Arkiv

Posts Tagged ‘kontinuitet’

Trenerkrise 2: Kontinuitet

Røas trener Geir Nordby er klar for nok en sesong. Det er også Arna-Bjørnars Morten Kalvenes og Gøril Kringen i Trondheims-Ørn. Disse skiller seg klart ut fra de andre lagenes trenere. I den andre delen i en serie på fire artikler om trenere i Toppserien skal Dynamiteblogg se på kontinuitet på trenersiden.

Av private årsaker velger Roger Finjord å trekke seg som trener for Stabæk etter inneværende sesong. I 2011 har Klepp, LSK Kvinner, Kattem og Medkila ny trener, mens det er litt uavklart hvem som egentlig er hovedtrener i Sandviken. Det er ikke nødvendigvis gode tegn. Skal man prøve seg som optimist, kan man se at Amazon Grimstad, Kolbotn og Linderud-Grei har kontinuitet. Dermed er det sånn omtrent fifty-fifty, om man konsentrerer seg om de siste tre sesongene, 2011-sesongen inkludert. Men det er som vanlig ikke så enkelt.

Hvis man ser på antall trenere fra 2000 til i dag, er det tre lag som skiller seg markant ut. Ørn, Arna-Bjørnar og Røa har svært sjelden bytter, mens resten av lagene har svært hyppige trenerbytter. De ligger faktisk på et snitt godt under 2 år per trener:

Klubb Trenere (sesonger) Snitt (år per trener)
Trondheims-Ørn 2 (12) 6,0
Arna-Bjørnar* 2 (12) 6,0
Røa* 2 (11) 5,5
Asker 4 (9) 2,25
Asker/Stabæk 6 (12) 2
Kolbotn 7 (12) 1,71
Stabæk 2 (3) 1,5
Amazon Gr. 4 (6) 1,5
Fløya 6 (9) 1,5
Setsk./Team/LSK 8 (12) 1,5
Klepp 8 (12) 1,5
Kattem 5 (7) 1,4

*= Markowski og Glesnes er her ikke inkludert.

Poenget her bør være klart: det er svært liten kontinuitet på trenersiden de siste ti årene, ser man bort ifra de tre øverste. Vi tar en snarvei og konkluderer med at kontinuitet er best. Røa og Trondheims-Ørn har hatt kontinuitet i det siste, og mye erfaring er gitt fra Nordsteien til Kringen og fra Edner til Nordby. De andre lagene har hatt stor variasjon i resultatene, med Klepp som bevis på at en trener som er engasjert i klubben (Eidsaunet) kan få til mirakler med en liten og på papiret ikke veldig god klubb, mens andre trenere (alle andre minus Frode Olsen) kan mislykkes med på papiret svært sterke lag.  Kattem og LSK Kvinner (med forhistorie) er lag som forsterker dette inntrykket.

Men hvorfor har ikke klubbene lyktes? Dette er delvis på grunn av at trenere som ansettes selv ikke er engasjert i mer enn to år. Blant trenere som har vært to år i klubben for så å slutte inkluderes: Bent Erik Smaadal (Team Strømmen), Janne Jansson (Team Strømmen), Jan Aksel Odden (Team Strømmen), Hege Riise (Team Strømmen), Jan Erik Bjerk (Fløya), Jan Aksel Odden (Fløya), Trine Lise Andersen (Fløya), Trine Lise Andersen (Kolbotn), Peer Danefeldt (Kolbotn), Aksel Bergo (Kolbotn), Jan Aksel Odden (Asker/Stabæk), Bjørnar Govassmark (Kattem), Kjetil Fosse (Kattem) og Tor Martin Hegrenes (Amazon Grimstad). Av disse er det unntakene som har fått sparken. De fleste har sluttet fordi de ønsket det.

I så fall er det grunn til å spørre seg hvorfor det ikke har lyktes noen å beholde trenerne. Det finnes flere grunner. En av dem er at de har større ambisjoner, som ble tatt opp i forrige Trenerkrise-artikkel. En annen er at de oppdager virkeligheten i Toppserien. En tredje er at styret og treneren har forskjellige ideer om mål og metoder. Uansett hva grunnen er, bør klubbene bli flinkere til å velge et treneremne som har oppriktig lyst til å bli i klubben. man kommer ikke på topp i Toppserien uten langsiktig planlegging. Og første ledd i planlegging er å ha en trener som har tanker om klubbens framtid.

Og da er det viktig å tenke utenfor boksen, som det heter. De to beste trenerne, Geir Nordby og Dan Eggen, hadde svært liten erfaring før de begynte i sitt yrke. Eggen hadde trent KFUM junior litt. Nordby hadde ikke trent noen. Og det ble folk av dem. Motsatt er det nok av kulturelle forskjeller mellom fotball for kvinner og for menn til at dette kan komme i veien for en god trener for herrer.

Advertisements