Arkiv

Archive for oktober, 2011

En annerledes oppsummering (TM)

I stedet for den sedvanlige kåringen av vinnere og tapere, tenkte jeg det var på tide med det berømte skråblikket på Toppserien 2011. Men kåringene blir med.

Årets merkeligste kamp:  Klepp – Røa var merkelig av forskjellige grunner, blant annet argumentene allerede før kampen startet. For NFFs paragraf om generelle krav til baner gikk fra » Kamper kan kun spilles på baner som er i en slik forfatning at de er egnet til å spille fotball på» til «herregud, litt overvann og stiv kuling er da ikke noe å sutre over». Kampen minnet mer om gamle Chaplinfilmer enn om fotball, men jamen fikk vi ikke tre mål også.

Årets merkeligste resultat: Kolbotn er et av disse lagene som alltid gjør et eller annet merkelig. Amazon Grimstad kan ofte få til en kraftanstrengelse. Resultatet av dette ble at Kolbotn på hjemmebane faktisk tapte for Amazon Grimstad. Lå til og med under med to mål en stund. I fjorårets oppgjør mellom de to vant Kolbotn 6-0. Siden da har riktignok Kolbotn mistet Rebecca Angus, men Amazon har en halv førsteellever på skadelisten.

Årets våryr: Visst er vel våren herlig. Spesielt for Kattem, som overrasket alle om våren og stakk av med 12 poeng. Høsthalvåret ble verre, da ble det halvparten så mange, og laget ga Linderud-Grei sitt eneste poeng. Kattem havnet på niendeplass, mest fordi de greide å forhindre forundringspakken Kolbotn å score særlig mange mål i siste kamp. Men enda de var langt over streken, satt vel de fleste med følelsen av at det skulle vel ha gått enda litt bedre?

Årets høstglede:  Høsten er en undervurdert tid, men ikke på Kolbotn. Etter bare 14 poeng før høstferien tok Kolbotn 37 av 39 poeng etter ferien. Typisk for Kolbotn var det ikke et topplag de spilte uavgjort med, det var deres nemesis Medkila…

Årets enten-eller: Røa hadde ingen uavgjortkamper. Det var riktignok nære på ved noen anledninger, men det ble alltid en avgjørelse. Klepp var årets kompromiss og hadde fem uavgjorte. Hadde samtlige blitt seier, hadde Klepp bare avansert én plass.

Årets ståhei: Moralpolitiet kastet seg over Røas date-auksjon og lot den villeste fantasi om at jenter ikke kan møte ukjente menn på restaurant, da mesteparten av dem er mørkemenn. Merkelig nok har ikke noen av Røas gjennomførte middagsavtaler endt med politianmeldelse. Av og til er en middag bare en middag.

Årets forandring: Solfrid Andersen var muligens banens dårligste da Ørn tok imot Røa. Selvmål, assist til to av Røas mål og generell dårlig dag på kobben. Solfrid Andersen Dahle, derimot, var så god at hun kom på landslaget, fortjent også. Alle vitser om å spille fotball med kalde føtter til side, vel kjempet!

Årets handling: Når man scorer mål skal man feire. Men av og til kommer virkeligheten inn på oss. Det var derfor et eksempel til etterfølgelse da Stabæk i sin første kamp etter terrorhandlingene brukte tiden etter målet til å markere sin sympati med ofrene.

Årets bakrus: Sandviken sikret plassen etter en god seier hjemme mot Kattem, mens Medkila tapte for Trondheims-Ørn og rykket ned. Sandviken må ha festet mye, for da de i neste kamp kom til nettopp Medkilas hjemmebane, ble det 0-4 og buksevann for bergenserne. Det ble Medkilas største seier for året med god margin.

Noen andre kåringer:

Toppseriens trappegjenger: Amazon tar ett skritt av gangen. Niende i 2009, åttende i 2010, sjuende i år. Amazon er undertegnedes favoritt til sjetteplassen.

To gode naboer: Trondheims-Ørn og LSK Kvinner har tre år på rad vært med i kampen om den beste plassen under topplagene. I 2009 var også Arna-Bjørnar med, men de to siste årene har de to fulgt hverandre på tabellen som erteris.

Har jeg glemt noen?

Reklamer
Kategorier:Toppserien

Baklengs inn i fremtiden

oktober 22, 2011 12 kommentarer

Det er vanskelig å være kommentator. Spesielt vanskelig er det når man vil at terrenget skal passe med kartet.

Olav Traaen og ekspertkommentator Halvard Thoresen sa flere ganger under NRKs dekning av J19-NM-finalen mellom Klepp og Sarpsborg 08 at det var sammenslåing mellom herrelag og kvinnelag var framtiden. Her ble Vålerenga, LSK Kvinner, Sarpsborg 08 og Stabæk brukt som eksempler. Ser man bort ifra at de nøytrale kommentatorene faktisk indirekte hinter i retning at Sarpsobrg 08 er fremtiden og Klepp ikke er det, kan man undre seg på hva uttalelsen skal være godt for. Kanskje et gløtt inn i fremtiden.

Det er to måter man kan ha topplag for begge kjønn på: overtak av eksisterende lag og oppbygging av eget lag. Stabæk (tok over Asker) og LSK (tok over Team Strømmen) har valgt den første måten, Vålerenga og Sarpsborg 08 har valgt den andre. Ulempen med den førstnevnte er å finne lag i nærheten man vil satse på, ulempen med den sistnevnte er at det tar tid.

Vålerenga gar fått laget sitt opp fra trejde, andre og nå første divisjon, og skal debutere i Toppserien. Laget deres er ikke godt nok til å gjøre store forskjellen, men VIF har gått langt i å love nye spillere, gjerne toppspillere ved å lokke med store lønninger. Sarpsborg 08 valgte på sett og vis en kombinasjon da de tok over tre lokale lag som allerede var slått sammen mer eller mindre for å håpe at Fredrikstad eller Sarpsborg 08 skulle ta dem. Det ble altså Sarpsborg, men det var fortsatt et bunnlag i 2. divisjon de fikk. Nå er de i 1. divisjon, og bør regnes blant opprykkskandidatene til neste år.

Så joa, de fire lagene kan markere seg i fremtiden. Men når det er sagt, kan man spørre om hva som skal til for å overbevise de to herrer om at de tar feil. Røa er seriemestre. Stabæk tar kanskje medalje i år, men Kolbotn og Arna-Bjørnar er de to andre hete medaljekandidatene. Stabæk skulle være spydspissen, lokomotivet eller hva det nå heter for en framtid i Toppserien der Ørn hadde blitt Rosenborg, Brann hadde tatt over Arna-Bjørnar og Klepp het Viking. Det har ikke innfridd. Stabæk vant serien fortjent i 2010, og har endelig kommet til cupfinale i år, men selv med seier i cupfinalen, er det slik at laget på andre siden av fylkesgrensen, som har et herrelag i 3. divisjon, er den store vinneren i de tre sesongene Stabæk har vært i Toppserien og de to sesongene LSK Kvinner har vært det. Spørsmålet er om man kan snakke om en utvikling i det hele tatt på det nåværende tidspunkt. I USA har de et flott begrep; «guesstimating», en slags sammenslåing av ordene «beregne» og «gjette». I det siste brukes det om når eksperter kommer med antakelser på sviktende grunnlag. Kanskje det er på tide å holde munn når man ikke vet noe?

Avslutningsvis vil jeg gratulere Klepp J19 med norgesmesterskapet. Sånn for å hamre inn poenget.

Kategorier:Media

Ridi, Pagliaccio

Aftenposten hadde en sak på sistesiden fredag 30. september der de kåret forskjellige landslag og serier i Norge etter popularitet blant folk. Toppserien kom på sisteplass med 4 poeng, mens kvinnelandslaget i håndball kom øverst med 7,5, foran både herrelandslaget i fotball og skilandslaget.

Aftenposten og to representanter for håndballandslaget kom fram til det de mener var grunnen – de var blide og glade i det de drev med. Den siste delen virker våsete, da alle som driver med en idrett er glade i den. Poenget er likevel at håndballandslaget viser det. Det er smil, glede og kameratslighet over hele linja.

Min påstand, og denne er ikke bare fra hjertet, men også fra alle stereotypiene om laget, er at det laget der spillerne virker mest blide, glade og kameratslige, om ikke til og med rundbøyelige, er Røa. Røa har fått uproposjonalt mye oppmerksomhet fra TV2. I Jenteligaen ble Røa-jenter gjester dobbelt så mange ganger som Stabæk-jenter. Dette på tross av at Stabæk var store favoritter til å vinne både serie og cup. Røa får også mange TV-kamper, tross en ikke akkurat ideell bane. Det hadde nok ikke så mye å gjøre med Røas dominanse eller TV2s foretrekking av Oslo som det faktum at Guro Knutsen, Marie Knutsen, Lene Mykjåland og Siri Nordby var takknemlige intervjuobjekter som skapte positivitet og framtidstro på produktet, det vil si kvinnefotball.

TV liker positivitet og sprudling, men kvinnefotballen har som oftest hatt fokus på det motsatte. I nettdiskusjoner handler det stort sett om en implementering av janteloven. Dommerne skal ikke tro de duger til noe. De store klubbene skal ikke tro de er bedre enn oss. Trenere, spillestil, enkeltspillere, til og med enkelte klubber, skal henges ut og angripes. Det er selvfølgelig på sin plass å påpeke når noe er feil, og noen feil kan man tillate fra journalister. Men det er et stykke derfra til det å sette stemningen som dyster, klubbenes forhold til hverandre som hatsk, de enkelte styrene som grovt korrupte og NFF som passive og til dels destruktive. I enkelte tilfeller smitter det over på folk som lar seg intervjue.

Et eksempel er Røas datingauksjon. Røa spesifiserte at dette var en middagsdate. De som var med, hadde gjort dette frivillig, og to og to jenter skulle gå sammen, slik at de kunne passe på hverandre. Det var stemmer som pekte på at dette var kontroversielt, og det kunne ha blitt en interessant diskusjon om hva som er bra og dårlig PR for kvinnefotballen. Det ble det aldri. I stedet uttalte folk seg om Røas hallikvirksomhet. Det var NM i «beste far», der kommentatorer brukte mye energi på å si at de aldri hadde latt sin datter være med på noe slikt. Kort sagt fikk vi et hylekor av moralister, i stor grad dirigert fra bedehusmiljøet, der dans er sex og dating er forspill til dans, og dermed sex.

Også Kolbotn og Ørn har blitt anklaget for stygge ting, og kritikerne, inkludert de som hater instrumentet, slo på stortromma. Korrupsjon, nepotisme, lyssky aktiviteter og press har vært hovedoverskriftene, og dette på tross av svært mangelfull informasjon. At ting har gått feil for seg i klubbene, er det ikke tvil om, men det er et lite skritt fra dette til så sterk lut. Det blir ikke akkurat solskinnshistorier av slikt.

Det kan påstås at konflikter selger. Og at dette særlig gjelder i fotballen. Mitt motargument er nok det at dette særlig gjelder herrefotballen, og at den får så stor dekning uansett at de skriver mer om at en Aalesund-spiller fikk post-it-lapper på bilen sin enn om toppoppgjør i kvinnefotballen. Det er nok lite hensiktsmessig å sammenlikne seg med herrefotball.

Som oftest deles folk inn i problemorienterte og løsningsorienterte. Den førstnevnte prøver å studere problemet for å forstå det, den andre vil ha en løsning så fort som mulig. Begge har positive og negative trekk. I fotballen lurer jeg av og til på om vi har karikaturer av disse: konfliktorientert og skyldorientert. Konfliktorienterte vil ha noe å klage på hele tiden. De er glade i konflikten for konfliktens skyld, og forakter løsningsorienterte som prøver å ta fra dem deres kjæreste eie – retten til å være en gretten gammel gubbe. Om konfliktorienterte er gamle gubber, er skyldorienterte gamle kjerringer, som skal fortelle hvem som egentlig har skylden. Som oftest er det NFF, Oslo-klubbene, Serieforeningen for Kvinnefotball eller alle tre. Ingen av dem er særlig begeistret for tanken å se inn i egen klubb.

Så når noen klager på medias fokus på kvinnefotball, er det på tide å spørre seg om vi i det hele tatt kommer til å lære av håndballandslaget. I mellomtiden bør vi kanskje tenke oss om to ganger før vi retter pekefingeren i en eller annen retning.

Kategorier:Media

Foran 20. serierunde

Kampen om medaljene er absolutt ikke over, men Røa er flinkere til å takle det psykologiske «Jens Weissflog-trikset» (å gratulere en motstander som ligger godt an før de har vunnet for å psyke dem ut) best. Likevel er det teoretisk mulig for fire lag å ta gullet, om en det virker svært usannsynlig for Arna-Bjørnar. Medaljene er nok også de vesentligste bitene av puslespillet som mangler.

Og mye handler om Klepp – Røa. Klepp har i 2011 vist seg litt sånn typisk for Klepp. De har sterke uavgjort mot Kolbotn og Stabæk hjemme, mens de har tap for Kattem og Sandviken, sistnevnte riktignok borte. Røa på sin side har hatt en medgangsbølge siden de tok seg sammen etter det stygge tapet for Kolbotn og det påfølgende mot Stabækvis di august, og har hatt seks serieseire og to cupseire siden da. Der Stabæk tapte mot Arna-Bjørnar, vant Røa mot dem, der Stabæk slapp billig unna med 0-1 mot LSK borte, slapp LSK billig unna med 0-5 borte mot Røa. Så altså: Klepp sliter med at de ikke har noen god målscorer, om Thorirsdottir kan blir spennende, mens Røa rir på en medgangsbølge, og har den beste rekken de siste fem kampene. Klepp har fem tap på rad, Røa fem seire på rad. Ingen lag har skader å snakke om.

Røa bør vinne, men neppe med mye. Klepp har en vrien hjemmebane, et uforutsigbart lag, gode resultater mot gode motstandere og ingenting å spille for.

LSK Kvinner – Kolbotn er en annen kamp av viktig betydning. LSK har vunnet hjemme over Røa og Stabæk, og de har nok ambisjoner om å rette opp inntrykket etter Røa-kampen og vise at de kan bedre. Mot gamle lagvenninner kan kanskje Isabell Herlovsen komme mer til sin rett, men da gjør nok Monica Knutsen det lurt i å bruke henne annerledes; Herlovsen er av de få som får ting bedre til på landslag enn klubblag. Gultrøyene har en skadefri tropp i forhold til Stabæk- og Røa-kampen, med andre ord er Hedda Vedeler fortsatt usikker, men ellers stiller de så fulltallige som den tynne stallen kan stille. LSK har Toppseriens peneste hjemmestatistikk, etter en klønete vårsesong som endte med tap for Arna-Bjørnar og uavgjort mot Sandviken, har ikke LSK avgitt poeng hjemme.

Kolbotn har fulltallig mannskap i den grad man kan kalle et mannskap uten langtidsskadde Camilla Christensen fulltallig. Venstresiden blir spennende, der Hegerberg og Hegerberg kjemper mot Lene Storløkken og Brita Hansen, om ikke da Vedeler mirakuløst er klar for spill. LSK på sin side har mange spillere som vet hvor målet skal stå, og det kan bli vanskelig om Kolbotn ikke er strukturerte. Dette bør bli en jevn kamp mellom et LSK som ikke har noe å spille for og et Kolbotn som rett og slett må vinne. Hjemmebane-laget mot formlaget blir nok tett, og kan egentlig ende hvordan som helst, men jeg satser på en borteseier.

Medkila – Sandviken har bare akademisk interesse. Medkila kommer ikke til å bli tatt igjen av Linderud-Grei, og kan altså redde seg dersom et av lagene i den øverste divisjonen ikke greier seg økonomisk. Sportslig er de ute, men de vil nok pynte på resultatet. Sandviken er et lag som har begynt å yppe seg, men det er vanskelig å lese stort fra de to lagenes siste kamper. Medkila var nære da det sto 2-3 mot Trondheims-Ørn, men det holdt ikke til slutt. Sandviken slo et Kattem som er trygge og sannsynligvis fornøyd med det, gitt hvor mange spillere de har tapt i løpet av sommeren. Seks av Medkilas åtte poeng har kommet mot Linderud-Grei, men likevel har jeg en snikende følelse av at dette kan bli hjemmeseier. Kanskje fordi ingen av lagene har noe å spille for utover æren, og fordi Danesha Adams især har vist seg som svært skarp.

Kattem – Stabæk blir vunnet av Stabæk. Stabæk har en svært pussig utvikling av høstsesongen. Først storspilte de (og Røa) mot Røa borte i en av de beste TV-sendte kampene fra Toppserien. Deretter fløt de på en medgangsbølge der det noe tafatte Amazon fikk juling hjemme og kroningen kom da de slo Kolbotn etter ekstra tid på Sofiemyr i semifinalen, men så ble det stopp. Enda Stabæk har kunnet stille med nesten alle (Pape, Wiik og Rønning unntatt), har de først tapt hjemme mot Arna-Bjørnar, så borte mot LSK Kvinner, og avsluttet med en ikke særlig imponerende seier hjemme mot Klepp. Stabæk har dermed presset på seg: de må rett og slett vinne mot Kattem og Sandviken borte for å ta medalje, og til og med om det skjer, er det faktisk slik at Røa kan frata dem medalje på Nadderud om Stabæk avgir poeng. Samtidig vil et Røa-tap mot Klepp åpne gullstriden igjen, forutsatt at Stabæk enten tar igjen de tolv plussmålene Røa har. Stabæk har i tillegg ikke Adserø tilgjengelig. Det betyr lite for førsteelleveren, men da har mistet et våpen om det ikke vil seg for de andre. Dekkerhus har imidlertid funnet målformen, så hun kan bli vesentlig. Også keeperen er usikker, Stabæk vet lite om Hjelmseths skjebne. Det er imidlertid tvilsomt om dette får noen betydning mot Kattem. Kattem har ikke rapportert om skader. Den ørlille muligheten Kattem har til poeng må være at Marte Stenersen ikke helt får til spillet som reservekeeper, noe undertegnede betviler.

Arna-Bjørnar slår Linderud-Grei klart hjemme. Linderud-Grei fikk utvist to spillere, og må altså stille uten Jeanette Stavsholt, keeperen som har forhindret enda styggere sifre fra Oslo Øst-laget. Arna-Bjørnar må uansett pynte på målforskjellen, som kan bli avgjørende i tilfelle Kolbotn og Stabæk går på uavgjort. Arna-Bjørnar tar ingen gisler her, og vinner klart, muligens tosifret.

Amazon Grimstad – Trondheims-Ørn skal også være grei. Hjemmelaget lå altså under 1-2 borte mot Linderud-Grei helt til Linderud-Grei fikk to unødvendige utvisninger på kort tid. Kort sagt, Amazon Grimstad har for lenge siden konsentrert seg om 2012. Lurt, det er uten betydning om de kommer på tiende eller sjuende. Ørn klønet til ting for seg hjemme mot Medkila, men rodde iland en seier etter at 3-0 ble til 3-2 og så mot slutten 4-2. Om Trondheims-Ørn var ukonsentrerte, vites ikke, men denne skal de ro iland uten problemer.

Konklusjoner

Røa kan altså formelt sikre seg gullet i Kleppe, men det krever at både Stabæk og Kolbotn avgir poeng, samtidig som Røa vinner. Det tror jeg ikke på. Arna-Bjørnar har lett motstand nå, og er nok mer opptatt av å få til et målrikt resultat og å spare spillere til den viktige hjemmekampen mot Trondheims-Ørn. Vinner de den, har de lagt inn et godt bud i kampen om medalje. Kolbotn på sin side har hatt en imponerende høstsesong, men Medkila ødela igjen for dem.

Kampen om noe annet enn medaljer er uinteressant for de fleste andre enn statistikere, meg inkludert i sistnevnte gruppe. LSK Kvinner kan kanskje ta igjen Trondheims-Ørn, men kampen om femteplass er neppe så ettertraktet. Sjuendeplassen er svært åpen, siden Kattem har igjen Stabæk, Røa og Kolbotn (sannsynligvis null poeng), Klepp har igjen Røa, Kolbotn og Linderud-Grei (sannsynligvis tre poeng), Amazon Grimstad avslutter mot Trondheims-Ørn, Medkila og Sandviken og Sandviken mot Medkila, Stabæk og Amazon Grimstad. Fordel Amazon Grimstad på papiret, men grønntrøyene har ikke imponert i det hele tatt i det siste. Men spørsmålet er vel hvor mye vekt man legger i kampen om å være best på nedre halvdel av tabellen.

Kategorier:Toppserien