Hjem > Andre lag > Skråblikk på Kolbotn

Skråblikk på Kolbotn

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Kolbotn – samlet til et rike?

Er Kolbotn kvitt småkongene sine?

Kolbotn ligger et steinkast unna Oslo-grensen, og var inntil 1995 klart mest kjent i idrettssammenheng for Jon Rønningen, dobbelt OL-vinner i bryting. Men så skjedde det altså noe i klubben. I sin debutsesong kom de på en hederlig sjetteplass, langt unna nedrykksstreken. Kolbotn hadde deretter en rad av fjerdeplasser før de i 2000 tok en tredje, i 2001 en andre og i 2002 en førsteplass.

I 2003 ble de nest best, langt unna Trondheims-Ørn. De kom til finalen for andre gang, men tapte svært overraskende for Medkila. I 2004 var Kolbotn i en pussig trenerkrise. Først fikk de Pia Sundhage, men hun fikk hurtig sparken. Deretter hadde de Per Danefeldt en liten stund før de brukte tidligere Vålerenga-spiller Erik Foss. Kaoset førte til at Kolbotn endte på en femteplass i serien og røk ut i semifinalen hjemme med 1-4.

I 2005 noterte den nye treneren Aksel Bjergo at laget var svært godt på papiret, men at de var noe uforløst der. Han lyktes i å forløse det, og det ble seriegull. De fortsatte med gull under Bjergo med et enda sterkere lag i 2006, og da greide de også å komme til semifinalen i (det vi nå kaller) Champions League, blant annet på bekostning av FFC Frankfurt. Da Bjergo ga seg etter 2006-sesongen, tok Trine Lise Andersen over. Hun var nære seriegull, men et tap mot den falmede storheten Trondheims-Ørn i nest siste serierunde ødela. I cupen lyktes det endelig for Kolbotn, som slo Asker 4-2. Dette var den foreløpige slutten på Kolbotns storhetstid.

I 2008 ble en skuffende sesong med en fjerdeplass etter komplett kollaps mot slutten. Deretter sluttet Andersen som trener, og Dan Eggen tok over. Dan Eggen greide med et dårligere mannskap å ta en imponerende tredjeplass, noe han gjentok med et enda mer redusert lag i 2010 og et enda mer redusert lag enn det i 2011.

Det var den sportslige delen. Kolbotn har imidlertid de siste tre årene sloss for å komme seg unna fortiden sin. Kolbotn hadde mange sterke spillerpersonligheter, daglige ledere og andre som hadde altfor stor innflytelse på ting. Dårlige avgjørelser ble tatt mot Røa i 2001, mot Pia Sundhage i 2004 og mot Claire Ramsdale og Ciara McCormack i 2008, blant annet. Kolbotn hadde et dårlig rykte i forhold til spillermiljø også. I 2009 skjedde noe som handlet om å satse på nytt og med en ny trener. Store utskiftninger både i stall og i styre skjedde av forskjellige årsaker, og Kolbotn gikk fra å være det eldste til å være blant de yngste lagene (etter at Smørsgård dro til Klepp er det svært få i Kolbotn som er født på 80-tallet).

I tillegg til dette har Kolbotn alltid slitt med en svært motvillig moderklubb. På sett og vis er det forståelig om ting har ligget dårlig an i styre og stell, men det virker å stikke dypere, og kan kanskje forklare Kolbotns «ryggen-mot-veggen»-innstilling. Muligens var den plutselige økonomiske krisen et resultat av at moderklubben hadde tatt affære.

Hvor er de nå? Kolbotns framtid er uviss. Etter tre solide år med en stall som ikke skulle ha tatt medalje, har de overprestert og vist at lagånd og god taktikk kan skape mirakler. Det har blitt flere landslagsspillere i troppen, enda de over lang tid har mistet etablerte spillere. Det virker også som om Kolbotn har fått et bedre miljø og et ryddigere styre enn tidligere. Dette er en av grunnene til at vi per 21. november ikke har hørt om at andre enn én spiller har forlatt Kolbotn.

Emilie mot Kolbotn 2011

Et godt lag med en ikke helt strøken bane. Eller fortid.

Men… Det plutselige kuttet i betaling har likevel ikke framstått ryddig. Der Ørn og Røa sa fra tidlig, slapp dette som en bombe fra Kolbotn, og uansett hva bakgrunnen er, har Kolbotn vært sparsommelige med informasjon. Det blir mye gjettverk. Den positive utviklingen man har skissert har ikke båret frukter ennå, utover en tredjeplass i siste liten og et godt tak på de andre topplagene.

Fordeler:  Kolbotns samhold er bedre enn på lenge. Laget lekker ikke spillere på langt nær så mye som for et par år siden. Og der man tidligere (især 2008) fikk inntrykk av underprestering, er det nå overprestering fra Kolbotn. Man undres på hva laget med to-tre etablerte spillere kan få til.

I tillegg til dette har Kolbotn opprettet en markedsgruppe med tungvekter Hege Jørgensen aktiv. Dette kan være en bra måte å få litt tyngde i den økonomiske og mediamessige satsningen fra Kolbotn, og sikre flere positive meldinger fra et lag som sårt trenger å selge glad-historiene sine.

Ulemper: Enda ting ser ryddigere ut enn på en stund, har de historien imot seg. I tillegg er det vanskelig å erstatte Dan Eggen, og Kolbotn vet at om tendensen peker nedover i 2012-sesongen, kan spillere som vil på landslaget (all den tid det er noe å hige etter) få kalde føtter.

Samle trådene:  Kolbotns videre ferd er preget av så mange usikkerheter at det er vanskelig å spå stort. De har hatt store problemer og ledere har tatt tak i dem gjentatte ganger, stort sett ved å skylde på forgjengeren. Legger vi godviljen til, er Kolbotn på vei til å utvikle klubben og overleve i Toppserien, sannsynligvis som et topplag. Trenerkabalen er alfa og omega her, og det gjelder å finne en som både er dyktig og som passer med smaken til styret og daglig leder – og forhåpentligvis spillergruppen. Det skader ikke om de kjører en veivals over Sofiemyr-gresset heller.

Greier Kolbotn dette, kan de ikke bare beholde troppen, men kanskje også forsterke den på sikt. Kolbotn må fortsatt jobbe med å ikke rote bort poeng mot lag lenger ned på tabellen, men 2011 viste at de er nærmere enn noensinne. Samtidig har 2009-2011 vist at de var bedre med Dan Eggen enn på lang tid, og dermed kommer det ubehagelige spørsmålet: kan man hoppe etter Eggen?

Advertisements
Kategorier:Andre lag
  1. tikitaka
    november 24, 2011, kl. 22:55

    Ikke bli overrasket om 3/4 av førsteoppstillingen er borte før jul. Say no more!

  2. Andreas Kolle
    november 22, 2011, kl. 23:01

    Mulig. Problemet mitt med Kolbotn er at jeg har et svært anstrengt forhold til klubben. Muligens kunne jeg ha vært hardere, men da hadde jeg fort blitt anklaget for å ikke kunne skille mellom personlige og saklige innvendinger.

  3. Geir
    november 22, 2011, kl. 22:56

    Føler du er litt for snill mot Kolbotn her. Neste sesong blir vel fullstendig kollaps uten Dantheman ved roret. Massiv spillerflukt og fjerde eller femte(!) best i Stor-Oslo er mitt tips.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: