Hjem > Toppserien > Skråblikk på Arna-Bjørnar

Skråblikk på Arna-Bjørnar

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Arna-Bjørnar – suksess og stagnasjon

Arna-Bjørnar er verdensmestre i "nesten".

Arna-Bjørnar og Kolbotn har i det siste kjempet om tredjeplassen. De er to rake motsetninger, der Kolbotn har vært kaotisk og mistet mange spillere, mens Arna-Bjørnar har vært ryddig og hadd flest landslagsspillere . Og solid flest fjerdeplasser.

Kjapp historikk: Bjørnar rykket opp i 1997, og var ikke noe trygt kort før de hang seg på Kolbotn i 1999. De fikk en femte da Kolbotn fikk en fjerde, de økte til fjerde da Kolbotn fikk en tredjeplass i 2000, og de fikk en tredjeplass da Kolbotn fikk en andreplass i 2001. Deretter falt bergenslaget nedover på listen, og rykket overraskende ned i 2004.

De gikk rett opp igjen ved å ha banket alle minus Fart i 1. divisjon, og kastet seg med dødsforakt inn i medaljekampen igjen. Det ble en god femteplass ikke langt fra gullet, og de fikk toppscorertittelen. Deretter ble det en fjerdeplass i 2007, men ti poeng unna medaljene. Videre ble det en ny femte i 2008, nær medaljene, men aldri reelt i medaljekampen, fulgt av en femte i 2009 langt unna medaljene før Arna-Bjørnar falt ved siste hinder borte mot Kolbotn i 2010, og dermed en ny fjerdeplass. I år ble det en fjerdeplass på overtid. På de ti sesongene siden de fikk bronse, har altså Arna-Bjørnar ikke tatt medalje. Og det vet de godt.

Hvor er de nå? Arna-Bjørnar mistet nylig Madeleine Giske til Røa. Bakgrunnen for at hun etter seks sesonger i Arna-Bjørnar velger å gå er nok tett knyttet til at laget aldri lykkes på banen.

Dette er i sterk kontrast med det som skjer rundt selve laget. Arna-Bjørnar er faktisk i alle andre aspekter en triumf. De ser ut til å ha under forholdene gode sponsoravtaler, de har flere utenlandsturer, de har et flott anlegg, et profesjonelt støtteapparat og en god hjemmeside. De er publikumsvinneren, og kan godt vise seg å være den faktiske fremtiden i kvinnefotball. I så fall er nok moralen godt og hardt arbeid med god kommunikasjon, blandet med optimisme og løsningsorientering.

Fordeler: Arna-Bjørnar har, i tillegg til alt rundt laget som nevnt i forrige avsnitt, også mange landslagsspillere, eller i hvert fall kandidater. Maren Mjelde er selvsagt. Erika Skarbø har takket nei, men kommer inn når hun eventuelt skifter mening. Ingrid Ryland, Hege Hansen og Kristine Hegland vaker i landslagsgrensen. Flere er på U23 (Walde, Grøttå Ree, Algrøy) og på aldersbestemte lag (sist Takle Eide). De har et så sterkt lag at Maren Knudsen, som har  flere aldersbestemte kamper, ble lånt ut til Sandviken. Dette betyr at Arna-Bjørnar er flinke både til å finne talenter og til å ivareta dem slik at de forblir gode. Det hjelper at flere lag i nærheten, sist Åsane, har gode spillere Arna-Bjørnar kan friste til seg.

Arna-Bjørnar tapte toppkampene mot Røa og Kolbotn. Igjen.

Ulemper:  Med alle de fordelene de har, er det stadig mer betenkelig at de ikke tar medalje. Og dette er en nerve på flere punkter. Fordi Arna-Bjørnar er egentlig ikke et topplag før de har fått til det. De er nok det beste laget som ikke er et topplag, men de er ikke egentlig et topplag. Mye av dette ligger i at Arna-Bjørnar som oftest taper kamper de må vinne.

Samle trådene: 2012 blir et svært spennende år for Arna-Bjørnar. Hvor vidt de beholder Katie Bethke er tvilsomt, Madeleine Giske er borte og det er usikkert hvem som blir den naturlige spilleren som tar over rollen som playmaker da. Samtidig har de et solid lag, og det kan jo nevnes at Cecilie Pedersens kontrakt med Avaldsnes går ut. Spørsmålet er vel heller hvor stort perspektiv vi skal ha for å dømme den sportslige innsatsen. På et eller annet punkt må man spørre seg om de har innfridd. Hittil er svaret nei.

Det kan framstå som om jeg er unødvendig streng med Arna-Bjørnar. At et lag som sterkt dominerer i Bergens-regionen skuffer resultatmessig er ingen nyhet. Likevel maser jeg om dette. For å være ærlig er jeg ikke nøytral. Jeg vil at Arna-Bjørnar skal lykkes. Med alt arbeidet for å få klubben på rett kurs, er det et viktig signal om at
a. Det nytter å stå på.
b. Vi er ikke fordømt til evig Oslo-dominanse. Eller for den saks skyld evig prat om Oslo-dominanse.

Om Arna-Bjørnar etablerer seg i toppen, kan det bli et stort trekkplaster for publikum for et lag som viste i gullkampen at de greier nesten ni hundre tilskuere.

Advertisements
Kategorier:Toppserien
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: