Arkiv

Archive for the ‘Toppserien’ Category

Pent oppmøte

april 16, 2012 2 kommentarer

Det ble tilsammen 1516 tilskuere på seks baner, som gir et snitt på rett under 253 tilskuere. Det er fortsatt Trondheims-Ørn som trekker færrest (114), mens Vålerenga trakk hele 506 tilskuere, i stor grad fordi de spilte mot Stabæk. For samtlige hjemmelag bortsett fra Klepp (som var tre tilskuere bak) er dette et høyere antall enn snittet for 2011. Snittet per kamp i 2011 for samtlige kamper ligger på 179, så også der ligger 1. runde foran. Når Amazon-Hæren stilte med bortesupportere og både Vålerenga på nett og chixa.no var fornøyde, lover dette godt for fremtiden.

Kamp Tilskuere Tilsvarende kamp i fjor Hjemmelagets snitt 2011  
Klepp – Kattem 162 119 (+43) 165 (-3)
Tr.-Ørn – LSK Kvinner 114 62 (+52) 85 (+29)
Røa – Arna-Bjørnar 246 160 (+86) 201 (+45)
Kolbotn – Amazon Gr. 210 83 (+127) 146 (+64)
Vålerenga – Stabæk 506 285 (+221)
Sandviken – Fart 278 169 (+89)

Tallene i grønt og rødt markerer hvor stor forskjellen er til lørdagens tilskuertall. Det samlede tallet, 1516, er 228 tilskuere flere enn i åpningskampene i fjor. Formelt var ikke mer enn halvparten av kampene åpningskamper da tre av kampene ble flyttet på grunn av J19-kvalifisering, men den første runden regnes likevel.

Fjorårets tall er basert på oversiktene til kvinnefotball.no og fotball.no.

Kategorier:Toppserien Tags:

Oppsummering, 1. serierunde

Fem av seks er ikke ille. Og jeg hadde vel en slags halvgardering på Røa – Arna-Bjørnar likevel. Av dette kan vi kanskje konkludere at Toppserien er forutsigbar? Tvert om, tør jeg si.

At Vålerenga fikk store mengder juling av Stabæk sier i og for seg lite for begge lag utover at Stabæk er i form. Vålerenga er ikke bedre enn dette, og det er mulig at de optimistiske antakelsene om laget blir noe justert. Vålerenga har tatt innstillingen at de holdt sånn omtrent følge, og at de ikke ble skremt. Som tidligere nevnt er dette ikke ulikt hva andre lag har sagt før dem, og det har stort sett endt med nedrykk. Vålerenga er nok bedre enn nedrykk, men det skader ikke å ta hensyn til dette. For Stabæks del kan det noteres at de fint greide seg uten Melissa Wiik som er skadet ut sesongen. Jeg kommenterte at de burde vinne i hvert fall 3-0, og 5-1 er altså litt bedre enn det. Bra start for Stabæk, nå gjenstår det å se om de fortsetter.

LSK Kvinner ødela Trondheims-Ørn. Ørn har blitt betraktelig svekket siden sist, og LSK Kvinner starter alltid i hundre. Spørsmålet er vel om Trondheims-Ørn er så dårlige som 0-6 eller om LSK startet i hundre. Jeg heller mot det siste, og det rapporteres at Trondheims-Ørn tabbet seg ut med et høyt forsvar, som et bissart ekko fra cupfinalen 2010. Det er muligens på tide for Ørn å legge den planen død. Cecilie Pedersen satte inn fire mål, og det er i og for seg imponerende, men det er muligens også resultat av et resignert Ørn som også var, muligens strengt idømt, en spiller mindre.

Fart tapte som forventet borte mot Sandviken, men man kan være beskjeden optimist med tanke på Farts fortsettelse. De holdt nullen i femtifem minutter, og de greide å redusere mot slutten. Dette kan bety at Fart har mer å gi, og dette gjelder særlig også når Lene Bredesen er tilbake. Det betyr ikke at de har kommet seg vekk fra nedrykksfavorittstempelet, men det betyr at de kan ta flere poeng enn i fjoråret, da de tok ett. Sandviken på sin side viste at de kan score mål fortsatt, og de virker å være i god form. Dette var riktignok en kamp de måtte vinne, så man skal ikke tolke mer enn nødvendig. Ulempen med å spille mot bunnlag er jo nettopp det – man må vinne stort for å overbevise.

Røas uavgjort mot Arna-Bjørnar ser ut til å kunne forklares med Røas dårlige startform. Røa dominerte mesteparten av kampen, men konsentrerte seg ikke i sluttminuttene. Som Røa-supporter kan jeg anklages for å være partisk, men jeg tror at cornerstatistikken var noe sånn som 11-4 til Røa – minst (mer presise tall kommer). Røa hadde langt flere sjanser, og med mer giftighet kunne kampen ha endt 5-2 til Røa. Kampen ble altså et resultat av misbrukte sjanser. Arna-Bjørnar på sin side skal ha for å ha kjempet iland en uavgjort mot Røa borte, især med et redusert lag. Arna-Bjørnar virket ikke farlige her, men de skal ligge på et nivå rundt fjerde-femteplass per nå.

Kolbotn – Amazon Grimstad endte altså målløst. Østlandets Blad forteller om en kamp der Kolbotn dominerte uten å score. Dette ser også ut til å være  den generelle oppfatning, mens Fædrelandsvennen i forbifarten nevnte at trener for Amazon Grimstad, Margunn Haugenes, mente at de ble frarøvet to straffespark. Kolbotn ser uansett ut til å være fanget av sin manglende evne til å score, og må finne en eller annen vei ut av dette om det skal føre til en pen poengsum etter 22 kamper.

Generelt virker det som om Trondheims-Ørn er taperen av første serierunde, mens Kolbotn og Røa føler seg noe snytt. Stabæk og LSK Kvinner startet veldig tøft, og om de holder, lover det bra. Neste serierunde bør bli veldig spennende, særlig etter at vi har en runde å tolke lagene på.

Kategorier:Toppserien

Foran 1. serierunde

Så er det på tide igjen. Ventetiden er over. Toppserien settes igang, og det blir garantert mye moro, masse spenning og en haug med uventede resultater. LSK Kvinner må prøve å bli jevnere, Stabæk må slutte å rote bort poeng mot lag de skal ha full kontroll på og Røa må få det til bedre i innbyrdes oppgjør mot Stabæk. Nedrykksstriden blir mindre akutt med bare én plass som gir direkte nedrykk.

Men hva skal man tro om 1. serierunde? Det er lite å gå på, men her tar vi en gjennomgang:

Vålerenga – Stabæk
I fjor: Ikke i samme divisjon
Vålerenga har begynt klatringen mot et høyere nivå, men det går ikke fort nok. Stabæk på sin side har truffet godt til serieåpningen. Det kan bli kamp på tribunene, men det blir ikke kamp på banen. Denne kampen skal Stabæk vinne med god margin. 3-0 bør være minimum.

Klepp – Kattem
I fjor: 0-1
Dette er et spennende oppgjør mellom to lag som må prestere. Kattem skal greie å unngå nedrykk, men de vil helst kjempe på midten av tabellen. Klepp kom såvidt foran dem i fjor, og har mye å bevise. Vanligvis skal Klepp vinne denne kampen, men det kan bli tettere i år. Jeg holder likevel Klepp som favoritt, da det virker som om Adserø ikke er helt tilbake. Dessuten har Klepp på papiret et markant bedre lag. Men Kattem har vist at de kan overbevise, og Klepp er kaoselement nummer 1 i Toppserien. I fjor tapte faktisk Klepp mot et svært redusert Kattem i høstsesongen. Det beviser Klepps iboente problem. Men fortsatt er altså Klepp favoritt.

Sandviken – Fart
I fjor: Ikke i samme divisjon
Skal Fart overleve i Toppserien, må de ta poeng mot lag som havner på nedre del av tabellen. Sandviken er nok blant de bedre i denne kategorien, så Fart har en vanskelig oppgave foran seg. Sandviken var også et anstendig hjemmelag, og skal derfor være en vrien nøtt å knekke. For vrien, tror jeg. Sandvikens lag er forsterket i alle ledd, og de skal kunne være i stand til å sikte høyere enn tiendeplassen de fikk i fjor. Da må de vinne denne kampen, og det vet de. Gjøen spiller sannsynligvis ikke, men ellers skal nok Sandviken være mer enn godt nok dekket til å slå Fart. Et lite aber for at Fart sjelden har gått på store smeller, Amazon-kampen unntatt, så det kan faktisk bli litt jevnere enn man skulle forvente mot det nederlagsdømte hedmarkslaget. Men seier blir det.

Røa – Arna-Bjørnar
I fjor: 1-0
Begge har hatt skader i oppkjøringen til kampen, og det gavner Røa, som har bedre erstattere. Kampene lagene imellom er stort sett jevne, ser man bort ifra cupoppgjør, men med Røa hestehodet foran. Røa er omtrent statous quo siden ifjor, mens Arna-Bjørnar er noe svekket. Derfor er Røa favoritt foran kampen. På den annen side er Arna-Bjørnar flinkere til å treffe toppformen foran første serierunde enn Røa, som vanligvis er best først i mai. Røa er favoritt, men en knepen en.

Trondheims-Ørn – LSK Kvinner
I fjor: 4-3
LSK Kvinner bør være storfavoritt her. Men så er de LSK Kvinner. De kan gjøre mye rart på sin ferd, og dette er nettopp en av de kampene som de kan rote bort poeng i. Men egentlig ikke. Pedersen og Herlovsen skal være et så stort uromoment at LSK Kvinner bør få revansje fra det pinlige 3-4-tapet i fjor. LSK skal vinne denne.

Kolbotn – Amazon Grimstad
I fjor: 2-3
Amazon Grimstad er alt annet enn stabile mot Kolbotn. I fjor vant de etter godt spill, året før fikk de juling. Nå er Kolbotn markant svekket, og Amazon noe styrket. Kolbotn greier ikke å score mål, men til gjengjeld er de også gjerrige bakover. Ser man på laget, er nok fortsatt Kolbotn hakket bedre på papiret, men Amazon Grimstad har mer samspill og giftigere spiss. Denne kampen kan ende på alle måter.

Kategorier:Toppserien

Småtteri før seriestart

Toppserietipset til flere kilder er unnagjort, og dermed er den analytiske gjettingen holdt ved like. Det er større variasjon enn vanlig, og det er bare Fart som går igjen, da på en solid sisteplass. Vålerenga tippes i alle retninger, Stabæk forventes stort sett å vinne, mens Arna-Bjørnar stabilt tippes under medaljene – igjen. Kort sagt kribler vi etter å sette igang neste lørdag.

Pause til overs?
J19-laget røk i EM-kvalifiseringen. Det første interessante spørsmålet er om man da trenger en så lang pause som den som er lagt inn. På den ene siden er det frustrerende at sesongen varer til medio november, men samtidig er det nå slik at det ikke er så dumt at jentene får litt fri i fellesferien. Og med livsviktige A-landskamper mot Nord-Irland og Belgia (jeg kan knapt tro det jeg skriver), er det vanskelig å kutte ned på andre opphold. U20-VM er jo siste mulighet til å hevde oss etter at A-landslaget sliter, J19 er utslått og J17 led samme skjebne. Så, lang historie kort, det blir bare å venne seg til minusgrader og slaps i siste serierunde.

Keepere og midtstoppere – igjen
Årets serie vil handle i stor grad om keepere. Halvparten av lagene i Toppserien har en ny førstekeeper, og av disse er tre stykker helt uvant med Toppserien. Dette er av flere grunner både spennende og litt bekymringsverdig. Kritikerne av kvinnefotball har ofte pekt på nivået på keepere. For all deres resirkulerte og kunnskapsløse vås er det dette folk husker; bekreftelse av egne fordommer. Derfor er det spesielt viktig at det satses på keepere. Jeg vil derfor personlig ønske alle nye keepere ekstra lykke til i Toppserien.

Dette gjelder også midtstoppere, av hvilke det fortsatt er en sterk flukt. Gode midtstoppere har enten lagt opp eller dratt utenlands, og erstatterne har i hovedsak kommet fra andre toppserielag eller fra juniorstallen.

Spenning utover 
Det var det negative. Det positive er at mange lag har forsterket seg ellers, og kampen om plassene bak medlajeplassene er svært tett. Mange lag har ambisjoner som hever seg over nivået de ligger på, og om dette vitner om en offensiv innstilling, er da ingenting bedre enn det. Håper dette smitter over på publikum; LSK Kvinner og Vålerenga er blant de lagene som går mest offensivt ut.

Det er to lag i Champions League i år, og enda det blir bare ett til neste år, er det grunn til å håpe at både Røa og Stabæk gjør det godt i Champions League, og at de forhåpentligvis ikke trekker hverandre. Sånn apropos gode lag i internasjonal sammenheng; jeg er blitt spurt om min mening om listen til Spelare12. Listen er artig, men jeg er ikke overbevist over de mange merkelige konklusjonene listen består av, og tar den ikke seriøst ennå. Glasgow City taper mot Arna-Bjørnar ni av ti ganger. Da skal de ikke ligge foran. Dessuten er en liste som sier å gjelde for april, men som er laget i mars da verken den norske, engelske eller svenske serien var igang, ikke nødvendigvis representativ for lagenes potensial.

Kvalifisering
Jeg har ikke analysert 1. divisjon ennå utover en kort observasjon, men det virker somom den er bedre enn på lenge. på tross av at Sandviken og Vålerenga er borte, virker det solid. Medkila og Fløya har havnet litt i bakgrunnen,men har mye å vise fram. Avaldsnes og Sarpsborg er opprykksfavoritter med Grand Bodø hakk i hæl. Kongsvinger virker anstendige, og Sola leverte et flott resultat mot Avaldsnes her om dagen.

Dermed er det ikke sikkert at ellevteplassen, som nå er kvalifiseringsplassen, er så sikker likevel.

Kvalifisering

Da ble det bestemt at vi skal ha kvalifisering mellom nummer 11 i Toppserien og nummer 2 i 1. divisjon. Slik jeg forstår det, er det altså blitt litt lettere for lag som ikke er helt gode nok til å spille i Toppserien å bli der likevel. Praktisk betyr det at Medkila sannsynligvis hadde slått Fart og blitt i den nest øverste divisjonen i 2012.

Men det er nå engang pussig at det står mellom å ha tolv lag og la to rykke ned eller å redusere til ti eller åtte, og konklusjonen blir at vi skal ha tolv lag og la ett rykke direkte ned.

Februarrapporten

februar 26, 2012 3 kommentarer

OK, februar er ikke over ennå, men likevel, vi tar en kjapp gjennomgang av lagene hittil (kun sportslig). Jeg ser på hva som har skjedd siden sist oppatering:

Amazon Grimstad: Har slått Vålerenga i det de oppsummerte som en grei kamp. Amazon har vært svært varierende i sesongoppkjøringene tidligere, så det er vel i og for seg et ikke så rent ille tegn. De har samtlige av de «gamle» skadene (Stine Syvertsen, Gro Ingvardsen og Ida Konradsen) tilbake. Trine Lise Åvik visstnok var ute med skade (synd ettersom hun var tatt ut til La Manga med U23-landslaget), og det samme er Méabh De Búrca. Det ser i og for seg ryddig ut. Det hjelper nok også for Amazon Grimstad at Karoline Sævareid gjorde en del gode redninger. Overgangsmessig har det ikke skjedd så mye. Alt i alt ser det ut som om ting er i rute for Amazon.

Arna-Bjørnar: Her er det mye fram og tilbake. De signerte ikke Holmfridur Magnusdottir, som i stedet gikk til Avaldsnes. Til gjengjeld fikk de supertalentet Ane Fimreite fra nettopp Avaldsnes. Det har ellers vært stille fra Arna-Bjørnar på overgangsmarkedet siden sist oppdatering. Resultatene fra treningskampene spriker noe: de slo Klepp, tapte for Sandviken, slo Djurgården og tapte for Tyresö. Av disse er det i hovedsak tapet for Sandviken som er under pari. Tyresö skal være bedre, så ingen krise der. Djurgården er en dumpekandidat i Sverige. De slo også Åsane greit. Det er vanskelig å lese stort av dette utover at det er fortsatt en liten stund til sesongstart. Føler at det er litt innkjøring som må til.

Fart: Forfriskende er det å se et lag som så helhjertet går inn for å rykke ned. Det virker svært vanskelig for Fart å beholde spillere, og dermed er de litt som fugl fønix i miniatyr, det vil si at hele laget svis av hvert femte år og blir erstattet av et helt nytt. Mange nye spillere, alle fra andredivisjon. Lene Bredesen er lokomotivet, men det blir for mye på en spillers skuldre. Merkelig nok virker det som om det å bli i 1. divisjon appellerer mer til spillerne. Fart er med andre ord ikke noe nærmere å løse problemet med å få spillerne til å bli.

Kattem: Keepersituasjonen er løst ved at Mari Johnsen Johansen, som kom fra Sunndal i fjor, er førstekeeper. Hun er J17-spiller og lovende, men det gjenstår å se om hun holder nivået.  Gunilla Forseth er tilbake i Kattem-drakt, og laget som etter alle solemerker kommer til å spille om å unngå nedrykk skal være bedre rustet, særlig om de får Adserø tilbake i spill før sesongstart. Hun er i opptrening for tiden ifølge rapporter. Treningskampene gir lite å jobbe med, da Kattem har spilt mot motstander som ikke er sammenliknbare med Toppserien. Stort tap med Annette Herrmann, men de har flere giftige angrepsspillere.

Klepp: Sist var vi inne på at keeper og forsvarsspillere er i mangelvare, men at det ser bedre ut framover. Klepp har hatt stor rullering på plassene, og greier nok fint å få et bra alternativ bak. Det skader vel heller ikke Klepp at de har fått  Anna-Kaisa Rantanen fra Jitex. De har mistet gode spillere, men på papiret virker Klepp forsterket likevel. Ryddig med seier over Sandviken, tapet mot Arna-Bjørnar er ikke krise ennå.

Kolbotn: Treningsresultatene virker ganske ryddige. De har fått Katrine Dreier Andresen fra Røa og Nikoline Viker fra Linderud-Grei av etablerte navn, og Siri Ervik og Kristin Mikaelsen av yngre og mer usikre navn. De mistet i tillegg Saari, og er dermet fortsatt svært usikre bakover. De unge spillerne tar tak, især har Andrine Tomter gjort det ryddig. Treningskampene til Kolbotn har dessverre fortalt oss lite, da de enten har møtt motstand på et annet nivå eller stilt med et svært begrenset lag. På papiret intet medaljelag på langt nær, men det har vi sagt før.

LSK Kvinner: Ingen vesentlige signeriner siden sist, med en grei kamp mot Røa som viser at LSK mener alvor i år. Kampen mot Kolbotn legger jeg lite i. Seieren over Vålerenga som forventet. Det gjenstår å se om LSK Kvinner har det drivet som kreves for å være gode i en hel sesong, men de har en stadig større og bedre stall. Synne Jensen er verd å merke seg.

Røa: Ingen nye signeringer fra klubben, og treningskamper som ikke gjør en særlig mye klokere. Fortjent tap mot LSK, men det var begrenset nivå på begge lag. Melder ikke fra om superform, men det gjør de aldri.

Sandviken: Laget har mistet en reservelagsspiller siden sist. Sannsynligvis det laget med størst forsterkning, og kan muligens komme seg helt unna nedrykksstriden om alt sitter. Sterkt å slå Arna-Bjørnar. At de er misfornøyde med kamper på tross av seier vitner om profesjonalitet. Sandviken kan bli spennende i 2012.

Stabæk: Har siden sist ikke fått inn noen nye spillere. Har vel heller ikke bruk for det. De var imponerende mot FFC Frankfurt. Engasjert og positiv trener, men kanskje uklokt av ham å si at «ingen slår oss«. Ellers et OK tap for LdB Malmö. At de slår Vålerenga 3-0 er OK, og at de spiller uavgjort mot Kongsvinger med nesten hele laget borte på landslagssamling i Spania eller Portugal er egentlig ikke så interessant.

Trondheims-Ørn: Siden sist har Trondheims-Ørn fått seg en keeper. Spennende å se  hvordan de ligger an hittil. Laget er for godt til å rykke ned, men det er også for svekket til at jeg helt kjøper topp seks.

Vålerenga: Enga har halve førsteelleveren fra Linderud-Grei nå, men de har gått på fire tap hittil. De kjører et hardt treningsregime som spillerne er med på, og de har lagt press på seg selv med sterk optimisme. Vanskelig å se hvordan det ender.

Det er med andre ord fortsatt spennende og usikkert i norsk kvinnefotball. De verste krisene, minus, Fart, er avverget, virker det som. Serien virker jevnere enn på lenge. Det er omtrent fire medaljekandidater og en nedrykksfavoritt, men mellom der er det et salig rot.

– Tror vi kommer til å få et løft

januar 27, 2012 4 kommentarer

For tre måneder siden markerte Hege Jørgensen at hun trakk seg fra sitt verv i Forbundsstyret i NFF.  Jørgensen sitter formelt i forbundsstyret til mars, og ønsker derfor ikke å gå i detalj om hvordan ting har foregått i NFFs korridorer. Hun letter likevel litt på sløret i dette intervjuet. Men mest av alt er hun opptatt av kvinnefotballens framtid.

Da det ble klart at du ikke ønsket å fortsette under sittende president, begrunnet du dette med samarbeidsproblemer og at prosesser skjer utenfor styrerommet. Hva legger du i det?

–          Da jeg sa ja til å sitte i et av de viktigste beslutningsorganene i norsk fotball, var jeg både stolt av og ydmyk for den tilliten fotballen hadde gitt meg. Jeg er utrolig glad og engasjert i fotballen og kunne egentlig ikke tenke meg et mer meningsfullt verv.  Jeg hadde ambisjoner både for meg selv, hva jeg med min bakgrunn, erfaring og kompetanse kunne bidra med og hva jeg i samarbeid med de andre styrekollegaene kunne få til. Derfor ble forskjellen mellom hva jeg mener styrets funksjon bør være og hva som faktisk har vært realitet veldig stor. Hovedpoenget mitt er at jeg verken kan eller ønsker å ha et så stort ansvar uten å kunne forvalte ansvaret på en skikkelig måte.

Hege Jørgensen forlater nå sin post på Ullevaal. Foto: Helgelands blad.

I media framsto dette som en personkonflikt mellom deg og president Yngve Hallén. Hva er din kommentar til det?

–          Dette er ikke noen personkonflikt i den forstand. Jeg har ikke hatt noen problemer med å forholde meg til Yngve og jeg har hele veien vært direkte på hva jeg har ment. Men som fulltidsansatt og leder av forbundsstyret er det presidentens ansvar å sørge for at beslutningsprosessene går slik de skal. Det er også hans ansvar å bruke styrekollegiet på en fornuftig måte og bidra til å skape et godt samarbeidsklima både innad i styret og mellom styret og administrasjonen. Respekten for det ansvaret som hvert enkelt styremedlem har tatt på seg må være tilstede. Det har med ledelse å gjøre.

Du uttalte også at Hallen mangler strategisk forståelse?

–          Det er ikke noen hemmelighet at jeg har vært kritisk til hvordan vi har drevet det strategiske arbeidet. Jeg er veldig opptatt av at vi må konsekvensutrede målsetningene våre på en skikkelig måte og at målene vi setter oss faktisk må bety noe for hvordan vi prioriterer midler og tiltak. Jeg stiller meg litt undrende til at vi ikke er mer systematiske og faktabaserte i strategiarbeidet vårt. Det fører jo blant annet styrearbeidet blir vanskeligere fordi vi i noen sammenhenger etter min mening mangler skikkelig grunnlag for beslutningene. Dette gjelder kanskje særlig på kvinnesiden, fordi Toppfotballsenteret som er et samarbeidsprosjekt mellom NTF og NFF, gjør mange slike analyser for herrefotballen.

Og apropos analyser, hvordan synes du kvinnefotballen, og spesielt klubbfotballen, utvikler seg nå?

–          Det skjer veldig mye spennende i kvinnefotballen for tiden og jeg tror faktisk vi kommer til å få et løft fremover nå. De yngre landslagene gjør det veldig bra internasjonalt – nettopp det er veldig interessant og gir håp for fremtiden. Jeg tror også at det er veldig positivt at flere og flere herreklubber satser på jentene og jeg synes Stabæk har vært et frisk pust inn i kvinnefotballfamilien. Jeg har store forventninger til årets sesong, med nykommer Vålerenga inn i Toppserien og økt satsning i mange av klubbene. Det blir også spennende å se hva NRK etter hvert kommer til å bety for kvinnefotballen som kommersielt produkt.

Men det er fremdeles noen skjær i sjøen?

–          Ja det er det. Vi er Norges desidert største jenteidrett, men det er likevel mange store «sorte flekker» på kartet. Problemet med at det er for få jenter som spiller fotball forplanter seg opp helt til toppserien og landslagene. Skal vi være en ledende nasjon på verdensbasis i fremtiden, må vi satse i bunnen av systemet, både på kvalitet og kvantitet.  Jeg tror det er veldig viktig å optimalisere samarbeidet mellom krets, klubb og forbund. På herresiden tar toppklubbene mer og mer over spillerutviklingsarbeidet for guttene. Noe tilsvarende på kvinnesiden hadde gitt mange bieffekter for Toppserieklubbene. Men dette er selvsagt også et spørsmål om ressurser.

Ja, for kvinneklubbene er jo fremdeles skjøre?

–          Vi må skaffe oss en sterkere posisjon, både i lokalsamfunnet og som kommersielt produkt. Klarer kvinneklubbene å bety enda mer for lokalsamfunnet tror jeg også at det kommersielle potensialet, som jeg er overbevisst om ligger der, blir lettere å realisere.  Det er også viktig å påpeke at vi alle har et ansvar for å bygge opp omdømmet til kvinnefotballen, både klubbene og NFF. Jeg er veldig inspirert av det de har fått til i Sverige. Her har kvinnefotballen fått en helt annen posisjon enn i Norge. Det er trist, men også motiverende. Det viser sportens potensial. Det samme gjorde VM i Tyskland.

Ja, hva er det som fungerer i Sverige?

–          Historisk sett har det norske landslaget en enorm merittliste sammenlignet med det svenske. Så jeg er uenig med de som sier at bare sporten blir bedre og resultatene kommer, følger anerkjennelsen og interessen etter. Det har vist seg ikke å stemme. Jeg tror Sverige har vært dyktigere enn oss til å utnytte mesterskapene kommersielt. I tillegg har kanskje klubbene vært flinkere til å markedsføre seg lokalt. Rent sportslig er jeg usikker på hvor langt foran Sverige egentlig er. Landslaget tok en imponerende bronsemedalje i VM, mens vi på yngre landslag likevel ofte slår dem. På klubbnivå har vi dessverre dårlig sammenligningsgrunnlag, bortsett fra noen treningskamper som er blitt spilt. Grundige analyser av dette hadde vært interessant lesning.

Vi har sett den svenske utviklingen i lang tid. Hvorfor har vi ikke greid å implementere dette i Norge?

–          Det er alltid fristende å fordele skyld, men jeg tror det viktigste er å se på hva vi kan gjøre fremover. Det er imidlertid lurt å tørre å se på hva vi har gjort som virker og hva vi har gjort som ikke virker. I tillegg må vi se utenfor egne landegrenser og lære av hva andre som lykkes gjør.  Jeg tror også samarbeidet mellom Norges Fotballforbund, klubbene og Serieforeningen for Kvinnefotball må forbedres kraftig.  Det ligger mye kunnskap og mange erfaringer rundt om i Norge, men den samles for sjelden og analyseres og deles enda sjeldnere.

Hvem har ansvaret for dette?

–          Det viktigste er at det avklares. Jeg opplever faktisk dette som en av verkebyllene blant annet i prosjektet Jenteløftet og er et kontinuerlig stridstema. Hvem skal drive utviklingen? Hvem har ansvar for hva? Hvilken rolle skal NFF og SKF ha ovenfor klubbene?

Hva mener du?

–          Utviklingen og driften av klubbene skal selvsagt skje i klubbene, men jeg mener likevel at NFF bør være lokomotivet – hvis vi skal opprettholde målsetningene om å være blant verdens beste nasjoner på kvinnesiden. Toppserieklubbene er fremdeles skjøre. Det er derfor viktig at samspillet mellom ressurser sentralt og klubbene lokalt fungerer. Det krever prioritering og vilje. Serieforeningens rolle burde sannsynligvis også styrkes. På herresiden ser vi at NTF tar større og større ansvar for ulike områder knyttet til Tippeligaklubbene og Adeccoligaklubbene. Dette er ikke bare konfliktfritt, men det styrker nok i sum tilbudet til og ivaretagelsen av klubbene.  Kanskje bør man se på hvordan man kan bygge opp SKF på samme måte.

Hva blir din rolle i forhold til fotballen nå?

–          Jeg er på langt nær ferdig med fotballen. Jeg er som sagt veldig glad i idretten og er i overkant interessert, for å si det sånn. Det har likevel vært noen krevende år, så jeg må ta noen runder med meg selv med hensyn til videre verv.  Jeg har uansett to barn som spiller fotball og er dermed automatisk engasjert.