Arkiv

Archive for januar, 2011

Verdens beste dårlige lag

Eli Landsems jenter har, uten skadede toppspillere, og med en haug med bytter, spilt uavgjort mot England.Null-null.  Norge, som utleverte buksevann til et B-lag fra Nederland har altså igjen levert et «helt OK til å være januar»-resultat.

Problemet er at vi nordmenn er så begeistret for alt som er engelsk at vi faktisk tror at både herre- og kvinnelandslaget er best i verden, enda begge to fikk absurde mengder juling av Tyskland nylig. For kvinnene var det jo ekstra flaut. England kom til finalen i EM etter en svært svært lett vei.  De slo Finland i en tett kamp, og Nederland etter ekstraomganger. Det samme Nederland som vi slo 3-0 hjemme. Ikke et mål for lite. Vi spilte en god omgang mot Tyskland i semifinalen. England bare dummet seg ut. I kvalifiseringen til VM slet England mot Spania, og reddet seg inn i de siste ti minuttene. I neste fase slo de Sveits to ganger, men overbeviste ikke. Sveits har to gode spillere.

Og hvordan reagerer norsk presse på at vi har spilt uavgjort mot dette laget? Med «greit resultat så tidlig i sesongen»? Eller kanskje «måltørke mot England»? Ikke Aftenposten. Der er det hæla i taket. Vi spilte uavgjort mot England! Selveste England! Kjempers fødeland!

La oss være ærlige et lite øyeblikk. Med all respekt for Frankrike, England er verdens beste dårlige lag. Vi skal akseptere at vi spilte uavgjort mot dem på en OK dag med mange skader og uvante konstellasjoner. Men vi skal ikke være stolte. Vi er for gode til det. Og det stopper ikke der. La oss slutte å skryte av resultater mot lag vi er klart bedre enn og å være redd for lag vi er på nivå med.

Vi er Norge. Vi har vært best i verden. Vi er en fotballstormakt. Da er det jamen på tide å oppføre seg deretter.

Reklamer
Kategorier:Landslag Stikkord:

Kontrakter og andre vitser

januar 11, 2011 10 kommentarer

Hva er egentlig en kontrakt verd i kvinnefotballen? Nøyaktig det den burde være.

Cecilie Pedersen har truet med å legge opp som fotballspiller. For Norges landslag er dette en mindre skandale, men vi er forholdsvis godt dekket på den posisjonen akkurat nå. For Arna-Bjørnar er det en langt større skuffelse, fordi de mister en svært god spiller som kan hjelpe dem der de trenger det mest. Den største taperen er imidlertid Avaldsnes. De bare vet det ikke ennå.

Avaldsnes’ forhold til kontrakter framstår litt som om en sveitsisk bankmann skulle diskutere med en italiensk murer. Alt bankmannen sier er teoretisk riktig, men den italienske mureren vet bedre. Kontrakter i Toppserien er lite annet enn intensjonserklæringer. Signerer man for et lag, betyr det at andre lag i samme divisjon kan glemme å få henne. Ikke på grunn av juss, men på grunn av at hun trives i klubben.

Å snakke om tapte inntekter for Avaldsnes fordi Cecilie Pedersen går, er riktig, men Arna-Bjørnar har sannsynligvis allerede betalt de ekstraordinære utgiftene Avaldsnes har måttet betale, nemlig ganske så nøyaktig ingenting. For det som skiller Pedersen fra en hvilken som helst annen Avaldsnes-spiller er bare at hun er flinkere. Og ettersom Pedersen vurderer å gi seg, vil de ikke engang få pengene Arna-Bjørnar har tilbudt.

Hadde Avaldsnes sett til vennskapsklubben Stabæk, hadde de sett at de sendte Solveig Gulbrandsen med sin velsignelse til USA og ordnet opp i alle eventualiteter hva gjaldt Woods. Det var ingenting å vinne på å hindre dem, og i Solveigs tilfelle kom hun tilbake, om bare et halvt år før hun la opp, etter endt USA-opphold. Lene Mykjåland er et annet eksempel på folk som drar tilbake til moderklubben, og det går et rykte om at enda en spiller er tilbake til moderklubben snart.

Pedersen kommer imidlertid aldri til å spille for Avaldsnes. Det er mulig at hun aldri ville ha gjort det uansett, men nå er nok samtlige broer brent. Samtidig står Avaldsnes fram som en grådig, gjerrig, usamarbeidsvillig og byråkratisk klubb det virker som om det er best å holde seg unna. Da er det en smal trøst at du har ditt på det rene juridisk.

Elis nyeste landslagsuttak

januar 5, 2011 4 kommentarer

Eli har fornyet kontrakten med NFF, og noe av det første hun gjorde etter det var å ta ut troppen til La Manga. Troppen er noe større enn en standard tropp, og Eli har alle planer om å eksperimentere, virker det som. Med til sammen 27 spillere, er det klart at Eli vil prøve ut flere alternativer. Og samtidig er dette en nå-eller-aldri sjanse for flere.

Keepere:
Ingrid Hjelmseth, Stabæk
Erika Skarbø, Arna-Bjørnar

Forsvar:
Maren Mjelde, Arna-Bjørnar
Ingrid Ryland, Arna-Bjørnar
Anja Sønstevold, Kolbotn
Runa Vikestad, Kolbotn
Nora Holstad Berge, Linköping
Marita Skammelsrud Lund, LSK Kvinner
Hedda Strand Gardsjord, Røa
Toril H Akerhaugen, Stabæk
Trine Rønning, Stabæk

Midtbane:
Madeleine Giske, Arna-Bjørnar
Kristine W Hegland, Arna-Bjørnar
Gry Tofte Ims, Klepp
Cathrine Dekkerhus, Stabæk
Lene Storløkken, LSK Kvinner
Ingvild Stensland, Lyon
Ingvild Isaksen, Kolbotn
Guro Knutsen Mienna, Røa
Lise Klaveness, Stabæk
Lisa-Marie Woods, ukjent
Leni Larsen Kaurin, Wolfsburg

Angrep:
Cecilie Pedersen, Avaldsnes
Isabell Herlovsen, ukjent
Lene Mykjåland, Røa
Elise Thorsnes, Røa
Lindy Melissa Wiik, Wolfsburg

Dette er en interessant tropp, men det er ting verd å nevne:

1. Keeper. Her mangler navnet Ingrid Thorbjørnsen, men ettersom Ørn har skaffet seg Kattems førstekeeper, er det mulig at Thorbjørnsen har lagt opp i ung alder. To keepere avslører uansett at Eli ikke anser det som sannsynlig at Hjelmseth ikke spiller i VM.

2. Forsvar: Her ser vi nok en gang at Marit Sandvei ikke er å finne i troppen. Om det ikke er en liknende forklaring for henne, anser altså ikke Landsem Sandvei for å være god nok engang for de 27 beste spillerne. Dermed er det ingen venstreback som faktisk spiller på venstre backposisjon. Nok en gang kan vi få en spiller som mangler løpsstyrken eller er vant til å spille på venstre.

Det blir ellers interessant å se om Stabæks faste stoppere begge må vike for Mjelde og Vikestad, eller om det blir en blanding. Akerhaugen har i det siste spilt venstre back på landslaget, men hun mangler det offensive, og blir derfor litt for midtstopper-aktig også som venstre back. Det kan bety at venstre indreløper eller kant må gå mye tilbake. Høyre back virker veldig trang, med Ryland, Gardsjord og muligens Nora Holstad Berge. For øvrig et spennende navn verd å legge merke til. Mest sannsynlig er Gardsjord trygg; når hun er skadefri er hun selvsagt. Ryland er imidlertid offensiv nok til at hun muligens kan vurderes som venstre back, men hun er nå engang høyrebent.

Vurdering: Gardsjord og Mjelde føles trygge. Vikestad har absolutt levert, men Rønning har masser av erfaring. Akerhaugen, Sønstevold og Skammelsrud Lund må kjempe hardt for å få plass, men venstre back-rollen virker overraskende inviterende.

3. Midtbane

Det første som slår en som studerer midtbanespillerne, er hvor offensiv den er. Midtbaneankeret, for eksempel, har få kandidater. Stensland sliter med skade, og spiller kanskje ikke. Da blir det en åpning for Ims eller Berge, om hun i stedet vurderes som midtbanespiller. Woods er uansett den mest sannsynlige makkeren, i og med at Norge nesten garantert spiller 4-4-2.

Samtidig skal altså Solveig Gulbrandsen erstattes. Hennes gode blikk for pasninger og posisjoner vil bli savnet, og det er ingen klar arvtaker til den rollen fra offensiv posisjon. Men det er nok av høyrekantmuligheter. Guro Knutsen Mienna har noe av det som trengs, og er en mulighet. En annen er Leni Larsen Kaurin, som har fått en del spilletid hos Wolfsburg.  Imidlertid er det nok dette som er grunnen til at så mange unge og lovende er tatt med. Av de utvalgte: Hegland, Giske, Dekkerhus og Isaksen er det vel Giske som peker seg mest ut. Imidlertid kan Isaksen og Hegland konkurrere med Lise Klaveness om sisteplassen. Det er ingen enkel jobb, men Klaveness har vist manglende evne til å gi fra seg ballen til rett tid.

Vurdering: Stensland bør være trygg enda hun sannsynligvis ikke spiller. Woods også. Klaveness må finpusse pasningsfoten, men rotteracet er fort om den siste plassen. Kaurin og Knutsen Mienna er to favoritter, men det er fortsatt veldig åpent. Vi har selvfølgelig ikke glemt at Emilie Haavi lurer i kulissene.

4. Angrep: Angrepsrekka er forbausende uforandret fra tidligere. Lene må bevise at hun er god uten jetlag, Isabell må bevise at hun er god enda hun ikke spiller i Lyon lenger, Elise må få gjennobruddet sitt og Wiik på kjempe seg inn. Vanskelig å si hvor de står per idag.

Sluttkommentar:

Men er det noen som mangler? Vel, som tidligere nevnt, burde Marit Sandvei ha blitt tatt ut. En tredje keeper burde også ha blitt vurdert i tilfelle skade. Ellers er de fleste tatt med. Det later til å bli en spennende oppkjøring.

Kategorier:Landslag Stikkord: