Hjem > NFF/Jenteløftet > De glemte barns taktikk

De glemte barns taktikk

Det har kommet mange meninger om hvorfor ting er slik de er i kvinnefotballen. Og slik de er betyr «dårlig». Om ting er ille eller om det bare  er en generell misnøye er i og for seg et interessant spørsmål, men at noe er galt, er åpenbart.

Personlig tror jeg det handler om at det er for få spillere som satser på fotball etter sånn omtrent fylte atten år. Når gjennomsnittsalderen man gir seg på er 22, er det åpenbart at det er skrikende nødvendig å gjøre noe.

Hvorfor er det der, og ikke problemene med Hallén, det absurde forslaget til terminliste, hintene om korrupsjon både i NFF og i etablerte klubber, Jenteløftet og de vanlige mistenkte jeg går løs på? Vel, det er også problematisk, men det er allerede folk på dette. Og dessuten er disse punktene kanskje årsakene til problemet, men ikke problemet.

For problemet er rett og slett at det er for få gode spillere. Tolv lag med en tropp på 22 spillere skal bety 264 spillere.  Det skal ikke være vanskelig å finne 264 spillere som holder toppserienivå. Likevel er det slik. For mange klubber har store problemer med å finne nok spillere til laget. Nivået på Toppserien skal jeg ikke uttale meg om, men det er uansett for store forskjeller mellom de beste og de under topp, si, seks. Å snakke om gravitering mot Oslo er nok ikke helt feil, men det er fortsatt bare en liten del av problemet. Problemet er heller det at det ikke er nok spillere å dekke opp. Klepp, for eksempel, har slitt veldig med å finne en målscorer etter at Line Smørsgård forsvant (og endte opp med å bruke  – Line Smørsgård). Trondheims-Ørn har brukt lang tid på å hente seg inn etter at de gode ga seg fram til 2006.

Så mer enn en debatt om  hvor mange lag vi skal være, hvordan man kan stoppe trenden om Oslo-dominanse, hvordan man kan få Norges Fotballforbund mer aktive, bør debatten rett og slett  være «hvordan kan vi få spillere til å satse på fotball lenger?». Skal man satse på fremtiden, må man gjøre det.

Og spørsmålet handler dermed om hvorfor spillere forsvinner fra Toppserien. Jeg kan gjette meg til at den evige krangelen mellom klubbene og Norges Fotballforbund er del av grunnen. Kort sagt, hver konkurs eller nesten-konkurs i Toppserien skader rekrutteringen, som igjen skader kvaliteten på klubb- og landslag, som igjen skader NFF. Ingen vinner på at det er strenge krav, noe de 12 klubbene i Toppserien har gått til angrep på. Det er faktisk en stund siden jeg kan huske at det har sett ut som om NFF og toppserieklubbene har trukket i samme retning, uavhengig av hvem som egentlig har rett, hvis da noen av dem har det.

At spillere ikke har lyst til å fortsette et hardkjør fra tidlig april til sent november med store treningsmengder, tilfeldige avbrudd på grunn av essensielt meningsløse mesterskap, lite penger som igjen betyr mye ekstrajobb om man da ikke studerer, fraværende media, arbitrære kutt i pengestrømmen og diverse pågående konflikter, er ikke så rart. Men kanskje klubber og Norges Fotballforbund skal begynne i riktig ende? Er de her for å passe på hverandre, eller for å heve produktet?

Det kanskje viktigste spørsmålet er «Hvordan kan dere tilrettelegge bedre for at spillere blir lenger i Toppserien?».  Alt annet kommer av seg selv.

Advertisements
Kategorier:NFF/Jenteløftet
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: