Hjem > Landslag > Ved pavens skjegg

Ved pavens skjegg

Denne artikkelen handler om at Norge blir akterutseilt på omstendigheter rundt landslaget. En analyse av Eli kommer senere.

Norge hadde onsdag hellet med seg med to svært anstendige resultater: sterk seier over Ungarn, samtidig som Island leverte en kanonade mot det belgiske målet uten å greie å score. Belgia er egentlig ikke så veldig skumle, og de må sies å ha spilt over evne mot et Island som på sin måte også spiller over evne mot gode motstandere, men roter det bort mot dårligere motstand. Belgia er ikke gode nok til å ta poeng fra Norge så lenge vi har mer enn én plan.

Så til overskriften: Å diskutere lengden på pavens skjegg (ingen avbildede paver har noensinne hatt skjegg) eller hvor mange engler som kan danse på et knappenålshode er kjent som å diskutere ting som ikke har noen verdi å diskutere. Noen fakta rundt onsdagskvelden viser at det diskuteres skjegg også her. Vi snakker altså om størrelsen på Toppserien og hvor vidt Eli Landsem har evnen til å trene Norge, om å forbedre produktet for å få flere tilskuere og å ha større og bedre stadion for kvinnene.

Nettopp trenersituasjonen er verd å ta med seg. Når Ungarn, som ikke akkurat er et topplag, har greid å engasjere en gammel VM-spiller (for menn) som trener, er det interessant. Mannen trente riktignok det ungarske topplaget 1. FC Femina i ti år før han begynte med landslaget i fjor, men det er likevel imponerende. Sjansen for at vi får en mannlig tidligere utenlandsproff til å trene det norske kvinnelandslaget er 100% avhengig av Dan Eggen. Ingen andre hadde rørt dem med en påle.

Tilskuertallet er også interessant. Det kom 103 tilskuere til Nadderud. Det var langt flere som så kampen i Island, uten at jeg har greid å grave opp  tall. Det var imidlertid 2800 som så Nederland nedsable overraskelseslaget Serbia. Dette er vanskelig forenelig med mantraene forbedre produktet (Norge er klart bedre enn Nederland) og store stadia (stadionet som Nederland spilte på tar ca. 3500 tilskuere). Men så var det dette med å diskutere pavens skjegg, da.

Men hva med Eli? Det er helt klart at både mot Island og mot kvalifisert motstand i VM slet Norge med å framstå som et lag på høyde med tidligere nivå. Og da gjenstår spørsmålet: hva er det NFF vil?

Personlig tror jeg Norges Fotballforbund har fått det landslaget de vil ha. Og da er det lite som peker i retning av at vi bør gjøre noe som helst når veien mot middelmådighet er så vel utstaket. Det er mange penger å spare i å ikke sende landslaget på tur til Canada.

Advertisements
Kategorier:Landslag Tags:
  1. Håkon
    september 23, 2011, kl. 15:26

    Det er kanskje fint at en ungarsk VM-helt fra 1982 har såpass respekt for kvinnefotball at han gidder å trene dem, men ser man på hvordan Ungarn spilte på onsdag, så er det ikke en type jeg vil ha til det norske landslaget. Det var en særs manglende innsikt i egne ferdigheter; man skulle hele tiden spille seg gjennom Norge, selv når man var 20 meter fra eget mål, noe som førte til en kvadrillion balltap.

    Bjarne Berntsen var også A-landslagsspiller i Kiss’ tid (han var med på å slå England i 1981), så det er ikke nødvendigvis noen tegn på satsing at en gammel stjerne hjelper til.

    Men når du gjelder enveiskommunikasjon har du nok mye rett. Det er frustrerende å se at man hele tiden føler man må benytte media for å komme i kontakt med NFF, noe som igjen gir et bilde av kvinnelige fotballspillere og -trenere som sutrete.

  2. Andreas Kolle
    september 23, 2011, kl. 09:23

    Jeg har ingen tvil om at treningen er god. Men når vanskelighetene rundt både klubb- og landslag er som de er, og når land med langt færre meritter får til ting bedre enn oss, er det viktig å følge litt med på det.

    Problemet med å diskutere NFFs rolle er at NFF selv sier lite, folk nær dem trekker fokus vekk fra vesentlige mangler og klubbene gir NFF all skyld. Det medfører at man ikke kommer videre fordi alle er mer opptatt av å ikke få skylden enn å gjøre noe.

    Kommentarene mine om NFF handler også om at det er frustrerende å se NFF forbli forbausende passive hele tiden – uansett kjønn. Det er selvfølgelig trist at det hele er en monolog, men slik er det nå.

  3. tikitaka
    september 23, 2011, kl. 08:52

    Så at f.eks NFF har tatt over stipendordningen til Olympiatoppen er ikke med å bidra til at landslagsaktuelle spillere får en bedre treningshverdag?

  4. Andreas Kolle
    september 23, 2011, kl. 00:26

    Eli har ikke overbevist meg på noen måte, men når Ungarn, Island og Nederland virker som mer viktige i fremtidens kvinnefotball enn Norge, og når ingenting skjer, tror jeg faktisk ikke trenerbytte hjelper uten at det også medfører sterkere støtte fra forbundet.

    Vil NFF at kvinnelandslaget skal bli bedre, må nok et eller annet gjøres. Og det er bedre å gjøre noe feil i troen på at det er lurt enn å gjøre ingenting i troen på at det fikser seg selv.

  5. Olav
    september 22, 2011, kl. 12:21

    Har ikke mye til overs for NFF du skjønner jeg når du greier å legge Eli sine trenermangler over på forbundet?

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: