Hjem > Spillere, Toppserien > Trenerkrise 3: Konflikt mellom spillere og styre

Trenerkrise 3: Konflikt mellom spillere og styre

I 2002 tok Øyvind Skadberg over for Bjørn Roar Vold i Klepp. Året etter tok Magnar Vigrestad over, og han ble i halvannen sesong før Skadberg tok over igjen. Alt med en svært aktiv sportslig leder og en spillergruppe i nær krig. Den tredje artikkelen i Trenerkrise-artikkelserien skal handle om spillergruppe og styre – og om manglende kommunikasjon dem imellom.

I forrige artikkel ble det påvist at mens noen lag har hatt mange trenere, har andre hatt få. Trondheims-Ørn har bare én gang de siste tolv sesongene byttet trener, mens Klepp har hatt åtte. Og mens det har gått opp og ned, mest opp, med Ørn, har det har ikke vært noe tiår å juble for blant de grønnkledte.

I 1999 tok Klepp medalje. Laget var på vei opp etter at de gikk sakte nedover siden gullsesongen i 1987. Imidlertid greide ikke Klepp å beholde de gode resultatene i det nye årtusen. Og dermed er det naturlig at det utbrer seg frustrasjon. Det er blant annet klart at det var store problemer mellom partene lenge før treneren fikk satt sitt preg på laget. I slutten av 2001 kokte det over. Spillerne mente at organiseringen av laget ikke sto i stil til medaljeambisjoner, styret la på spillerne munnkurv, spillerne virket lite fornøyd med treneren, styret kastet seg på ballen, og anklaget treneren for å ikke ta deres formaninger på alvor, og plutselig fikk Klepp en ny trener.

Klepp mistet spillere under bråket, blant annet Ellinor Grønfur, som fortsatt har rekorden på raskeste hat-trick i Toppserien, og fire andre markante spillere. Klepp ble en skuffelse fram til 2005, da Frode Olsen tok dem over midtstreken av tabellen. Før han sluttet etter en sesong uten å oppgi grunn. I påfølgende sesong spilte Klepp kvalifisering om å unngå nedrykk.

Nå kan Klepp avskrives som en kuriositet, men det er langt fra sikkert at de andre lagene som har hatt altfor hyppige trenerbytter fortjener å slippe anklagen. For hva om det rett og slett er slik at  det ikke bare er trenerne det er noe feil med hver gang man bytter trener? Tom Nordlie kommenterte nylig at Start, som også har hatt åtte trenere siden 2000, kom til å ende opp med den sparkede treneren de var minst misfornøyd med ettersom Knut Tørum ikke fikk fornyet kontrakt. Kanskje Start rett og slett bruker trenersparking som erstatning for handling?

Dårlige trenere bør sparkes. Punktum. Det er vel likevel litt pussig at man alltid tyr til det å sparke treneren når det er minimale forandringer gjennom tre markant forskjellige trenere. Man må kanskje vurdere muligheten at spillergruppen, styret, kommunikasjoner, ideer, mål og innsatsvilje fortjener poeng. Dan Eggens innsats i Kolbotn og Geir Nordbys i Røa i 2010 viser hvor langt man kan komme med et lag der alle trekker sammen. Det er dessverre altfor mange eksempler på det motsatte.

Advertisements
Kategorier:Spillere, Toppserien Tags:
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: