Arkiv

Archive for the ‘Media’ Category

Kick-off under beltestedet

Mandag 19. mars ble det arrangert kick-off for Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien på Ullevaal Stadion i Oslo. Et i utgangspunktet godt opplegg for kvinnefotball i Norge som ble komplett ødelagt av NRK.

Rune Haug har sagt til media at han mener at det er helt og holdent klubbene som er ansvarlig for å gjøre Toppserien publikumsvennlig. At klubbene kan gjøre mer for laget sitt er sikkert mulig, men dette er en destruktiv handling. Det er mer fornuftig å legge vekt på at dette er et samarbeid, om enn det legges mer press på klubbene.

De som trodde at Rune Haug enten ble mistolket eller prompte fikk et påfølgende kurs i viktigheten av diplomati ble skuffet da tiden i Kick-off kom til Toppserien. For der tippeligalagene hadde blitt spurt om sesongen, og der man var blitt minnet om sesongen som var med bilder og videoklipp, ble det noe annerledes for Toppserien. I stedet for et rakrygget Røa, et sprudlende Stabæk, et sjarmerende Sandviken eller et krigersk Kattem ble det vist bilder fra Fotball-VM i Tyskland. Og overgangen var selvfølgelig:

– Dette var en folkefest. Når er det opp til klubbene å få Toppserien til en folkefest. De har ansvaret.

Ettersom de fleste klubbene var på La Manga, var det bare Røa, Stabæk og Arna-Bjørnar som stilte opp, alle med trener og spiller. Ingen var forberedt på å si et ord. Og så måtte de forklare hvorfor folk ikke kom til kampene. Madeleine Giske, som knapt har vært i Røa, Maren Mjelde, som har vært med på å øke publikumsantallet drastisk, og Katrine Pedersen, som har spilt på laget som har vært eksempel til etterfølgelse hva gjelder lojale fans, skal altså svare på noe som er et hovedfag i sosiologi verdig. Trenerne måtte dermed svare, og Øyvind Eide avfeide det godt ved å si at de fikk spille god fotball. Dette ble gjentatt av de to andre trenerne, og så var vel den ballen lagt død. Det vil si, ikke helt. Programlederne Johan Golden og Henrik Elvestad måtte prøve seg. «Lag store bannere i stedet for lapper på lyktestolper» sa Røa-gutt Elvestad til Røas representanter, på tross av at Røa har flere store bannere på strategiske plasser i 15 år, og at de aldri har hatt lapper på lyktestolpene. Men da var allerede Toppserien ufarliggjort foran hele media-Norge. TV2s satsing, om enn feilaktig, var i alle fall til en viss grad ektefølt. NRKs er bare arrogant.

Det antas at Toppserien får sitt eget kick-off senere. Et med alle lag, der fokuset blir mer sportslig. Med litt hell skjer det. Med enda mer hell er NRK ikke til stede.

Advertisements
Kategorier:Andre lag, Media

– Tror vi kommer til å få et løft

januar 27, 2012 4 kommentarer

For tre måneder siden markerte Hege Jørgensen at hun trakk seg fra sitt verv i Forbundsstyret i NFF.  Jørgensen sitter formelt i forbundsstyret til mars, og ønsker derfor ikke å gå i detalj om hvordan ting har foregått i NFFs korridorer. Hun letter likevel litt på sløret i dette intervjuet. Men mest av alt er hun opptatt av kvinnefotballens framtid.

Da det ble klart at du ikke ønsket å fortsette under sittende president, begrunnet du dette med samarbeidsproblemer og at prosesser skjer utenfor styrerommet. Hva legger du i det?

–          Da jeg sa ja til å sitte i et av de viktigste beslutningsorganene i norsk fotball, var jeg både stolt av og ydmyk for den tilliten fotballen hadde gitt meg. Jeg er utrolig glad og engasjert i fotballen og kunne egentlig ikke tenke meg et mer meningsfullt verv.  Jeg hadde ambisjoner både for meg selv, hva jeg med min bakgrunn, erfaring og kompetanse kunne bidra med og hva jeg i samarbeid med de andre styrekollegaene kunne få til. Derfor ble forskjellen mellom hva jeg mener styrets funksjon bør være og hva som faktisk har vært realitet veldig stor. Hovedpoenget mitt er at jeg verken kan eller ønsker å ha et så stort ansvar uten å kunne forvalte ansvaret på en skikkelig måte.

Hege Jørgensen forlater nå sin post på Ullevaal. Foto: Helgelands blad.

I media framsto dette som en personkonflikt mellom deg og president Yngve Hallén. Hva er din kommentar til det?

–          Dette er ikke noen personkonflikt i den forstand. Jeg har ikke hatt noen problemer med å forholde meg til Yngve og jeg har hele veien vært direkte på hva jeg har ment. Men som fulltidsansatt og leder av forbundsstyret er det presidentens ansvar å sørge for at beslutningsprosessene går slik de skal. Det er også hans ansvar å bruke styrekollegiet på en fornuftig måte og bidra til å skape et godt samarbeidsklima både innad i styret og mellom styret og administrasjonen. Respekten for det ansvaret som hvert enkelt styremedlem har tatt på seg må være tilstede. Det har med ledelse å gjøre.

Du uttalte også at Hallen mangler strategisk forståelse?

–          Det er ikke noen hemmelighet at jeg har vært kritisk til hvordan vi har drevet det strategiske arbeidet. Jeg er veldig opptatt av at vi må konsekvensutrede målsetningene våre på en skikkelig måte og at målene vi setter oss faktisk må bety noe for hvordan vi prioriterer midler og tiltak. Jeg stiller meg litt undrende til at vi ikke er mer systematiske og faktabaserte i strategiarbeidet vårt. Det fører jo blant annet styrearbeidet blir vanskeligere fordi vi i noen sammenhenger etter min mening mangler skikkelig grunnlag for beslutningene. Dette gjelder kanskje særlig på kvinnesiden, fordi Toppfotballsenteret som er et samarbeidsprosjekt mellom NTF og NFF, gjør mange slike analyser for herrefotballen.

Og apropos analyser, hvordan synes du kvinnefotballen, og spesielt klubbfotballen, utvikler seg nå?

–          Det skjer veldig mye spennende i kvinnefotballen for tiden og jeg tror faktisk vi kommer til å få et løft fremover nå. De yngre landslagene gjør det veldig bra internasjonalt – nettopp det er veldig interessant og gir håp for fremtiden. Jeg tror også at det er veldig positivt at flere og flere herreklubber satser på jentene og jeg synes Stabæk har vært et frisk pust inn i kvinnefotballfamilien. Jeg har store forventninger til årets sesong, med nykommer Vålerenga inn i Toppserien og økt satsning i mange av klubbene. Det blir også spennende å se hva NRK etter hvert kommer til å bety for kvinnefotballen som kommersielt produkt.

Men det er fremdeles noen skjær i sjøen?

–          Ja det er det. Vi er Norges desidert største jenteidrett, men det er likevel mange store «sorte flekker» på kartet. Problemet med at det er for få jenter som spiller fotball forplanter seg opp helt til toppserien og landslagene. Skal vi være en ledende nasjon på verdensbasis i fremtiden, må vi satse i bunnen av systemet, både på kvalitet og kvantitet.  Jeg tror det er veldig viktig å optimalisere samarbeidet mellom krets, klubb og forbund. På herresiden tar toppklubbene mer og mer over spillerutviklingsarbeidet for guttene. Noe tilsvarende på kvinnesiden hadde gitt mange bieffekter for Toppserieklubbene. Men dette er selvsagt også et spørsmål om ressurser.

Ja, for kvinneklubbene er jo fremdeles skjøre?

–          Vi må skaffe oss en sterkere posisjon, både i lokalsamfunnet og som kommersielt produkt. Klarer kvinneklubbene å bety enda mer for lokalsamfunnet tror jeg også at det kommersielle potensialet, som jeg er overbevisst om ligger der, blir lettere å realisere.  Det er også viktig å påpeke at vi alle har et ansvar for å bygge opp omdømmet til kvinnefotballen, både klubbene og NFF. Jeg er veldig inspirert av det de har fått til i Sverige. Her har kvinnefotballen fått en helt annen posisjon enn i Norge. Det er trist, men også motiverende. Det viser sportens potensial. Det samme gjorde VM i Tyskland.

Ja, hva er det som fungerer i Sverige?

–          Historisk sett har det norske landslaget en enorm merittliste sammenlignet med det svenske. Så jeg er uenig med de som sier at bare sporten blir bedre og resultatene kommer, følger anerkjennelsen og interessen etter. Det har vist seg ikke å stemme. Jeg tror Sverige har vært dyktigere enn oss til å utnytte mesterskapene kommersielt. I tillegg har kanskje klubbene vært flinkere til å markedsføre seg lokalt. Rent sportslig er jeg usikker på hvor langt foran Sverige egentlig er. Landslaget tok en imponerende bronsemedalje i VM, mens vi på yngre landslag likevel ofte slår dem. På klubbnivå har vi dessverre dårlig sammenligningsgrunnlag, bortsett fra noen treningskamper som er blitt spilt. Grundige analyser av dette hadde vært interessant lesning.

Vi har sett den svenske utviklingen i lang tid. Hvorfor har vi ikke greid å implementere dette i Norge?

–          Det er alltid fristende å fordele skyld, men jeg tror det viktigste er å se på hva vi kan gjøre fremover. Det er imidlertid lurt å tørre å se på hva vi har gjort som virker og hva vi har gjort som ikke virker. I tillegg må vi se utenfor egne landegrenser og lære av hva andre som lykkes gjør.  Jeg tror også samarbeidet mellom Norges Fotballforbund, klubbene og Serieforeningen for Kvinnefotball må forbedres kraftig.  Det ligger mye kunnskap og mange erfaringer rundt om i Norge, men den samles for sjelden og analyseres og deles enda sjeldnere.

Hvem har ansvaret for dette?

–          Det viktigste er at det avklares. Jeg opplever faktisk dette som en av verkebyllene blant annet i prosjektet Jenteløftet og er et kontinuerlig stridstema. Hvem skal drive utviklingen? Hvem har ansvar for hva? Hvilken rolle skal NFF og SKF ha ovenfor klubbene?

Hva mener du?

–          Utviklingen og driften av klubbene skal selvsagt skje i klubbene, men jeg mener likevel at NFF bør være lokomotivet – hvis vi skal opprettholde målsetningene om å være blant verdens beste nasjoner på kvinnesiden. Toppserieklubbene er fremdeles skjøre. Det er derfor viktig at samspillet mellom ressurser sentralt og klubbene lokalt fungerer. Det krever prioritering og vilje. Serieforeningens rolle burde sannsynligvis også styrkes. På herresiden ser vi at NTF tar større og større ansvar for ulike områder knyttet til Tippeligaklubbene og Adeccoligaklubbene. Dette er ikke bare konfliktfritt, men det styrker nok i sum tilbudet til og ivaretagelsen av klubbene.  Kanskje bør man se på hvordan man kan bygge opp SKF på samme måte.

Hva blir din rolle i forhold til fotballen nå?

–          Jeg er på langt nær ferdig med fotballen. Jeg er som sagt veldig glad i idretten og er i overkant interessert, for å si det sånn. Det har likevel vært noen krevende år, så jeg må ta noen runder med meg selv med hensyn til videre verv.  Jeg har uansett to barn som spiller fotball og er dermed automatisk engasjert.

2011 – en kavalkade

januar 2, 2012 10 kommentarer

Kvinnefotballåret 2011 var en berg-og-dal-bane i kvinnefotballen. Her har vi noen påminnelser:

Januar

To dyktige fotballspillere skapte mye sirkus i januar. Cecilie Pedersen hadde kontrakt med Avaldsnes, men skulle til Arna-Bjørnar. Eller skulle hun det? Det var mye fram og tilbake i Toppserien. For resten av oss var det bare å vente, mens en rekke forretningsfolk var klare for å kjøpe henne fri fra Avaldsnes’ kontrakt. Det var ikke enkelt, ettersom Avaldsnes ikke akkurat ga ved dørene. Den andre var Lisa-Marie Woods, ei jente med sterke meninger som fikk sparken fra Stabæk rett før jul 2010. Mot slutten av januar 2011 var den hete spilleren på flere blokker, men endte opp i Fortuna Hjørring.

Langt mindre bråk ble det da Melissa Wiik, etter å ha flørtet med Amazon Grimstad, gikk tilbake til Stabæk. Ellers keeperkrise. Linderud-Grei manglet, men satset på Klepps ekskeeper Lill Yvonne Karlsrud.  Ørn manglet, men stjal Kattems Ingvild Johansen. Kattem hadde flere keepere. Kattem skaffet seg også Roar Strand som spillerutvikler.

Fløyas tidligere assistenttrener og i en periode hovedtrener Peter Pedersen ble assistenttrener i Ørn. Trodde han.

Februar

Cecilie Pedersen glapp for Arna-Bjørnar, og forble Avaldsnes-spiller. Eli Landsem var bekymret, andre var bare lei av alt. En annen spiller med sterke meninger var Isabell Herlovsen, som plutselig ble LSK-spiller. Utviklingen for Herlovsen var at hun trivdes på LSK enda hun knapt scoret, og at hun scoret mye på landslaget.

Keepersituasjonen: Medkila manglet, men tok i stedet Lill Yvonne Karlsrud fra Linderud-Grei, som på sin side fikk beholde Jeanette Stavsholt.

Kattem fikk tilbake veteran Lise Holanger (tidligere Meistad).

Mars

Med seriestarten om hjørnet var det en del rokkeringer. Kattem flyttet fra Orkdal til Byåsen Arena, langt nærmere hjemplassen, men fortsatt ikke helt der. Stabæk var favoritter til gull foran Røa. Som alltid.

Problemene var størst i 1. divisjon, der Manglerud-Star forsvant etter korrupsjon i herrelaget med mer. Orkla trakk seg også, og dermed fikk Alta tilbake plassen etter at de egentlig rykket ned.

Mer Cecilie Pedersen. Denne gangen gikk det til NISO, som opptrådde som agenter og barnepassere for Sveio-jenta.

Serieoppsettet var merkelig: alle lag skulle først møte Stabæk, så Røa, og så Kolbotn. Vel, så godt som, i alle tilfelle.

April

Serien startet, og Kattem, med Holanger og en annen erfaren spiller, Trine Nordgård Stensaas, ledet serien etter en halv runde. Ryktene om at Ørn hadde hatt økonomiske problemer ble ikke mindre da det kom frem at Gøril Kringen var sparket, men fortsatte likevel. Peter Pedersen fikk imidlertid ikke fortsette. Juniortrener Thomas Dahle tok over som assistenttrener.

Amazon Grimstad fikk Gro Ingvardsen på en allerede ganske lang liste av skader, og gjennomførte sesongen med en ganske liten stall, tross at de hadde forsynt seg godt av Donn-spillere.

Røa storspilte hele måneden, og ødela Linderud-Grei med 13-0. Den allestedsnærværende debatten om å kutte antall lag fikk ny vind i seilene. Stabæk på sin side fikk flere skader.

Etter at Ørn hadde hatt økonomiske problemer, ble det nå Røa som fikk lønnskutt.

Mai

Fotballstreiken som var i gjæring ble ikke med noen toppserielag. Kattem hadde hatt en flott begynnelse på serien, og fortsatte en stund med å spille jevnt mot lag som skal være bedre.

Erika Skarbø ble skadet, og Christine Colombo Nilsen gjorde en gjesteopptreden.

NRK dummet seg ut på en ny og spennende måte da de først ikke viste NM for kvinner da de viste NM for menn, og så da Kringkastinsrådets svar på Marve Fleksnes sammenliknet fotball spilt av kvinner med handicapidrett.

Glenn Kleven fikk sparken i Linderud-Grei etter null poeng og svært lite flatterende målforskjell.

Juni

Gøril Kringen hadde liksom fått sparken, men i juni ble det formelt slik – hun måtte jobbe gratis eller si opp. Kringen valgte naturligvis det sistnevnte. Thomas Dahle tok over.

J19-landslaget kom til finale i EM, der de får juling av Tyskland. Røa fortsatte å lede serien med seks poeng på Stabæk før pause. VM begynte, og Norge vant uten helt å imponere ved å slå Ekvatorial-Guinea 1-0. Rett før VM ble Lisa-Marie Woods sendt hjem som skadet, enda ingen helt vet hvorfor.

I 1. divisjon fikk Vålerenga forsprang, og så ut som et toppserielag.

Juli

Resten av VM var begredelig for Norges del, men NRK dekket evenementet svært godt.

22. juli påvirket også Toppserien, og særlig Stabæk og Kolbotn markerte dette på en ryddig måte i en kamp dem imellom. Kolbotn vant, og viste seg å være nesten ustoppelige i høstdelen av sesongen.

Kvinnefotball.no lanserte statistikken som fortalte at gjennomsnittsalderen en toppseriespiller la opp på var 22,6 år. Det skapte sjokkbølger i kvinnefotballmiljøet.

August

Røa rotet bort ledelsen til Stabæk, og det ble igjen spennende i serien.

Julie Adserø ble lånt ut fra et Kattem som hadde sikret plassen, og mer eller mindre gikk på autopilot ut sesongen.

September

Kolbotn avslørte at også de slet stort økonomisk. Røa gikk til det kontroversielle skritt å arrangere datingauksjon, noe Stabæk Support kastet seg over med puritansk moralisme vanligvis ikke funnet på fotballbanen. Kort tid etterpå lanserte Røa en ny hovedsponsor.

Stabæk imponerte stort i cup, der de endelig kom til cupfinalen. De imponerte enda mer hjemme mot FFC Frankfurt, der de vant 1-0, og satte norsk klubbfotball på europakartet igjen. Returoppgjøret var ikke fullt så spennende, FFC Frankfurt vant 4-1, et noe flatterende resultat for FFC Frankfurt, som like fullt hadde kontroll. Adserø ble kvestet av en Frankfurt-spiller, og var ute resten av sesongen.

Stabæk greide ikke å restituere seg så godt som de trodde mellom semifinale og FFC-kampen, og de seriekampene som kom imellom endte med to tap, mot Arna-Bjørnar og LSK Kvinner. Dette gjorde at Stabæk så godt som mistet seriegullet. Arna-Bjørnar kom opp på sølvplass med heng på gullet. Hjemmetap mot Røa og bortetap mot Kolbotn drepte imidlertid medaljehåpet.

Oktober

Press for å få unnagjort serien i tide gjør at Klepp – Røa, en TV-kamp, ikke blir avlyst enda det er overvann og sterk vind. Kampen er sannsynligvis den dårligste kampen på lang tid, og er full av pasninger som ikke finner adresse, baller som stopper lenge før de var ment å stoppe og svært lavt tempo, da det ikke var idelle forhold for løping, sparking eller pasning.

Røa blir seriemester, og Stabæk tar andreplassen såvidt etter hjemmeseier mot seriemesteren i siste runde. Kolbotn tar bronse, og Arna-Bjørnar er nok en gang uten medalje.

November

Cupfinalen ble den jevneste noensinne, men Stabæk vant endelig cupen, etter to års mislykket innsats. At de vant på straffespark er ikke helt uten ironi, de tapte kanskjer serien på straffebom hjemme mot Arna-Bjørnar, og de tapte nesten garantert CL-møtet mot Frankfurt på å bomme i første omgang i Tyskland på 0-0.

Dan Eggen ga seg som Kolbotn-trener etter tre år med mirakler. Usikkerhet bredte seg i den økonomisk skakkjørte klubben. Det hjelp verken for dem eller Stabæk at Frisk Forsikring trakk seg fra samarbeidet med dem.

Verre var det med landslaget. Etter en flau VM, hadde landslaget fortjent tapt mot Island, knust Ungarn, vunnet knepent mot Belgia og så kom det – 1-3 borte mot Nord-Irland. Flausen var komplett. På hjemmebane opplevde NFF at Hege Jørgensen gikk i protest mot å bli ignorert i Forbundsstyret, og hun var en av flere som viste at det var noen alvorlige problemer i NFF.

Desember

Gøril Kringen markerte seg ved å bli med i trenerteamet til Ranheim i Adeccoligaen. Ingvild Stensland ble Stabæk-spiller. Søstrene Ada og Andrine Hegerberg ble også Stabæk-spillere. Amazon Grimstad flørtet med Melissa Wiik, som flørtet tilbake. Hun ble i Stabæk. Kattem er nå uten keeper i hvert fall på papiret. Det er usikkert hvor Lisa-Marie Woods og Cecilie Pedersen spiller til neste år.

Den merkelige diskusjonen

desember 19, 2011 4 kommentarer

Det er en mangefasettert diskusjon om de forskjellige tingene som er vesentlige i kvinnefotball, men den er også merkelig. Viktige saker tas opp på feil måte og med feil fokus.

Mye av dette skyldes en diskusjonsmåte der følelser trekkes opp til og forbi fakta. Å føle at dateauksjonen fikk all oppmerksomhet fra media som skulle ha gått til å dekke sportslig innsats er viktigere enn å telle – og komme frem til at det faktisk bare var fem saker i 100% Fotball om date-auksjonen, inkludert en protest mot den. Det har til sammenlikning vært 30 saker i Silly Season fram til i dag, riktignok to av dem bare indirekte om toppserielag. Sammenlikner man dekningen fotball og håndball, begge for kvinner, får, kommer man til konklusjonen at om kvinnelandslaget i håndball er langt mer populært enn fotballandslaget, er Toppserien uendelig bedre dekket for lesere av 100% Fotballs og TV2s hjemmesider enn Postenligaen kvinner.

Man kan også føle at Oslo og Akershus ikke produserer nok talenter, enda det er bevist at 36 spillere fra de fylkene har debutert i Toppserien de siste fem årene. Og man kan føle at alle spillerne fra Arna-Bjørnar forsvinner til andre klubber når de blir gode nok, enda det reelt nok bare er fem, av hvilke en andrekeeeper, som har gjort det de siste fem årene. Å sette dagsordenen innen kvinnefotball er ikke vanskeligere enn at man kommer med et følelsesladet argument som man prøver å selge inn, med følelser, selvfølgelig.

Nå er det ikke slik at alt kan innhentes med fakta. Det kan være vanskelig å finne fakta i forhold til hvor mange penger Kongsvinger og Fredrikstad kommune  har brukt på å støtte KIL og FFK og hvor lite de har gitt til utvikling av kvinnefotball. Det betyr ikke at man ikke kan bruke tid på å skrive et krasst innlegg om forskjellsbehandling.

Man kan spørre seg hvorfor dette trekkes opp. Grunnen er enkel: kvinnefotballmiljøet er for lite og sårbart til at vi har råd til å skape splid. Etter landslagets fiasko og den dårlige stemningen mellom klubber og NFF, er det svært lite hensiktsmessig å skape ytterligere splid. Det heter at i de blindes land er den enøyde konge, men han er like fullt konge over blinde.

Kategorier:Media

Baklengs inn i fremtiden

oktober 22, 2011 12 kommentarer

Det er vanskelig å være kommentator. Spesielt vanskelig er det når man vil at terrenget skal passe med kartet.

Olav Traaen og ekspertkommentator Halvard Thoresen sa flere ganger under NRKs dekning av J19-NM-finalen mellom Klepp og Sarpsborg 08 at det var sammenslåing mellom herrelag og kvinnelag var framtiden. Her ble Vålerenga, LSK Kvinner, Sarpsborg 08 og Stabæk brukt som eksempler. Ser man bort ifra at de nøytrale kommentatorene faktisk indirekte hinter i retning at Sarpsobrg 08 er fremtiden og Klepp ikke er det, kan man undre seg på hva uttalelsen skal være godt for. Kanskje et gløtt inn i fremtiden.

Det er to måter man kan ha topplag for begge kjønn på: overtak av eksisterende lag og oppbygging av eget lag. Stabæk (tok over Asker) og LSK (tok over Team Strømmen) har valgt den første måten, Vålerenga og Sarpsborg 08 har valgt den andre. Ulempen med den førstnevnte er å finne lag i nærheten man vil satse på, ulempen med den sistnevnte er at det tar tid.

Vålerenga gar fått laget sitt opp fra trejde, andre og nå første divisjon, og skal debutere i Toppserien. Laget deres er ikke godt nok til å gjøre store forskjellen, men VIF har gått langt i å love nye spillere, gjerne toppspillere ved å lokke med store lønninger. Sarpsborg 08 valgte på sett og vis en kombinasjon da de tok over tre lokale lag som allerede var slått sammen mer eller mindre for å håpe at Fredrikstad eller Sarpsborg 08 skulle ta dem. Det ble altså Sarpsborg, men det var fortsatt et bunnlag i 2. divisjon de fikk. Nå er de i 1. divisjon, og bør regnes blant opprykkskandidatene til neste år.

Så joa, de fire lagene kan markere seg i fremtiden. Men når det er sagt, kan man spørre om hva som skal til for å overbevise de to herrer om at de tar feil. Røa er seriemestre. Stabæk tar kanskje medalje i år, men Kolbotn og Arna-Bjørnar er de to andre hete medaljekandidatene. Stabæk skulle være spydspissen, lokomotivet eller hva det nå heter for en framtid i Toppserien der Ørn hadde blitt Rosenborg, Brann hadde tatt over Arna-Bjørnar og Klepp het Viking. Det har ikke innfridd. Stabæk vant serien fortjent i 2010, og har endelig kommet til cupfinale i år, men selv med seier i cupfinalen, er det slik at laget på andre siden av fylkesgrensen, som har et herrelag i 3. divisjon, er den store vinneren i de tre sesongene Stabæk har vært i Toppserien og de to sesongene LSK Kvinner har vært det. Spørsmålet er om man kan snakke om en utvikling i det hele tatt på det nåværende tidspunkt. I USA har de et flott begrep; «guesstimating», en slags sammenslåing av ordene «beregne» og «gjette». I det siste brukes det om når eksperter kommer med antakelser på sviktende grunnlag. Kanskje det er på tide å holde munn når man ikke vet noe?

Avslutningsvis vil jeg gratulere Klepp J19 med norgesmesterskapet. Sånn for å hamre inn poenget.

Kategorier:Media

Ridi, Pagliaccio

Aftenposten hadde en sak på sistesiden fredag 30. september der de kåret forskjellige landslag og serier i Norge etter popularitet blant folk. Toppserien kom på sisteplass med 4 poeng, mens kvinnelandslaget i håndball kom øverst med 7,5, foran både herrelandslaget i fotball og skilandslaget.

Aftenposten og to representanter for håndballandslaget kom fram til det de mener var grunnen – de var blide og glade i det de drev med. Den siste delen virker våsete, da alle som driver med en idrett er glade i den. Poenget er likevel at håndballandslaget viser det. Det er smil, glede og kameratslighet over hele linja.

Min påstand, og denne er ikke bare fra hjertet, men også fra alle stereotypiene om laget, er at det laget der spillerne virker mest blide, glade og kameratslige, om ikke til og med rundbøyelige, er Røa. Røa har fått uproposjonalt mye oppmerksomhet fra TV2. I Jenteligaen ble Røa-jenter gjester dobbelt så mange ganger som Stabæk-jenter. Dette på tross av at Stabæk var store favoritter til å vinne både serie og cup. Røa får også mange TV-kamper, tross en ikke akkurat ideell bane. Det hadde nok ikke så mye å gjøre med Røas dominanse eller TV2s foretrekking av Oslo som det faktum at Guro Knutsen, Marie Knutsen, Lene Mykjåland og Siri Nordby var takknemlige intervjuobjekter som skapte positivitet og framtidstro på produktet, det vil si kvinnefotball.

TV liker positivitet og sprudling, men kvinnefotballen har som oftest hatt fokus på det motsatte. I nettdiskusjoner handler det stort sett om en implementering av janteloven. Dommerne skal ikke tro de duger til noe. De store klubbene skal ikke tro de er bedre enn oss. Trenere, spillestil, enkeltspillere, til og med enkelte klubber, skal henges ut og angripes. Det er selvfølgelig på sin plass å påpeke når noe er feil, og noen feil kan man tillate fra journalister. Men det er et stykke derfra til det å sette stemningen som dyster, klubbenes forhold til hverandre som hatsk, de enkelte styrene som grovt korrupte og NFF som passive og til dels destruktive. I enkelte tilfeller smitter det over på folk som lar seg intervjue.

Et eksempel er Røas datingauksjon. Røa spesifiserte at dette var en middagsdate. De som var med, hadde gjort dette frivillig, og to og to jenter skulle gå sammen, slik at de kunne passe på hverandre. Det var stemmer som pekte på at dette var kontroversielt, og det kunne ha blitt en interessant diskusjon om hva som er bra og dårlig PR for kvinnefotballen. Det ble det aldri. I stedet uttalte folk seg om Røas hallikvirksomhet. Det var NM i «beste far», der kommentatorer brukte mye energi på å si at de aldri hadde latt sin datter være med på noe slikt. Kort sagt fikk vi et hylekor av moralister, i stor grad dirigert fra bedehusmiljøet, der dans er sex og dating er forspill til dans, og dermed sex.

Også Kolbotn og Ørn har blitt anklaget for stygge ting, og kritikerne, inkludert de som hater instrumentet, slo på stortromma. Korrupsjon, nepotisme, lyssky aktiviteter og press har vært hovedoverskriftene, og dette på tross av svært mangelfull informasjon. At ting har gått feil for seg i klubbene, er det ikke tvil om, men det er et lite skritt fra dette til så sterk lut. Det blir ikke akkurat solskinnshistorier av slikt.

Det kan påstås at konflikter selger. Og at dette særlig gjelder i fotballen. Mitt motargument er nok det at dette særlig gjelder herrefotballen, og at den får så stor dekning uansett at de skriver mer om at en Aalesund-spiller fikk post-it-lapper på bilen sin enn om toppoppgjør i kvinnefotballen. Det er nok lite hensiktsmessig å sammenlikne seg med herrefotball.

Som oftest deles folk inn i problemorienterte og løsningsorienterte. Den førstnevnte prøver å studere problemet for å forstå det, den andre vil ha en løsning så fort som mulig. Begge har positive og negative trekk. I fotballen lurer jeg av og til på om vi har karikaturer av disse: konfliktorientert og skyldorientert. Konfliktorienterte vil ha noe å klage på hele tiden. De er glade i konflikten for konfliktens skyld, og forakter løsningsorienterte som prøver å ta fra dem deres kjæreste eie – retten til å være en gretten gammel gubbe. Om konfliktorienterte er gamle gubber, er skyldorienterte gamle kjerringer, som skal fortelle hvem som egentlig har skylden. Som oftest er det NFF, Oslo-klubbene, Serieforeningen for Kvinnefotball eller alle tre. Ingen av dem er særlig begeistret for tanken å se inn i egen klubb.

Så når noen klager på medias fokus på kvinnefotball, er det på tide å spørre seg om vi i det hele tatt kommer til å lære av håndballandslaget. I mellomtiden bør vi kanskje tenke oss om to ganger før vi retter pekefingeren i en eller annen retning.

Kategorier:Media

Hjemmesidene i Toppserien

august 16, 2011 4 kommentarer

Kolbotn oppdatert!
Nå er det på tide å gjøre en statusoppdatering på hjemmesidene i Toppserien. Ved å gi en karakter fra 1 til 6 vil vi dømme sidene til de forskjellige lagene. Nettsidene vil dømmes etter fire punkter:

  • Kampreferat: Det viktigste med hjemmesiden. Hjemmesider som ikke oppdateres kan få maksimalt karakter 2. Her legges det vekt på både fakta (førsteellever, bytter, mål, dommer, kort osv) og tekst. Det tillates (og forventes) at man er partisk, men også saklig. Også «Før kampen» legges inn her, og der er det viktig å ha med skader, i hvert fall på laget sitt, men helst også på motstanderne. Intervju i anledning kampen trekker også opp.
  • Spillerstall: Spillers navn, fødselsdato, posisjon, tidligere lag (helst med årstall) og bilde bør være med.
  • Kontaktinformasjon: Er det lett for pressen å ta kontakt med dem? Daglig leder og hovedtrener bør stå, alternativt et kontor som hurtig kan sette innringere i kontakt med dem eller svare på spørsmål. Her er e-post, kontortelefon og mobiltelefon pluss i den rekkefølgen. Mobiltelefon tar ofte over for fasttelefon, men fordelen med det sistnevnte er at de ikke er personavhengige, og gjerne tilhører i denne sammenheng et kontor.
  • Ekstramateriale: Ting som gjør at man kan lære mer om laget: Lagets historie, billedgalleri, adelskalender, statistikk, spillerblogg, diverse annet som gjør at man kommer nærmere laget.
  • X-faktor betyr det «noe» som gir litt ekstra tro på siden. Layout, tilgjengelighet, ivrig bidragsyter med mye på hjertet, bruk av videoer og så videre viser at hjemmesiden har det litte ekstra.

Det gjøres to punkter klart allerede nå.

  1. Ettersom undertegnede står bak 90% av Røas hjemmeside, har jeg unnlatt å kommentere denne. Jeg fikk hjelp fra to viktige bidragsytere til kvinnefotballen: Frode Bjørgmo Strømsvik, nåværende trener for Byåsen kvinnefotball og tidligere assistenttrener for Kattem og Richard Jansen, aktiv i både SFK og SKF.
  2. Det tas ikke hensyn til lagets plassering på tabellen eller økonomiske situasjon. Tekst er viktigere enn fancy sideeffekter som kamera og avanserte tabeller, så det er ingen grunn til at et nyopprykket lag ikke kan være like gode som et etablert. Innsatsen på hjemmesiden bør reflektere interessen for hjemmesiden.

Da begynner vi:

Amazon Grimstad

Amazon Grimstad: less is less

Amazon Grimstad har hatt veldig varierende kvalitet, fra et skuldertrekk til blant de beste referatene i Toppserien. Etter at de fikk seg ny side i mai(?), har dessverre ting gått nedover.
Kampreferat: Svært lettvinte og mangelfulle (og i fet skrift, av en eller annen grunn).  Amazon Grimstad har valgt å ikke ta vare på gamle referatene, som stort sett var gode til veldig gode. De har veid opp ved å scanne inn kampreferatene til NFF i altfor lav oppløsning, og det er vanskelig å få noe ut av dem.
Spillerstall: Minimalistisk oversikt. Det er et lagbilde, men ingen lenke til spillerliste. Spillerlisten er bare en liste med navn og draktnummer. Lurer du på alder, posisjon, tidligere lag og så videre, må du google. Eller se om du finner noen rester av den gamle hjemmesiden.
Kontaktinformasjon: Har e-post og postadresse, men bare et telefonnummer, og det er mobil. Litt for avhengig av flaks. Ingen kontakt til trener eller daglig leder.
Ekstrainformasjon:  Amazon har en svært lesbar historisk gjennomgang, men den er tettpakket, uten bilder, ikke oppdatert siden 2006 og vanskelig å lese. Lenkene er greie, men noe hulter til bulter, særlig toppserieklubbene.
Rekrutt og junior: OK, men kanskje fint med navn på spillerne og gjerne litt lengre referater. Likevel et tankekors at andrelaget har minst like bra referat som toppserielaget.
X-faktor: Ingen, men kunne ha gjort mer med Amazon-hæren.

Konklusjon: Karakter 2. Amazon Grimstad har nok materiale til glatt å få mye høyere karakter, men dette opplegget er halvveis.

Arna-Bjørnar

Siden til Arna-Bjørnar er som "La Sagrada Familia". Pen å se på, men blir aldri helt ferdig til bruk.

Arna-Bjørnar har også nylig byttet hjemmeside. Det har gått til det bedre, enda utgangspunktet også var bra.

Kampreferater: Ryddige gjengivelser av målene, og av og til om andre ting, men lite om selve kampgangen og motstanderne. Mye bedre i hjemmekamper hva gjelder statistisk gjennomgang av kampen (førsteellever, dommer, mål, kort og så videre), men dette varierer. Mangler også «Før kampen».
Spillerstall: God for flere, men merkelig tom for andre (Tina Algrøy). Noe småplukk i forhold til hvilke data som ligger der, men i alt en god oversikt.
Kontaktinformasjon: Bra kontaktinformasjon, men litt hulter til bulter: Styret KSA er ett sted, Kontakt oss (daglig leder) et annet, Hovedstyret et tredje. Mangler også kontakt med trener.
Ekstrainformasjon: Bra informasjon om spillerstatistikk og kampreferat, men burde ligge i hovedmenyen. Fint med billedgalleri, men bør ha flere enn tolv bilder. Lite tekst generelt.
X-faktor: Har potensiale, bruker filmklipp fra tid til annen.
Konklusjon: Karakter 4 (svak). Fin side, men man blir ikke sittende og klikke altfor lenge, mest på grunn av noe rotete layout. Bør få mer struktur slik at man kan finne alt i hovedmenyen.

Kattem

Kattems side har gått fra topp til under middels. På tide å toppe igjen?

Kattem startet bra i Toppserien i år, men har stagnert. Ganske likt hjemmesiden.

Kampreferater: OK lengde, har med førsteelleveren. Mangler statistisk informasjon, men er hurtig oppdatert. Savner god oversikt over kampene, burde være mulig å lenke fra kampoversikten. Bonus at de har «Før kampen».
Spillerstall: Ryddig og fin oversikt, bra intervjuer, men noen spillere mangler det på. Savner tidligere lag på spillerne.
Kontaktinformasjon: Ingen kontortelefon, men ellers er dette ryddig og greit. Akkurat det man trenger.
Ekstrainformasjon: Et ikke-fungerende galleri.
X-faktor: Lise Holanger. Har mye kjærlighet til klubben, og når hun legger enda mer bak siden, kan den bli bra.
Konklusjon: Karakter 3. En dugnad som fikser galleriet, skriver en kort historie om klubben, oppdaterer spillelisten og tar med bytter og mål i kampene, får siden glatt opp på en firer.

Klepp

Klepp er småplukk unna en svært pen side.

Klepp har i de siste årene vært veldig opptatt av hjemmesiden sin. Det har betalt seg positivt. Svært positivt.

Kampreferater: Gode referater stort sett. På sitt beste har de all relevant informasjon, men de varierer. Også trekk for relativt sen oppdatering.
Spillerstall: Ryddig og fin. Det man trenger, uten tullball. Ikke alltid alle tidligere lag er med, men stort sett bra.
Kontaktinformasjon: Ikke helt tilfredsstillende. En generell kontaktperson for Klepp og en markedsansvarlig står oppført. Men stort pluss at de har fasttelefon og sekretær. Det likes.
Ekstrainformasjon: Ganske så mye: en liten oppsummering om Klepp gjennom tidene, adelskalender og videosnutter. Men merkelig nok ikke noe galleri.
X-faktor: Alltid hatt en høy rangering på fotballen.eu, og skal kunne, med småjustering, kunne strekke seg enda lenger.
Konklusjon: Karakter 5. Har de viktigste tingene og litt til, men savner det lille ekstra. Men en av Toppseriens beste sider.

Kolbotn

Kolbotn: se Østlandets blad

OPPDATERING: Kolbotns hjemmeside var da denne siden ble skrevet så dårlig på oppdatering at den var en skam for seriøs hjemmesidesatsing. Siden den tid har Kolbotn tatt seg kraftig sammen, og har i løpet av to uker gjort en stor nok innsats til å fortjene å bli dømt på nytt.

Kampreferater: De tre som har vært hittil, har vært ryddige gjennomganger av kampene, og også med et nikk til motstanderen. «Før kampen» har det vært to av, og den siste tok også hensyn til bortelaget. Det ligger potensiale i begge, men det ser ut til at Kolbotn lider av en frykt for lagoppstillinger, både i «Før kampen» og i kampreferatene, noe som fortsatt hinter om at siden er mer intern enn ekstern. Målscorere, kort, dommer og publikum mangler også. Altså: god tekst, dårlig med fakta.
Spillerstall: Fin gjennomgang, men hadde vært fint med en oversikt over alle, så man ikke må scrolle langt for å lese om for eksempel Anja Sønstevold. (uforandret siden sist)
Kontaktinformasjon: Unntaket fra regelen. Svært god kontaktinformasjon. Om de lenker fra «Kontakt oss» til «Lagledere» er den rett og slett ufeilbar.  (uforandret siden sist)
Ekstrainformasjon: Usedvanlig mye uvesentlig om treningstider, lite til fansen. Denne siden er for internt bruk. Lenkene er en tragedie; ingen til noen andre toppserielag. Et lag som har spilt i fire cupfinaler og vunnet en, vunnet serien tre ganger, har tre sølv og tre bronse, bør ha noe som minner om en historisk gjennomgang. OK statistikk fram til og med 2010, om enn samtlige plasseringer de har gitt seg fra 1995-2000 er feil.
X-faktor: Kolbotn har begynt å rydde opp. Det er dermed en side som er i ferd med å levere minimumskravet, det vil si kampfakta. Men det er lite å jobbe med for journalister, fans, nerder og andre interesserte. Kolbotn er også ustabil, og satsingen kan vippe begge veier. Bonus for at de skriver interessante artikler om andre ting enn kampreferat.
Konklusjon: Karakter 3 (svak). Referatene og «Før kampen» er lesverdige, men så er det stopp.

Linderud-Grei

Litt på etterskudd, men med god vilje.

Linderud-Grei har bare med seg det mest nødvendige av artikler, men av og til holder det ganske langt.

Kampreferater: Lange og gode med godt innhold som tar motstanderen på alvor. Mangler i sin helhet fakta om kampen, bortsett fra Linderud-Greis lag med bytter. Men av de bedre referatene. Savner likevel «Før kampen».
Spillerstall: Fin og ryddig oversikt. Minus for at den ikke er oppdatert.
Kontaktinformasjon: Mobilnummer og e-post, men ingen fasttelefon.
Ekstrainformasjon: OK galleri, viser til et litt mer ryddig galleri på facebook.
X-faktor: Ingen åpenbar. Hjemmesiden utstråler skippertaksmentalitet.
Konklusjon: Karakter 3. Gode referater og fin oversikt over spillerstallen står i kontrast til den lille informasjonen om for eksempel lagets historie, utfyllende billedgalleri, «Før kampen»/skade-og-spillersituasjon og manglende oppdatering. At de prioriterer gode referat trekker imidlertid godt opp.

LSK Kvinner

Her ser man hva en person kan få til med en hjemmeside. Eksempel til etterfølgelse.

LSK Kvinners hjemmeside er både personlig, saklig, godt oppdatert, hurtig oppdatert og god med bruk av video.

Kampreferater: Solide, personlige og ryddige. Fint med intervjuer, mye å glede seg over for fansen. Fine «Før kampen»-repotasjer også. Blant de få som tar hensyn til motstanderen når de skriver dem.
Spillerstall: Ryddig og fint med fine intervjuer. Men ikke stappfull av informasjon.
Kontaktinformasjon: Grei nok. Noen mobilnumre, stort sett e-post. Hovedkontaktinformasjonen er gjemt nederst, og er til en mobiltelefon. Så lenge man ikke har dårlig tid, er dette bra nok. Mangelen på kontortelefon er ene og alene noe som setter LSK Herrer i et dårlig lys. Ingen overraskelse der, altså.
Ekstrainformasjon: Masse interessant. Har selv skrevet historiedelen, så jeg er inhabil der. Men det er en del moro å lese om likevel, og kudos for mange gamle bilder. Bra galleri. Man kan godt kaste bort en ti-femten minutter her.
X-faktor: Mari Knudsen er arkitekten bak, og hun har stadig gode ideer. Her kan det bli enda bedre.
Konklusjon: Karakter 5. Men bare fordi 6-ern skal henge høyt. Mangler noe statistikk, litt om medspillere og kontakt med viktige personer for pressen.

Medkila

Jamen... Vi vet jo at dere kan! Hvorfor ikke kunne litt ekstra?

Minimalisme på nettsiden er naturlig for lag som har mer enn nok å jobbe med rundt selve laget. Merkelig likevel at de har en så skrivefør spiller som Stine Frantzen i bakhånd med svangerskapspermisjon som de ikke bruker mer.
Kampreferater: I og for seg greie og ryddige. Har det nødvendigste, og gjerne tre avsnitt med OK kampgjengivelse. Hadde vært enklere for de som ikke er blodfans om de oppga etternavn på laget som spilte i kampreferatene. Ingen «før kampen», bortsett fra to linjer om at det er kamp og et bilde av en poster.
Spillerstall: Standard med info og intervju, med heldig resultat. Av de bedre med dette formatet.
Kontaktinformasjon: Ikke lett å finne, men ligger under «Organisasjon». Mobilnumre på enkelte, men ikke på trener (for 1. divisjon? Det var da pessimistisk?), og ingen e-post. Dette er svakt.
Ekstrainformasjon: Lite utover det som legges i X-faktoren. Statistikk og historie mangler, galleriet er noe begrenset. Merkelig at cupseieren ikke står nevnt..
X-faktor: Flere påbegynte ting som med litt arbeid kan vedlikeholdes, som galleri og flere moro/fritidssider og spillerblogg.
Konklusjon: Karakter 2: Kampreferatene er relativt oppdatert og har med det viktigste. «Før kampen» mangler, og du lærer ikke stort om klubben der.

Røa

Røa leker ikke hjemmeside

Frode: Røa, med det velklingende domenet dynamitegirls.no, oppdateres jevnlig med nyheter både fra A-lag og andre aktiviteter klubben er involvert i. Siden fremstår som meget ryddig og oversiktlig med sine daterte artikler i hovedfokus.
Richard: Røa er også blant de som har gitt hjemmesiden en total makeover i år. Sidene er nå langt mer oversiktlige. Det kan også virke som det nå er et mer brukervennelig administrasjonssystem, for nyhetene kommer hyppigere enn noen gang tidligere.
Kampreferater: I tillegg til å ha med de viktigste kampfakta på en oversiktlig måte, fremstår Røas kampreferater som en webavisartikkel, med fyldig tekstreferat og bilder. Kommer også med fyldige «før kampen»-saker med interessante fakta og antatte lagoppstillinger.
Referater i ordets rett forstand. Her summeres alle fakta og pakkes pent inn i skryt av eget lag. En er også raus med skryt av motstanderen. Referatene treffer således flere enn egen menighet. Bra!
Spillerstall: Oversiktlig presentasjon av spillerstallen, med mulighet for å klikke frem en fyldig spillerprofil med oversikt over tidligere karriere og en tekstsak om hver spiller. Pluss for lagbildet og gode profilbilder.
Stort sett fyldige og fine presentasjoner. Oversiktlig og fint.
Kontaktinformasjon: God kontaktinformasjon.
Fortsatt litt såfeil her og der. Klikker du f.eks på «Se her for kontaktinformasjon til de enkelte i støtteapparatet» på «kontakt oss» siden, kommer du til en oversikt over historiske resultater i kampene mot Arna-Bjørnar. Full oversikt over kontaktinfomasjon til daglig leder, trener og øvrig støtteapparat. Burde kanskje ha ligget under «kontakt oss» fanen? (dette er rettet opp i ettertid)
Ekstrainformasjon: Gode koblinger til rekrutt og junior og fin presentasjon av samarbeidspartnere, både visuelt og innholdsmessig. Lett å oppdage kampinfo og tabellstituasjon og tilbyr leserne enkelt å følge klubben både gjennom Facebook, Twitter og RSS. En spillerblogg med potensialet dersom klubben/spillerne blir flink til å få ut nye blogger (pt eneste minus ved siden). Historikken peker mot en meget fyldig og velholdt wikipedia-artikkel. Godt bildegalleri gjennom flickr.com
Fantastisk bra linksamling – anbefales!  Fint galleri.
X-faktor: Layout….. smakfullt og oversiktlig, fremstår som profesjonelt og gir et meget godt førsteinntrykk av klubben. X-faktor 2 er selvsagt hyppige oppdateringer og en tydelig god oversikt over toppfotballen på damesiden.
Litt kjedelig og steril lay-out, men slikt er jo smak og behag. Alt som er viktig at er med, er med.

Konklusjon: Karakter 6 – Toppseriens klart beste hjemmeside slår også flere lag i Eliteserien klart.
Karakter 5. Flott side.

Sandviken

Denne logoen ble ikke funnet i Sandvikens galleri.

Det er mye bra vilje og skrivekløe på denne hjemmesiden, men det burde bli struktur. Det kan gjøre Sandvikens hjemmeside til en av de bedre i landet.

Kampreferater: Varierende. Teksten er som oftest god, og kledelig partisk, men det mangler fakta, og førsteelleveren er bare sjelden med. De kommer også relativt sent, og «Før kampen» er ikke alltid med.
Spillerstall:  Ryddig og fin gjennomgang av spillerne med fakta, men ikke noe mer.
Kontaktinformasjon: Ryddig kontaktinformasjon på mobil og e-post. Finner ikke hovedtelefonnummeret til klubben, da.
Ekstrainformasjon: Galleri uten bilder, informasjon om 2. laget uten informasjon og lenker uten særlig mange lenker. Ingen nevneverdig historisk gjennomgang. Tynt for å si det mildt.
X-faktor: Ingen.
Konklusjon: Karakter 2: De deler på kampreferatene, og har skrivekyndige folk, men bruker liten tid på annet, og mangler fakta rundt kampene. Har veldig lyst til å gi dem 3-er, for det ligger mye kjærlighet og vilje bak siden. Men det er for mange mangler nå.

Stabæk

Stabæk er flinke på det de er flinke på. Resten halter litt.

Det er feil å sammenlikne Stabæks herresatsning og kvinnesatsning. Herrene samarbeider rett og slett ikke med kvinnene der, og dermed står og faller alt på frivillighet. Dermed må Stabæks hjemmeside for kvinner sammenliknes på likefot med andre kvinnefotballsider. Sånn bortsett fra at de bør ha langt flere frivillige, da.
Kampreferater: Og i den sammenhengen blir referatene ofte litt tynne. Bedre enn Arna-Bjørnars, men ikke mye bedre enn Medkilas, og langt fra like fyldig som for eksempel Linderud-Greis. Fakta er imidlertid strålende, bortsett fra en konsekvent vegring mot å sette opp spillerne i formasjon, noe som er svært vesentlig for interesserte i kvinnefotball. Flinke til å ha «Før kampen», men selve artiklene er igjen korte, og beskjedne på informasjon om motstanderne.
Spillerstall: Flott med statistikk om spillerne, men minimalt ellers. At intervjuer ikke trengs er greit, men hvilke år man spilte i tidligere lag, skal vel ikke koste så mye.
Kontaktinformasjon: Alt ser bra ut her, kontakt med alle man måtte ønske. Bare mobilnumre, men ett av dem fungerer som kontortelefon, så da er det ingenting å utsette på det.
Ekstrainformasjon: Flott statistikk som andre kan lære av (eller drømme om), og fin blogg skrevet av Lise Klaveness, men så er det stopp. Ingen historie, ingen billedgalleri, ingen god oversikt over kampreferat (ikke kamprapport, men selve referatet, med teksten).
X-faktor: Dette er en fin og oversiktelig side, estetisk ryddig, og med mange ildsjeler. De har hatt videosnutter og har flere andre tilløp.
Konklusjon: Karakter 4: Latskap hindrer en femmer, men de mangler litt for mye som bør være med til at de helt når opp.

Trondheims-Ørn

Denne billedteksten har mer tekst enn kamprapportene til Trondheims-Ørn.

How are the mighy fallen? Norges klart beste hjemmeside for kvinner har klappet helt sammen etter at to-tre ildsjeler forsvant. Lever fortsatt godt på gammel storhet, men som nyhetsformidler er siden død.

Kampreferater: Har konsekvent en fin faktagjengivelse om Trondheims-Ørns førsteellever med bytter. Ingenting om motstandernes, og ingen tekst i det hele tatt. Minimalisme på høygir. Selvfølgelig ingen «Før kampen» eller noe annet.
Spillerstall: Flott oversikt over spillerne med gode bilder.
Kontaktinformasjon: Som alt annet som ikke oppdateres så ofte, er dette på stell. Fin oversikt over alle man trenger å ha kontakt med. Er ikke glad for rett-til-outlook-løsningen på e-post, men det er bare en smakssak. Litt minus for mangel på kontortelefon, men med deres omflakkende liv er dette forståelig.
Ekstrainformasjon: Hvor skal man begynne. Denne siden har alt du trengte å vite om Trondheims-Ørn fra før juli 2010. Statistikken er av en annen verden, men historiedelen er faktisk ikke oppdatert etter 1992, hvilket betyr at man mangler samtlige mesterskap klubben har vunnet. Men ellers er det så mye bra at det må man nesten leve med.
X-faktor: Med en initiativrik sjel med fritidsproblemer bak spakene, kan dette bli en fantastisk side igjen.
Konklusjon: Karakter 2: Hopper glatt opp på minst 5 med oppdatert informasjon, men er nå marginalt mer oppdatert enn Kolbotn.

Konklusjonen får bli at Røa og LSK Kvinner er testens vinnere, med Røa et ørlite hestehode foran. Begge driftes i hovedsak av én person, og viser at det å satse på hjemmesider ikke er så vanskelig. I motsatt ende av skalaen finner man Trondheims-Ørn og Kolbotn. Med Ørns solide ekstramateriale og Kolbotns tendens til å skrive kamprapport og «før kampen», kan dette muligens forandre seg. Vi får se.

Kategorier:Andre lag, Media, Toppserien