Hjem > Toppserien > Skråblikk på Kattem

Skråblikk på Kattem

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Kattem – dansen på en knivsegg

Kattem med ryggen der de liker den - mot veggen.

Kattem har holdt seg i den øverste divisjonen siden 2007, men flere ganger har det vært nære på, og bare i 2009 og 2011 har de ikke endt på den nederste sikre plassen. Spørsmålet er om det er vanskelig å være lillesøster i Trondheim.

Kjapp historikk: Kattem ble til som et borettslag-lag, som mange andre klubber har blitt både før og siden. Borettslagene Kattem og Åsheim ble til laget som etter hvert slo seg sammen med laget Leinstrand. Laget kranglet seg oppover i divisjonene, takket være flere gode spillere med Guro og Marie Knutsen som suverene stjerner, men også med dyktige spillere som Lise Meistad. I 2005 debuterte de i Toppserien, men gikk rett ned. Dermed forsvant flere store navn, men Kattem rykket rett opp igjen, og har holdt seg i Toppserien siden.

Plasseringsmessig har Kattem ligget rett over streken for det meste, men de var bare direkte ille ute i nedrykksstriden i 2010, da de uansett hadde blitt reddet av at Donn trakk laget om de ikke hadde greid å kvalifisere seg uansett.

Kattem har ofte et rykte på seg for å være et lokalt Trondheims-lag. Dette er ikke feil, men ikke nødvendigvis riktig heller. Søstrene Knutsen vokste opp i Kattem, mens Gunilla Forseth, søstrene Misund, Karianne Kulø, Katrine Dreier Andresen, Guro Motterud, Cathrine Larsen, Benedicte Meløy Christensen, Bettina Jevne, Janniche T. Linde  og Margrete Aaen er fra godt utenfor Trondheim.  Dette er et sunnhetstegn for Kattem, og et tegn på at laget har ambisjoner om å overleve.

Administrativt har Kattem slitt veldig med å være den som har hardest på kroppen følt stadionkravene. De har blitt kastet rundt forskjellige steder, når de selv egentlig vil spille på Åsheim.  Noe som er litt pussig. Fordi der NFF muligens kan være på bærtur i forhold til våtrom, er kravene til sitteplasser greie; betongklosser uten tak er ikke gøy i regnvær, og enda de nå er dekket av planker, er det i og for seg greit å kreve tak over benkene. Kameratårn er tull, Kattem har aldri spilt for kamera når de har vært på godkjent stadion, og man får heller hyre inn en kranbil til de tilfellene der det blir aktuelt.

Hvor er de nå? Kattem fortsetter tilværelsen på knivseggen. De var egentlig ikke i fare for å rykke ned, men høstsesongen bar preg av en diaspora fra Kattem og få poeng. Laget er sårbart for skader, og vet at de må ha en større stall enn den de har nå. Eller, rettere sagt, antallet er bra, men det er for mange skader.

DSC_8977.jpg

Kattem har hatt en tøff vei hittil, men de gir seg ikke uten videre.

Det som imidlertid dyttet Kattem nærmere knivseggen var et «gult kort» i forhold til den økonomiske situasjonen. De har vært stille med hvordan det har gått, men det er i alle tilfelle lov å håpe. Paradoksalt nok har altså det gule kortet kommet halvannet år etter at Kattem tok helomvending og ansatte Leif Gunnar Lenes for å få profesjonalisert økonomien. Dessverre tar disse tingene tid, og dersom Kattem kan vise til en positiv utvikling, får man håpe at NFF gir kompensasjon. Det er trist når et lag rykker ned av andre grunner enn sportslige.

Fordeler: Det er lite som viser til at Kattem skal tilhøre Toppserien. Med noen få unntak på de yngste aldersbestemte landslagene, er det lenge siden de har hatt en profil med et navn – det siste var vel Katrine Dreier Andresen. Ettersom de har for vane å bytte trenere, tror jeg dette i stor grad handler om samhold. Kattem har også rykte på seg for å være gode verter. Kort sagt er nok trivsel en sterk motivasjonsfaktor både hos spillere og støtteapparat.

Ulemper: Det er grunner til å mistenke at utgiftene i forbindelse med utbedring av Åsheim er mer overkommelige enn Kattem vil ha det til. All den tid Røas og Kolbotns hjemmebaner passerer krav, kan det umulig være så vrient. I tillegg har Kattem hatt store utskiftninger i trenerkabalen. Svein Maalen var selv sportslig leder i Kattem før han ble videoanalytiker i RBK og så gikk han tilbake som trener for Kattem. Andre trenere har vært kort i Kattem, det være seg Stenseth (2003-2005), Govassmark (2006-2007), Smågesjø (2008) eller Fosse (2009-2010). Kattem har også hatt problemer med mange skader, noe som har satt dem mye tilbake.  De har vist tegn til storhet flere ganger gjennom sesongen, som oftest ved sesongstart, men de har manglet utholdenheten til å spille bra gjennom en sesong.

Samle trådene: Å etablere seg i Trondheim, som alltid har vært tungt dominert av Trondheims-Ørn, er litt av en innsats. Kattem er på god vei unna nedrykksstriden, men de mangler tryggheten likevel. De står overfor en stor utfordring i det å overleve de økonomiske kravene, komme seg tilbake til det forjettede Åsheim og å få seg en stall som er stor nok til at de tåler de nær obligatoriske skadene. De har vist tålmodighet hittil, men det er viktig for Kattem å fortsette å kjempe. Det er ikke langt ned til 1. divisjon ennå.

Advertisements
Kategorier:Toppserien Tags:
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: