Hjem > Landslag > Et tja for fotballen

Et tja for fotballen

Japan er nå regjerende verdensmestre etter å ha slått USA på straffer. Jeg sitter igjen med et tja mesterskapet sett under ett.

Japan er et vanskelig lag å la være å like, men samtidig er de også noe vanskelig å like. Japan har stort sett spilt god og underholdende fotball, og det har vært en seier på sett og vis for kvinnefotballens utbredelse at de kom til finalen.

Samtidig kom de til finalen med en god kamp (Sverige) og en dårlig (Tyskland), og viste at de i og for seg holder nivået, men ikke helt tilhører toppen. Objektivt sett var både USA og Tyskland klart bedre enn Japan. Også England var bedre enn dem, og det eneste laget som slo Japan.

USA på sin side ramlet fram til finalen, men ble stadig bedre jo lenger ut i mesterskapet de kom. Det var først i finalen de virkelig spilte bra, og Japan hadde langt mer flaks enn dyktighet som lyktes å holde USA til straffer. Men USAs bohemaktige forsvar ble deres akilleshæl.

Og det er dette som er den litt irriterende tanken som gnager ved meg. Japan forsvarte og kontret seg til gull. Lagene som dominerer fotballkamper får problemer med lag som legger seg bakpå. Japans seier over USA hadde likheter med Kolbotns seier i 2009 mot Stabæk. Om resultatet var imponerende, så løy det aldri så lite.  USA og Stabæk var begge det dominerende laget som skapte sjanser, mens det altså var respektive Japan og Kolbotn som vant til slutt.

De gode nyhetene er at Norge kan, fullt skjerpet, hamle opp med både USA og Japan. All masing om form, trener og andre unnskyldninger til side, Norge skal greie å ta begge disse finalelagene. Det krever imidlertid at Norge tenker litt annerledes.

Norsk nordmann fra Norge 

Er Norges landslag et distriktsprosjekt eller en toppnasjon?

Og dette bringer meg til min oppsummering for Norges del. Er det typisk norsk å være norsk? Sagt mer fornuftig: bare et klønete forsvar hindret Pia Sundhage i å vinne VM for USA. Samme Sundhage var trener for Kolbotn i omtrent en måned før hun fikk sparken. Det er mulig at det lå føringer og grunner som vi ikke vet om, men det som er helt klart, er at en av verdens beste trenere for kvinner ikke fikk muligheten til å prøve seg i det som da var Norges beste lag.

Norge er svært konservativ når det gjelder idrett. Boklöv-stilen og skøyting i langrenn ble hardt motarbeidet, og alle nyvinninger har møtt reaksjonær motstand og pinlig latteliggjøring. Fotball for kvinner behandles også som en uting i et land som ellers er blant verdens mest likestilte. Og også innen fotballen er det utenkelig at ikke-norske tanker kan vinne fram. Norge var et av de siste topplagene i verden som skaffet seg en kvinnelig trener. Godt bak USA, Sverige, England, Tyskland og Italia kom Norge først i 2009, 21 år etter at vi fikk et kvinnelandslag, med den første kvinnelige treneren (og også den første med erfaring fra Toppserien). Hvor lenge det tar før vi prøver å tenke unorsk på fotballbanen vet jeg ikke, men jeg holder ikke pusten.

For Norge står ved et veiskille. Den enkle veien er å bli sosialdemokratisk og ikke la noen være riktig gode. Kvinnefotball kan bli en allidrett, der de helt OK spillerne kan representere et landslag som kan kjempe om å komme midt på tabellen i kvalifiseringen til VM. Dette er en vei vi ser ut til å foretrekke. Alternativ to er å lære av de to finalistene i VM. USA sto for de gode spillerne, Japan for det gode lagarbeidet. USA skapte kjempesjanser, Japan scoret når de først kom frem. Alternativ to krever imidlertid at alle legger om instillingen til hva det vil si å ha et landslag som skal tilbake til toppen. Det krever hardt arbeid og felles mål. Og det krever at NFF, landslagsspillerne, landslagstreneren og alle andre involvert med en gang bryter med den nåværende tankegangen. Og vi kan begynne med å dyrke de kvalitetene vi trenger, i stedet for å bruke de som har kvaliteter vi allerede har plasseres i posisjoner de ikke hører hjemme i. Og å ikke bry seg om man tråkker på tær eller sårer følelser til de som ikke er gode nok.

Så får heller herrelandslaget representere likhetstanken.

Advertisements
  1. Andreas Kolle
    juli 25, 2011, kl. 19:26

    Jeg skal se på det i løpet av uken. Men overgangsvinduet åpner rundt 1. august, så det kan være hensiktsmessig å vente til da.

  2. Niklas Grønberg
    juli 25, 2011, kl. 16:30

    Kan du skrive litt om toppserien? Hvordan skadesituasjonen er i de enkelte lagene, om det har kommet noen nye inn eller noen som har gått! Hadde vært fint å blitt litt oppdatert.

  3. Andreas Kolle
    juli 22, 2011, kl. 21:47

    Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg hadde ingen planer om å være petimeter, og jeg var reelt usikker. Jeg leser innlegget ditt nå uten ordet «bjørne».

    Det blir spekulasjoner å gjette seg til hvem som tar treningskamper mest alvorlig. USA tar for eksempel Algarve Cup dødsens alvorlig, mens få andre land gjør det. USA stiller også stort sett toppet, for eksempel mot Tyskland gjentatte ganger. Men dette blir altså spekulasjoner, og det har liten verdi å diskutere på sviktende grunnlag.

    Ellers er jeg enig i at det var mye flott fotball i VM. Men jeg står på mitt: Norge kan spille mye bedre enn de gjorde i VM, det var ikke bare motstanderen som var gode, Norge spilte også godt under pari.

  4. Arne Ball
    juli 22, 2011, kl. 20:03

    Du skjønner hva jeg mente.

  5. Andreas Kolle
    juli 22, 2011, kl. 19:55

    Jeg tror (men jeg kan ta feil) at du bruker ordet «bjørnetjeneste» feil. Dette er hvordan jeg bruker det: http://no.wiktionary.org/wiki/bjørnetjeneste

    Hvis du er enig i denne bruken, skal jeg svare deg det lille vi er uenige.

  6. Arne Ball
    juli 22, 2011, kl. 19:04

    Tror vi skal gjøre oss en bjørnetjeneste og legge «skylden» for norges spill på alt annen enn hvor godt skjerpet de var. Det med at Norge spilte bedre i treningskamper rett før VM er at i de kampene tenker norge resultat mens alle andre tar det som øving til det som skulle foregå i VM. Samt at norge er verdensmestre i å ta treningskamper alvorlig i forhold til f.eks USA.

    Jeg tror heller sannheten ligger nærmere at jentene ble tatt litt på senga ift hvor gode motstanderen var.

    Mulig at Japan ikke var den verdige vinneren, men likefullt så har det vært veldig mange lag som har god kvalitet og vist fin fotball som jeg kommer til å sitte igjen med fra dette mesterskapet.

  7. Andreas Kolle
    juli 22, 2011, kl. 18:43

    Rent PR-messig var dette et scoop av en annen verden. Der er vi enige. Du mener nok FIFA, men jeg applauderer det faktumet at det ble et solid overskudd og det at dette skal brukes til å promotere kvinnefotballen.

    Min reaksjon i forhold til Japan er når lag krangler seg til seire ved å aldri være best, men alltid kjempe mot overmakten. Det er moro én gang, men når lag som faktisk spiller bedre, som Frankrike og USA, taper, synes jeg det er uheldig. Du verden, Japan har spilt bra fotball, men jeg satt aldri med følelsen av å ha sett et mesterlag. Bortsett fra semifinalen, da.

    Hvor vidt Norge var fullt skjerpet er en interessant debatt, men jeg mener at det er grunn til å tvile på det. Eli Landsem så fly forbanna ut på sidelinjen, og samtidig fant ikke spillerne hverandre som de pleide å gjøre. Norge spilte jo bedre bare uken før VM startet, og har stort sett gjort det hele tiden før. Så hva enn som gikk galt, var neppe at Norge plutselig oppdaget at de ikke var gode nok.

    Det er mulig, som du sier, at Norge ikke slår disse lagene når det gjelder, men samtidig slo Norge Sverige i EM i 2009 og USA i OL i 2008. Så det viser at potensialet også er der i mesterskap. Problemet med VM nå var at vi aldri virket som om vi trodde på det.

  8. Arne Ball
    juli 22, 2011, kl. 14:46

    Man skal vel være rimelig pessimist om årets mesterskap kun er et tja for kvinnefotballen.
    Jeg vil si det er tidenes mesterskap hva angår publikums/tv-interesse, arrangement, tv produksjon og kvalitet på fotballen som ble spilt.
    Ingen store flatterende seire, samt gode lags og enkeltprestasjoner.

    Uefa skal også bruke ca 35 millioner av overskuddet på 59 millioner etter årets VM til å promotere kvinnefotballen, noe som også er utelukkende positivt.

    Selv om Japan ikke spilte så underholdende som f.eks Frankrike så hadde de god ballbesittelse og ikke minst teknikk i laget.

    «Norge kan fullt skjerpet hamle opp med både Usa og Japan.» To ting jeg stusser på ved denne kommentaren. For det første så var det jo ikke at Norge ikke var fullt skjerpet som var problemet. Og for det andre så vil de nok i enkeltkamper, da særlig i treningskamper være på høyde og noen ganger slå disse. MEN all over så er jo problemet at Norge nå taper 9/10 kamper mot disse i viktige kamper mot kanskje 5/10 for en god del år tilbake.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: