Arkiv

Posts Tagged ‘Trondheims-Ørn’

5.-9. plass

Toppserien er vanskeligere å spå i år enn noensinne før. Det er mange lag som har vist stort potensiale, og det er allerede garantert at både undertegnede, LSK Kvinners uoffisielle fanside og Stabæk-TV kommer til å gjøre bommerter. Men det er bare å hoppe i det med begge bena og ta for seg den vanskeligste inndelingen av dem alle, midten. Følgende lag er altså plassert i midten:

 
Amazon Grimstad Klepp Kolbotn
Sandviken Trondheims-Ørn

Det er bare å innrømme at sesongoppkjøringen, de mange byttene, potensialet i laget og en rekke x-faktorer gjør det svært vanskelig å plassere disse lagene internt. Men samtidig skal det nå gjøres, og da må man ta den informasjonen man har til rådighet.

Fjorårssesongen

Amazon Grimstad hadde en under omstendighetene, les: skadene, god sesong. Klepp var en stor skuffelse plasseringsmessig, enda de hadde enkelte kamper som var gode. Kolbotn var den positive overraskelsen. Sandviken var også for første gang på lenge et lag som greide seg i den øverste divisjonen, og leverte i så måte en god sesong. Trondheims-Ørn hadde en under omstendighetene godkjent sesong.

Vinner: Kolbotn. De tok medalje med et redusert lag. Trondheims-Ørn viste at de tilhørte toppen i 2011, og Amazon Grimstad og Sandvikens innsats var et varsku. Klepp var den store skuffelsen.

Spillerstall

Keeper:  Foran seriestart ser det ut til at Sandviken har den beste keeperen, fulgt av Kolbotn. Deretter er det vanskelig å bedømme de tre resterende keeperene. Gjøen er småskadet, og skal trene alternativt et par uker, men det skal vel ikke sette henne tilbake så mye.

Forsvar:  Kolbotn har tre av de fire fra forrige sesong, og skal på papiret være best. Deretter er det vanskelig. Både Sandviken, Amazon og Klepp har på papiret et godt forsvar. Ørn ville ha vært klart nummer to, men de har mistet og rokkert, og det blir vanskelig å se hvordan de blir nå.

Midtbane: Her er det mye interessant. Klepp virker skarpest her, men Kolbotn har noen navn som er gode. Det har Ørn også i Haugstøyl, Hole og Åseng. Amazon Grimstad har et spennende offensivt lag, mens Sandviken har et greit solid lag uten store navn.

Angrep:  Klepp er igjen farligst her. Ørn har noen farlige spillere foran, mens Amazon Grimstad nok en gang er midt på treet sammen med Sandviken. Kolbotn mangler den farlige spissen.

Vinner: Kolbotn har nok den sterkeste stallen. De har mistet kontakten med medaljer, men skal være i stand til å greie topp fem. Deretter blir det tett, men Klepp er hakket foran de tre andre. Men forskjellen er så liten at andre faktorer er viktige.

Trener

Amazon Grimstad har en dyktig og er faren trener i Margunn Haugenes, Klepp og Trondheims-Ørn har trenere man ikke helt føler at har fått vist seg fram, Kolbotn har et ubeskrevet blad og Sandviken har en ganske så suksessfull trener.

Vinner: Amazon Grimstad, deretter Sandviken. Ørns Dahle virker å være hestehodet foran Klepps Velde. Kolbotns trener holdes utenfor hittil.

Støtteapparat

Sandviken virker å ha ting på stell, mens Amazon også har det som virker som et godt apparat etter opprydning. Klepp er i utgangspunktet bra, men har brukt mye tid på å ordne et slagkraftig lag. Kolbotn og Ørn virker på bedringens vei etter at ting har vært kaotisk.

Vinner: Sandviken, deretter Amazon Grimstad og Klepp.

X-faktor

Klepp og Ørn har erfaring både i støtteapparat og spillere. Amazon og Sandviken har potensiale i publikum, mens Kolbotn har god erfaring med å prestere over evne.

Konklusjon

Konklusjonen er at dette er vanskelig. Svært vanskelig. Det er også en del ubesvarte spørsmål. For eksempel, skuffet Klepp på grunn av trener, spillerstall eller uante omstendigheter? Eller fordi de er Klepp? Kan Kolbotn få en målscorer til toppseriestart? Hvor redusert er Stald og Gjøen etter mindre skader? Det kan gjøre store forskjeller.

5. Kolbotn – Enda laget knapt scorer mål, har de flere dyktige spillere som kan ta steget. De er også flinke til og vant til å prestere på svært høyt nivå.
6. Klepp – Klepp har et godt lag, et ryddig støtteapparat, et elendig irrigasjonssystem og masser av erfaring. Og noe å hevne.
7. Amazon Grimstad – Et godt lag godt fordelt. Usikkerhetsmomenter foran og bak, men skal være gode nok til å få til gode resultater uansett.
8. Sandviken – Jevnt godt fordelt, men mangler toppspillere generelt.
9. Trondheims-Ørn – kan selvfølgelig overraske, men for mange førstelagsspillere og de rett bak har forsvunnet. Kan redde inn noe til høsten, men tror ikke helt det blir nok.

Fra tidligere:
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart 
(begrunnelsen for plasseringene 10-12)

Trondheims-Ørn

«Med få utskiftninger i spillestallen og en økonomi på stell råder optimismen i Ørn foran seriestarten.» (fotball.no)

Tja. Øyeblikkelig er det to innvendinger mot den setningen. Thomas Dahle har en vanskelig situasjon med et lag med langt færre spillere på høyt nivå. Men Ørn har overrasket tidligere.

Fjorårssesongen

Resultatmessig var Ørns sesong i og for seg grei. Med litt mer innsats i siste serierunde kunne Ørn ha kommet på femteplass i stedet for sjette,  men det er vanskelig å motivere seg for det. Det ble også semifinale for Trondheims-Ørn, som dermed har vist at de kan vinne de viktige kampene – i hvert fall i cupen. Resultatene i serien var ryddige, men Ørn viste at de aldri var på nivå med lagene over. Bare mot Kolbotn borte og LSK Kvinner hjemme  tok Ørn poeng (riktignok tre), mens de andre kampene mot topplagene ble tap.

Spillerstallen

Her svir det. Trondheims-Ørn har virkelig mistet mange spillere. Gunilla Forseth dro til Kattem, Autumn Browning dro tilbake til USA, Anne Grete Storli la opp, Marita Eide har tatt en pause, Solfrid Andersen Dahle er gravid og Tina Wulf har gått til Vålerenga. Keeper Ingvild Johansen har sannsynligvis dratt til Bodø for å studere til å bli politi. Inn har Ørn fått en Fart-spiller og en keeper fra Malvik i tillegg til mange juniorer. Hvilket betyr at om man går i detalj, ser det slik ut:

  • Keeper er altså Kristine Nøstmo, en ny keeper fra Malvik. Hun får mye skryt, men er for ung og urutinert til at man ikke må se på keeperplassen som et usikkerhetsmoment. Bonus for at hun nylig ble tatt ut til J19.
  • Forsvaret til Trondheims-Ørn er enda mer forvirrende enn vanlig. De bruker garantert Kristin Lie der, men hun kan også spille i angrep. Camilla Åseng var fast på høyre back, men nå eksperimenterer Ørn med henne på midtbanen. Mali Næss og Kamilla Lillefjære er sidebacker, men de bytter posisjoner. Vi regner med denne førstefireren: Mali Næss/Kamilla Lillefjære, Kristin Lie, Synnøve Lindseth, Ida Flakk (Flakk sliter med en skade, men regnes å være klar til seriestart eller litt senere). Lie blir nok byttet ut med June Holter til tider, men mye peker på at dette blir fireren i flere kamper til Solfrid Andersen Dahle etter sigende kommer tilbake i august. Fireren er dermed på papiret ryddig, men svak for skader.
  • Midtbanen er derimot sterkt skadet. Marita Eide og Tina Wulf er ute. Inger Ane Hole fortsetter, men så er det usikkert. Mens angrepsspillere som Andrea Haugstøyl og Hege Nordvik kan være indreløpere, er det midtbaneankeret som er problemet, og det ser ut til at høyreback Åseng omskoleres dit. Kristin Sjøvold er også et spennende navn som er blitt brukt en del på midtbanen som første innbytter i 4-3-3 eller fast i midten på 4-4-2.
  • Angrepet består av spillere som hittil er plassert andre steder, som Kristin Lie, Hege Nordvik og Andrea Haugstøyl, i tillegg til Oda Fugelsnes.  I tillegg har Martine Flakk blitt omskolert til spiss, og de har flere yngre spillere som skal ta opp arven, som Siri Mork og Guro Ramstad. Lie er en svært god spiss, men det ser ut til at hun prøves mest som midstopper. Dermed blir nok angrepet ungt og noe uerfarent.

På grunn av beskjeden informasjon har dynamiteblogg unnlatt å nevne flere spillere som ikke har vært i førsteelleveren. Ørn har en stall ifølge egen hjemmeside på 23 spillere, Ingvild Johansen inkludert.

Trener

I 2011 hadde Thomas Dahle et godt lag å flyte videre på til sånn helt greit resultat. Nå må han skape noe av lite. Dette blir en stor svenneprøve for Dahle, og ettersom han bare har en halv sesong som trener for laget, er det vanskelig å si stort om hvordan han ligger an. Når han skal ha uttalt at Ida Wulf [sic] og Gunilla Forseth er de eneste tapene, virker det litt pussig, også om det viser seg at de beholder Johansen. Han er offensiv i tankegangen og lover topp fem. Fine med en offensiv innstilling.

Støtteapparat

Enda Trondheims-Ørn kom seg pent igjennom nåløyet, sitter man med en følelse av at det lenge har vært mye rot rundt denne klubben. Det er ofte pengeproblemer, og laget har levd en nomadetilværelse i Trondheims-distriktet. Laget trenger noen sesonger med ro og stabilitet, der de yngre blir satset på og nye ideer legges på is. Dermed spørs det om planene om å bygge seg et stadion er det lureste de kan gjøre nå. Men ny spillerutvikler, ny daglig leder (igjen) og ny sportslig leder vil det annerledes. Med Legea som ny draktleverandør satser ørnene stort. Ørner er kjent for å fly høy, og dermed er det en umulighet å samtidig ha bakkekontakt.

X-faktor

  •  Publikum: Trondheims-Ørn trekker svært få til kampene. Men dette er spillerne godt vant til.
  • Omorganisering: Halve førsteelleveren fra i fjor er borte, å få den nye til å sitte kan ta litt tid.
  • Treningskamper: Dahle bruker kampene til å kjøre inn formasjoner og spillere. Men resultatene har latt vente på seg, og Ørn framstår ikke som et vinnerlag fram til seriestart.
  • Erfaring: Det er fortsatt spillere med erfaring, men treneren har ikke det, og stallen domineres av juniorer eller unge seniorspillere.
  • Grunn til optimisme: Om erstatterne på midtbanen og i angrep gjør jobben, vil i hvert fall førsteelleveren se god ut. Dahle har kjennskap til de tidligere juniorene, og kan nok bruke dem godt. Det kan holde til en pen plassering.

Skråblikk på Trondheims-Ørn

Gjennom ti artikler tenkte jeg å ta et skråblikk på ti lagene som verken rykker ned eller opp, men som blir i den øverste divisjonen. Vi har nå kommet til

Trondheims-Ørn – has-been, won’t-be eller framtidsklubb?

Det tar en lang tid å bygge opp, kort tid å rive ned, og litt mer tid å bygge opp igjen.

Det er ingen lag med en så ærbar og kontinuerlig historie som Trondheims-Ørn. Ser man bort fra overgangen fra skråstrek til tankestrek, har ikke navnet skiftet navn en eneste gang, og til neste år feier klubben sitt 40-årsjubileum. Laget har vunnet serien og cupen flest ganger av alle lag på kvinnesiden.

Historien tar vi likevel relativt kort: Trondheims-Ørn var med på de uoffisielle NM i fotball for kvinner, og de var selvsagte da de offisielle NM begynte. Ørn kom til finalen i den første cupen noensinne arrangert, og igjen i 1980. Da serien startet hadde de en tredjeplass fra den landsdelte serien i 1985, før de i nasjonal serie hadde svært varierende sesonger i begynnelsen, som varierte fra bronse i 1988 til nesten nedrykk i 1991. Så begynte det.

En rekke talenter dukket opp i Ørns førstelag og sørget for alle gullene, cupgull fra 1993 til 2000, seriegull fra 1994 til 2003, begge med opphold. Det var spillere som Randi Leinan, Ann Kristin Aarønes, Gøril Kringen, Brit Sandaune, Monica Enlid, Tone Haugen,  Unni Lehn, Merete Myklebust, Anita Waage i første omgang, og senere Kristin Lie, Heidi Pedersen, Bente Kvitland, Ragnhild Gulbrandsen og Trine Rønning som sto bak det hele. Mot slutten av toppen fikk de også Ingrid Hjelmseth.

For slutten kom. I tillegg til at Kolbotn og Røa kom frem, mistet Ørn mange spillere. Haugen, Leinan, Waage og Aarønes hadde gitt seg i Ørn allerede før tusenårsskiftet. Myklebust ga seg etter 2001-sesongen. Rønning dro til Kolbotn etter cupfinalen i 2002. Kvitland dro til Asker og Brit Sandaune la opp etter sesongslutt i 2004. Kringen, Pedersen, Enlid og Gulbrandsen etter at 2005-sesongen var over. Hjelmseth dro etter 2006-sesongen. Unni Lehn etter 2007-sesongen. Ørn lyktes ikke med å holde nivået oppe, og varselet kom i 2007 med en plass midt på tabellen, og en katastrofal 2008-sesong med niendeplass. Med tålmodighet har Ørn greid å komme oppover på tabellen igjen, og de siste sesongene er de igjen trygge på øvre halvdel. I 2010 kom laget svært overraskende til cupfinalen på tross av at de etter alle solemerker ikke var gode nok.

Administrativt har klubben i det siste virket svært rotete. De siste sesongene har de hatt store økonomiske problemer, og de har altså hatt ørten hjemmebaner i sin tid i Toppserien. Imidlertid kan de skryte av en trenerkontinuitet bare Røa kan matche.

Hvor er de nå? Ørn kom faktisk til semifinalen i cupen, og de endte på en habil sjetteplass i serien. Laget er ikke godt nok til å kjempe i toppen, og gjør det heller ikke. De viser at de kan få til gode resultater mot relativt gode lag, men kommer til kort mot topplagene. De har yppet seg mot Arna-Bjørnar, men greier ikke å gjennomføre en sesong uten to-tre unødvendige tap. Som er skjebnesvangert i serien.

_DSC7643

Synnøve Lindseth har tatt skritt i den siste tiden, og er langt tryggere i midtforsvaret.

Administrativt har altså Ørn greid seg etter å ha vært veldig ute og sykle. Bruken av Lerkendal var for eksempel klønete, uansett hvor store misforståelser det var. Kravene til utbedring av stadion er muligens strenge, men når Grei-banen ble godkjent, skal Ørn få til et eller annet. Det går nå rykter om at de skal komme seg tilbake til Lade, og man får håpe det stammer. Mulig jeg er den eneste med en bitter smak i munnen med tanke på behandlingen av Gøril Kringen, som sannsynligvis egenhendig har reddet dem både økonomisk og sportslig, men der har du det altså.

Fordeler: Ørn har fått til mye med få stjerner. Tina Wulf har tatt store steg, Solfrid Andersen Dahle er på landslaget (i og for seg er hun gravid nå, men hun planlegger allerede høstsesongen) og spillere som Synnøve Lindseth, Marita Eide, Inger Ane Hole og Oda Fugelsnes har tatt store skritt. Kristin Lie er som eneste som var med i gullårene fortsatt med, og er en viktig brikke. Kringens engasjement har smittet over på Dahle, og det er en «yes, we can»-innstilling som altså har vist seg især i cupen.

Ulemper: Ørn har imidlertid lite å gå på. Sjetteplassen i serien viste at kampen mot LSK om femteplassen virker som om det er høyden av hva de kan få til med det nåværende mannskapet. De har prøvd å få tak i store navn, men det har aldri helt villet seg. I og for seg ikke så rart at man vegrer seg for å satse på en klubb som er så økonomisk usikker.

Og nettopp det er et problem. Hele 2011-sesongen har Ørn virket uryddig og useriøs på det administrative plan. Skal Ørn virke troverdige, må de nok satse på å holde en lav profil i media med unntak av sportslige framganger de neste sesongene.

Samle trådene: Ørn er en klubb som har en langt vakrere fortid enn fremtid de nærmeste sesongene. Man har argumentert lenge om hva som gikk galt med Trondheims-Ørn, selv mistenker jeg at de begynte å flyte på medgangsbølgen. Hva enn det skyldtes, må noe gjøres.

Det «noe» kan godt være å satse på å få gode spillere til å bli bedre i klubben. Det er faktisk svært få spillere som drar fra Ørn til en annen klubb om man ser på de siste årene, og de har også en viss appell blant de som skal studere på NTNU.

Kategorier:Andre lag Tags:

Toppserieekstra 7: Trondheims-Ørn

Tabelltipset (forrige lag i fet skrift):

Jan Reidar Andreas Tore Thomas
1
2 Arna-Bjørnar
3 Arna-Bjørnar Kolbotn Kolbotn
4 Kolbotn Arna-Bjørnar Kolbotn
5 Klepp Klepp Arna-Bjørnar
6 Klepp
7 Klepp
8 Amazon Grimstad
9 Sandviken
10 Sandviken Sandviken
11 Sandviken
12 Medkila Medkila Medkila Medkila

Vi fikk dessverre en som måtte trekke seg, derfor hadde vi ingen «ekspert» på Ørn og Kattem.

Personlig innrømmer jeg at jeg synes Trondheims-Ørn på den ene siden leverte en veldig god sesong, og på den andre siden er altfor medaljesultne nå. Men sulten på medalje er alltid fint. Når vi først er personlige, håper jeg Ørn fortsetter å forbedre seg. Det er bra med mange som kjemper om medaljer.