Archive

Archive for the ‘Champions League’ Category

Norsk negativisme

november 27, 2010 3 kommentarer

Hvis det ikke fantes katastrofer, måtte vi finne dem opp. Tilhengere av fotball, da spilt av kvinner (jeg er personlig lei av uttrykket kvinnefotball), ser ut til å male fanden på veggen til det kjedsommelige.

Den vanligste av disse depresjonene gjelder landslaget. Norge har ifølge eksperter vært på vei ned siden 2001, og det er ikke måte på hvor mye bedre ting står til i Italia, Frankrike, England og Sverige. Likevel har ingen av disse landene tatt oss igjen i turneringer (under EM i 2009 fikk England en altfor lett vei til finalen). Kanskje dette er et triks for å få mer midler, men jeg tror det bare skaper dårlig stemning. Og det er generelt sprøyt sagt av folk som burde vite bedre. Til å være et så dårlig lag, har det faktisk gått riktig så bra.

En ny vri på negativismen omhandler Mesterligaen. Det heter at med to unntak, Trondheims-Ørns og Kolbotns semifinale, er det bare tristesse her også. Egentlig kan vi se bort ifra disse også. Trondheims-Ørn kom til semifinale på bekostning av et ukjent hviterussisk lag. Kolbotns overraskende seier over Frankfurt ble avløst av 1-11 mot Umeå. Men med tanke på at det verken i fotball for menn eller håndball for kvinner har vært noen sammenheng mellom landslagets og klubblagenes suksess, er det muligens heller her problemet ligger. Det er muligens slik at vi i Norge ikke kan finne nok talenter til å ha et topplag som kan markere seg slik Larvik gjør i håndballen (bortsett fra internasjonalt, da). Men Toppseriens styrke er vel at det ikke er avgjort på forhånd?

Paradoksalt nok klages det også over at alle talentene går til Oslo. Dette er en grov overdrivelse med få faktiske eksempler; Stabæk har stort sett holdt seg til eldre spillere, og de spillerne Røa har forsynt seg av er ikke akkurat lokale talenter (telemarking i Trondheim, sogninger i Bergen og så videre).  Ideen er også at Oslo er spesielt egnet for kvinnelige fotballspillere fordi vi har Universitetet i Oslo, og en tredjedel av kvinnelige toppseriespillere tar høyere utdannelse. To tredjedeler tar ikke høyere utdannelse. Flere som tar høyere utdannelse drar også til Bergen og Trondheim. Igjen dreier det seg om overdrivelser for å få fram poeng. Som et post scriptum kan nevnes at de fleste som bekymrer seg over utviklingen mot Oslo-sentrering også ser på utviklingen framover og regner med at Oslo-dominansen vil forandre seg. Man kan da undre seg hva poenget deres er.

Personlig tror jeg at Norge kan markere seg godt fortsatt. Jeg tror også at Toppserien greier seg fint, etter en liten omjustering, uten både pengene og kravene til NFF. Mesterligaen er vanskelig, men når lagene får merke nivået, kan de nok markere seg mer stabilt.

Skal dette gå bra, kan det være en idé å sette seg inn i ting før man uttaler seg, og å legge igjen svartsinnet. Det er allerede altfor mange pessimister i Norge.

Cupens europeiske betydningsløshet

oktober 4, 2010 4 kommentarer

av Håkon Mørk

Lene satte inn 3-0 mot Asker. Det hjalp lite for
deltakelsen i Europa.

Røas gode prestasjoner i mesterligaen i fjor gjør at Toppserien igjen nærmer seg en plass blant de åtte beste seriene i Europa, og dermed at de to beste lagene i Norge år 2011 skal få muligheten til å spille mesterligafotball. Det blir dermed betimelig å dra igang en debatt om hvilken prestasjon som er nest best, cupvinner eller serietoer.

Reglene i Mesterligaen åpner nemlig for at NFF kan søke om at cupvinnere kan delta: ‘2.04 In special circumstances, the winner of the women’s domestic cup competition may be entered for the UEFA Women’s Champions League instead of the winner of the top domestic league.’ Nå står det rett nok i stedet for serievinneren, men hvis cupvinneren kan erstatte nummer en, skjønner jeg ikke helt hva argumentasjonen er for å hindre nummer to.

Skru klokka tilbake til 2006. Nesten 9000 tilskuere møter opp på Bislett for å se Røa vinne sitt andre NM-gull, en ett kvarters utklassing av Asker – tidligere hadde man slått ut Kolbotn og rekordmestrene Ørn. Men Røa ble bare nummer tre i en jevn serie, selv om man aldri tapte for Kolbotn og, inkludert cupkampen, hadde man også lik statistikk med Ørn.
Sportsboken er ikke i tvil. De skrev at «Røa og Kolbotn best av kvinnene» og at Trondheims-Ørn hadde en «nesten-sesong». Men etter at reglene som ble benyttet sist Norge hadde to plasser i Europa, i 2008-sesongen, ville Ørn, ikke Røa, kvalifisert seg for Europa. Er dette helt fornuftig og gjennomtenkt?

Å ikke sende cupvinneren til Europa virker kanskje langt mer fornuftig og gjenkjennelig hos menn. Da det vi nå kaller Champions League oppsto på 1950-tallet, var det ment som en turnering mellom de beste lagene i Europa, derav navnet «serievinnercupen», eller på fransk,»Coupe des clubs champions». Samtidig deltok vinnere av den hjemlige cupen i en cupvinnercup. Det hendte rett nok at samme lag vant både serie og cup, og at den tapende cupfinalisten deltok istedenfor, men de tilfellene var sjeldne.

Dette forandret seg etter at UEFA fra 1992/93-sesongen og fram til 1997 forandret navn til Champions League og format til å inkludere gruppekamper. UEFA bestemte seg for å inkludere flere klubber fra samme land, og ettersom formatet utvidet seg, ble stadig flere lag med, stadig flere cupvinnere kvalifiserte seg for mesterligaen, og cupvinnercupen utviklet seg til en cuptapercup. Den ble derfor avviklet, og cupvinnerne ble sendt til UEFA-cupen om de ikke på annen måte var kvalifisert til Champions League.
En vanlig vits om mennenes mesterliga er at ‘mesterliga’ er akkurat det den ikke er. Siden de største nasjonene får med hele fire lag kan for eksempel Arsenal, som ikke har vunnet noe på fem år, likevel kalle seg en del av mesterligaen.

Som sagt, det virker langt mer fornuftig hos menn. Og jeg mener også at en serietoer trolig er bedre en den tapende cupfinalisten. Men norgesmestrene har vunnet når man har kniven mot strupen, har taklet å spille foran et nær femsifret antall tilskuere, og har vunnet det som mange spillere mener er Norges viktigste tittel i kvinnefotball. Det bør være en god søknad for å komme til Europa.

Kategorier:Champions League, Cupen

Bah! Humbug!

Det er ikke så mye å si om onsdagens kamp, annet enn at det fortsatt er en avstand mellom Toppserien og Bundesliga. At vi spilte på en potetåker, at vi hadde lite kamperfaring, at vi kunne ha scoret, alt betyr lite. Vi taper ikke 0-5 på uflaks.

Nok om det. Det er snart Toppseriestart, og det ser riktig så spennende ut. Ikke bare i forhold til hvem som ender hvor (en tippeanalyse kommer senere), men også hva av artige ting som kommer til å skje. Mellom StabækSatyren, Donns Nils Christensen, hele Amazon Grimstad og vår egen Geir «satser på 2-0 i Potsdam» Nordby, blir det neppe stille, i hvert fall.

Kategorier:Champions League

Dynamiteblogg ser på Turbine Potsdam

Røa trakk ikke særlig heldig i kvartfinalen. Uten å forringe Montpeliers eller Torres Calcios innsats, hadde begge lagene ært å foretrekke. Sannsynligvis også Arsenal. Men nå har vi engang fått motstanderen, og må gjøre det beste ut av det. Dette er et svært solid lag:

  • De har en spennende keeper i Desirée Schumann, som er førtekeeper for et av verdens beste klubblag som 19-åring.
  • Forsvarsspiller Babett «Hulken» Peter er etablert på Tysklands landslag, og spilte samtlige kamper under EM. Hun har spilt i Potsdam siden 2006, og hun har scoret 4 mål på åtte kamper som forsvarsspiller. Hun er allerede verdensmester og europamester med det tyske landslaget. Og forresten er hun bare 21 år gammel.
  • Midtbanespiller og kaptein Jennifer Zietz ble tatt ut på landslaget til EM, men fikk ikke spilt. Likevel er det anstendig bare å bli tatt ut med all den riften det er om plassene.
  • Det samme kan sies om forsvarsspiller Bianca Schmidt. 
  • Angriper Anja Mittag er svært målfarlig, men fikk ikke bevist det i EM, der hun bare fikk spille i den betydningsløse kampen mot Island fra start. Hun hadde også ett innhopp i EM, mot Norge, da hun scoret det siste målet i 4-0-seieren. På klubblaget er hun imidlertid toppscorer for laget sitt med 11 mål ni kamper, inkludert utklassingen av FFC Frankfurt.
  • Nadine Kessler ble ikke tatt ut til EM, men hun har scoret fem mål på åtte kamper for klubblaget, og man skal passe opp for henne også.
  • Angriper Fatime Bajramaj er en av lagets beste spillere. Under EM spilte hun stort sett inbytter, Litt som Mittag, og hun fikk også starte mot Island. Hun greide likevel å score tre mål, alle tre mot Norge, et i semifinalen og to i den famøse åpningskampen  (Turbine Potsdam senket nesten alene Norge i åpningskampen).
  • Leni Larsen Kaurin er en svært god spiller som altfor ofte starter på benken. Hun har et godt samspill med Anja Mittag, og kjenner oss godt. Farlig spiller som blir enda bedre når hun slutter å gjøre det unødvendige siste trekket.

I serien har Turbine Potsdam spilt to uavgjort, mot rivalene Bayern München og Duisburg, og ellers vunnet mot rival og tidligere storhet FFC Frankfurt. De andre kampene har de vunnet, stort sett mot bunnlag. Vanskelig, ja, men ikke umulig. Angrepsrekken virker fryktinngytende, men forsvaret og midtbanen virker litt mer menneskelig. De har sannynligvis en litt dårligere midtbane og et bedre forsvar enn Stabæk, men ellers ser det litt likt ut i fordelingen. Riktignok er det europamestre og verdensmestre i oppstillingen, men heeelt umulig er ikke oppgaven.

At Turbine Potsdam er menneskelige fikk vi også et bevis på den 30. mai, da de spilte cupfinale mot Duisburg. Laget tapte 0-7 mot sine rivaler, etter å ha blitt fullstendig rundspilt. Dessuten greide de bare 1-0 hjemme mot Brøndby. Til gjengjeld slaktet de Brøndby 4-0 borte, men Røa skal være et bedre lag enn Brøndby, og et godt organisert Røa kan absolutt skape hodebry for seiersvante tyskere (og en nordmann).

Kategorier:Champions League

Dynamiteblogg ser på Zvezda

november 2, 2009 2 kommentarer

zvePå onsdag, av alle tider klokken 14:00, møter Røa Zvezda 2005. For de av dere som husker så langt tilbake, møtte vi dem i fjor også. Det var midt i en hektisk høstsesong for oss. Zvezda slo oss 3-1, men var ikke overlegne. Med andre ord er dette langt fra en umulig oppgave.

Siden tapet i Drammen har tre ting skjedd. For det første kom Zvezda til finalen i UEFA Women’s Cup. Der fikk de riktignok juling av Duisburg, men å komme til finalen er imponerende uansett, særlig på bekostning av Umeå. For det andre har de vunnet serien, men de tapte sin første kamp siden de rykket opp for tre år siden (tapet kom mot Rossiyanka, et lag som kvalifiserte seg til andre runde av Champions League på bekostning av beskjedne Rayo Vallecano uten å imponere).  For det andre har de helt greit slått beskjedne Sarajevo 2000 i sin andre kvalifiseringsrunde. For det tredje slipper vi å dra opp og ned til Drammen for å se Norges beste lag spille. Nå får vi endelig spille på Plassen.

Den sannsynlige førsteelleveren til Zvezda kan skilte med ni landslagsspillere, fire fra Russland og fem fra Ukraina (til sammenlikning kan Rossiyanka stille med 16). Før EM var det grunn til bekymring, men etter EM står Ukraina og Russland igjen som to av de store skuffelsene (sammen med Danmark). Forsvarsspilleren Ksenia Tsybutovich spilte samtlige av kampene (Sverige 0-3, England 2-3 og Italia 0-2) uten å bli byttet ut, og hun scoret mot England. Spissen Olesya Kurochkina spilte halve kampen mot Sverige, og hun scoret også mot England. Forsvarsspiller Valentina Savchenkova spilte alle kampene, men ble byttet ut i den siste a Zvezdas siste russiske landslagsspiller, spissen Natalia Barbashina. Hun ble byttet ut rundt 20 minutter før slutt mot Sverige og Italia (da løpet mer eller mindre var kjørt). Fire av de fem ukrainske spillerne, midtbanespiller Alla Lyshafay, offensiv midtbanespiller Daryna Apanasjenko, spiss Natalia Zinchenko og midtbanespiller Vira Dyatel spilte alle tre kampene (0-2 mot Nederland, 1-2 mot Danmark og 1-0 mot Finland). Apanasjenko scoret mot Danmark. Keeper Nadia Baranova spilte de to første kampene, men ble byttet ut mot Finlandkampen. Det hjelper ikke at Ukraina har skuffet stort hittil i VM-kvalifiseringen.

Alt i alt har vi blitt litt bedre og Zvezda litt dårligere siden sist vi møttes. Å dra til Perm, litt nordøst for Kazakhstan, blir neppe en kjempetur. Men det betyr ikke at det er umulig å feire etterpå. Dette er fullt mulig and then some.

Kategorier:Champions League