Analyser

Denne siden holdes av til mer dyptgående analyser for spesielt interesserte.

Tidligere analyse: To veivalg, to skjebner – om Røa og Asker/Stabæks forskjellige måter å takle spillere og trenere.

10 lag – for kvalitetens skyld?

Etter at Røa nedsablet Linderud-Grei med 13-0 har diskusjonen om hvor vidt det å utvide fra 10 til 12 lag var en feil nådd nye høyder. Argumentene mot 12 lag er at de dårlige lagene er for dårlige, at det blir for mange forutsigbare kamper og at lagene som rykker opp rykker rett ned igjen. At Linderud-Grei har startet alt dette ved å ha en dårlig dag på jobben er mer enn litt uheldig, så i stedet for å argumentere for eller mot Linderud-Grei, vil denne analysen etterprøve anklagene mot Toppserien med 12 lag.

Målenes uutholdelige letthet?
Dersom det er slik at lagene som rykker opp er for dårlige, og at bunnen generelt er for dårlig, kan man anta at de syv lagene som tilhører topp og midt, det vil si Røa, LSK Kvinner, Stabæk, Arna-Bjørnar, Trondheims-Ørn, Kolbotn og Klepp, skulle score flere mål, ikke bare mot bunnen, men også, som følge av det, i snitt per kamp. Det ligger ingen nyhet i at det er flere mål når det er 12 lag, og dermed 42 kamper mer, men det hadde vært mer konkret om det viste seg at gjennomsnittet også var høyere. Men er snittet høyere?

År Mål per kamp
2003  4,08
2004 3,86
2005 4,10
2006 4,63
2007 3,65
2008 3,71
2009 3,59
2010 3,35

Det er med andre ord faktisk ikke slik at snittet faktisk går opp jo nærmere vi kommer 2011. Tvert imot var det bemerkelsesverdig større i perioden med 10 lag, der det laveste snittet, i 2004, var høyere enn det høyeste snittet for perioden med tolv lag.Det scores altså i snitt færre mål med tolv lag enn med ti. Hva verre er, snittet for 2010 er det laveste på alle de åtte årene. For spesielt interesserte lå snittet for Tippeligaen i 2010 på 3,04, så Toppserien nærmer seg mennenes nivå.

Opp – og ned igjen
Om det ikke scores flere mål, så er det likevel ikke å stikke under en stol at de fleste lagene som rykker opp, også rykker rett ned igjen. Det er altså slik at lagene fra 1. divisjon ikke holder nivået, og dermed ikke har noe i Toppserien å gjøre. Men hva sier tallene? Lag som rykket opp og ned i fet skrift:

År Opprykkslag
2003 Liungen og Fløya (5.)
2004 Medkila og Sandviken (7.)
2005 Liungen (9.) og Kattem
2006 Arna-Bjørnar (5.) og Amazon Grimstad (6.)
2007 Asker (3.), Grand Bodø (ned) og Kattem (10.)
2008 Fart og Larvik
2009 Sandviken og Fortuna Ålesund
2010 Donn og Linderud-Grei (11)

Dette er altså et vektigere argument. Seks lag rykket ned av de lagene som rykket opp fra 2007 til 2010. Bare Linderud-Grei, Kattem og Asker greide seg. Rent formelt kan det påpekes at Grand Bodø, Larvik og Sandviken er såkalte usual suspects når det gjelder lag som går opp og ned igjen, men det får så være.

Men hvordan gikk det med lag som rykket opp i perioden? Fløya rykket ned i 2010 etter å ha slitt i 2009. Sandviken, som overlevde i 2004 og de to neste sesongene, rykket ned i 2007, og ble det første etablerte laget som rykket ned etter at man gikk over til 12-lagsserie. Liungen satte ny baklengsmålrekord i 2006, etter at de overlevde på samme måte som Linderud-Grei i 2005. Lagene som har overlevd i Toppserien av de lagene som rykket opp fra 2003-2006 er Arna-Bjørnar og Amazon Grimstad. For Arna-Bjørnars del var det et lag som hadde etablert seg over lengre tid, og ikke akkurat en nykomling. I 2007 til 2010 er det Kattem som har kommet ryddig fra opprykket, sånn i tillegg til Asker, som faller i samme kategori som Arna-Bjørnar.

Det er altså slik at det er flere lag som rykker rett opp og rett ned i tolvlagsserien enn i tilagsserien, men det er en hul seier for tilagsserien, da knapt nok noen lag greide å etablere seg.

Forutsigbar serie
Hittil har argumentene mot tolvlagsserien greid seg lunkent, men hva med de mange forutsigbare resultatene? Greier ikke lagene i bunn å vinne mot andre enn hverandre? Det finnes unntak, blant annet Donns to seire over LSK Kvinner og Liungens utklassing av Kolbotn, men disse tilhører unntakene snarere enn regelen. Problemet med dette argumentet er vel egentlig ikke i hvilken grad de nye lagene greier å slå de etablerte, men heller hvorfor de etablerte lagene blir stadig mer etablerte. De nye lagene skal jo egentlig ikke slå de riktig gode, og særlig ikke i en serie som er så risset i sten som Toppserien.

I de åtte årene vi har studert, har det blitt utlevert 24 medaljer. De har vært fordelt på følgende klubber:

  • Røa: 6
  • Kolbotn: 6
  • Asker/Stabæk: 5
  • Trondheims-Ørn: 3
  • Team Strømmen:  2
  • Fløya: 2

Av disse har altså de tre førstnevnte tatt 70% av medaljene og samtlige gull bortsett fra ett. Å si at forutsigbarheten i forhold til Toppserien strander på de nye lagene er muligens å mangle gangsynet litt.

Konklusjon
Jeg har unnlatt argumentet om mange kamper, fordi de som argumenterer for ti lag mister bare to kamper per lag, mens de som argumenterer for åtte lag som møtes tre ganger får en liga som for det første blir vanskelig å følge med på, og for det andre får bare én kamp mindre enn tilfellet er nå.

Å gå løs på seriesystemet i sin nåværende form blir å rette baker for smed. Det har ingen beviselig effekt, og det virker mer som noe man gjør i troen om at å gjøre noe er bedre enn å gjøre ingenting.

Reklamer
  1. Andreas Kolle
    august 16, 2011, kl. 21:04

    Hei!
    Månedens innsats er egentlig ikke en diskusjon om hvor vidt det blir åttelagsserie eller ikke, men hvordan vi har sladret oss fram til den ene konklusjonen etter den andre. Det kan godt hende at åttelagsserie er lurt, men det er altså ikke temaet for Månedens innsats.

    Dermed er jeg ikke like engasjert som jeg mistenker at du er, men en god diskusjon kan tas likevel.

    Økonomi: NFF gir ikke fra seg penger de sparer. Det betviler jeg i alle tilfelle sterkt. Spørsmålet er egentlig, som du nevner, hva hensikten med Toppserien er. Jeg skal midlertidig la den ballen ligge, men hovedpoenget er uansett at å bruke økonomi som argument forventer at noe som er dyrt (for det er jo argumentet) skal forbli like dyrt, men nå skal pengene brukes på noe annet. Jeg ser ikke helt at TS vinner noe på dette.

    – Gjennomsnittsalder: Det er fullt mulig at økonomi er et argument, men jeg betviler det. Det grunnleggende argumentet er for få spillere som vil fortsette, som igjen betyr at problemet er rekruttering. Jeg ser argumentet at en mer lukrativ serie kan få spillerne til å tenke på å bli lengre. Eksempelvis har Frankrike to profesjonelle lag (Lyon og PSG), og at de kan få spillere til å holde ut lenger, ettersom Frankrike har halvparten så mange spillere som Norge. Men den franske serien har tolv lag, så det har ingenting med antall lag å gjøre. Det framstår fortsatt som en unnskyldning for meg.

    – Spredning av spillere: Det blir ikke store spredningen om vi plasserer alle spillerne i Østlandet. Spillere som er gode, men ikke er så hypp på å dra til Oslo kan bli avskremt. Tilrettelegging er nok mye viktigere enn løfte om god betaling. Gitt toppserieklubbenes økonomi er dette tvilsomt uansett. Kanskje det finnes unntak, men jeg tror, med basis i fransk, amerikansk og tysk serie at drømmen om en proffkarriere er både vanskelig og tvilsom. I Norge, med sterkt antikvinnelige fotballfans, er det nok enda verre. Vi får vente til nordmenn passerer homo erectus-stadiet.

    – Økt profil: Økt profilering er blitt prøvd mye. Har liten effekt. Jeg vedder på at minst 80% av alle som spiller i Toppserien ikke visste noe om Toppserien før de begynte i den. Eksponering og skryt av produktet har neppe noe for seg. Kvinnefotball vil i overskuelig fremtid være dugnadsbasert.

    Så til noen av mine problemer med dine problemer ved dagens ordning:

    – Jeg går med på regnestykket ditt. Om vi ikke har 200 kvinnelige fotballspillere som er kvalifisert, betyr det nødvendigvis at vi ikke kan komme opp med mer enn halvannen promille av den nåværede spilllermassen som holder nivået. Det er for å si det mildt skummelt. Men det skyldes sannsynligvis langt mer alvorlige ting enn at lagene under topp fem ikke holder nivået. Ting går i bølgedaler, og en satsning for å få spillere i form er viktig. Men jeg tør å påstå at det er grunn til optimisme. Åsane, Lyn, Urædd med flere satser på utvikling av spillere. Å støtte de som satser på juniornivå er nok en vel så bra løsning som å kutte fire lag.

    – Jeg tror at en spiller som er for god på et lag drar fra det uavhengig av om det spiller nederst i Toppserien eller øverst i 1. divisjon. Jeg er derfor ikke sikker på hvor du vil med dette argumentet.

    Hva er hovedoppgaven til Toppserien? Her kan det skrives en masteravhandling. Jeg skal prøve meg med følgende naive svar:

    Toppseriens hovedoppgave er å være et tilbud for de beste norske kvinnelige fotballspillerne å spille fotball organisert på det høyeste nivået.

    Her er altså det geografiske argumentet unnlatt, men det slår i begge veier.

    Et annet argument:
    Bundesliga (damer): 12 lag
    Fransk toppdivisjon: 12 lag
    Damallsvenskan: 12 lag

    Elitedivisionen: 10 lag
    Naistenliiga: 10 lag

    Er målet å emulere Damallsvenskan eller finsk toppserie?

    Russisk serie har 8 lag, men de går faktisk opp fra 7. Dessuten er russisk toppdivisjon ikke noe å sammenlikne seg med, ikke bare fordi resultatene daler (Zvezda har begrenset antall utlendinger i russisk serie, men ikke i CL, og gjør det derfor langt bedre i CL enn i russisk liga), men fordi serien er preget av nyrike folk som øser penger i klubber og forventer øyeblikkelige resultater.

    Engelsk serie har også 8 lag, men den er forsøksvis helprofesjonell. Det bør ikke vi satse på, og det er ikke naturlig for oss å sammenlikne oss med den eller WPS, som også er helprofesjonell. De ovennevnte er i alle tilfelle maksimalt halvprofesjonelle.

  2. tikitaka
    august 16, 2011, kl. 19:47

    Hei Andreas

    Ser av månedens innsats at du skriver at det nærmest er avklart at det blir 8 lags-serie.
    Jeg vet jo av denne analysen og tidligere innlegg at du ikke er noen fan av dette.
    Jeg har likevel gjort meg opp noen tilfeller som du ikke dekker i denne analysen.
    Hadde vært fint om du kunne komme med ditt syn på følgende;

    – Økonomi: Du har selv nevnt at du frykter penger er et av argumentene for at TS kan bli redusert. Jeg ser heller dette som en gevinst. Sparte penger her kan bli, om Serieforeningen for Kvinner gjør jobben sin, ressurser klubbene kan bruke på andre nyttige ting.

    – Gj.snittsalder: Om nevnte tema over blir bedre kan vi stoppe at gj.snittsalderen blir for lav og at de beste og nest beste blir med et par år lengre.

    – Spredning av spillere: Jeg tror at om økonomi og gj.snittsalder bedres så vil flere av de beste spillerne spres utover flere lag( de 8 lagene som til en hver tid spiller i TS ).

    – Økt profil: Med tøffere sportslige krav for å kalle seg toppserielag vil det også bli gjevere å kalle seg toppseriespiller og toppserielag.

    Så til noen problemer ved dagens ordning slik jeg ser det.

    – Om vi tar et rundt tall og antar hvert toppserielag har 20 spillere.
    8 lag vs 12 lag gir da 160 spillere vs 240 spillere. Undertegnede tror ikke vi har langt over 200 kvinnelige fotballspillere som er sportslig kvalifisert i eliteklassen.
    Mange av dagens spillere er langt unna ambisjonsnivå, treningsmengde og lyst til å bli en topp kvinnelig fotballspiller.

    – Jeg er også av den oppfatning at en spiller utvikler seg mye bedre om hun får spille på et lag og i et miljø som er tilnærmet likt hennes eget nivå. At lag kan trene på å bli bedre, utvikle sin egen spillestil og gjøre det vanskelig for motstanderen, noe de vil ha større mulighet til om de møter lag med ca like ferdigheter. Slik det er nå så handler alt for mye om ødeleggelse og hindre tap for altfor mange av lagene i TS.

    Jeg har også merket at punkter som geografi har bitt diskutert før, og da må man spørre seg;
    hva er hovedoppgaven til TS?

  3. Arne Ball
    juli 8, 2011, kl. 18:57

    Etter VM så er det vel bare å begynne å diskutere hvor mange lag det skal være igjen….

  4. Andreas Kolle
    desember 26, 2010, kl. 09:58

    Hei, og takk selv for gode kommentarer. Jeg slenger på et ønske om godt nytt år og alt det der. 🙂

    Deretter noen oppklaringer: Stabæk har bidratt med masse bra, og klubben som sådan kan ikke sammenliknes med Røa. Jeg snakker derfor med vilje ikke om publikum, budsjett, framtidsplaner og så videre, men kun om spillerstallen, som dere nær i sin helhet arvet fra Asker, og de støttespillerne som ble med over. Med spillerne og støttespillere kommer også disses relasjoner overfor andre spillere, trenere, forståelse av lagspill og så videre. Om du vil, er dette barnesykdommer som jeg mener SFK tok med fra Asker mer enn et angrep på Stabæk. Jeg skrev denne i utgangspunktet fordi det ble startet (om enn holdt langt i live av et idiotisk troll på fmag) en diskusjon om hvor vidt det var treneren eller spilleren eller spillergruppen som var problemet i Woods-saken.

    Så egentlig handler dette altså lite om Stabæk som sådan, om kanskje jeg anbefaler at Stabæk velger å ta tak i problemet, hvor enn det ligger, og ikke i like stor grad lar SFK seile sin egen sjø.

    Dette handler forsåvidt heller ikke om inneværende sesong, men heller om trender. Sammenlikningen går tilbake til 2003, og viser klare tendenser. De tendensene handler om at det er stor utskifting av spillere hos Asker og beskjeden hos Røa. Om man trekker Lene Mykjåland ut av regningen (hun er jo tilbake), har altså Røa tapt seks spillere, av hvilke tre ikke var gode nok for førstelaget. Tre spillere som var gode nok har altså forsvunnet fra 2003 til 2010. Stabæk har mistet Holter og Woods som holdt førstelagsnivå og Janne Stange som omtrent gjorde det. Så man kan si at Stabæk fortsatt har problemer med lekkasje. Dere har også hatt to trenere på to sesonger. Personlig tror jeg en viss form for stabilitet vil ordne seg etter hvert, men da bør man gripe tak i det jo før jo heller.

    Jeg er helt enig i at det er et stort problem i Stabæk at det er for få mellom Cathrine Dekkerhus og Torill Akerhaugen i alder. Problemet ligger nok delvis i at de som er i 30-årene er så gode at de vanskeliggjør spill for de som ikke er det. Man tar ikke ut Moore, Rønning, Akerhaugen, Hjelmseth, Klaveness, Pape, Pedersen eller Sæthre uten å ha svært gode spillere. Samtidig har vi fotballeksperter visst dette en stund og pratet om det. Men jeg utviser nok en del forsiktighet når jeg sier noe om Stabæk fordi:
    1. Jeg ikke er en anti-Stabæk-person. Pro-Røa, ja, men ikke anti-Stabæk. Om ikke vi vinner serien, er det helt OK at dere gjør det. Til og med LSK Kvinner kan vinne. Av og til.
    2. Denne bloggen skal egentlig handle om fotball for kvinner, og jeg mener at Asker og Røa må forstås i større sammenheng enn bare de to lagene, men heller peke på tendenser i forhold til å beholde eller erstatte spillere. Jeg kjenner til at noen har reagert på at de to klubbene (Stabæk og Røa) har fått for stor oppmerksomhet her allerede.
    3. Da jeg kommenterte mangelen på forsvarsspillere (dere har, meg bekjent, bare fire av høyt nivå) fikk jeg gjennomgå. Da jeg kommenterte at Odden ikke passet og burde erstattes fikk jeg gjennomgå. Å kommentere mangler ved Stabæk er derfor et overskuddsfenomen.

    Men ting som kan tas opp hva gjelder klubben din inkluderer:
    – Alderskløften
    – Forsvarsmanglene
    – Uryddig tjenestevei (who’s wearing the pants?)
    + Egenproduksjon av spillere
    + Bløffen (fra andre) om at Stabæk stjeler talenter fra andre steder enn Oslo.
    + Bidraget til å legge press på NFF
    +/- Villigheten til å satse på CL kombinert med naiviteten i forhold til kampprogram og manglende forsvarsspillere.

    Og flere ting.

  5. Geir
    desember 25, 2010, kl. 23:03

    Røa har vært en tøff nøtt for Stabæk i de to årene sistnevnte har hatt et elitelag i kvinnefotball. Men det virker som om Stabæk naturlig er en større klubb en Røa (herrefotballen har nok indirekte stor innvirkning på dette). Jeg mener det derfor ikke er helt naturlig å sammenligne klubbene. Enda mindre er det naturlig å trekke Asker og Stabæk sammen til en klubb – all den tid det er så store utskiftninger i mannskap som du beskriver. Ny klubb, nye spillere, nye trenere. Hva er det da som gjør klubbene like? Lise Klaveness?

    Stabæk burde prestert meget godt inneværende år, og gjorde, om man ser bort fra cup-flausen i Bergen, nettopp det. At man likevel ikke maktet å distansere Røa før på slutten av oppløpssiden er ikke Stabæks feil. 17-5-0 mener jeg i høyeste grad er godkjent. Det er faktisk fantastisk bra. De slipper ikke inn mål hjemme, og nekter å tape seriekamper (det er vel nå gått 32 seriekamper siden siste tap). Det som var uventet var Røas sterke poengfangst. Etter 19 kamper sto laget med 15 seire. Med tanke på spillertapene før sesongstart er det mildest talt imponerende. All skryt til Røa for det. Nøyaktig hva dette skyldes skal jeg ikke påberope meg å vite, men jeg forstår hvertfall at svaret er å finne ikke Røa, ikke i Stabæk. Jeg har også sett nok fotballsesonger til å vite at det kan være visse tilfeldighetsfaktorer inne i bildet her. Mange lag som synes å overprestere en sesong kan falle tilsvarende gjennom neste sesong. Det skal bli spennende å se hva Røa får til i 2011.

    Konklusjon:
    Disse tre feilkildene, at (1.) du trekker Asker og Stabæk sammen til en, at (2.) du mener Røa og Stabæk bør kunne sammenlignes, samt at (3.) du leter etter forklaring på Røas overraskende gode sesong delvis hos motstanderen, mener jeg leder deg på feil spor.

    PS Om du vil analysere min kjære klubb litt nærmere, mener jeg følgende er et langt mer interessant faktum å se nærmere på: Vi har mange spillere i alderen 15-20, og mange i alderen 30-35. Men knapt noen derimellom, i den alder som burde være det mest naturlige for en topp fotballspiller; 20-åra. Hvorfor? Og hva innebærer det? Det stinker jo vanskelig generasjonsskifte lang vei. Men er det noe vi kan, så er det visst å skifte ut spillere, så det bør vel gå på rutine… 😉

    PPS Ellers må jeg bare få takke for en god og interessant blogg og ønske godt nytt år og alt det der!

  1. juli 11, 2011, kl. 13:03
  2. april 24, 2011, kl. 22:05
  3. desember 25, 2010, kl. 14:47

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: