Hjem > Toppserien > Den tradisjonelle oppsummeringen

Den tradisjonelle oppsummeringen

Sesongen 2011 er i land, og da er det på tide å gjøre seg noen betraktninger. Jeg advarer herved: dette er mine meninger, og om folk misliker egne meninger, og særlig mine, finnes det langt hyggeligere sider å gå til.

Jeg har tidligere fått spørsmål om hvorfor jeg ikke tok med Toppserieekstra, vårt eget tips om Toppserien. Toppserieekstra skulle være et samarbeid med fotballmagasinet.no, men de valgte å ikke bruke det. Heller ikke så jeg det referert andre steder, og jeg konkluderte dermed med at ingen tok tipset alvorlig. Derfor sløyfet jeg det. Imidlertid, ettersom både jeg og de andre deltakende står inne for det vi sa da, og ettersom jeg mener at analysen er langt bedre enn det jeg har hørt flere andre steder, har jeg valgt å ta den med her.

Amazon Grimstad

Solid fra skadeforfulgte sørlendinger

Jeg blir aldri ferdig med å skryte av laget fra sør. Riktignok tok de noen gode spillere fra Donn for å veie opp for noen gode spillere de mistet til Klepp, men de har gjennom sesongen hatt så mange skader på så mange spillere at deres innsats nok en gang må regnes blant de beste i år. Sannsynligvis den beste. Riktignok hadde optimistiske Fædrelandsvennen plassert Amazon på sjetteplass, muligens for å kompensere for flere negative artikler om laget i fortiden, men generelt var åttendeplassen gjennomgangsmelodien. Og det var før de fleste kjente til omfanget av skadene.

Amazon ordnet ny tilskuerrekord og ser ut til å ha ordnet økonomien (konkursbegjæringen fra Skatt Sør virker useriøs) , og nå virker det også som om laget har noe som gjør det til mer enn summen av spillerne. De hadde en periode i høst der de virket kjørt, men de hentet seg flott opp mot slutten og rodde fint iland en fortjent sjuendeplass. Neste sesong kan det fort bety øvre halvdel for sørlendingene. Bank i bordet.

Arna-Bjørnar

Frustrerende fjerdeplass for fotballjentene fra Bergen.

Jeg tilhører den gruppen som syntes at Morten Kalvenes har fått for mange forsøk på å ordne en medalje. Arna-Bjørnar har utnevnt seg selv til medaljekandidater stort sett hvert år, og det har aldri innfridd. I år var de veldig nære, de kjempet til og med om gull, og de viser hva de har inne. Likevel blir det ikke realisert. Det finnes to måter å kjempe om gull på. Å vinne mot de beste lagene og ha noen få feilskjær mot de under (Stabæk), eller å få til gode resultater mot de beste lagene og ikke ha noen feilskjær mot de under (Røa). Arna-Bjørnar ser ut til å gå for Røa-måten, men det strander på at de bare har tre poeng mot de beste lagene. Ellers har Arna-Bjørnar vært solide.

Og det er kanskje de som er mest skuffet. De fleste tippet dem faktisk på fjerdeplass. Romerikes Blad, Fædrelandsvennen, Jan Reidar Vågsdalen og Tore Thorsen var mer optimistiske, men fjerdeplassen gikk igjen. Og med tanke på at klubben virker som forbildet i norsk kvinnefotball på alt annet, er det kanskje litt pussig at de ikke har fått ut potensialet i klubben i år heller. Noen er imponerte over at de var med i gullkampen. De var nærmere enn noen sinne, men det var dette med nesten, da. Jeg er altså ikke imponert. For mange landslagsspillere og spillere på aldersbestemte landslag til å mislykkes igjen. Hva grunnen er skal jeg ukarakteristisk for meg ikke gå inn på, men noe må gjøres. Det billigste er å skru ned ambisjonene.

Kattem

Kattems klatrer med skadeforfulgt stall.

Nja. Tja. OK. Romerikes blad og Agderposten var optimister, men ellers var det få som trodde på en niendeplass. Men det var til gjengjeld en del som trodde på en tiende. Pessimistene var i hovedsak oss i Toppserieekstra, som satte dem på nedrykk i tre av fire tips. Også skadeplaget, også med tynn stall og også uten profiler lyktes det Kattem å få til ting på en god måte med en god trener. Kattem er kanskje av de klubbene som gleder seg til neste sesong allerede. De kan fort finne på å klatre oppover om de greier å holde den svært gode vårsesongen igang litt lenger. Og da hjelper det om de greier å beholde treneren.

Klepp
Klepp utnevnte seg selv til medaljeoutsider. Det tok ingen av oss alvorlig. Men åttendeplass var under de mest pessimistiske forhåndstipsene. Harstad Tidene, Thomas Bendixen og Fædrelandsvennen hadde dem på sjuende, mens sjetteplassen var gjennomgående, undertegnede inkludert.

Klepp: Misfornøyd med middelmådighet?

Det var til og med noen optimister i Romerikes blad og Agderposten i tillegg til Jan Reidar Vågsdalen og Tore Thorsen som ga dem femte.

Klepp har hatt skader. De har ikke en eneste målscorer å snakke om. De er sedvanlig uberegnelige, og greier uavgjort mot Kolbotn og Stabæk. Deri ligger også problemet. De har mange uavgjorte. De rotet også bort alle poengene hjemme mot Sandviken. Det er noe med Klepp som ikke går helt på skinner. De er i stand til å få til svært gode resultater, men de greier ikke å gjøre den gode innsatsen mer enn i en håndfull kamper. Dette er betenkelig. Mye peker uansett på at Klepp må skynde seg langsomt oppover ved å bygge opp et lag fra de lovende J19-mestrene. Jeg kommer derfor til å være pessimist i neste tippetips, så får vi se hva som skjer om en to-tre års tid.

Kolbotn

Høstlaget hentet hederlig bronse.

Dan Eggen har fått til mirakler før, og han fikk det til igjen. Riktignok var Røa i sin svakeste periode da, men Kolbotn overkjørte seriemestrene på bortebane. De slo også Stabæk og stort sett alle de møtte. Med unntak av de uberegnelige harstadværingene som alltid skaper bryderi for dem. Kolbotns innsats er altså feilfri på høstsesongen. Vårsesongen er annerledes. Der ble det to skjebnesvangre tap, mot Trondheims-Ørn og Amazon Grimstad, i tillegg til den horrible starten hjemme mot Røa. Og en uavgjort mot Klepp borte. Det gjorde at det ble en tredjeplass. Samtidig var det en tredjeplass med heng på andreplassen, og med like mange poeng som i Eggens debutsesong, da med et langt bedre lag.

Og alt dette med et økonomisk rot og dommedag hengende over seg. Dan Eggen er og blir en av de beste trenerne i Toppseriens historie.

Linderud-Grei

Ned som en skinnfell.

Her er det lite å si. De fikk tretten poeng i sin debutsesong, og imponerte i og for seg. De styrket, i hvert fall på papiret, laget foran denne sesongen, og fikk tilsammen ett poeng og ble ydmyket. Verken Glenn Kleven eller Kenneth Wold greide å få noe ut av laget. Det kan virke som om virkeligheten, altså studiene, tok igjen laget. Pussig med tanke på utdanningstilbudet i Oslo, men flere dro i det ærend. Men lenge før det var Linderud-Grei den største skuffelsen i Toppseriens historie. De dro iland en bedre målforskjell enn Kaupanger, så de ble dermed bare nest dårligst. Det sier vel det meste.

Linderud-Grei kommer sikkert tilbake når de finner fram til hva de gjorde riktig. Da bør de glemme nåværende sesong øyeblikkelig.

LSK Kvinner

Brukbart av den beste av de nest beste.

Det var generell enighet i tipsene om en femteplass, ser man bort ifra Tips Fotball og tre av fire i Toppserieekstra, som alle var litt mer pessimistiske. LSK Kvinner fikk en femteplass. Langt unna fjerde, med god kontroll de bak og uten aldri helt å få til ting slik vi trodde. Isabell Herlovsen var sikkert viktig for klubben, men hun ble ikke akkurat en scoringsmaskin. Isabell er generelt bedre på landslag enn på klubblag, så også her, kan det virke som.

Personlig mener jeg altså at de har overprestert. Andre mener at de har prestert akkurat som forventet, mens Thomas Bendixen er kanskje litt skuffet. LSK Kvinner har ikke egentlig et lag som skal kjempe i toppen. De har Marita Skammelsrud Lund, som nå har scoret to mål for Norge inkludert matchvinnermålet mot Belgia. De har Isabell Herlovsen og Marit Sandvei. De har en lovende keeper i Nora Gjøen, og de har et høyestenivå der de rundspiller Stabæk. I hvert fall om deres høyestenivå matcher Stabæks lavestenivå. Men det er ikke lett å holde seg på høyeste nivå hele tiden. Det kan bli interessant å se hva de får til når de til neste år satser stort. Årets sesong står til godkjent.

