Arkiv

Posts Tagged ‘Vålerenga’

10.-12. plass

Redigert noe for å få med seg Solveig Gulbrandsen.

Å kalle dette nedrykksstriden er noe mindre aktuelt, da bare ett lag går rett ned, mens et må spille kvalifisering og det siste laget er trygt i Toppserien. Likevel er det ikke garantert at laget som ender på andreplass i divisjonen under (sannsynligvis Avaldsnes eller Sarpsborg) kommer til å gjøre det enkelt for ellevtelaget i Toppserien.

Kampen om å unngå sisteplass tror Dynamiteblogg dermed vil stå mellom disse tre lagene (trykk på logo eller navn for å lese analysen om laget):

   
Fart Kattem Vålerenga

Det er jo ikke trivelig å bli plassert i nedrykksstriden, men samtidig hører det da til historien at dette er en analyse av hvordan lagene ser ut før seriestart, og det er nesten garantert at flere av lagene kommer til å overraske. Grunnen til at disse tre er valgt, er at Fart og Vålerenga ikke vant med mange nok poeng til lagene bak i 1. divisjon til at vi helt lar oss overbevise. Vålerenga har skaffet seg flere nysigneringer, og kan muligens bli markant bedre, men treningsresultatene har ikke vist stor grunn til optimisme. Dersom Kattem greier å gjenta vårsesongen, vil de styre langt unna nedrykksstriden, men blir det som høstsesongen, kan det bli svært tøft.

Hvis vi sammenlikner dem etter de fem kriteriene vi har hatt hittil, ser det slik ut:

Fjorårssesongen

Skal man bruke 2011-sesongen som mål, går Kattem penest ut av det. Pangstarten de hadde om våren gjorde at de langt på vei reddet seg ved halvveis. At det gikk nedover senere var forståelig, men det skal kunne gå bedre om Kristine Haugen og Julie Adserø blir skadefri. Vålerenga vant serien i 1. divisjon, men de rotet bort mange matchballer. Fart på sin side rotet bort muligheten bare i en liten periode, men var aldri mer enn nest best.

Vinner: Kattem. Deretter Vålerenga og Fart.

Spillerstallen

Fart har nok på papiret den suverent svakeste stallen. De har mistet seks spillere fra førstelaget, og bare keeper Lisabeth Johansen, Mari Olastuen og Lene Bredesen har spilt i Toppserien før.

Vålerenga har fornyet med ni spillere, av hvilke fire er fra Linderud-Grei og en er reservekeeper. De andre fire er spennende navn om de kan jobbe godt sammen. Lill Yvonne Karlsrud er en god forsterkning, og til forskjell fra da hun rykket ned med Medkila i fjor, vil hennes opphold i Vålerenga bli langt bedre i forhold til trening med laget. Angus og Rolness kan være matchvinnere, og Wulf er på sitt beste en god ballfordeler. Problemet til Vålerenga er resten. Solveig Gulbrandsen er med videre, og har vist tidligere at hun kan gjøre en stor forskjell, men det er mest sannsynlig at hun kommer innpå i andre omgang slik hun gjorde i 2011.

Kattem har et forsvar som på papiret er klart best av de tre. Med Julie Adserø og Gunilla Forseth foran kan det bli spennende forover, og om Kristine Haugen, Guro Reiten og Rikke Storrø, for å nevne noen, får til en god midtbane, kan Kattem få det til. Skadefri har faktisk Kattem en pen stall. Men så var det dette med skader, da. Og spill uten superveteran Holanger. Og en svært ung keeper.

Vinner: Enda Vålerenga har fått en svært dyktig og svært erfaren spiller i Solveig Gulbrandsen, holder jeg Kattem som et bedre lag. Deretter kommer Vålerenga tett bak. Så Fart.

Trener

Her er det vanskelig å dømme. Cecilie Berg-Hansen har gjort en kjempeinnsats, og virker som om hun vet hva hun gjør. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at det er svært få spillere som har overlevd fra 2. divisjon til Toppserien med Berg-Hansen. Resten er fornyelser, og da blir spørsmålet om Berg-Hansen er flink med laget eller flink til å hente spillere.

Akkurat som Berg-Hansen, fikk Frode Brekk opp Fart til Toppserien på to forsøk. Brekk har jeg ellers svært lite å henge knagger på. Han har ingen trenererfaring utover dette, men det hadde ikke Geir Nordby i sin tid heller. Brekk har ikke lyktes i å beholde eller forsterke laget, men det er neppe i særlig grad hans skyld.

Svein Maalen skapte et godt Kattem, men det var dette med å holde hele sesongen. Kattem hadde riktignok mange skader, og de viste takter, men de må få taktene til å bli resultater.

Vinner: Usikkert.

Støtteapparat

Denne er litt vrien. Fart har ikke knukket koden med at folk forsvinner, men samtidig har de god tradisjon for å få publikum på plass. Vålerenga  har vist potensiale i å være med rundt laget, men det har ikke løsnet helt i forhold til publikumsinteresse. Kattem markerer seg alltid høyt i «årets arrangør», men dette maset rundt Åsheim virker ikke å ha vært ryddig løst.

Vinner: Her er det tett, men jeg gir Fart seieren foran Kattem og Vålerenga.

X-faktor

Kattems erfaring er et pluss som ingen av de andre kan matche, men det var dette med penger og hjemmebane. Vålerenga har en trygghet økonomisk som ligger til grunn. Fart har en god tilskuerskare, men sliter samtidig med den geografiske spredningen på spillerne.

Vinner: Vålerenga, så Kattem og Fart.

Konklusjon

10. Kattem. Med spisser som Adserø og Forseth og med et ryddig forsvar når det virkelig fungerer, kan Kattem ta et skritt ut av skyggenes dal. Men ikke helt ennå. Hittil blir det bare sikker plass. Men det bør de også få greit til.

11. Vålerenga.  Satsningen til Vålerenga har vært energisk, men laget har ikke overbevist i oppladningen, og optimismen er ikke alltid rotet i virkeligheten. De bør vinne kvalifiseringen, da.

12. Fart. De skal ikke ha sjanser. Hvilket er synd gitt engasjementet rundt klubben.

Advertisements

Vålerenga Fotball Damer

Vålerenga er siste lag i nedrykkspuljen. I morgen kommer en sammenlikning mellom de tre lagene og en plassering i gruppen. Forklaring på oppsettet herSiden jeg skrev dette første gang har Solveig Gulbrandsen bestemt seg for å gjøre comeback. Dette gjør Vålerenga sterkere, men det gjenstår å se om hun kan få VIF til å bli en middelhavsseiler.

Vålerenga kan få et interessant møte med Toppserien, men spørsmålet er hvordan virkeligheten vil takles for det ambisiøse Oslo Øst-laget.

Fjorårssesongen

Vålerenga imponerte nok mest i 2010 ved å nesten rykke opp. Med Sandviken trygt plassert i Toppserien, Fløya en skygge av seg selv og Donn Toppfotball oppløst var nok veien til Toppserien noe enklere i 2011. Da ledet de gjennom nesten hele sesongen, men brukte lengre tid enn nødvendig på å hale iland sikkert opprykk. Først i tredje siste runde greide de å vinne.  Det ble til slutt 45 poeng, en grei innsats av Vålerenga, men også her kreves sterk forbedring. Spørsmålet er om Vålerenga greier å utnytte medgangsbølgen også i 2012. For avstanden fra 1. divisjon til Toppserien er uendelig mye større enn mellom 2. divisjon og 1. divisjon.

Spillerstallen

Vålerenga har statset stort på å få inn flere gode spillere før seriestart. Enkelte ville til Oslo, andre var der allerede. Resultatet er et på papiret ryddig lag, men det er så få igjen fra førsteelleveren i 1. divisjon at det naturlig blir både viktig og vrient å samkjøre det nesten helt nye laget til Vålerengas spillefilosofi. Oppkjøringsresultatene (se X-faktor) bærer noe preg av dette.

  • Keeper er Lill Yvonne Karlsrud. Hun er god, men ble kanskje hauset vel opp foran 2011-sesongen. Hun kan bli en matchvinner mot lag på nedre del av tabellen. Likevel en klar forsterkning. Og med Christine Colombo Nielsen som backup har de ikke noe keeperproblem.
  • Forsvaret er fortsatt Vålerengas akilleshæl. Sharon Hansen har erfaring fra Donn og Hanne Mellingsæter har spilt lenge for Vålerenga. Men det er ingen store navn der, og Vålerenga slapp unna med ting i 1. divisjon i 2011 med et rufsete forsvar som bedre lag vil utnytte til fulle. Silje Kronkvist er fra Skjetten og har spilt for Medkila og Elisabeth Giske Bakken er en ung jente fra Skeid som trente med Røa til absolutt godkjent. Ikke flust med toppserieerfaring, altså.
  • Midtbanen er og blir forvirrende. VIF har variert mellom den vanlige 4-4-2 til avarten 4-4-1-1 og den naturlige 4-5-1. Det ser imidlertid ut til at de lander på  4-2-3-1 (isn’t everyone?). Mari-ene Kalmo og Solstad krangler om en plass, Tina Wulf er, når hun er tilbake fra skade, naturlig på en sentral posisjon. Disse vil sannsynligvis utgjøre toerleddet bak. Så ser det ut til at kanonene Cathrine Rolness og Rebecca Angus i treeren foran. Marianne Hanssen er det naturlige valget som tredje spiller. Treeren er dermed i utgangspunktet offensiv. Solveig Gulbrandsen har bestemt seg for å komme tilbake, og vil dermed sannsynligvis presse ut Mari-ene og spille med Wulf.
  • Angrepet til Vålerenga blir naturlig en blanding mellom treerleddet på midtbanen og Kristin Haugstad, som bekler target-spissrollen. Haugstad var aldersbestemt landslagsspiller, men er ikke tatt ut siden august.

Treneren

Cecilie Berg-Hansen har i løpet av kort tid fått til resultater med Vålerenga, som har kommet seg opp to divisjoner på tre år. Imidlertid er det nå engang slik at det å gå gjennom 2. og 1. divisjon er markant lettere enn å overleve i Toppserien. Cecilie Berg-Hansen vet dette godt, hun har selv vært med på å senke Liungen, Sandviken, Fart og Larvik av lag som prøvde seg i den øverste divisjonen etter å ha kontrollert 1. divisjon. Med Vålerenga har Berg-Hansen tatt en del pussige avgjørelser, inkludert det å satse på lavt spill og kontring på hjemmebane i viktige kamper. Det kan være lurt i Toppserien, da. Også en tankevekker at nesten ingen fra 2. divisjon overlevde til 1. divisjon og nesten ingen fra 1. divisjon overlever til Toppserien.

Berg-Hansen har kjørt spillerne svært hardt på trening. Det kan slå begge veier, fra langt høyere nivå til at de møter veggen.

Støtteapparatet

Vålerengas støtteapparat virker i og for seg ryddig, men nesten forutsigbart nok utnevner de seg til den nye vinen. Her skal de gjøre det tydeligvis ingen andre har gjort før. Hårete uttalelser til side virker det som om Vålerenga har en fornuftig politikk om balansegangen mellom det å være fornuftig pengemessig og samtidig å satse på å overleve i Toppserien.

X-faktor

Med Vålerenga er det mange elementer som må tas hensyn til:

  • Supporterne: Supporterne til Vålerenga er et tveegget sverd. På den ene siden kan Klanen og mer uavhengige supportere bidra mye til å skape stemning og støtte til laget. Med den minimale støtten man får i Toppserien er det lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. På den andre går Klanen opp temmelig nøyaktig samme sti som Stabæk tre år tidligere. De avfeier motstanderne for lett, legger vekt på treningskamper i januar og er selvfølgelig ikke imponert. Ulempen for spillerne kan bli den at Klanens medlemmer ikke forstår at Toppserien er beinhard å overleve i, og at de i stedet våser om medaljer eller i hvert fall øvre halvdel.
  • Hjemmebanen: Fin hjemmebane, riktignok innendørs, og gode spilleforhold. Teller bare positivt. Eneste minus for Vålerenga er at den er kunstgress og dermed kjapp, og hurtighet kan fort bli Engas store problem i Toppserien.
  • Treningskampene: Vålerenga fikk passet greit påskrevet av reservepregede utgaver av Røa, LSK Kvinner og Stabæk. Imidlertid var Vålerengas lag relativt nykomponert, og det kunne nok ha lurt oss. Likevel ble det tap også mot Amazon, og ifølge rapportene ikke ufortjent. Uavgjort mot Kolbotn er ryddig, men ifølge rapportene svært flatterende for Enga. Uavgjort mot Sandviken må nok telle som deres beste resultat hittil.
  • Økonomien virker solid.
  • Erfaringen er et minus for Vålerenga. De har aldri vært i Toppserien før, og i cupen har de ikke hatt stort å vise opp med.
  • Grunn til optimisme: Laget har større forståelse for arbeidet som ligger foran dem, og med full klaff spillerne imellom, kan Vålerenga komme høyere opp.

En positiv utvikling blant de nest beste

I de siste sesongene har det vært en utvikling blant lag som har rykket opp fra 1. divisjon til Toppserien at nivåhevingen er så mye større enn de visste, og at de dermed får seg en ubehagelig overraskelse. Problemet er med andre ord at 1. divisjon er for dårlig.

Beviset på at dette er tilfelle er merkelig nok også beviset på at det kan bli bedre. Vålerenga rykket nesten opp på første forsøk, mens Sarpsborg 08 og Avaldsnes er opprykkskandidater. Deretter fikk Kongsvinger også vist seg frem med uavgjort mot Stabæk. Selvfølgelig et svært redusert Stabæk, men like fullt er det god jobbing av hedmarkslaget. Åsane har variert stort, men har noen ryddige resultater.

En bedret 1. divisjon er noe som er sterkt ønsket. Den neste øverste divisjonen har i lengre tid ligget bak etter at Donn, Larvik, Liungen og Manglerud-Star forsvant, noe som medførte at lag som skulle ha rykket ned har blitt igjen. I tillegg har 1. divisjon blitt kaotisk, Fart endte nest sist i 2006 og vant i 2007. Linderud-Grei hadde noe av den samme utviklingen i 2008 og 2009, mens Alta gikk motstatt vei i 2009 til 2010. Muligens har for mange spillere forsvunnet, kanskje er det andre grunner. Nå. derimot, ser 1. divisjon ut til å være bedre lag for lag enn på en stund. Og bak venter Lyn, Øvrevoll/Hosle og Urædd. Og alle tre virker som om de satser.

En bedret 1. divisjon betyr forhåpentligvis både flere gode spillere og tøffere kamper, som betyr at spillerne utvikler seg godt der. På sikt kan også det medføre at Toppserien ikke blir fullt så forutsigbar.