Arkiv

Posts Tagged ‘Kattem’

10.-12. plass

Redigert noe for å få med seg Solveig Gulbrandsen.

Å kalle dette nedrykksstriden er noe mindre aktuelt, da bare ett lag går rett ned, mens et må spille kvalifisering og det siste laget er trygt i Toppserien. Likevel er det ikke garantert at laget som ender på andreplass i divisjonen under (sannsynligvis Avaldsnes eller Sarpsborg) kommer til å gjøre det enkelt for ellevtelaget i Toppserien.

Kampen om å unngå sisteplass tror Dynamiteblogg dermed vil stå mellom disse tre lagene (trykk på logo eller navn for å lese analysen om laget):

   
Fart Kattem Vålerenga

Det er jo ikke trivelig å bli plassert i nedrykksstriden, men samtidig hører det da til historien at dette er en analyse av hvordan lagene ser ut før seriestart, og det er nesten garantert at flere av lagene kommer til å overraske. Grunnen til at disse tre er valgt, er at Fart og Vålerenga ikke vant med mange nok poeng til lagene bak i 1. divisjon til at vi helt lar oss overbevise. Vålerenga har skaffet seg flere nysigneringer, og kan muligens bli markant bedre, men treningsresultatene har ikke vist stor grunn til optimisme. Dersom Kattem greier å gjenta vårsesongen, vil de styre langt unna nedrykksstriden, men blir det som høstsesongen, kan det bli svært tøft.

Hvis vi sammenlikner dem etter de fem kriteriene vi har hatt hittil, ser det slik ut:

Fjorårssesongen

Skal man bruke 2011-sesongen som mål, går Kattem penest ut av det. Pangstarten de hadde om våren gjorde at de langt på vei reddet seg ved halvveis. At det gikk nedover senere var forståelig, men det skal kunne gå bedre om Kristine Haugen og Julie Adserø blir skadefri. Vålerenga vant serien i 1. divisjon, men de rotet bort mange matchballer. Fart på sin side rotet bort muligheten bare i en liten periode, men var aldri mer enn nest best.

Vinner: Kattem. Deretter Vålerenga og Fart.

Spillerstallen

Fart har nok på papiret den suverent svakeste stallen. De har mistet seks spillere fra førstelaget, og bare keeper Lisabeth Johansen, Mari Olastuen og Lene Bredesen har spilt i Toppserien før.

Vålerenga har fornyet med ni spillere, av hvilke fire er fra Linderud-Grei og en er reservekeeper. De andre fire er spennende navn om de kan jobbe godt sammen. Lill Yvonne Karlsrud er en god forsterkning, og til forskjell fra da hun rykket ned med Medkila i fjor, vil hennes opphold i Vålerenga bli langt bedre i forhold til trening med laget. Angus og Rolness kan være matchvinnere, og Wulf er på sitt beste en god ballfordeler. Problemet til Vålerenga er resten. Solveig Gulbrandsen er med videre, og har vist tidligere at hun kan gjøre en stor forskjell, men det er mest sannsynlig at hun kommer innpå i andre omgang slik hun gjorde i 2011.

Kattem har et forsvar som på papiret er klart best av de tre. Med Julie Adserø og Gunilla Forseth foran kan det bli spennende forover, og om Kristine Haugen, Guro Reiten og Rikke Storrø, for å nevne noen, får til en god midtbane, kan Kattem få det til. Skadefri har faktisk Kattem en pen stall. Men så var det dette med skader, da. Og spill uten superveteran Holanger. Og en svært ung keeper.

Vinner: Enda Vålerenga har fått en svært dyktig og svært erfaren spiller i Solveig Gulbrandsen, holder jeg Kattem som et bedre lag. Deretter kommer Vålerenga tett bak. Så Fart.

Trener

Her er det vanskelig å dømme. Cecilie Berg-Hansen har gjort en kjempeinnsats, og virker som om hun vet hva hun gjør. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at det er svært få spillere som har overlevd fra 2. divisjon til Toppserien med Berg-Hansen. Resten er fornyelser, og da blir spørsmålet om Berg-Hansen er flink med laget eller flink til å hente spillere.

Akkurat som Berg-Hansen, fikk Frode Brekk opp Fart til Toppserien på to forsøk. Brekk har jeg ellers svært lite å henge knagger på. Han har ingen trenererfaring utover dette, men det hadde ikke Geir Nordby i sin tid heller. Brekk har ikke lyktes i å beholde eller forsterke laget, men det er neppe i særlig grad hans skyld.

Svein Maalen skapte et godt Kattem, men det var dette med å holde hele sesongen. Kattem hadde riktignok mange skader, og de viste takter, men de må få taktene til å bli resultater.

Vinner: Usikkert.

Støtteapparat

Denne er litt vrien. Fart har ikke knukket koden med at folk forsvinner, men samtidig har de god tradisjon for å få publikum på plass. Vålerenga  har vist potensiale i å være med rundt laget, men det har ikke løsnet helt i forhold til publikumsinteresse. Kattem markerer seg alltid høyt i «årets arrangør», men dette maset rundt Åsheim virker ikke å ha vært ryddig løst.

Vinner: Her er det tett, men jeg gir Fart seieren foran Kattem og Vålerenga.

X-faktor

Kattems erfaring er et pluss som ingen av de andre kan matche, men det var dette med penger og hjemmebane. Vålerenga har en trygghet økonomisk som ligger til grunn. Fart har en god tilskuerskare, men sliter samtidig med den geografiske spredningen på spillerne.

Vinner: Vålerenga, så Kattem og Fart.

Konklusjon

10. Kattem. Med spisser som Adserø og Forseth og med et ryddig forsvar når det virkelig fungerer, kan Kattem ta et skritt ut av skyggenes dal. Men ikke helt ennå. Hittil blir det bare sikker plass. Men det bør de også få greit til.

11. Vålerenga.  Satsningen til Vålerenga har vært energisk, men laget har ikke overbevist i oppladningen, og optimismen er ikke alltid rotet i virkeligheten. De bør vinne kvalifiseringen, da.

12. Fart. De skal ikke ha sjanser. Hvilket er synd gitt engasjementet rundt klubben.

Advertisements

Kattem Idrettslag

NB: Dette er kun en presentasjon av de tre lagene i den første gruppen, nedrykksstriden. De presenteres i alfabetisk rekkefølge, ikke etter forventet plassering i gruppen. Når alle de tre lagene er presentert, vil de sammenliknes og gis plassering. Se ellers her.

Kattem har i lengre tid holdt seg rett over nedrykksstriden. Også i år mistenker vi at Kattem blir med i kampen om å unngå nedrykk.

Fjorårssesongen

Kattem greide seg etter en sterk vårsesong, men i høstsesongen falt laget sammen, og tok nesten ikke poeng. De var imidlertid bare teoretisk i nedrykksstriden, og det vitner om en stabilitet. Samtidig var den beskjedne høstsesongen, der Kattem som eneste lag avga poeng til Linderud-Grei, en advarsel om at Kattem på ingen måte skal føle seg trygge.

Kattem mistet imidlertid spillere til skade, studier og diverse andre ting som gjorde at høstsesongen kan forklares. Om Kattem finner tilbake til vårsesongen igjen, lover det bra for laget fra Trondheim.  De er fortsatt ustabile – de tapte 1-8 for Røa og deretter knepent 1-2 for Kolbotn – men de har et godt bestenivå.

Spillerstallen

Kattem har fortalt lite om stallen utover at vi vet at Lise Holanger og Eldbjørg Straume legger opp og at Mari Johnsen Johansen og Gunilla Forseth kommer inn. Det hører likevel med til historien at Kattem i det siste har vært flinke til å få spillere inn på aldersbestemte landslag. I tillegg er spillerstallen bedre enn summen av spillerne som oftest. Dette har gjort at flere har snakket om Kattem som det store overraskelseslaget. Problemet til Kattem er vel det at lag rundt dem på tabellen har gjort en bedre fangst i silly season.

  • Keeper er Mari Johnsen Johansen. Dette kan bli tøft for en keeper som er så ung som henne (blir 17 rett før seriestart), men hun har noe erfaring fra J17 å ta med.
  • Forsvaret er det samme i stor grad. Benedicte Meløy Christensen leverte gode kamper for Røa i 2010, og hun skal også være bra for Kattem. Janniche T. Linde snuste på førstelagsspill for Arna-Bjørnar og spilte for Sandviken. Hun kan være god å ha i forsvaret. I tillegg har Kattem Ann-Iren Mørkved, som har masser av erfaring. Margrete Aaen er litt mer ubeskrevet. Forsvaret ser på papiret faktisk ikke så verst ut. Jeg er også blitt fortalt at Stine Reinås er ofte å se i forsvaret, noe som gjør forsvarsleddet enda sterkere.
  • Midtbanen består for det meste av unge spillere som har bevist sitt potensiale uten at de har tatt helt det siste steget ennå. Blant disse er Maren Snekvik interessant. Også Maria Olsvik (J17) bør nevnes. Med angrepet til Kattem kan faktisk midtbanen få noen svært interessante offensive spillere også. Kristine Haugen er skadet, men om hun kommer tilbake, kan hun bli viktig for de blåkledde.
  • Angrepet til Kattem har vært svært varierende, men nå ser det faktisk ganske godt ut. For i tillegg til Rikke Storrø (flere aldersbestemte landslag) og Guro Reiten (sannsynligvis U20-VM), har de altså Julie Adserø og Gunilla Forseth. Dette kan fort bety mange mål når Adserø er tilbake fra skade og opptrening.

Trener

Kattems trener for andre året på rad er Svein Maalen. Han fikk til gode ting i begynnelsen, men greide ikke å få til stort i høstsesongen. Dette var sannsynligvis grunnet troppens beskjedne størrelse da. Med et relativt godt mannskap har han likevel vist at han har et visst talent, så om Kattem unngår skader, kan han nok gjøre dem til en vrien motstander, slik han greide mot Arna-Bjørnar (2-2) og Røa (0-1) hjemme. Maalen har selv lang fartstid i Kattem, men han har også vært videoanalytiker i Rosenborg. Det sistnevnte har nok skaffet ham kontakter og informasjon som er verdifull.

Støtteapparatet

Det er litt vanskelig å bli klok på støtteapparatet. På den ene siden er de blant de  beste arrangørene av kamper, og de har sort sett et edruelig forhold til anskaffelse av spillere. På den annen side er de ofte i økonomiske vanskeligheter, og de har brukt lang tid på å få godkjent Åsheim. Det er muligens svært logiske grunner til dette, men det er et tankekors.

X-faktor

Kattems X-faktor er vanskeligere å få øye på:

  • Publikum har vært sviktende i lengre tid. Det er neppe noe pluss for laget.  Hjemmebanen til Kattem kan igjen bli Åsheim, heter det. Dersom Kattem flytter hjem igjen, kan det gi en boost til spillere og støtteapparat.
  • Treningskampene til Kattem har vist at de ligger greit an. Knepent tap mot Trondheims-Ørn viser at de har nivået omtrent inne. Seieren over Fart var også grei. 0-3 mot Klepp var imidlertid ikke helt bra, men det skal ikke være helt krise heller.
  • Økonomien til Kattem har ikke alltid vært rosenrød, og de fikk advarsel av NFF i fjor. Det gikk jo greit til slutt, og det spørs vel om dette har stor betydning for spillerne i 2012.
  • Erfaringen er Kattems store våpen i denne gruppen. De kan dette med å redde seg fra nedrykk. De har vært nede i sumpa siden 2007, og de kan nok mobilisere spillerne når det virkelig trengs.
  • Grunn til optimisme: Med Forseth og Adserø foran, med et tålelig bra forsvar og med en ny tro på hva laget kan få til, kan Kattem levere resultater som holder dem unna nedrykksstriden som de gjorde i fjor. Dessuten er det ikke umulig at de ikke er fullt så skadepreget i år.

Skråblikk på Kattem

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Kattem – dansen på en knivsegg

Kattem med ryggen der de liker den - mot veggen.

Kattem har holdt seg i den øverste divisjonen siden 2007, men flere ganger har det vært nære på, og bare i 2009 og 2011 har de ikke endt på den nederste sikre plassen. Spørsmålet er om det er vanskelig å være lillesøster i Trondheim.

Kjapp historikk: Kattem ble til som et borettslag-lag, som mange andre klubber har blitt både før og siden. Borettslagene Kattem og Åsheim ble til laget som etter hvert slo seg sammen med laget Leinstrand. Laget kranglet seg oppover i divisjonene, takket være flere gode spillere med Guro og Marie Knutsen som suverene stjerner, men også med dyktige spillere som Lise Meistad. I 2005 debuterte de i Toppserien, men gikk rett ned. Dermed forsvant flere store navn, men Kattem rykket rett opp igjen, og har holdt seg i Toppserien siden.

Plasseringsmessig har Kattem ligget rett over streken for det meste, men de var bare direkte ille ute i nedrykksstriden i 2010, da de uansett hadde blitt reddet av at Donn trakk laget om de ikke hadde greid å kvalifisere seg uansett.

Kattem har ofte et rykte på seg for å være et lokalt Trondheims-lag. Dette er ikke feil, men ikke nødvendigvis riktig heller. Søstrene Knutsen vokste opp i Kattem, mens Gunilla Forseth, søstrene Misund, Karianne Kulø, Katrine Dreier Andresen, Guro Motterud, Cathrine Larsen, Benedicte Meløy Christensen, Bettina Jevne, Janniche T. Linde  og Margrete Aaen er fra godt utenfor Trondheim.  Dette er et sunnhetstegn for Kattem, og et tegn på at laget har ambisjoner om å overleve.

Administrativt har Kattem slitt veldig med å være den som har hardest på kroppen følt stadionkravene. De har blitt kastet rundt forskjellige steder, når de selv egentlig vil spille på Åsheim.  Noe som er litt pussig. Fordi der NFF muligens kan være på bærtur i forhold til våtrom, er kravene til sitteplasser greie; betongklosser uten tak er ikke gøy i regnvær, og enda de nå er dekket av planker, er det i og for seg greit å kreve tak over benkene. Kameratårn er tull, Kattem har aldri spilt for kamera når de har vært på godkjent stadion, og man får heller hyre inn en kranbil til de tilfellene der det blir aktuelt.

Hvor er de nå? Kattem fortsetter tilværelsen på knivseggen. De var egentlig ikke i fare for å rykke ned, men høstsesongen bar preg av en diaspora fra Kattem og få poeng. Laget er sårbart for skader, og vet at de må ha en større stall enn den de har nå. Eller, rettere sagt, antallet er bra, men det er for mange skader.

DSC_8977.jpg

Kattem har hatt en tøff vei hittil, men de gir seg ikke uten videre.

Det som imidlertid dyttet Kattem nærmere knivseggen var et «gult kort» i forhold til den økonomiske situasjonen. De har vært stille med hvordan det har gått, men det er i alle tilfelle lov å håpe. Paradoksalt nok har altså det gule kortet kommet halvannet år etter at Kattem tok helomvending og ansatte Leif Gunnar Lenes for å få profesjonalisert økonomien. Dessverre tar disse tingene tid, og dersom Kattem kan vise til en positiv utvikling, får man håpe at NFF gir kompensasjon. Det er trist når et lag rykker ned av andre grunner enn sportslige.

Fordeler: Det er lite som viser til at Kattem skal tilhøre Toppserien. Med noen få unntak på de yngste aldersbestemte landslagene, er det lenge siden de har hatt en profil med et navn – det siste var vel Katrine Dreier Andresen. Ettersom de har for vane å bytte trenere, tror jeg dette i stor grad handler om samhold. Kattem har også rykte på seg for å være gode verter. Kort sagt er nok trivsel en sterk motivasjonsfaktor både hos spillere og støtteapparat.

Ulemper: Det er grunner til å mistenke at utgiftene i forbindelse med utbedring av Åsheim er mer overkommelige enn Kattem vil ha det til. All den tid Røas og Kolbotns hjemmebaner passerer krav, kan det umulig være så vrient. I tillegg har Kattem hatt store utskiftninger i trenerkabalen. Svein Maalen var selv sportslig leder i Kattem før han ble videoanalytiker i RBK og så gikk han tilbake som trener for Kattem. Andre trenere har vært kort i Kattem, det være seg Stenseth (2003-2005), Govassmark (2006-2007), Smågesjø (2008) eller Fosse (2009-2010). Kattem har også hatt problemer med mange skader, noe som har satt dem mye tilbake.  De har vist tegn til storhet flere ganger gjennom sesongen, som oftest ved sesongstart, men de har manglet utholdenheten til å spille bra gjennom en sesong.

Samle trådene: Å etablere seg i Trondheim, som alltid har vært tungt dominert av Trondheims-Ørn, er litt av en innsats. Kattem er på god vei unna nedrykksstriden, men de mangler tryggheten likevel. De står overfor en stor utfordring i det å overleve de økonomiske kravene, komme seg tilbake til det forjettede Åsheim og å få seg en stall som er stor nok til at de tåler de nær obligatoriske skadene. De har vist tålmodighet hittil, men det er viktig for Kattem å fortsette å kjempe. Det er ikke langt ned til 1. divisjon ennå.

Kategorier:Toppserien Tags:

Toppserieekstra 11: Kattem

april 13, 2011 1 kommentar

Tabelltipset (forrige lag i fet skrift):

Jan Reidar Andreas Tore Thomas
1 Røa Røa
2 Røa Arna-Bjørnar Røa
3 Arna-Bjørnar Kolbotn Kolbotn
4 Kolbotn Arna-Bjørnar Kolbotn LSK Kvinner
5 Klepp Trondheims-Ørn Klepp Arna-Bjørnar
6 Trondheims-Ørn Klepp Trondheims-Ørn Trondheims-Ørn
7 LSK Kvinner LSK Kvinner LSK Kvinner Klepp
8 Amazon Grimstad Amazon Grimstad Amazon Grimstad Amazon Grimstad
9 Sandviken Linderud-Grei Linderud-Grei Linderud-Grei
10 Linderud-Grei Sandviken Sandviken
11 Sandviken
12 Medkila Medkila Medkila Medkila

Herregud som jeg tryna i introen. Velkommen til Toppserien? Det andre laget fra Trondheims-Ørn? Beklager. Dette var ikke den beste starten.

Her har vi gått kraftig ut, og vi ligger godt an til et skjema til å være på jordet når det gjelder Kattem. Riktignok etter to kamper, men de ligger godt an. Noe jeg synes er en bra ting.

Sånn for å gå inn på det med musikk i bakgrunnen, minner jeg om at Richard Jansen faktisk spilte Kattems kjenningsmelodi i bakgrunnen. Cred for det.

Når det gjelder diaspora fra Kattem, var det mest naturlig for meg å ta med  de som kom til Røa. Dette hadde nok mest å gjøre med at jeg ikke husket de som hadde dratt til for eksempel Ørn: Ingvild Johansen og Gunilla Forseth.