Medkila imponerte - uten at det hjalp

Medkila
Få tips var så enstemmige som sisteplassen til Medkila. Medkila leverte en sesong langt over evne, og imponerte nok en god del av oss som avskrev dem som «den nye Fart». De greide flere solide kamper, var nære sensasjon i cupen mot Kolbotn (igjen), leverte en flott sluttspurt med to nye og spennende spillere, og var langt bedre enn de fleste hadde regnet med. Fattig trøst, da det ble nedrykk. Men Medkila rakk å markere seg. Det ble faktisk bare to kamper av de 22 de spilte som endte med fem eller flere mål, og det største tapet var 0-6. De tok 12 poeng, og i en runde kunne da ha avgjort med trøndersk hjelp. Det ville seg ikke, men Medkila virker vassere enn de fleste lagene i 1. divisjon, og det blir nok ikke siste tur de andre lagene tar til Harstad.

Røa vant serien mot nesten alle odds.

Røa
Med unntak av Jan Reidar Vågsdalen og Tore Thorsen, var det altså ingen som trodde på Røa-gull. Grunnene til det varierte fra det veloverveide til det komplett våsete. Når da Røa vinner gull, må det enten tilskrives dårlig tipping eller en god prestasjon. Jeg heller mot det siste. Røa vant serien komfortabelt, de leverte bare tre dårlige kamper (tapet mot Stabæk hjemme var ikke en dårlig kamp av noen av lagene), og det holder fint til seriegull. Jeg skravler nok om Røa som det er, og tar derfor en kort versjon her.

Sandviken

Sandviken sikker, og imponerte halvveis.

Det er kanskje litt urettferdig at man kan si at de leverte som forvenet. Sandviken var imidlertid aldri virkelig i nedrykksstriden, og de fikk til gode resultater mot mange lag som skulle ha vært klart bedre enn dem. Uten noen store navn utover Melissa Bjånessøy er det faktisk en god innsats å greie seg. Men samtidig er vel følelsen den at de greide seg fordi Medkila hadde enda færre navn (før de to amerikanerne kom) og Linderud-Grei kollapset helt.

Sandviken kan få det tøffere neste sesong om Vålerenga gjennomfører planene om å kjøpe seg sterke, men om det ikke blir store fobedringene i Oslo Øst-klubben, vil Sandviken lett greie seg til neste år.

Stabæk

Når alle sier at du vinner og du ikke gjør det, er sesongen litt under middels.

Som sagt var det ikke slik at Stabæk ikke var favoritt. Du verden, de hadde skader. Maiken Pape kom aldri tilbake. Melissa Wiik ble skadet etter halve sesongen, rett før VM. Lise Klaveness, Trine Rønning, Toril Akerhaugen og Cathrine Dekkerhus har vært skadet. Joa, de slo Røa to ganger. Å tape for et Kolbotn i sitt livs form er ingen skam.

Men likevel. Med stallen de har, skal de være bedre enn at det setter dem tilbake på den måten. Dessuten var de fleste tilbake fra skade da det skjedde. Det som best kan forklares som en ydmyk aksept av at det å komme til finalen i cupen og å spille Champions League tar på. For Stabæk leverte to flotte kamper mot et FFC Frankfurt som på papiret er uendelig mye bedre. Men rundt disse kampene leverte Stabæk også noen av de dårligste kampene de har spilt. Tap hjemme mot Arna-Bjørnar i en kamp de dominerte totalt uten å greie å score. Tap borte mot LSK Kvinner der ingenting gikk. Knepen seier mot Klepp. Etter at de gikk ut, knepen seier over Sandviken. Stabæk står igjen med et sølv, og også som det fjerde mestscorende laget, etter Røa, Kolbotn og Arna-Bjørnar. Og ti mål foran LSK Kvinner.

Når Stabæk jubler for sølv, er det tydelig at et eller annet ikke helt har gått etter planen.

Trondheims-Ørn

Ørns kamp er viktigere utenfor banen enn på. Igjen.

En sjetteplass er isolert sett ikke veldig bra for et lag som kjempet seg oppover til femte ifjor. Men når man tar med at den tradisjonsrike klubben har opprettholdt sin tradisjon for elendig økonomi og at de byttet trener midtveis i sesongen på en mer enn litt klønete måte, da må vi gi godkjent. Men ikke mer. Det er flott at Solfrid Andersen Dahle har blitt landslagsspiller, men man undrer seg litt på hvorfor de mange andre U23-spillerne aldri har tatt skrittet helt ut.

Uansett, neste år får man bygge opp laget enda litt til. De har vært nede lenge nok.

Advertisements
Kategorier:Toppserien
  1. tikitaka
    november 4, 2011, kl. 18:49

    Først og fremst til innledningen din angående meninger og at dette er dine. Jeg liker deg bedre når du skriver fra hjertet og ikke skal passe på å ikke tråkke noen på tærne.
    Så denne var veldig skarp, slik som vi har vært vant til før.

    Så til innholdet:

    Jeg finner det rart, slik som du oppsummerer også, at 3/4 av lagene i toppserien legger skylden/ansvaret på skader pga manglende resultater. Men jeg har videre inntrykket av at det fokuseres lite på å få bort disse i enkelte klubber. LSK er vel nesten den eneste klubben som har hatt mindre enn årene før.

    Din analyse av Røa og Stabæk er jeg også rimelig enig i.
    Jeg mener at Røa har klart flere matchvinnere i laget enn Stabæk, i tillegg er spisskompetansen i Røa laget betydelig større enn Stabæk sin.
    Men ut i fra fjorårets sesong og antall nye spillere inn i vinter så har de ikke stått til forventningene.Heldigvis er ikke fotball så enkelt at man kan hente seriemesterskap ut i fra statistikk og prestasjoner året før.
    Min konklusjon er vel at Stabæk er et solid lag, mens Røa er et farligere lag.

    Til Geir som kommenterer her: Ja, det skilte bare tre poeng på tabellen til slutt.
    Men min opplevelse av denne sesongen at de har vært på hæla nesten hele sesongen angående prestasjoner og de to kampene mot Røa var krafttak for Stabæk sin del for å komme inn i gullkampen igjen. Og den siste kampen var jo som kjent mesterskapet allerede avgjort. På generell basis så er det alltid et dårlig tegn når man må ty til å nevne enkeltkamper gjennom en hel sesong for å definere at man har vært suksessfull.

    For de andre klubbene så kom det ikke mange overraskelser. Om et lag havner på 7 eller 8 f.eks er ikke veldig spennende å diskutere i mine øyne. Da bør det være mer hensiktsmessig å se på utviklingen, og da særlig hvor mange poeng de tok i år kontra i fjor.
    I mine øyne får man da et bedre syn på hvordan ting går.

    Angående Dan Eggen så har hans jobb i år og de tidligere sesongene vært formidabel.
    End of discussions akkurat der!

  2. Andreas Kolle
    november 4, 2011, kl. 13:29

    Jeg leser ikke «overpresterer» om Røa, bare «gjort en god prestasjon». Det sier seg selv at Røa ikke presterer som forventet, da ingen forventet gull fra Røa, Vågsdalen og Thorsen unntatt. Det er riktig at Stabæks spillere ikke var i godt, gammelt slag, men det er ikke en fullt godtatt unnskyldning. Når de lykkes å slå Frankfurt og Kolbotn (semifinalen) med samme lag som mislykkes mot LSK, greier jeg ikke å kjøpe unnsykyldningen at spillere ikke er i gammel form. De spilte svært bra i noen kamper, og svært dårlig i noen.

    Vi kan kanskje si at nøkternt sett har de greid som forventet gitt at Lisa-Marie Woods og Solveig Gulbrandsen manglet, men når Stabæk af flere, Tips inkludert, blir kalt overgangsvinduets vinner, og når Stabæk vant med åtte poeng på Røa i 2010, da blir det vanskelig for meg å forstå hvordan man kan fortsette å skylde på skader, særlig ikke da Stabæk tok igjen Røa da Stabæk hadde de fleste skadene sine. Vi snakker om 11 poengs variasjon, og, for å sitere Stabæk-TV, Lene Mykjåland er den eneste forsterkningen til Røa.

    Mulig at dette sier mer om forhåndstips enn om reelle forventninger, men jeg kan ikke huske å ha lest noen gang gjennom sesongen (før det ble klart) at Stabæk justerte forventingene om gull.

  3. Geir
    november 4, 2011, kl. 12:40

    Her synes jeg du må bestemme deg. Når det kun er tre poeng som skiller Røa og Stabæk, kan du ikke både si at Stabæk underpresterer (med eller uten godkjent unnskyldning) og at Røa overpresterer. Med mindre du forventet at Stabæk skulle ende langt foran Røa da. Og det er jeg ganske sikker på at du ikke gjorde. Jeg vil hevde at Røa har prestert som forventet, og at Stabæk hadde fler skader enn forventet. At spillere er tilbake fra skade, betyr ikke at de er tilbake i godt gammelt slag. Fjorårets suverene toppscorer har lenge vært et eksempel på dette.I tillegg har tydeligvis LMW og Sola etterlatt seg hull i den offensive delen av spillet man ikke har klart å fylle med det som har vært skadefritt i år.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: