Arkiv

Archive for desember, 2011

Den merkelige diskusjonen, del 2

desember 27, 2011 8 kommentarer

Toppserien

Færre mål per kamp i Toppserien siden overgangen til 12 lag

+

12 lag i dominerende ligaer i Europa

+

Flesteparten av problemene som er blitt tatt opp med Toppserien har å gjøre med helt andre ting enn antall lag

+

Ingen tall har blitt presentert for å forsvare begrensning i antall lag i Toppserien

=

Toppserien bør ha 12 lag.

1. divisjon

Overgangen fra nasjonal til regional liga er de facto og de jure overgangen fra toppfotball til breddefotball

+

Nivået da vi hadde seks divisjoner (til og med 2000) var ikke noe bedre enn fra og med 2000

+

Problemet i 1. divisjon er faktisk de mange lagene som har forsvunnet (Manglerud-Star, Larvik, Liungen, Orkla…) og ikke at den er nasjonal

+

Ingen tall har blitt presentert i argumentet for å forandre på 1. divisjon

=

1 nasjonal 1. divisjon

Diskusjonen om antall lag

Mange spillere forsvinner fra fotballen før de blir riktig gode

+

Norges Fotballforbund lekker kompetente folk

+

Landslaget er i krise

+

Det er kutt over alt fra NFF

=

Diskusjonen om antall lag er like meningsfult som diskusjonen om en bil kjører fortere om man maler den rød.

Den merkelige diskusjonen

desember 19, 2011 4 kommentarer

Det er en mangefasettert diskusjon om de forskjellige tingene som er vesentlige i kvinnefotball, men den er også merkelig. Viktige saker tas opp på feil måte og med feil fokus.

Mye av dette skyldes en diskusjonsmåte der følelser trekkes opp til og forbi fakta. Å føle at dateauksjonen fikk all oppmerksomhet fra media som skulle ha gått til å dekke sportslig innsats er viktigere enn å telle – og komme frem til at det faktisk bare var fem saker i 100% Fotball om date-auksjonen, inkludert en protest mot den. Det har til sammenlikning vært 30 saker i Silly Season fram til i dag, riktignok to av dem bare indirekte om toppserielag. Sammenlikner man dekningen fotball og håndball, begge for kvinner, får, kommer man til konklusjonen at om kvinnelandslaget i håndball er langt mer populært enn fotballandslaget, er Toppserien uendelig bedre dekket for lesere av 100% Fotballs og TV2s hjemmesider enn Postenligaen kvinner.

Man kan også føle at Oslo og Akershus ikke produserer nok talenter, enda det er bevist at 36 spillere fra de fylkene har debutert i Toppserien de siste fem årene. Og man kan føle at alle spillerne fra Arna-Bjørnar forsvinner til andre klubber når de blir gode nok, enda det reelt nok bare er fem, av hvilke en andrekeeeper, som har gjort det de siste fem årene. Å sette dagsordenen innen kvinnefotball er ikke vanskeligere enn at man kommer med et følelsesladet argument som man prøver å selge inn, med følelser, selvfølgelig.

Nå er det ikke slik at alt kan innhentes med fakta. Det kan være vanskelig å finne fakta i forhold til hvor mange penger Kongsvinger og Fredrikstad kommune  har brukt på å støtte KIL og FFK og hvor lite de har gitt til utvikling av kvinnefotball. Det betyr ikke at man ikke kan bruke tid på å skrive et krasst innlegg om forskjellsbehandling.

Man kan spørre seg hvorfor dette trekkes opp. Grunnen er enkel: kvinnefotballmiljøet er for lite og sårbart til at vi har råd til å skape splid. Etter landslagets fiasko og den dårlige stemningen mellom klubber og NFF, er det svært lite hensiktsmessig å skape ytterligere splid. Det heter at i de blindes land er den enøyde konge, men han er like fullt konge over blinde.

Kategorier:Media

Fortsatt 12 lag

Serieforeningen kom fram til at det fortsatt skal være 12 lag i Toppserien, mens de anbefaler at 1. divisjon skal gå fra en nasjonal til fire regionale serier.

Vi merker oss at det sistnevnte er stikk i strid med hva som gjøres i Sverige, som har langt større suksess på alle fronter i kvinnefotballsatsningen, men samtidig er i hvert fall undertegnede fornøyd med at det forblir 12 lag i den øverste divisjonen.

Kategorier:Toppserien

Småtteri

1. Lisa-Marie Woods har sluttet i Perth Glory på hva som uten nøyere undersøkelser virker som en litt klønete måte. Det får være hennes sak, jeg har ingen sterke meninger der.

2. Jeg har ikke noe forhold til «Bygde-Norge», et begrep jeg ikke engang har brukt før dette innlegget. Men jeg har en interesse av å sjekke myter opp mot fakta. Og fakta er at det ikke står så dårlig til verken i Oslo, Bergen, Trondheim eller andre områder i Norge. Til og med i evig pessimistiske Øvre Vang ser det ut til å bli en løsning på stallen.

3. Geir Nordby klager på lønnen, Elise Thorsnes snakker om utlandet, gode spillere forlater Kolbotn og Stabæk utnevner seg selv til favoritter. Wiik blir kontaktet av Amazon, Margunn Haugenes legger opp som spiller, Dagny Knutsson legger opp som spiller, Kattem ordnet lisensen i siste liten. Jeg har glatt hoppet over alt, fordi det blir som å kommentere at snøen og julepynten kommer.

4. EM utvides i 2017 fra 12 til 16 lag. Så spørs det om det gjør noen forskjell for Norge.

5. Folk tror dette er en offisiell Røa-kanal. Det er det ikke. Det er faktisk knapt en Røa-kanal i det hele tatt. Jeg kaller den Dynamiteblogg fordi det ville ha vært uærlig å late som om jeg ikke hadde et favorittlag, enda jeg etterstreber nøytralitet. Tar folk seg nær av tonen min, må de gjerne si fra her. 

6. Nils Johan Semb var for en kvinnelig toppfotballsjef under ham. Han tok med andre ord ikke poenget. Få overraskelser der. Jeg kommenterte ikke det fordi jeg ikke tror landslaget kan reddes og fordi jeg tror klubbene bør melde seg ut av Jenteløftet. Men dette har jeg sagt så mange ganger at folk er lei av det.

Ingen lokale talenter?

desember 5, 2011 2 kommentarer

Det er blitt sagt at Oslo-klubbene (egentlig Stor-Oslo-klubbene) ikke tar vare på egne talenter. I opplysningsøyemed stiller jeg et beskjedent spørsmålstegn ved denne myten ved å liste opp spillere fra Oslo og Akershus som har blitt tatt opp i A-stallen i en av de fire store Oslo-klubbene de siste fem årene.

Ingrid Bakke, Line Berntsen, Elen Botten, Nora Byom-Nilssen, Benedicte Meløy Christensen, Maia Daasvand,  Ada Finskud, Andrea Frøshaug, Camilla Galborgen, Eli Gulbrandsen, Brita Hansen, Caroline Graham Hansen, Line Hauge, Andrea Haugstøyl, Line Holter, Hanna Haanes, Emilie Haavi, Mia Berdal Jahr, Anette Jokstad, Mari Karoline Knudsen, Silje Lofthus, Kristina T. Meinseth, Sara Zai Munkvold, Martine Minge Olsen, Camilla Ose, Celine Kommandantvold Pettersen,  Karoline Rud, Njomza Shabani, Mari Solstad, Katinka Stenberg, Marte Stenersen,  Anne Myren Stenstvedt, Anja Sønstevold, Ingrid Søndenå, Andrine Tomter og Anne Vikre.

Marte Berget er fra Gran, som altså er i Oppland, enda det er svært kort til Oslo. Cathrine Dekkerhus og Siri Delviken er fra Kongsvinger, og Ingrid Moe Wold er fra Gjøvik. Camilla Christensen, Angelica Svensson og Michelle Søderstrøm er fra Moss og Hedda Vedeler og Marita Skammelsrud Lund er fra Fredrikstad. Saba Soofi kom fra Kongsberg, heller ikke det altfor langt unna. Samtlige av disse debuterte altså for et toppserielag i Oslo-området.

Med forbehold om at jeg har glemt noen. Det blir altså 36 fra Oslo eller Akershus, i tillegg til ti fra områder i nærheten av klubbene, men teknisk sett ikke Oslo eller Akershus.

Takk for oppmerksomheten.

Kategorier:Spillere, Toppserien Tags:

Skråblikk på Trondheims-Ørn

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Trondheims-Ørn – has-been, won’t-be eller framtidsklubb?

Det tar en lang tid å bygge opp, kort tid å rive ned, og litt mer tid å bygge opp igjen.

Det er ingen lag med en så ærbar og kontinuerlig historie som Trondheims-Ørn. Ser man bort fra overgangen fra skråstrek til tankestrek, har ikke navnet skiftet navn en eneste gang, og til neste år feier klubben sitt 40-årsjubileum. Laget har vunnet serien og cupen flest ganger av alle lag på kvinnesiden.

Historien tar vi likevel relativt kort: Trondheims-Ørn var med på de uoffisielle NM i fotball for kvinner, og de var selvsagte da de offisielle NM begynte. Ørn kom til finalen i den første cupen noensinne arrangert, og igjen i 1980. Da serien startet hadde de en tredjeplass fra den landsdelte serien i 1985, før de i nasjonal serie hadde svært varierende sesonger i begynnelsen, som varierte fra bronse i 1988 til nesten nedrykk i 1991. Så begynte det.

En rekke talenter dukket opp i Ørns førstelag og sørget for alle gullene, cupgull fra 1993 til 2000, seriegull fra 1994 til 2003, begge med opphold. Det var spillere som Randi Leinan, Ann Kristin Aarønes, Gøril Kringen, Brit Sandaune, Monica Enlid, Tone Haugen,  Unni Lehn, Merete Myklebust, Anita Waage i første omgang, og senere Kristin Lie, Heidi Pedersen, Bente Kvitland, Ragnhild Gulbrandsen og Trine Rønning som sto bak det hele. Mot slutten av toppen fikk de også Ingrid Hjelmseth.

For slutten kom. I tillegg til at Kolbotn og Røa kom frem, mistet Ørn mange spillere. Haugen, Leinan, Waage og Aarønes hadde gitt seg i Ørn allerede før tusenårsskiftet. Myklebust ga seg etter 2001-sesongen. Rønning dro til Kolbotn etter cupfinalen i 2002. Kvitland dro til Asker og Brit Sandaune la opp etter sesongslutt i 2004. Kringen, Pedersen, Enlid og Gulbrandsen etter at 2005-sesongen var over. Hjelmseth dro etter 2006-sesongen. Unni Lehn etter 2007-sesongen. Ørn lyktes ikke med å holde nivået oppe, og varselet kom i 2007 med en plass midt på tabellen, og en katastrofal 2008-sesong med niendeplass. Med tålmodighet har Ørn greid å komme oppover på tabellen igjen, og de siste sesongene er de igjen trygge på øvre halvdel. I 2010 kom laget svært overraskende til cupfinalen på tross av at de etter alle solemerker ikke var gode nok.

Administrativt har klubben i det siste virket svært rotete. De siste sesongene har de hatt store økonomiske problemer, og de har altså hatt ørten hjemmebaner i sin tid i Toppserien. Imidlertid kan de skryte av en trenerkontinuitet bare Røa kan matche.

Hvor er de nå? Ørn kom faktisk til semifinalen i cupen, og de endte på en habil sjetteplass i serien. Laget er ikke godt nok til å kjempe i toppen, og gjør det heller ikke. De viser at de kan få til gode resultater mot relativt gode lag, men kommer til kort mot topplagene. De har yppet seg mot Arna-Bjørnar, men greier ikke å gjennomføre en sesong uten to-tre unødvendige tap. Som er skjebnesvangert i serien.

_DSC7643

Synnøve Lindseth har tatt skritt i den siste tiden, og er langt tryggere i midtforsvaret.

Administrativt har altså Ørn greid seg etter å ha vært veldig ute og sykle. Bruken av Lerkendal var for eksempel klønete, uansett hvor store misforståelser det var. Kravene til utbedring av stadion er muligens strenge, men når Grei-banen ble godkjent, skal Ørn få til et eller annet. Det går nå rykter om at de skal komme seg tilbake til Lade, og man får håpe det stammer. Mulig jeg er den eneste med en bitter smak i munnen med tanke på behandlingen av Gøril Kringen, som sannsynligvis egenhendig har reddet dem både økonomisk og sportslig, men der har du det altså.

Fordeler: Ørn har fått til mye med få stjerner. Tina Wulf har tatt store steg, Solfrid Andersen Dahle er på landslaget (i og for seg er hun gravid nå, men hun planlegger allerede høstsesongen) og spillere som Synnøve Lindseth, Marita Eide, Inger Ane Hole og Oda Fugelsnes har tatt store skritt. Kristin Lie er som eneste som var med i gullårene fortsatt med, og er en viktig brikke. Kringens engasjement har smittet over på Dahle, og det er en «yes, we can»-innstilling som altså har vist seg især i cupen.

Ulemper: Ørn har imidlertid lite å gå på. Sjetteplassen i serien viste at kampen mot LSK om femteplassen virker som om det er høyden av hva de kan få til med det nåværende mannskapet. De har prøvd å få tak i store navn, men det har aldri helt villet seg. I og for seg ikke så rart at man vegrer seg for å satse på en klubb som er så økonomisk usikker.

Og nettopp det er et problem. Hele 2011-sesongen har Ørn virket uryddig og useriøs på det administrative plan. Skal Ørn virke troverdige, må de nok satse på å holde en lav profil i media med unntak av sportslige framganger de neste sesongene.

Samle trådene: Ørn er en klubb som har en langt vakrere fortid enn fremtid de nærmeste sesongene. Man har argumentert lenge om hva som gikk galt med Trondheims-Ørn, selv mistenker jeg at de begynte å flyte på medgangsbølgen. Hva enn det skyldtes, må noe gjøres.

Det «noe» kan godt være å satse på å få gode spillere til å bli bedre i klubben. Det er faktisk svært få spillere som drar fra Ørn til en annen klubb om man ser på de siste årene, og de har også en viss appell blant de som skal studere på NTNU.

Kategorier:Andre lag Tags: