Hjem > Toppserien > Oppsummering av 18. serierunde

Oppsummering av 18. serierunde

Og dermed er 18. serierunde historie, og vi har blitt litt, men ikke mye, klokere.

Toppkampen var mellom Arna-Bjørnar og Røa på Arna Idrettbane. Arna-Bjørnar var det dominerende i andre omgang, men lyktes ikke å score. Det gjorde Røa, som dermed stakk av med seieren. Arna-Bjørnar viser seg i og for seg som et topplag, men det blir i billigste laget å bruke begrep som «ufortjent». Mer interessant er det at Arna-Bjørnars fasit er tre tap mot Røa, tap og seier mot Stabæk og ett tap mot Kolbotn. De er altså enda nærmere å være et topplag uten å være det. Forskjellen er at nå river de på 1,95 i stedet for på 1,90. Kampen var både TV-sendt og greit oppsummert på Røas hjemmesider (i all beskjedenhet), så jeg hopper over den nå.

Kolbotn dro til Amazons hjemmebane vel vitende om at de måtte vinne, og det ordnet de i løpet av kort tid. Utifra skadene stilte Amazon Grimstad med sitt beste lag, sånn rent bortsett fra at Marit Fiane Christensen ikke spilte av uante grunner. Silje Blakstad ble dessverre for det skadeplagede sørlandslaget tidlig skadd, og måtte byttes med Cecilie Nødtvedt etter drøye kvarteret. Da lå allerede Amazon under 0-1, og det var klart at Kolbotn dro dette hjem. Første omgang var Kolbotn overlegen, og leverte en god innsats. Amazon ga mer eller mindre opp, og Kolbotn skal ifølge rapportene ha brukt andre omgang til å hvile spillere til onsdagskampen mot Trondheims-Ørn. Amazon var kloke nok til å slippe til juniorer og vise at overgangen fra junior til senior ikke er så lang som man kan få inntrykk av i andre klubber. Bonus for det. Kampen viste at Amazon er slitne etter langt program og liten stall. Laget er skarpt i første halvdel, men faller gjennom med skader i andre. En bredere stall med en målmaskin og flere alternativer i forsvar kan gjøre Amazon bra, men laget har for lenge siden sluttet å tenke på årets sesong.

Stabæks tap for Arna-Bjørnar kan ha vært et uhell, men å tape to ganger kan virke som uforsiktighet. Stabæk har i 2011 vist en menneskelig side som jeg tror kan gjøre dem godt, men som altså gjør gullkampen vanskeligere for dem. Problemet deres var vel ikke bare at de tapte, men at de manglet alt som kjennetegner Stabæk. Kristy Moore var tannløs, Lise Klaveness var usynlig, Caroline Graham Hansen var ubesluttsom og så videre. Forhåpentligvis var dette bare en unntakstillstand, for uten å ta fra LSK en stor bedrift, var ikke dette en stor kamp. De må opp fire hakk om de ikke skal sendes ut av Champions League som et parentes.  LSK har som sagt greid bedriften å vinne. Det er på tide å dvele litt ved denne bedriften. LSK Kvinner har per idag en aktiv tropp på 14 A-spillere og en innhuka junior. Av de 17 som er registrert på hjemmesidens A-stall har en tatt pause og to er langtidsskadde. De har effektivt én keeper og et ellers svært tynt besatt lag. De har ikke bare fire seire på rad, men altså også mot Stabæk. Et ukonsentrert Stabæk, men et Stabæk like fullt. Det kan bli gøy å se hva de kan få til utover. De har igjen Røa borte og Kolbotn hjemme. Og som er typisk for LSK/Team Strømmen, har de svært varierende resultater mot disse lagene. Så ingenting er umulig.

Klepp er rare. At de taper for Kolbotn kan forklares. At de taper for Arna-Bjørnar er greit. At de taper for LSK Kvinner kan passere. Men Sandviken? Veien ut måtte være en grusom hevn mot Kattem. Det eneste problemet er at  Klepp er mindre målfarlige enn herrelandslaget, og når de ikke har noen til å score, hjelper det null og niks å dominere. Kattem greide, undre over alle undre, å score. Nærmest selvfølgelig var det måltyven Lise Holanger, og det skjedde selvfølgelig mot slutten. Dermed er Kattem litt tøffere og Klepp litt mindre tøffe enn vi tidligere trodde. Det skiller ett poeng mellom de to, og Klepp har en ikke særlig lett avslutning med bortekamp mot Stabæk, hjemmekamp mot Røa og bortekamp mot Kolbotn. Skjønt, Klepp er Klepp, og det er langt fra sikkert at vanskelig motstand for dem er det andre ville ha kalt vanskelig motstand. Kattem har med seier distansert seg også i teorien fra nedrykksstriden. Medkila kan riktignok om de vinner resten av kampene gå forbi dem, men det virker ikke troverdig. Dermed må grunnlaget legges for neste år slik at Kattem nå faktisk får fotfeste godt unna nedrykksstriden. For til neste år blir det ikke noe Linderud-Grei, og det er grunn til å mistenke at begge opprykkslagene vil bli bedre. Merk: vil bli. Per idag tror undertegnede at Linderud-Grei slår Vålerenga.

Apropos, Linderud-Grei rykket offisielt ned søndag, da de tapte bunnkampen mot Medkila. Det er teoretisk umulig for dem å ta igjen Sandviken, og det er tvilsomt at de tar igjen Medkila. Det siste har bare betydning dersom et lag skulle diskvalifiseres på økonomisk grunnlag, men spørsmålet er vel om Linderud-Grei skal takke ja til nok en sesong som prügelknabe. Medkila på den annen side har fått ferten av Sandviken, og kan faktisk greie å redde plassen, om enn det trengs mirakler og flaks. Hemmeligheten ligger i Kattems nyfunne vigør. Om Kattem slår Sandviken, Medkila slår Kattem og Medkila slår Sandviken, er avstanden bare ett poeng. Og uansett hva som skjer, har Medkila vist seg fra en langt bedre side enn de fleste forventet. Det skal de faktisk ha kudos for. Enda 8 poeng etter 18 runder ikke fortjener stående applaus.

Trondheims-Ørn slo Sandviken i en kamp der jo mindre man snakker om kampen, jo bedre ifølge journalister. Det holdt imidlertid til seier, noe som kan være Trondheims-Ørns bevis på at de er på vei til å feste seg til øvre halvdel igjen. Overlever de økonomiske problemer, kan de etablere seg blant banden som kjemper om medaljer. Sandviken bør tenke på å sikre seg plassen, noe de kan ordne med borteseier i Harstad.

Oppsummering
Dette var serierunden der man fikk se hvilke lag som var utslitt og hvilke som hadde mer å gå på. Noe overraskende var det at LSK hadde mer å gå på  enn Stabæk, men det kan være et arbeidsuhell. Kattem har fortsatt glød, mens Amazon Grimstad tenker på neste sesong og Linderud-Grei egentlig har gitt opp. Sandviken imponerer vel egentlig ingen, Trondheims-Ørn taklet ikke helt å bli slått ut av cupen og Klepp ser ut til å gi blanke i hele serien. Røa kan spille effektivt, mens Arna-Bjørnar ikke helt har fått det til. Medkila kjemper tappert mot overmakten og Kolbotn har heng på medaljer.

Det er vanskelig å frata Røa gullet, men det er ikke bare lette kamper igjen for dem. Kampen deretter blir i stor grad avgjort neste runde. Vinner Kolbotn over Arna-Bjørnar, blir det neppe bergensk medalje, vinner Arna-Bjørnar mot Kolbotn blir det lite blaatt i Champions League 2012 og blir det uavgjort er det en gylden sjanse for Stabæk. Ørn og LSK kan faktisk være med i kampen om bronse om resultatene går deres vei, men jeg tviler. Tettheten i toppen er uansett verd å ta med seg.

Klepp, Kattem og Amazon Grimstad er nær likegyldige til hvilken plass de havner på, Sandviken vil gjerne sikre plassen, mens Medkila neppe greier å redde seg, på tross av anstendig forsøk. Linderud-Grei ble altfor dårlige i år.

Advertisements
Kategorier:Toppserien
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: