Hjem > Andre lag, Toppserien > Noen andres skyld

Noen andres skyld

Jenteløftet har ikke akkurat vært en suksess, men vi er nå i ferd med å se et annet monster enn Norges Fotballforbund; den jevne klubbtilørighet som sier at det er noen andres skyld. Stort sett Oslos.

Cathrine Dekkerhus og Ida Elise Enget har meldt overgang til Stabæk. På et personlig plan ville jeg nok anbefalt dem å velge Kolbotn, som hadde gitt mer spilletid enn i Stabæk, og høyere ambisjonsnivå enn det LSK ser ut til å ligge på. Men om de velger blaatt, dem om det.

Det merkelige er at det har vekket en sovende kjempe – diskusjonen om noen klubber, som oftest (stor-)oslobaserte, forsyner seg av talenter fra andre klubber, og forsterker sitt eget på bekostning av de som skal yte disse lagene konkurranse.

Overgangen til Dekkerhus og Enget er diskusjonen likegyldig, og fører diskusjonen ut på meningsløse fallometriske diskusjoner om Stabæks storhet i Norge og Europa. At Enget og Dekkerhus begge har spilt cupfinale to ganger og vunnet sølv i serien med laget de nå forlater, er vel også et hint om at de har svært liten tålmodighet om det er å vinne de vil oppleve. Om det ligger andre grunner bak, blir disse spekuleringer, og der er nok derfor det beste å la hele Stabæk-skal-bli-det-nye-Turbine-Potsdam-idiotiet ligge. Dersom det er tilfelle, la det skje og hold munn.

Dermed er man tilbake til den faktiske situasjonen: Er Oslo en magnet for fotballtalenter?

Nja. Stabæk er vennskapsklubb med Avaldsnes, men de to store navnene derfra spiller i Røa eller er på vei til Arna-Bjørnar. Gry Tofte Ims knyttes også til Stabæk, muligens som erstatter for Solveig Gulbrandsen, men Klepp skal være ganske blinde om de ikke tar dette som et hint fra Ims om at nå må klubben skjerpe seg. Og ved å stjele to spillere fra Amazon Grimstad (noe som har fått forbausende få verbale etterspill), ser det ut til at hintet er tatt.

Det er mulig at flere spillere, som Cecilie Liane, Elise Thorsnes og Kristy Moore kom til Oslo fordi de ville bli med på et vinnerlag. Men det er mye som peker på at det var konkrete ting i klubben de var i som de var misfornøyde med. Jeg skal ikke kommentere Liane, men Thorsnes savnet en vinnerkultur i Arna-Bjørnar, en mangel som gjør at laget fra ytre Bergen fortsatt ikke har mer enn én medalje i serien. Moore forlot et Fløya i kaos, med en trener som nær ble kjeppjaget og intern uenighet med moderklubben.

I den korte tiden Røa har hatt styre og ansvarsområder, har jeg lagt merke til forskjeller til det bedre. Mye ligger i å finne ut hva man selv kan gjøre, som faktisk er en del. Hva andre gjør kan man bare forberede seg på uansett, det man selv gjør kan man kontrollere.

Det blir for billig å dra en «sel di bæra du har»-kommentar av typen til Hallén. Men samtidig blir det meningsløst å avskrive egen rolle. Lag som ikke erstatter tapte spillere godt nok, bør ikke bli overrasket om etter et par år de resterende stjernene forsvinner. Lag som har mye intern uro bør ikke bli overrasket om spillerne ser seg om etter andre klubber. Lag som er fornøyd med å være midt på tabellen, bør heller ikke forvente å beholde de med ambisjoner om landslagsspill.

Advertisements
Kategorier:Andre lag, Toppserien Tags:
  1. Andreas Kolle
    november 20, 2010, kl. 10:44

    Da må jeg ha sagt noe feil. 😉

  2. Hans Petter
    november 20, 2010, kl. 10:39

    Kred til deg!

    Første innlegget ditt jeg faktisk har vært 100% enig med deg 🙂

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: