av Frode Olsen, har samtlige Klepp-trenere på denne siden av Y2K blandet Klepp inn i nedrykksstriden. Og av samtlige Klepp-trenere har faktisk Eidsaunet på papiret vært blant de som burde ha gjort det. Klepp er laget som har mistet spillere nesten like dramatisk som Kolbotn og Røa, men som har kranglet seg videre. I år var det Grøttå Ree, Smørsgård og etter hvert Hansen som forsvant. Dyngvold var skadet en del i tillegg.

Klepp greide en 7. plass, og det lar seg høre.  I cupen ble oppholdet litt kortere enn fjorårets semifinale. Klepps stabilitet lar oss imponere med et lag som etter veldig mye om og men fikk lagets desiderte leder Gry Tofte Ims på landslaget, og ellers har få spillere som dukker opp på radaren hos de fleste. Om enn Maria Thorirsdottir, Lill Yvonne Karlsrud, nevnte Dyngvold og Marie Bakke fortjener god omtale. Klepp tapte mange kamper knepent, seks av de ni tapene var ettmålstap. Med fem uavgjort (delt første med Stabæk) er Klepp et lag som må jobbe litt mentalt med å få marginene på sin side. Potensialet er så absolutt der.

Karakter: 4. Egentlig litt over evne, enda mange plasserte dem på 7.  Men ikke helt fantastisk. (6. Topp 4 eller cupfinale)

8. Amazon Grimstad
Før sesongen så det veldig ut som om Amazon kom til å rykke ned. Laget hadde hatt mange krangler, og de endte på siste trygge plass. Siden det fikk de tilbake Una Nwajei, men ellers hadde de miste Cecilie Liane og Maureen Mmadu. Keeperen deres var 38, forsvaret mistet også Smådal, og det så rett og slett ikke ut til at laget hadde livets rett.

Så feil kan man ta. Amazon plasserte Jamie Freeman på høyre back, noe som langt på vei gjorde tapet av Liane lettere å svelge. Forsvaret var også godt, med unntak av to nesestyvere mot Arna-Bjørnar og Kolbotn. Foran gikk det også bra, og laget satte poengrekord. Kanskje litt mange keepere, men Matikainen så ut til å passe Amazon godt. Laget scoret ironisk nok 28 mål, ironisk fordi flere spøkte med at Una Nwajei scoret 14 mål, like mange som hele Amazon Grimstad, og at Amazon burde score dobbelt så mye i år (da 28 mål).

Når det da «bare» blir åttendeplass, reflekterer nok det heller at Klepp siden Amazons 6. plass i 2006 har blitt mye bedre, Asker, det vil si Stabæk, har kommet tilbake og at mange lag har sementert seg på toppen. De mest opitimistiske plasserte Amazon på en 9. plass, og da sier 8. plassen det meste.  At Amazon Grimstad fortsetter å være sterkere enn lagene rundt seg på tabellen, er et bonus. Pluss også for seire mot Arna-Bjørnar, Klepp og LSK.

Karakter: 5 (sterk) for en sesong godt over det forventede. Ettersom Amazon Grimstad ikke er et nyopprykket lag, holder det ikke til toppkarakter, men det er ikke langt unna. (6: Øvre halvdel eller semifinale)

9. Donn
Noe av det vanskeligste når man oppsummerer sesongen 2010 er å omtale Donn kun fra et sportslig synspunkt. De fleste trodde at Donn så vidt kom til å greie seg, mens enkelte tenkte nedrykk, og noen var superoptimister. En niendeplass må man likevel si seg tålelig bra fornøyd med.

Donn hadde en rekke spillere som var kjøpt inn, og dette burde ha gitt dem en fordel overfor andre lag. Sånn rent bortsett fra at Donn fikk flere av spillerne sine så sent at de ikke rakk helt å bli samspilte før det begynte å bli lovlig sent. Likevel greide Donn å slå fra seg nok til at de poengmessig relativt tidlig var ferdig med nedrykksstriden.

Karakter: 4 Det hadde blitt en klar og fin femmer for et opprykkslag som ikke kjøpte så mange spillere, men med det ansiktsløftet burde man forvente litt bedre. Bonus for tett cupexit. (6: 7. plass eller bedre).

10. Kattem
Kattem, Kattem, Kattem. Kattem har balansert på knivseggen så lenge at det begynner å bli en kunstform. Det var en periode de yppet seg mot Trondheims-Ørn, men den duellen har de gått klart tapende ut av. Laget som har som mål av seg å være middelhavsfarer har på ingen måte imponert. De har gjort akkurat det de skulle, og ikke stort mer. Cupexiten mot Fortuna Ålesund svei også.

Men litt urettferdig er det. Julie Adserø var skadet mesteparten av tiden, og med henne i toppform, kan Kattem bli farlige. Kanskje også en god Annette Herrmann (om hun fortsetter) kan gjøre forskjellen, men også hun var skadet. Kattem måtte også greie seg uten midtbanegeneral Katrine Dreier Andresen i halve sesongen. Men likevel er dette ikke et sterkt nok lag per nå. Skal Kattem overleve, må de jobbe både med rekruttering av spillere og  med mentaliteten. Kattems sterke periode med (relativt) knepne tap mot Røa (3-5), Stabæk (0-2) og Arna-Bjørnar (0-1) på rad, viser at det finnes potensiale i klubben, men denne mentaliteten må over på kamper mot mindre gode lag. Kattem knotet bort for mange poeng mot lag de skal ha sjanser mot.

Karakter: 2 Kattem greide seg, og det skal de ha for. Men de imponerte ikke akkurat. Cupfiasko og en markant forverring fra fjoråret viser at laget sliter. (6: 7. plass eller bedre)

11. Linderud/Grei
Linderud/Grei skal ha en ting. Uten søstrende Noreide Grønli, Christine Libach med flere, gjorde klubben en svært hederlig innsats. Rent plasseringsmessig ville det ikke holdt til fornyet kontrakt, men Donn var også et snodig lag i og med sin kjøpefest. Dessuten var Kattem bare poenget foran.

Likevel må man ikke forledes til å tro at Linderud-Grei er dødsdømt i utgangspunktet. Amazon Grimstad, Kattem (inntil nylig) Fløya og Røa er eksempler på at man kan rykke opp uten å rykke ned igjen.  Linderud-Grei ga en, unnskyld, grei figur, men det er ikke forsvarlig at de går ut mot et annendivisjonslag. Skal laget overleve i Toppserien, må de spille mye bedre enn de tidvise glimtene til at de ikke var en kasteball. 13 poeng er faktisk ikke så verst av et nytt lag, men det er bare 2 poeng mer enn Sandviken fikk i fjor. Men det skal sies at Linderud-Grei faktisk ikke har store erfaringen å bygge på.

Karakter: 3 (svak). Det er ikke lett å overleve i Toppserien, men med 0-9 og 0-8 på to kamper, med cuptap for Raufoss, med 0-0 i den livsviktige kampen for å overleve (trodde vi) mot et likegyldig Klepp, da blir det ikke bra nok. (6: Sikker plass før nest siste serierunde, kvartfinale i cupen)

12. Fløya
Det er ikke noen måte å komme unna dette på. Sesongen var en katastrofe. Man kan spørre seg hvorfor, men det er egentlig ingen grunn. Strykkarakter til Tromsø-laget, og lykke til neste år. Bra cupinnsats redder ikke. (6: Med den oppkjøringen, 5. plass og semifinale eller medalje)

Advertisements
Kategorier:Toppserien
  1. Andreas Kolle
    november 18, 2010, kl. 00:15

    Flott, men nå er ikke dette Røas nettsider. Bare en uoffisiell fanside.

  2. november 17, 2010, kl. 23:13

    Ikke enig i alt, men meget bra vurdert uansett Andreas !!! Og vi i Amazon er jo meget happy for omtalen , noe som ikke er vanlig fra den kanten. Så glad var vi , at vi la den ut som link på nettsiden vår 🙂 🙂

    Mvh Jan Reidar

  3. Andreas Kolle
    november 16, 2010, kl. 22:46

    Jeg kjenner godt til tabellen. Jeg dømmer etter spillermateriale og forventninger før start. Og jeg mener at det er uforsvarlig å gi Stabæk toppkarakter når laget på papiret er så mye bedre enn andre lag som det de er. Jeg anser fortsatt Amazon Grimstads innsats som større enn Stabæks fordi Amazon Grimstad faktisk ble regnet som nedrykksfavoritt. Stabæk var storfavoritt til å vinne, og uansett hvor mye vi snakker om at det er vanskelig å innfri kriteriene, så må man da se på hvordan. Det er ikke godkjent at Stabæk med seks norske og to danske landslagsspillere vinner etter å ha fått nøyaktig like mange poeng som det Røa vant med ifjor. Det er faktisk under hva man bør forvente. Med Røa, LSK, Kolbotn og flere andre lag kraftig redusert, skulle et lag som Stabæk være mye mer overlegne. Å ryke ut av cupen og å spille fem uavgjort holder ikke til toppkarakter, uansett hvor mye dere vant serien. Imidlertid vil dere til neste år ha mindre krav fordi i hvert fall Røa blir bedre. Kolbotn blir igjen redusert, men det ser ikke ut til å stoppe dem.

    Jeg holder Amazon som det største overraskelseslaget, fulgt av Ørn og Røa. Jeg har Kolbotn rett under, og om de hadde kommet til finalen i cupen eller tatt sølv, hadde Kolbotn vært på topp. Det står jeg for.

    Det er leit at du føler deg truffet av skalaen, men jeg ser ingen grunn til å gi Stabæk toppkarakter for å ha snublet seg til seier. Når det gjelder å moralisere, bør vel Stabæk Support trå litt varsomt? Eller er jeg også blitt en hedersmann?

    PS: Du fikk meg til å revurdere Stabæk opp til en firer. Om du lurer på hvordan en seksesesong ser ut, bør du ser på Askers 1998-sesong eller Røas 2008-sesong. Med det laget dere hadde, burde dere minst greid det.

  4. Geir
    november 16, 2010, kl. 22:06

    Et viktig krav til karakterskala, er at alle vurderes etter samme skala – det gjør de åpenbart ikke her. Ergo kan de ikke sammenlignes. Neste år antar jeg Stabæk må vinne CL-gull uten å slippe inn mål under hele turneringen? La meg gratulere med at du fant en skala som passet Røa. Feigt av deg å ikke gi Røa mer enn 5+, når du først var i gang.

    Ellers vil jeg hevde at sesongen i år kan sammenfattes med tre korte setninger setninger: 1. Røa fikk mye ut av det de hadde. 2. Stabæk fikk veldig mye ut av det de hadde. 3. Toppserien har for mange lag.

    Angående punkt tre foreslår jeg, i ytterste tilfelle, firedobbel sekslagsserie med påfølgende sluttspill. Eventuelt tredobbel åtterserie, også det kan være med et eller annet sluttspill.

    Til slutt: Har du lyst til å ha en rangering over lagene hvor de vurderes etter like kriterier? Ta en titt på tabellen. Du finner den blant annet på stabak.no.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: