Archive

Archive for mars, 2012

Trondheims-Ørn

«Med få utskiftninger i spillestallen og en økonomi på stell råder optimismen i Ørn foran seriestarten.» (fotball.no)

Tja. Øyeblikkelig er det to innvendinger mot den setningen. Thomas Dahle har en vanskelig situasjon med et lag med langt færre spillere på høyt nivå. Men Ørn har overrasket tidligere.

Fjorårssesongen

Resultatmessig var Ørns sesong i og for seg grei. Med litt mer innsats i siste serierunde kunne Ørn ha kommet på femteplass i stedet for sjette,  men det er vanskelig å motivere seg for det. Det ble også semifinale for Trondheims-Ørn, som dermed har vist at de kan vinne de viktige kampene – i hvert fall i cupen. Resultatene i serien var ryddige, men Ørn viste at de aldri var på nivå med lagene over. Bare mot Kolbotn borte og LSK Kvinner hjemme  tok Ørn poeng (riktignok tre), mens de andre kampene mot topplagene ble tap.

Spillerstallen

Her svir det. Trondheims-Ørn har virkelig mistet mange spillere. Gunilla Forseth dro til Kattem, Autumn Browning dro tilbake til USA, Anne Grete Storli la opp, Marita Eide har tatt en pause, Solfrid Andersen Dahle er gravid og Tina Wulf har gått til Vålerenga. Keeper Ingvild Johansen har sannsynligvis dratt til Bodø for å studere til å bli politi. Inn har Ørn fått en Fart-spiller og en keeper fra Malvik i tillegg til mange juniorer. Hvilket betyr at om man går i detalj, ser det slik ut:

  • Keeper er altså Kristine Nøstmo, en ny keeper fra Malvik. Hun får mye skryt, men er for ung og urutinert til at man ikke må se på keeperplassen som et usikkerhetsmoment. Bonus for at hun nylig ble tatt ut til J19.
  • Forsvaret til Trondheims-Ørn er enda mer forvirrende enn vanlig. De bruker garantert Kristin Lie der, men hun kan også spille i angrep. Camilla Åseng var fast på høyre back, men nå eksperimenterer Ørn med henne på midtbanen. Mali Næss og Kamilla Lillefjære er sidebacker, men de bytter posisjoner. Vi regner med denne førstefireren: Mali Næss/Kamilla Lillefjære, Kristin Lie, Synnøve Lindseth, Ida Flakk (Flakk sliter med en skade, men regnes å være klar til seriestart eller litt senere). Lie blir nok byttet ut med June Holter til tider, men mye peker på at dette blir fireren i flere kamper til Solfrid Andersen Dahle etter sigende kommer tilbake i august. Fireren er dermed på papiret ryddig, men svak for skader.
  • Midtbanen er derimot sterkt skadet. Marita Eide og Tina Wulf er ute. Inger Ane Hole fortsetter, men så er det usikkert. Mens angrepsspillere som Andrea Haugstøyl og Hege Nordvik kan være indreløpere, er det midtbaneankeret som er problemet, og det ser ut til at høyreback Åseng omskoleres dit. Kristin Sjøvold er også et spennende navn som er blitt brukt en del på midtbanen som første innbytter i 4-3-3 eller fast i midten på 4-4-2.
  • Angrepet består av spillere som hittil er plassert andre steder, som Kristin Lie, Hege Nordvik og Andrea Haugstøyl, i tillegg til Oda Fugelsnes.  I tillegg har Martine Flakk blitt omskolert til spiss, og de har flere yngre spillere som skal ta opp arven, som Siri Mork og Guro Ramstad. Lie er en svært god spiss, men det ser ut til at hun prøves mest som midstopper. Dermed blir nok angrepet ungt og noe uerfarent.

På grunn av beskjeden informasjon har dynamiteblogg unnlatt å nevne flere spillere som ikke har vært i førsteelleveren. Ørn har en stall ifølge egen hjemmeside på 23 spillere, Ingvild Johansen inkludert.

Trener

I 2011 hadde Thomas Dahle et godt lag å flyte videre på til sånn helt greit resultat. Nå må han skape noe av lite. Dette blir en stor svenneprøve for Dahle, og ettersom han bare har en halv sesong som trener for laget, er det vanskelig å si stort om hvordan han ligger an. Når han skal ha uttalt at Ida Wulf [sic] og Gunilla Forseth er de eneste tapene, virker det litt pussig, også om det viser seg at de beholder Johansen. Han er offensiv i tankegangen og lover topp fem. Fine med en offensiv innstilling.

Støtteapparat

Enda Trondheims-Ørn kom seg pent igjennom nåløyet, sitter man med en følelse av at det lenge har vært mye rot rundt denne klubben. Det er ofte pengeproblemer, og laget har levd en nomadetilværelse i Trondheims-distriktet. Laget trenger noen sesonger med ro og stabilitet, der de yngre blir satset på og nye ideer legges på is. Dermed spørs det om planene om å bygge seg et stadion er det lureste de kan gjøre nå. Men ny spillerutvikler, ny daglig leder (igjen) og ny sportslig leder vil det annerledes. Med Legea som ny draktleverandør satser ørnene stort. Ørner er kjent for å fly høy, og dermed er det en umulighet å samtidig ha bakkekontakt.

X-faktor

  •  Publikum: Trondheims-Ørn trekker svært få til kampene. Men dette er spillerne godt vant til.
  • Omorganisering: Halve førsteelleveren fra i fjor er borte, å få den nye til å sitte kan ta litt tid.
  • Treningskamper: Dahle bruker kampene til å kjøre inn formasjoner og spillere. Men resultatene har latt vente på seg, og Ørn framstår ikke som et vinnerlag fram til seriestart.
  • Erfaring: Det er fortsatt spillere med erfaring, men treneren har ikke det, og stallen domineres av juniorer eller unge seniorspillere.
  • Grunn til optimisme: Om erstatterne på midtbanen og i angrep gjør jobben, vil i hvert fall førsteelleveren se god ut. Dahle har kjennskap til de tidligere juniorene, og kan nok bruke dem godt. Det kan holde til en pen plassering.

Idrettslaget Sandviken

 Sandviken har slitt med å få fotfeste i Toppserien. Det ser de ut til å gjøre noe ved nå.

Fjorårssesongen

Sandviken tok 19 poeng, det meste de har tatt siden 1998 i Toppserien. Dette er selvfølgelig noe flatterende; det har blitt flere lag og dermed flere kamper siden den tid. Men likevel var Sandvikens innsats spesiell fordi de aldri var med i nedrykksstriden. Tvert imot var de bare fire mål bak Kattem, og det var ikke veldig langt opp til Klepp heller. For Sandviken var dette en svært god sesong, men de rotet bort seieren i minst to tilfeller, borte mot LSK Kvinner og hjemme mot Trondheims-Ørn, i siste liten.

Spillerstallen

Sandviken har en tropp med stadig flere spillere på aldersbestemte landslag De har J19-spillererne Maren Knudsen, Mia Nygard og Helene Gloppen,  i tillegg til tidligere J19-spiller og målscorer en masse Melissa Bjånesøy og U23-keeper Nora Gjøen. I tillegg har Sandviken nøkternt sett vært vinner av overgangsmarkedet; ikke har de mistet noen, ikke har hatt noen langtidsskadde hittil og til gjengjeld har de skaffet seg en rekke interessante spillere i Isabelle Gjerde, Maren Knudsen, Karoline Bakke, Trude Johannessen, Maren Storhaug Fosse og selvfølgelig Nora Gjøen.

Keeper: Her har Sandviken, med respekt for habile Elise Barsnes, gjort et stor forbedring i å få med seg Nora Gjøen. Gjøen kan fortsatt variere, men på topp er hun veldig god. Hun har en liten skade, men den er sannsynligvis over innen kort tid.

Forsvar: Med Maren Knudsen, Helene Gloppen, Trude Johannessen, veteran June Hammersland og nyvinning fra Klepp Maren Storhaug Fosse, kan Sandviken ha et relativt kompetent forsvar. Vi legger på Marita Salbu også, som virker ganske god. Jeg har ikke glemt Ingrid Østervold Stenevik der bak, men jeg vet for lite om henne til å kommentere. Det er i hvert fall nok forsvarsspillere til å vare en sesong.

Midtbane: Mia Nygard er nevnt, i tillegg blir Isabelle Gjerde og Karoline Bakke interessante nyvinninger. Lise Rikstad, Vilde Gripnar, Ingelin Ognedal og Caroline Bjånesøy og Linn Aarland var aktive i forrige sesong, så det er ikke noe å si på bredden, og det blir ille lett å ta ut midtbanen. Men de mangler noe helt i toppen;  det er ikke noen av de store navnene. I tillegg til den ganske lange navnelisten på midtbanen, pleier de å få gjelp av angrepsspillere, for eksempel Tonning. Gjerde er riktignok på Bali til medio mai, men hun kan bli viktig i juni og høstsesongen.

Angrep: Melissa Bjånesøy sier seg selv. Men samtidig er også Kine Tonning og Tonje Stald flinke til å score. Vilde Øyri er også nå i angrep, og har allerede scoret noe i treningskamp, blant annet begge mot Vålerenga.  Silje Torvanger er også et spennende bekjentskap, hun scoret mot Kolbotn. Likevel skal Bjånessøy og Stald (når hun er tilbake fra hjernerystelse) være førstevalg.

Trener

Det er lite å si om Øyvind Nordtvedt annet enn at han har lyktes i å rykke opp med Sandviken og sikre plassen med relativt god margin for et lag som har slitt med å greie nettopp det. Med andre ord kan man trygt si at han har levert i sine første to år. Han virker også populær blant spillerne, og det hjelper med å skape et godt samhold og miljø.

Støtteapparat

Støtteapparatet til Sandviken ser ut til å gjøre jobben pent. Det er ingenting å utsette på dem utifra hva man har hørt, og de har fått seg en fin stadion. Hjemmesiden fortjener også skryt. Det at Sandviken har ambisjoner om å kjempe midt på tabellen er nok delvis takket være god jobbing i kulissene.

X-faktor

  • Forventninger: Sandviken har ingen. Om laget ikke rykker ned, noe som er svært lite sannsynlig, vil de fleste være fornøyde.
  • Nye spillere: Mange nye spillere må sette seg inn i spillestilen. Kan skape noen problemer. Til gjengjeld har de en stor stall.
  • Publikum: Det finnes et potensiale i Sandviken, da de kom på en ryddig femteplass i publikumstabellen. Med større forhåpninger nå, kan bergenslaget få en god støtte. Arna-Bjørnar har vist at bergensere ser fotball også om det ikke er Brann som spiller.
  • Treningskamper: Slo Arna-Bjørnar, riktignok i januar, og Kolbotn. Begge anstendige resultater, men ellers har det bare vært greit. Viktigere er det at de har rullert mye med spillere, og dermed funnet ut en god del om hvor de står.
  • Erfaring: Beskjeden. June Hammersland har mye, ellers er dette et veldig ungt lag. Støtteapparatet har imidlertid mer erfaring.
  • Grunn til optimisme: Sandviken har et godt lag, og enda det ikke er noen stjerner bortsett fra Bjånessøy og kanskje Gjøen, har de et jevnt lag. De beviste at de ikke er noe bunnlag allerede i fjor, og med de forsterkningene de har fått, kan Sandviken bli et lag som gjør det vanskelig for flere motstandere som man forventer skal slå dem.

Kolbotn Idrettslag

Andre regel i toppserietipping (første er: Aldri si noe skråsikkert om Klepp) er «Aldri undervurder Kolbotn». Det gjør det vanskelig å vite hva man skal si om den falne storheten.

Fjorårssesongen

Kolbotn gikk i 2009 over til en ny fase, der etablerte spillere og flere medlemmer av støtteapparatet forsvant, og Dan Eggen tok over et stadig yngre lag med talenter som han fikk mye ut av. 2011 ble hans avskjedssesong, og nok en gang tok han en bronse på tross av at laget var sterkt redusert. Kolbotn var blant de store positive overraskelsene i Toppserien 2011, og at avstanden opp til sølv var null poeng og målforskjell forsterker innsatsen deres. De var også svært nære en cupfinale, og høstsesongen deres er en av de bedre i Toppseriens historie.

Spillerstallen

Kolbotn har tapt svært mange spillere. Line Smørsgård gikk til Klepp, Ann-Mari Dovland til Piteå, Tinja-Riikka Korpela til LSK, Maija Saari til AIK og Ada og Andrine Hegerberg gikk til Stabæk. De nye spillerne er Kirvil Schau Odden (sannsynligvis) og Katrine Dreier Andresen fra Røa og Ellen Wang, Nicoline Viker og Ina Gausdal fra Linderud-Grei, i tillegg til Kristin Mikaelsen fra Høybråten/Stovner.

  • Keeper er sannsynligvis Kirvil Schau Odden. Hun har stort potensiale, men har liten kamperfaring fra Toppserien.
  • Forsvaret er nesten intakt; Cecilie B. Liane, Runa Vikestad og Anja Sønstevold fortsetter. Sannsynligvis er Nora Byom-Nilssen venstre back. Interessant, men tre av de fire skal kjenne hverandre godt. Av disse har ikke Runa Vikestad kommet helt tilbake til landslagsklasse, men kan levere gode kamper fortsatt. Liane blir stadig bedre, og Sønstevold holder et godt nivå. Ina Gausdal er også et godt alternativ som midtstopper. Foreløpig plasserer jeg Andrine Tomter på midtbanen, men hun kan også være et alternativ i forsvar.
  • Midtbanen blir spennende.  Andrine Tomter, Katrine Dreier Andresen, Camilla Christensen, Ingvild Isaksen, Ellen Wang, Nikoline Viker, Julie Voktor Pedersen og, når de er tilbake fra skade, Marte Berget og Michelle Søderstrøm, gjør at Kolbotn kan stille med en absolutt god midtbane. En strek i regningen at Emelie Erlandsson fikk et avslitt sidebånd, og er ute en stund. Det er vanskelig å plukke ut hvem som spiller i førstefireren fordi Isaksen, Wang, Christensen og sannsynligvis Søderstrøm blir vurdert som spisser. Mari Romstad Stavne er på en lengre reise, og kommer ikke tilbake på noen måneder. Riktignok vil mangelen av spillere som Dovland, Hegerberg og Stavne merkes, men samtidig har Kolbotn en god midtbane.
  • Angrepet er akilleshælen. Målmaskinene er borte, og er ikke blitt erstattet. Emelie Erlandsson har blitt prøvd, men hun fikk et avslitt sidebånd. Også Anette Jokstad er prøvd, og blir nok angrepsspiller ut sesongen. Hvem enn som spiller foran, blir det uansett ikke noen typiske goalgettere, og derfor kan antall scorede mål bli et problem for Kolbotn.

Trener

Med all respekt for Smørsgård, Dovland. Korpela, Saari og Hegerberg ganger to: det største tapet er uten tvil Dan Eggen. Kjell Sverre Hansen Wold har tatt over, og det blir alt annet enn lett å hevde seg. Laget han har fått er et lag nesten uten stjerner, og som i tre år på rad har spilt over evne. Dette blir en svært vanskelig posisjon å fylle for Hansen Wold. Nå er det for tidlig å si noe om Wold annet enn at han har en pen CV hittil. Men så er det dette med overgangen fra å trene gutter til å trene jenter.

Støtteapparat

Det er svært vanskelig å forstå hva som skjer i Kolbotn. Håndteringen av lønnskutt, med å gi ny kontrakt uten lønn med underforstått ultimatum (signér eller finn deg en annen klubb) timer før overgangsvinduet stengte, var svært uheldig. Kolbotn har hatt store problemer med moderklubben, og de har hatt en lang linje med skandaler og problemer (McCormack, Ramsdale, mange spillere forsvant fra klubben) som de mener å ha ordnet opp i. Likevel er det få som føler seg helt trygge. Bonus er at de har Hege Jørgensen, og at det er tegn til at de har opptrådd forsiktig på overgangsmarkedet.

X-faktor

  • Merkevaren: Kolbotn er fortsatt et navn, og dersom de greier å levere gode resultater i noen kamper, kan andre lag fortsatt ha problemer med det å spille mot Kolbotn.
  • Publikum: Kolbotn har dessverre et lavt oppmøte.
  • Økonomi: Kan fort bli et problem fortsatt, enda det neppe er store lønninger igjen.
  • Erfaring: Klubben har i og for seg mye erfaring, men det har vært så mange utskiftninger at man undrer seg på om hvor mye som er igjen. Igjen må Hege Jørgensen trekkes frem som positiv, og igjen må den svært unge stallen trekkes frem som negativ på erfaringsdelen.
  • Grunn til optimisme: Kolbotn har en keeper og flere spillere på aldersbestemte landslag, de har en god forsvarsfirer og flere spennende midtbanespillere. Laget er egentlig ikke så verst, de er bare ikke like gode som de en gang var. Potensiale har de imidlertid i bøttevis.

Klepp Kvinner Elite

Klepp er alle forhåndstipperes mareritt. Enten overpresterer de, eller så underpresterer de. De kan ta poeng mot topplag og tape for bunnlag. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert.

Fjorårssesongen

Det er ikke til å komme unna; Klepp var blant de store skuffelsene i fjorårssesongen. Bare Linderud-Grei gjorde en dårligere innsats. Klepp endte på en åttendeplass, bare fire poeng foran et Kattem som kjørte høstsesongen for halv maskin. De scoret 28 mål, bare Sandviken av lag som ikke rykket ned scoret færre.

Spillerstallen

Med Line Smørsgård tilbake, Cathrine Dyngvold tilbake fra skade og Anna-Kaisa Rantanen fra Jitex ser det pent ut. På den annen side mistet de en habil keeper i Katja Kankaanpää, som nå er erstattet med Hilde Gunn Olsen. Olsen var andrekeeper i Donn for noen år siden, men siden har spilt på Fløy. Kine Bjerk Nøttveit er gravid og dermed også ute, og Salmén og Niemi har lagt opp. Maria Thorirsdottir er ute lenge med skade. Likevel kommer Klepp ut på plussiden.

  • Keeper er altså Hilde Gunn Olsen. Nøyaktig hvor god hun er gjenstår å se, men hun er et usikkert kort.
  • Forsvaret er litt redusert i og med at Bjerk Nøttveit og Salmén er borte. Men Eirin B. Kleppa og Petra Vaelma virker som et godt stopperpar. Anette Tengesdal blir venstre back, og hun har offensive kvaliteter, mens Ida Lillehammer tar høyresiden stort sett.
  • Midtbanen er ikke ille. Med Rantanen, Ims, Therese Sessy Åsland, Marie Bakke og Else Vassbø ser det ut til at de skal kunne greie å stable på bena en god midtbane. Klepp kjører vanligvis 4-4-2, så da er det en av disse som må begynne på benken. Det er et luksusproblem Velde lever godt med.
  • Angrepsrekka ser også pen ut med Dyngvold tilbake og med Smørsgård tilbake i Klepp-drakt. Problemet er alternativer. Susanne Vistnes sliter med en meniskskade, og er derfor uaktuell.

Trener

Det er vanskelig å si stort om Tommy André Velde. Han har trent Klepp i ett år nå, og det ble ingen braksuksess. Treningskampene virker bedre, uten at det virker som om Klepp har tatt ut altfor mye, og der mange spillere har prøvd seg. Dette er i utgangspunktet positivt.

Støtteapparat

Klepp har fått seg ny hjemmeside, og de jobber mer med den. Økonomien har aldri vært fantastisk, men den ser ut til å være på riktig vei. Juniorsatsningen har lenge vært god.  Med Smørsgård og Rantanen kan det virke som Klepp endelig satser oppover.

X-faktor

Ja, det var det, da:

  • De er Klepp: Klepp har ingen respekt for store lag, og de har fått til gode resultater mot bedre lag. Til gjengjeld har de kastet bort poeng mot lag andre har slått kontrollert, og de roter bort mange poeng på tull. Et lag som får LSK Kvinner til å virke stabile er et lag som må jobbe med lavestenivået.
  • Publikum:  Klepp har et greit midt-på-treet publikum. Det er jo noe. Kanskje vil det øke nå som Klepp likner på en outsider til øvre halvdel?
  • Treningskampene har, selvfølgelig, variert. De slo et lag fra den nest øverste divisjonen i Spania klart, de spilte uavgjort mot Amazon Grimstad og de slo Kattem lett. De slo Sandviken og tapte for Arna-Bjørnar i januar. Det virker mer som om Klepp prøver ut spillere enn tar resultatet alvorlig. Ikke dumt.
  • Økonomien virker grei, og blir neppe et forstyrrende moment.
  • Erfaring: Klepp som klubb har masser av erfaring, laget til Klepp er imidertid relativt ungt. Ims og Rantanen har imidlertid nok av erfaring, og også Smørsgård, Vaelma og Bakke har vært med en stund.
  • Grunn til optimisme: Klepp har endelig fått seg målscorere. Om disse får spillet til å sitte, kan Klepp bli en vrien motstander for alle.

Amazon Grimstad Fotballklubb

Disclaimer: Det er vanskelig å hente fersk informasjon om Amazon Grimstad. Hjemmeside og lokalaviser er blitt fulgt nøye, men enkelte nyheter er sikkert gått oss forbi. Dersom noen lesere kan hjelpe til med informasjon, blir dette godt mottatt.

Amazon Grimstad leverte en solid forrigesesong, og de kan absolutt overraske. Men det er langt fra sikkert fra laget som aldri helt har kommet seg over midten av tabellen.

Fjorårssesongen

Amazon Grimstad leverte en godt brukbar sesong i 2011. De fikk to poeng færre enn i 2010, men altså en plassering bedre, og viste en gang for alle at de ikke har noe i nedrykksstriden å gjøre. Amazon har alltid én virkelig dårlig kamp i året i seg (som oftest mot Arna-Bjørnar), men ellers leverer de greit med enkeltstående svært gode resultater. Så også i 2011, da de slo Kolbotn, spilte uavgjort mot Stabæk og slo Trondheims-Ørn kraftig. Amazon Grimstad beholdt varemerket at de vinner over lag rundt dem på tabellen, ser man bort i fra skuffelsen Klepp og to uavgjorte mot Sandviken og Medkila i de to siste kampene, som hadde liten betydning for sørlendingene. Kort sagt er Amazon Grimstad gode til å prioritere – men de skynder seg langsomt.

Spillerstallen

Det er mange omveldninger rundt Amazon Grimstads lag anno 2012. Det er i hovedsak to grunner til dette: store utskiftninger og flere tilbake fra skade. De nye spillerne er litt vanskelige å analysere, særlig de to utlendingene Katie Tarrant (forsvar) og  Méabh De Búrca  (muligens midtbane). Tidligere Fortuna-kaptein Fride Tessem Mørkeset er et interessant navn, og Lisa Marie Karlseng Utland har begynt å score for sørlandsklubben. Det ser altså ikke så verst ut foran etter at Amazon-legenden Una Nwajei omsider la opp. Legger man til og trekker fra, kommer Amazon Grimstad noe svekket tilbake, men med spillere tilbake fra skade er Amazon alt i alt styrket noe. I siste liten signerte de altså også Malin Nevervei, antas det. Hun spilte noe for Grand Bodø, men dro tilbake til Mosjøen og Halsøy i 2011. I år skal hun muligens hoppe rett til Amazon Grimstad.

  • Keeperplassen er veldig spennende. Kristin Eggert var blandt de bedre i Toppserien, mens Karoline Sævareid mangler litt. Hun tok likevel ansvar i høstsesongen.
  • Forsvaret til Amazon ser ikke så verst ut. Jeg regner hittil med at Marit Fiane Christensen ikke stiller opp stort. Da vil de fortsatt ha Stine Syvertsen, Gro Ingvardsen, Linn Merethe Thune, Katie Tarrant og selvfølgelig Ellen Wiersholm. De mangler Dagny Knutsson og Lana Bowen, og er i så måte noe skadet. Likevel er absolutt habilt forsvar. Aberet er selvfølgelig at de ikke har spilt så mye sammen dersom Tarrant og Ingvardsen blir del av førsteelleveren, hvilket er svært sannsynlig.
  • Midtbanen er offensiv i natur. Shannon Smyth, Fride Tessem Mørkeset, Kristine Meland, Silje Blakstad og Trine Lise Åvik (når hun er tilbake fra skade) er svært offensive spillere. Trine Iversen er en av de som kan være mer defensivt orientert.  Méabh De Búrca er også en defensiv midtbanespiller når hun er tilbake fra skade, og kan også vikariere i forsvaret. Så det ser greit ut der også. Elin Gladheim og Ida Konradsen fortjener også oppmerksomhet som offensive spillere. Her har altså Amazon et luksusproblem.
  • Angrepet ser ut til å utvikle seg, uten at de har den virkelig store profilen. Men det er mulig de to nordlendingene Nevervei og Karlseng Utland (fra respektive Mosjøen og Mo i Rana, beskjedne en time og et kvarter fra hverandre) kan bli det. Særlig Karlseng Utland ser ut til å bli spennende. Men det er fortsatt en del som hviler på skuldrene til de to.

Trener

Margunn Haugenes er en dyktig trener. Hun har fått til gode ting med et lag som «skulle ha» rykket ned gitt stallen i flere år, især 2010. Amazon har istedet iherdig høstet poeng under henne, og hun virker å ha god fotballfaglig forståelse. Hun virker også flink til å motivere spillere og til å bruke forskjellige spillere på forskjellige posisjoner. Så et stort pluss her.

Støtteapparat

Den dårlig opptaterte hjemmesiden er det nærmeste vi kan se tegn til rot i støtteapparatet. De virker godt samkjørte, greide å arrangere et flott publikumsfrieri, fikk ryddet opp i et regningrot som de ikke var skyld i og har tatt et endelig oppgjør med tull som kom i anledning opprykket for mange år siden. Spennende med en daglig leder som også er spiller; laget er ikke redd for å tenke nytt.

X-faktor

Amazon Grimstad har en litt pussig X-faktor:

  • Publikum er svært varierende. Amazon fikk et flott snitt takket være at de fikk ny publikumsrekord, men til og med uten det hadde de småpene 171 tilskuere i snitt (med den hadde de 298). Det er OK i forhold til tallene tidligere, særlig siden tilskuertallene i hele fotball-Norge går nedover. At de har Amazon-Hæren er heller ikke dårlig; litt leven kan gjøre stor forskjell.
  • Treningskampene til Amazon har det ikke vært mange av. Amazon slo Vålerenga to ganger, grisebanket Fart og spilte uavgjort mot Klepp, alle virkelig ryddige resultater. Det er litt typisk Amazon; de tar poeng mot lag rundt og under dem på tabellen.
  • Økonomien til  Amazon virker OK. De er kvitt gamle spøkelser, og har ingen planer om å kjøpe seg nye. Flott også at de ikke bet på tullet med Marta.
  • Erfaringen er interessant. Amazon Grimstad har ambisjoner om øvre halvdel, men de har liten erfaring med dette. Det er et lag med spillere som enten er unge eller av annen grunn har liten erfaring med Toppserien, mens støtteapparatet nok godt husker at Amazon i 2006 endte på sjetteplass. Det spørs imidlertid hvordan et lag som er godt vant til å slå dårligere og tape for bedre lag skal utvikle seg mentalt til å bli et topplag. Men signalene er klare for Amazon Grimstad; de sikter flere år fremover i tid.

Plasseringene hittil:

(begrunnelsen for plasseringene)
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart 

10.-12. plass

Redigert noe for å få med seg Solveig Gulbrandsen.

Å kalle dette nedrykksstriden er noe mindre aktuelt, da bare ett lag går rett ned, mens et må spille kvalifisering og det siste laget er trygt i Toppserien. Likevel er det ikke garantert at laget som ender på andreplass i divisjonen under (sannsynligvis Avaldsnes eller Sarpsborg) kommer til å gjøre det enkelt for ellevtelaget i Toppserien.

Kampen om å unngå sisteplass tror Dynamiteblogg dermed vil stå mellom disse tre lagene (trykk på logo eller navn for å lese analysen om laget):

   
Fart Kattem Vålerenga

Det er jo ikke trivelig å bli plassert i nedrykksstriden, men samtidig hører det da til historien at dette er en analyse av hvordan lagene ser ut før seriestart, og det er nesten garantert at flere av lagene kommer til å overraske. Grunnen til at disse tre er valgt, er at Fart og Vålerenga ikke vant med mange nok poeng til lagene bak i 1. divisjon til at vi helt lar oss overbevise. Vålerenga har skaffet seg flere nysigneringer, og kan muligens bli markant bedre, men treningsresultatene har ikke vist stor grunn til optimisme. Dersom Kattem greier å gjenta vårsesongen, vil de styre langt unna nedrykksstriden, men blir det som høstsesongen, kan det bli svært tøft.

Hvis vi sammenlikner dem etter de fem kriteriene vi har hatt hittil, ser det slik ut:

Fjorårssesongen

Skal man bruke 2011-sesongen som mål, går Kattem penest ut av det. Pangstarten de hadde om våren gjorde at de langt på vei reddet seg ved halvveis. At det gikk nedover senere var forståelig, men det skal kunne gå bedre om Kristine Haugen og Julie Adserø blir skadefri. Vålerenga vant serien i 1. divisjon, men de rotet bort mange matchballer. Fart på sin side rotet bort muligheten bare i en liten periode, men var aldri mer enn nest best.

Vinner: Kattem. Deretter Vålerenga og Fart.

Spillerstallen

Fart har nok på papiret den suverent svakeste stallen. De har mistet seks spillere fra førstelaget, og bare keeper Lisabeth Johansen, Mari Olastuen og Lene Bredesen har spilt i Toppserien før.

Vålerenga har fornyet med ni spillere, av hvilke fire er fra Linderud-Grei og en er reservekeeper. De andre fire er spennende navn om de kan jobbe godt sammen. Lill Yvonne Karlsrud er en god forsterkning, og til forskjell fra da hun rykket ned med Medkila i fjor, vil hennes opphold i Vålerenga bli langt bedre i forhold til trening med laget. Angus og Rolness kan være matchvinnere, og Wulf er på sitt beste en god ballfordeler. Problemet til Vålerenga er resten. Solveig Gulbrandsen er med videre, og har vist tidligere at hun kan gjøre en stor forskjell, men det er mest sannsynlig at hun kommer innpå i andre omgang slik hun gjorde i 2011.

Kattem har et forsvar som på papiret er klart best av de tre. Med Julie Adserø og Gunilla Forseth foran kan det bli spennende forover, og om Kristine Haugen, Guro Reiten og Rikke Storrø, for å nevne noen, får til en god midtbane, kan Kattem få det til. Skadefri har faktisk Kattem en pen stall. Men så var det dette med skader, da. Og spill uten superveteran Holanger. Og en svært ung keeper.

Vinner: Enda Vålerenga har fått en svært dyktig og svært erfaren spiller i Solveig Gulbrandsen, holder jeg Kattem som et bedre lag. Deretter kommer Vålerenga tett bak. Så Fart.

Trener

Her er det vanskelig å dømme. Cecilie Berg-Hansen har gjort en kjempeinnsats, og virker som om hun vet hva hun gjør. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at det er svært få spillere som har overlevd fra 2. divisjon til Toppserien med Berg-Hansen. Resten er fornyelser, og da blir spørsmålet om Berg-Hansen er flink med laget eller flink til å hente spillere.

Akkurat som Berg-Hansen, fikk Frode Brekk opp Fart til Toppserien på to forsøk. Brekk har jeg ellers svært lite å henge knagger på. Han har ingen trenererfaring utover dette, men det hadde ikke Geir Nordby i sin tid heller. Brekk har ikke lyktes i å beholde eller forsterke laget, men det er neppe i særlig grad hans skyld.

Svein Maalen skapte et godt Kattem, men det var dette med å holde hele sesongen. Kattem hadde riktignok mange skader, og de viste takter, men de må få taktene til å bli resultater.

Vinner: Usikkert.

Støtteapparat

Denne er litt vrien. Fart har ikke knukket koden med at folk forsvinner, men samtidig har de god tradisjon for å få publikum på plass. Vålerenga  har vist potensiale i å være med rundt laget, men det har ikke løsnet helt i forhold til publikumsinteresse. Kattem markerer seg alltid høyt i «årets arrangør», men dette maset rundt Åsheim virker ikke å ha vært ryddig løst.

Vinner: Her er det tett, men jeg gir Fart seieren foran Kattem og Vålerenga.

X-faktor

Kattems erfaring er et pluss som ingen av de andre kan matche, men det var dette med penger og hjemmebane. Vålerenga har en trygghet økonomisk som ligger til grunn. Fart har en god tilskuerskare, men sliter samtidig med den geografiske spredningen på spillerne.

Vinner: Vålerenga, så Kattem og Fart.

Konklusjon

10. Kattem. Med spisser som Adserø og Forseth og med et ryddig forsvar når det virkelig fungerer, kan Kattem ta et skritt ut av skyggenes dal. Men ikke helt ennå. Hittil blir det bare sikker plass. Men det bør de også få greit til.

11. Vålerenga.  Satsningen til Vålerenga har vært energisk, men laget har ikke overbevist i oppladningen, og optimismen er ikke alltid rotet i virkeligheten. De bør vinne kvalifiseringen, da.

12. Fart. De skal ikke ha sjanser. Hvilket er synd gitt engasjementet rundt klubben.

Vålerenga Fotball Damer

Vålerenga er siste lag i nedrykkspuljen. I morgen kommer en sammenlikning mellom de tre lagene og en plassering i gruppen. Forklaring på oppsettet herSiden jeg skrev dette første gang har Solveig Gulbrandsen bestemt seg for å gjøre comeback. Dette gjør Vålerenga sterkere, men det gjenstår å se om hun kan få VIF til å bli en middelhavsseiler.

Vålerenga kan få et interessant møte med Toppserien, men spørsmålet er hvordan virkeligheten vil takles for det ambisiøse Oslo Øst-laget.

Fjorårssesongen

Vålerenga imponerte nok mest i 2010 ved å nesten rykke opp. Med Sandviken trygt plassert i Toppserien, Fløya en skygge av seg selv og Donn Toppfotball oppløst var nok veien til Toppserien noe enklere i 2011. Da ledet de gjennom nesten hele sesongen, men brukte lengre tid enn nødvendig på å hale iland sikkert opprykk. Først i tredje siste runde greide de å vinne.  Det ble til slutt 45 poeng, en grei innsats av Vålerenga, men også her kreves sterk forbedring. Spørsmålet er om Vålerenga greier å utnytte medgangsbølgen også i 2012. For avstanden fra 1. divisjon til Toppserien er uendelig mye større enn mellom 2. divisjon og 1. divisjon.

Spillerstallen

Vålerenga har statset stort på å få inn flere gode spillere før seriestart. Enkelte ville til Oslo, andre var der allerede. Resultatet er et på papiret ryddig lag, men det er så få igjen fra førsteelleveren i 1. divisjon at det naturlig blir både viktig og vrient å samkjøre det nesten helt nye laget til Vålerengas spillefilosofi. Oppkjøringsresultatene (se X-faktor) bærer noe preg av dette.

  • Keeper er Lill Yvonne Karlsrud. Hun er god, men ble kanskje hauset vel opp foran 2011-sesongen. Hun kan bli en matchvinner mot lag på nedre del av tabellen. Likevel en klar forsterkning. Og med Christine Colombo Nielsen som backup har de ikke noe keeperproblem.
  • Forsvaret er fortsatt Vålerengas akilleshæl. Sharon Hansen har erfaring fra Donn og Hanne Mellingsæter har spilt lenge for Vålerenga. Men det er ingen store navn der, og Vålerenga slapp unna med ting i 1. divisjon i 2011 med et rufsete forsvar som bedre lag vil utnytte til fulle. Silje Kronkvist er fra Skjetten og har spilt for Medkila og Elisabeth Giske Bakken er en ung jente fra Skeid som trente med Røa til absolutt godkjent. Ikke flust med toppserieerfaring, altså.
  • Midtbanen er og blir forvirrende. VIF har variert mellom den vanlige 4-4-2 til avarten 4-4-1-1 og den naturlige 4-5-1. Det ser imidlertid ut til at de lander på  4-2-3-1 (isn’t everyone?). Mari-ene Kalmo og Solstad krangler om en plass, Tina Wulf er, når hun er tilbake fra skade, naturlig på en sentral posisjon. Disse vil sannsynligvis utgjøre toerleddet bak. Så ser det ut til at kanonene Cathrine Rolness og Rebecca Angus i treeren foran. Marianne Hanssen er det naturlige valget som tredje spiller. Treeren er dermed i utgangspunktet offensiv. Solveig Gulbrandsen har bestemt seg for å komme tilbake, og vil dermed sannsynligvis presse ut Mari-ene og spille med Wulf.
  • Angrepet til Vålerenga blir naturlig en blanding mellom treerleddet på midtbanen og Kristin Haugstad, som bekler target-spissrollen. Haugstad var aldersbestemt landslagsspiller, men er ikke tatt ut siden august.

Treneren

Cecilie Berg-Hansen har i løpet av kort tid fått til resultater med Vålerenga, som har kommet seg opp to divisjoner på tre år. Imidlertid er det nå engang slik at det å gå gjennom 2. og 1. divisjon er markant lettere enn å overleve i Toppserien. Cecilie Berg-Hansen vet dette godt, hun har selv vært med på å senke Liungen, Sandviken, Fart og Larvik av lag som prøvde seg i den øverste divisjonen etter å ha kontrollert 1. divisjon. Med Vålerenga har Berg-Hansen tatt en del pussige avgjørelser, inkludert det å satse på lavt spill og kontring på hjemmebane i viktige kamper. Det kan være lurt i Toppserien, da. Også en tankevekker at nesten ingen fra 2. divisjon overlevde til 1. divisjon og nesten ingen fra 1. divisjon overlever til Toppserien.

Berg-Hansen har kjørt spillerne svært hardt på trening. Det kan slå begge veier, fra langt høyere nivå til at de møter veggen.

Støtteapparatet

Vålerengas støtteapparat virker i og for seg ryddig, men nesten forutsigbart nok utnevner de seg til den nye vinen. Her skal de gjøre det tydeligvis ingen andre har gjort før. Hårete uttalelser til side virker det som om Vålerenga har en fornuftig politikk om balansegangen mellom det å være fornuftig pengemessig og samtidig å satse på å overleve i Toppserien.

X-faktor

Med Vålerenga er det mange elementer som må tas hensyn til:

  • Supporterne: Supporterne til Vålerenga er et tveegget sverd. På den ene siden kan Klanen og mer uavhengige supportere bidra mye til å skape stemning og støtte til laget. Med den minimale støtten man får i Toppserien er det lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. På den andre går Klanen opp temmelig nøyaktig samme sti som Stabæk tre år tidligere. De avfeier motstanderne for lett, legger vekt på treningskamper i januar og er selvfølgelig ikke imponert. Ulempen for spillerne kan bli den at Klanens medlemmer ikke forstår at Toppserien er beinhard å overleve i, og at de i stedet våser om medaljer eller i hvert fall øvre halvdel.
  • Hjemmebanen: Fin hjemmebane, riktignok innendørs, og gode spilleforhold. Teller bare positivt. Eneste minus for Vålerenga er at den er kunstgress og dermed kjapp, og hurtighet kan fort bli Engas store problem i Toppserien.
  • Treningskampene: Vålerenga fikk passet greit påskrevet av reservepregede utgaver av Røa, LSK Kvinner og Stabæk. Imidlertid var Vålerengas lag relativt nykomponert, og det kunne nok ha lurt oss. Likevel ble det tap også mot Amazon, og ifølge rapportene ikke ufortjent. Uavgjort mot Kolbotn er ryddig, men ifølge rapportene svært flatterende for Enga. Uavgjort mot Sandviken må nok telle som deres beste resultat hittil.
  • Økonomien virker solid.
  • Erfaringen er et minus for Vålerenga. De har aldri vært i Toppserien før, og i cupen har de ikke hatt stort å vise opp med.
  • Grunn til optimisme: Laget har større forståelse for arbeidet som ligger foran dem, og med full klaff spillerne imellom, kan Vålerenga komme høyere opp.