Hjem > Landslag > Om Eli som landslagssjef

Om Eli som landslagssjef

Da har vi kommet til det tidspunkt at det er på tide å gjøre opp regning etter to år med Eli Landsem som landslagstrener.

Det har vært vanskelig å finne en struktur i landslagstrenerens disposisjoner. Når det gjelder uttak, er det flere litt merkelige ting. Eli bruker stort sett aldri andre keepere enn førstevalget, og det er liten utskiftning i resten av spillerstallen. Spillere som leverer god innsats er sjelden gitt muligheten til å bevise seg igjen om de ikke spiller i en offensiv posisjon.

Det har også vært en tendens under Eli å prøve spillere i uvante posisjoner. Regelen ser ut til å være at dersom du er en god fotballspiller, kan du bekle mange posisjoner. Dette er ikke i og for seg feil, men dersom spilleren ikke brukes der på klubblaget, er det ikke uproblematisk å forvente at spilleren naturlig skal passe inn der på landslaget. Dermed blir den offensive høyre indreløperen Maren Mjelde den defensive midtstopperen Maren Mjelde i stedet, mens Trine Rønning går motstatt vei. I og for seg har begge spilt på de posisjonene de ble plassert på, men det begynner å bli en stund siden. Madeleine Giske og Guro Knutsen Mienna har blitt slengt fram og tilbake på banen.

Resultatet av disse og flere andre forandringer er klare. Spillere stopper opp når de bør gå på løp eller omvendt. Angrepsspillere i uvante posisjoner må stokke om bena eller skyte med feil ben. Midtstoppere vant til mer offensive posisjoner går høyt og skaper store bakrom.

I tillegg til dette har det også blitt en variasjon i forhold til formasjonen til landslaget. Den trauste 4-4-2 ble byttet ut med den moteriktige 4-2-3-1. Dette medførte videre forvirring. Problemet ble at disse forandringene ble etablert mot motstandere vi hadde slått med 1-1-8-formasjon. Å trekke konklusjoner etter å ha banket et lag som Fortuna Ålesund hadde slått, er å overdrive.

Men hvor mye av dette er spillernes feil? Sikkert noe, men min påstand er at samtlige spiller bedre på sine klubblag. Og da må enten Eli forandre på sine mange gode ideer, eller vurdere om landslaget er noe for henne.

Advertisements
Kategorier:Landslag
  1. Håkon
    september 23, 2011, kl. 15:28

    Det er vel vanskelig å si seg uenig her.

    Hvis man sammenligner pasningsnivået og tempoet i f eks Røa – Stabæk 2-2 i fjor med det som har blitt levert i de siste kampene – selv den mot Ungarn – så vil jeg påstå at Røa-Stabæk kommer mye sterkere ut. Det burde bekymre.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: