Arkiv

Posts Tagged ‘analyser’

Tendensene etter sju runder

Røa greier motgang, Stabæk vikk enda flere skader og rundens lag er Amazon Grimstad. Det er på tide å trekke noen konklusjoner etter sju omganger og en cuprunde.

Rekordstart og motgangsmestring

Røa har som de fleste vet startet sesongen med sju seire av sju mulige. Ser man bak tallene, har man altså en litt justert versjon av dette bildet; seieren mot Amazon Grimstad kom etter sjansesløseri og at de lå under 0-1, og dessuten vant på overtid. Seieren mot Arna-Bjørnar kom etter at Røa scoret på det nærmeste de kom en større sjanse, og seieren i cupkampen mot Sarpsborg 08 satt også litt inne. Disse tre kampene kom imidlertid på slutten av en tøff periode for alle, og det viser styrke for Røa at de kommer seg igjennom så pent som de gjør. Og med Marthe Braavold Johansen tilbake, er det neppe et svakhetstegn.

Det er en illusjon å tro at serien er over allerede, delvis på grunn av den andre gullkandidaten, Stabæk. Som Røa vant Stabæk noe heldig mot Arna-Bjørnar, mens de har hatt kontroll på de fleste andre kampene. Det er imponerende når Stabæk har svært mange spillere ute med skade, og med Melissa Wiik på skadelisten kan nettopp denne evnen til å snu kamper til sin fordel komme Stabæk til gode. Problemet med at Wiik forsvinner, er at den typiske targetspissen som går rett på mål mangler. Det nærmeste blir vel Kristy Moore, som selv skal være god for noen mål, men det kan muligens bli litt ensomt. Stabæk trenger å tenke klokt nå, særlig fordi de har vist mot Amazon Grimstad at det går an å ta poeng mot dem.

Bronsekampen – en kamp mot seg selv

Arna-Bjørnar (her i sort mot Røa) vinne bronsekampen mot et redusert Kolbotn.

Der gullet ser ut til å være en tango for to, er bronsekampen mer en «Dancing with myself» for Arna-Bjørnar. Det kan bli kamp om bronsen, men Arna-Bjørnar skal ha et godt grep om den enda det bare er to poeng til Trondheims-Ørn og tre til Kolbotn. De to lagene virker altfor ustabile, og mens Arna-Bjørnar bare har levert et dårlig resultat, uavgjort mot Kattem, har Kolbotn og Ørn rotet det til for seg to ganger. Arna-Bjørnars tap mot Røa og Stabæk bør ikke tas for mer enn normalt: de er ennå ikke gullkandidater.

Og da spørs det om Arna-Bjørnar kan vise at de har det som Stabæk og særlig Røa har vist, evnen til å vinne kamper. Arna-Bjørnar slo alle lagene bak seg bortsett fra borte mot Amazon Grimstad. Greier de det igjen, er de på god vei mot medalje. Men så er det dette med den mentale sperren, da. Vinner Arna-Bjørnar en gang mot Kolbotn, holder det. Spiller de uavgjort en gang mot Kolbotn bør det holde. Till og med tap i begge kampene skal kunne gå. Men det er kampene bak som er viktige. Jeg velger å tro at Arna-Bjørnar denne gang får det til.

Kolbotn på sin side har muligens fått merke at det tar på å overprestere i år etter år. Tapet hjemme mot Amazon Grimstad vitner om at det er noe som ikke helt fungerer med topplaget, og det kan bli vanskelig å få det til. Merkelig nok er det i kamper der de spiller for å dominere at de får merke det. Samtlige hjemmekamper har endt med tap, mens den vanskelige kampen på Nadderud endte med uavgjort. Kolbotn mangler ikke bare offensive spillere, men til tider offensiv vilje. Det kan forklare 45 minutter med 0-0 mot Linderud-Grei.

De såkalt ustabile lagene

LSK Kvinner har ikke fått det til i år. Heller.

Overskriften er valgt provokativt med vilje. Klepp, LSK Kvinner og Trondheims-Ørn er ustabile.  Men bare i toppserienivå. Det som er spesielt med Toppserien, er at det i toppen er plass til svært få feilskjær før kampen om medaljene kan være i realiteten avgjort. I midten er det mer som i Tippeligaen – mindre forutsigbart. LSK Kvinner har hatt flere skuffende resultater bak seg, men likevel ligger de på sjetteplass, på målforskjell bak Kolbotn på femte, og bare tre poeng bak Arna-Bjørnar. At de tapte 0-4 mot Stabæk er omtrent som forventet. De blir bedre i løpet av våren og sommeren, og kommer nok til å vise seg fra en sterkere side når de skadde spillerne er tilbake. Klepp er sedvanlig kaotiske, med en svak 0-0 hjemme mot Sandviken som avløste en sterk 3-0 mot LSK, som igjen avløste en svak 0-3 borte mot Arna-Bjørnar. Seieren over LSK viser potensiale, men stabilitetsmangelen gjør at jeg er litt skeptisk på om Klepp kan komme seg opp på femte. Klepps største mangel er den samme som Arna-Bjørnars, bare i enda større monn: det handler ikke om mellom spillerne eller mellom ball og fot, men mellom ørene.

Skal man velge seg en favoritt, er det nok Trondheims-Ørn. De leverte anstendig borte mot Stabæk, og imponerende borte mot Kolbotn. På minussiden ble det uavgjort borte mot Kattem og hjemme mot Sandviken, men Ørn har vist et potensiale som går utenpå Klepp og LSK.

De herlige jokerene 

Hvert år er det noen lag som markerer seg på en eller annen måte i forhold til forventningene. Ser man bort i fra kollapsen til Fløya, var det to lag som markerte seg; Kattem negativt og Amazon Grimstad positivt. I år er begge positive overraskelser, og har hatt en finger med i kampen om medalje. Indirekte, selvfølgelig, men likevel viktig. Kattems sterke uavgjort borte mot Arna-Bjørnar og Amazons enda litt sterkere uavgjort på Nadderud og seier på Sofiemyr har betydd at Røa har fått et forsprang, og at Kattem og Amazon Grimstad ligger godt foran skjemaet. Når Amazon Grimstads to siste kamper før VM-ferien er mot lag i bunnen (om enn Sandviken borte er vrien), ligger de grønnkledte fra Sørlandet godt an til en bra plassering. Også Kattem kan få noen poeng til; laget er fem poeng bak totalen fra 2010, og har allerede scoret fire mål mer.

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som har forandret seg, men begge lag ser ut til å ha hatt en mentalitetsforandring. Det er tro på seg selv og på hva laget kan få til som rår. For Kattems del har nok en ny trener, en ny assistenttrener og en ny spillerutvikler i Roar Strand hatt mye å si. Et lag som er sint på seg selv fordi de rotet bort seieren mot Klepp og Ørn har tatt store skritt. Hva som har skjedd for Amazon Grimstad er jeg usikker på, men laget spiller nesten som et topplag. Fortsetter de slik, kan de kjempe om medaljer med en litt bredere stall. Og en spiss; laget har kun sluppet inn 9 mål på 7 kamper, og likevel har de en negativ målforskjell. Begge lags innsats er også en klar beskjed til de som maser om en åttelagsserie med argumentet om at lagene bak ikke er gode nok.

Bunnen

Linderud-Grei sliter veldig. Jeg liker å finne noen trøstende ord, men det er ingen.  De kan få til ting når de får tilbake troen, de skal ha et mer enn bra nok lag, men det er ikke nok akkurat nå. At de tar ledelsen mot Sandviken og Medkila og likevel roter bort alt, sier dessverre for mye. De er det eneste laget som har scoret på Stabæk, de spilte uavgjort i en omgang mot Stabæk og Kolbotn, og de har evnene inne. Men for hvert tap tror de mindre på seg selv. Dermed blir det 1. divisjon igjen.

Sandviken er motsatt flink til  å få til resultater som ikke akkurat lå i kortene. Uavgjort og nesten seier mot LSK, uavgjort borte mot Klepp, uavgjort mot Trondheims-Ørn, alt er solid. Dessverre får man bare ett poeng for uavgjort. Derfor må Sandviken slå lagene bak seg, og helst et på siden eller over for å ta farvel med nedrykksstriden. Det tror jeg at de gjør.

Medkila har stort sett tatt på seg rollen som det noble laget som alle blir litt glade i og synes at er trist at rykker ned. For det gjør de. Godt foran Linderud-Grei, men Medkila har ikke overbevist nok til at jeg helt greier å tro på dem. Og det er jo litt trist.

Kategorier:Andre lag, Toppserien Tags: