Hjem > Toppserien > Trenerkrise 1: Profiler

Trenerkrise 1: Profiler

Roger Finjord lanserte at han kom til å trekke seg etter sesongen. Han er den hittil siste i en lang rekke med trenere med kort engasjement i Toppserien. I en serie på fire artikler skal dynamiteblogg se litt på dette med trenere i Toppserien. Første emne er profiler, det vil si folk som «slummer» i Toppserien.

Roar Strand på har gått fra å være involvert i Tippeligaen til å bli det i Toppserien. Hans situasjon er ikke unik: Kjetil Fosse gikk fra Odd til Kattem, Tor Martin Hegrenes gikk omvendt, fra Amazon til FK Haugesund, Dan Eggen gikk fra landslaget via omveier til Kolbotn og Karl Oskar Fjørtoft og Frode Olsen har også prøvd seg som trenere. Kattems nåværende trener var også videoanalytiker hos RBK, og flere blant Arna-Bjørnars støtteapparat har hatt verv i Brann.

Suksesshistorien Dan Eggen er unntaket heller enn regelen. Foto: Thomas Karlsen, Fotballmagasinet.

På godt og vondt ser det ut til at Toppserien er i ferd med å bli anerkjent som et springbrett for vordende adecco- eller tippeligatrenere. Det positive ved dette er at Toppserienivået heves på kort sikt. Mange nye og gode tanker og erfaringer kommer inn, og spillerne blir drillet av folk som vet hva som skal til for å bli et vinnerlag. Det negative er at det ikke akkurat oppfordrer til kontinuitet.

Profilene har hatt vekslende suksess i Toppserien. Frode Olsen og Dan Eggen har hatt stor suksess, mens Karl Oskar Fjørtofts tid i Fortuna Ålesund og Arne Møllers tid i Sandviken ikke på langt nær var like gloriøs. Mens Dan Eggen og Arne Møller har flere sesonger i kvinnefotball bak seg, var Olsens og Fjørtofts tid kort. Den korte tiden ser også ut til å være regelen fremfor unntaket, heller ikke Fosse ble i lang tid da han fikk sjansen til å trene Pors opp til Adeccoligaen. Kort sagt er det lite som peker på at ambisiøse trenere og etablerte mannlige eks-spillere verken blir en suksess eller, uavhengig av det forrige punktet, blir særlig lenge i klubben.

Profilene har heller ikke vist seg å ha noen større betydning når det gjelder publikum. På tross av at Frode Olsen og Dan Eggen har spilt i det som regnes som den beste serien i verden (Primera división), strømmer ikke folk til stadion. Folks generelle skepsis mot kvinnefotball er fortsatt til stede.

Likevel tror undertegnede at dette er en bra ting – fordi de har en signaleffekt. For når disse eks-spillerne blir involvert i kvinnefotball, kan det hende at flere av de mange jentelus-argumentene som vi møter fra den gemene hop forsvinner. Hvis vi kan si «hør her, utviklingen er klar. Det blir stadig tettere bånd mellom Tippeligaen og Toppserien», og om vi kan si at de to ligaene leverer et symbiotisk forhold, der Toppserien fungerer som startgrop for tippeligatrenere, da har vi kommet oss et stykke videre.

Men dette er det store bildet. For de enkelte klubbene er det likevel en stor sannsynlighet for at engasjementet ikke varer lenger enn ett til to år. Og det er langt fra sikkert at det blir noen resultater å snakke om.

Advertisements
Kategorier:Toppserien Tags:
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: