Arkiv

Archive for mai, 2011

Jeg gruer meg til VM

Det mest befriende med NRK er at de ikke engang later som om de bryr seg om kvinnefotball. Alle tegn er at de gir blanke i en idrett som, om den hadde vært regnet som en egen idrett, som mange ynder, hadde vært på tredjeplass i antall utøvere med over 115 000 utøvere. Men da er det ikke heldig at den fotball-mysogynistiske kanalen skal dekke VM.

På tross av Trondheims-Ørns usedvanlig klønete økonomi og Manuela Ramin Osmundsen-aktige måte å fortelle om den på, holdt det ikke til Månedens innsats for mai. Grunnen til det er at Norsk rikskringkasting har utmerket seg på en måte som gjør at man ikke kan gjøre annet enn å applaudere.

Bakgrunnen for dette er at Serieforeningen for kvinnefotball (SKF) har klaget inn NRK til Kringkastingsrådet for deres sedvanlige arroganse. NRK har som kjent en lang tradisjon med å ignorere kvinnefotball. Eller er jeg urettferdig? Vel, NRK har fått kritikk fra Kringkastingsrådet tidligere, og de ligger nok ikke an til å komme penere ut av det denne gangen, dersom de ikke har forbedret seg siden sist.

Og har de det? Vel, jeg gikk en tur på hjemmesidene for å finne ut. Først nyheter om Toppserien. Det er det en og en halv nyhet som er kamprelatert i forhold til Toppserien 2011. Den hele er at Camilla Ose ble den yngste til å debutere. Artikkelen er fra første serierunde, og er datert til 3. april. Den halve er at Lise Klaveness er skadet. Det er en nyhet til, og den er, selvfølgelig, om Cecilie Pedersen, som ikke engang spiller i Toppserien. Dette er den nyeste, datert den 21. april. Altså snart en måned gammel nyhet er det nyeste som har skjedd.

Hva så med resultatene? Joa, her har NRK gjort en grei jobb. Det er noen skrivefeil i toppscorerlisten, men det kan tilgis. At de ikke anerkjenner ekteskapet til Lise Holanger får også forbigås som en glipp. Resultatene er ellers habile nok, med målscorer og kort. Så det skal de ha. Når vi imidlertid beveger oss fra Toppserien til cupen, er det litt mer vanskelig. Ifølge NRK er det spilt én kamp i hele kvinnecupens historie. Det var finalen fra 2010, da Røa slo Trondheims-Ørn. Ingen kamper før eller etter står nevnt med ett ord. For NRK finnes ikke cupen. Dette er i og for seg gamle nyheter, men altså et ferskere eksempel.

Konklusjon: NRK bryr seg overhode ikke om kvinnefotball. De kan ingenting, de vet ikke om noen navn, de har ikke satt seg inn i noen utvikling, og de er ikke interessert i Norges kamper fram til og under VM.

I seg selv er dette uproblematisk. Problemet dukker først opp når de dessverre skal dekke VM. NRK’s innsats fra VM for menn har som de fleste kjenner vært av en relativt trist greie. De våser med skravl om selveste Carlos Tevez, som de kan navnet på. De er nesten alltid totalt likegyldige i de av lagenes spillere som ikke hever lønn i hundremillionersklassen og dekkes av The Sun. Der SVT konsentrerer seg om formasjoner, kampanalyser, spiller-mot-spiller og denslags, skal NRK lage en slags Happy Meal(TM) av hele VM, der vi ikke skal få opplevelsen ødelagt av engang et hint av sunn analyse. I stedet får vi sannsynligvis Pål Gordon Nilsens forsøk på å få oss til å bry oss om landsbyen der Birgit Prinz vokste opp. Vi får noen «eksperter» som sannsynligvis tror at Eli Landsem er en skiprodusent og at Linda Medalen er Norges største håp. De serverer oss plattheter som man kunne si foran enhver kamp, av typen «hver kamp lever sitt eget liv» og «om jentene vinner denne, kan alt skje». Er vi riktig heldige, har de vel sendt en noe snurt journaliststudent i praksisperiode som intervjuer tyske fans med morsomme hatter om hva de mener om Norge.

Olav Traaen har i og for seg peiling, men det blir fort altfor snilt, som Håbrekke var inne på. Og uansett kan han ikke redde denne mastodonten fra å løpe mot stupet.

Kategorier:Media

Tendensene etter sju runder

Røa greier motgang, Stabæk vikk enda flere skader og rundens lag er Amazon Grimstad. Det er på tide å trekke noen konklusjoner etter sju omganger og en cuprunde.

Rekordstart og motgangsmestring

Røa har som de fleste vet startet sesongen med sju seire av sju mulige. Ser man bak tallene, har man altså en litt justert versjon av dette bildet; seieren mot Amazon Grimstad kom etter sjansesløseri og at de lå under 0-1, og dessuten vant på overtid. Seieren mot Arna-Bjørnar kom etter at Røa scoret på det nærmeste de kom en større sjanse, og seieren i cupkampen mot Sarpsborg 08 satt også litt inne. Disse tre kampene kom imidlertid på slutten av en tøff periode for alle, og det viser styrke for Røa at de kommer seg igjennom så pent som de gjør. Og med Marthe Braavold Johansen tilbake, er det neppe et svakhetstegn.

Det er en illusjon å tro at serien er over allerede, delvis på grunn av den andre gullkandidaten, Stabæk. Som Røa vant Stabæk noe heldig mot Arna-Bjørnar, mens de har hatt kontroll på de fleste andre kampene. Det er imponerende når Stabæk har svært mange spillere ute med skade, og med Melissa Wiik på skadelisten kan nettopp denne evnen til å snu kamper til sin fordel komme Stabæk til gode. Problemet med at Wiik forsvinner, er at den typiske targetspissen som går rett på mål mangler. Det nærmeste blir vel Kristy Moore, som selv skal være god for noen mål, men det kan muligens bli litt ensomt. Stabæk trenger å tenke klokt nå, særlig fordi de har vist mot Amazon Grimstad at det går an å ta poeng mot dem.

Bronsekampen – en kamp mot seg selv

Arna-Bjørnar (her i sort mot Røa) vinne bronsekampen mot et redusert Kolbotn.

Der gullet ser ut til å være en tango for to, er bronsekampen mer en «Dancing with myself» for Arna-Bjørnar. Det kan bli kamp om bronsen, men Arna-Bjørnar skal ha et godt grep om den enda det bare er to poeng til Trondheims-Ørn og tre til Kolbotn. De to lagene virker altfor ustabile, og mens Arna-Bjørnar bare har levert et dårlig resultat, uavgjort mot Kattem, har Kolbotn og Ørn rotet det til for seg to ganger. Arna-Bjørnars tap mot Røa og Stabæk bør ikke tas for mer enn normalt: de er ennå ikke gullkandidater.

Og da spørs det om Arna-Bjørnar kan vise at de har det som Stabæk og særlig Røa har vist, evnen til å vinne kamper. Arna-Bjørnar slo alle lagene bak seg bortsett fra borte mot Amazon Grimstad. Greier de det igjen, er de på god vei mot medalje. Men så er det dette med den mentale sperren, da. Vinner Arna-Bjørnar en gang mot Kolbotn, holder det. Spiller de uavgjort en gang mot Kolbotn bør det holde. Till og med tap i begge kampene skal kunne gå. Men det er kampene bak som er viktige. Jeg velger å tro at Arna-Bjørnar denne gang får det til.

Kolbotn på sin side har muligens fått merke at det tar på å overprestere i år etter år. Tapet hjemme mot Amazon Grimstad vitner om at det er noe som ikke helt fungerer med topplaget, og det kan bli vanskelig å få det til. Merkelig nok er det i kamper der de spiller for å dominere at de får merke det. Samtlige hjemmekamper har endt med tap, mens den vanskelige kampen på Nadderud endte med uavgjort. Kolbotn mangler ikke bare offensive spillere, men til tider offensiv vilje. Det kan forklare 45 minutter med 0-0 mot Linderud-Grei.

De såkalt ustabile lagene

LSK Kvinner har ikke fått det til i år. Heller.

Overskriften er valgt provokativt med vilje. Klepp, LSK Kvinner og Trondheims-Ørn er ustabile.  Men bare i toppserienivå. Det som er spesielt med Toppserien, er at det i toppen er plass til svært få feilskjær før kampen om medaljene kan være i realiteten avgjort. I midten er det mer som i Tippeligaen – mindre forutsigbart. LSK Kvinner har hatt flere skuffende resultater bak seg, men likevel ligger de på sjetteplass, på målforskjell bak Kolbotn på femte, og bare tre poeng bak Arna-Bjørnar. At de tapte 0-4 mot Stabæk er omtrent som forventet. De blir bedre i løpet av våren og sommeren, og kommer nok til å vise seg fra en sterkere side når de skadde spillerne er tilbake. Klepp er sedvanlig kaotiske, med en svak 0-0 hjemme mot Sandviken som avløste en sterk 3-0 mot LSK, som igjen avløste en svak 0-3 borte mot Arna-Bjørnar. Seieren over LSK viser potensiale, men stabilitetsmangelen gjør at jeg er litt skeptisk på om Klepp kan komme seg opp på femte. Klepps største mangel er den samme som Arna-Bjørnars, bare i enda større monn: det handler ikke om mellom spillerne eller mellom ball og fot, men mellom ørene.

Skal man velge seg en favoritt, er det nok Trondheims-Ørn. De leverte anstendig borte mot Stabæk, og imponerende borte mot Kolbotn. På minussiden ble det uavgjort borte mot Kattem og hjemme mot Sandviken, men Ørn har vist et potensiale som går utenpå Klepp og LSK.

De herlige jokerene 

Hvert år er det noen lag som markerer seg på en eller annen måte i forhold til forventningene. Ser man bort i fra kollapsen til Fløya, var det to lag som markerte seg; Kattem negativt og Amazon Grimstad positivt. I år er begge positive overraskelser, og har hatt en finger med i kampen om medalje. Indirekte, selvfølgelig, men likevel viktig. Kattems sterke uavgjort borte mot Arna-Bjørnar og Amazons enda litt sterkere uavgjort på Nadderud og seier på Sofiemyr har betydd at Røa har fått et forsprang, og at Kattem og Amazon Grimstad ligger godt foran skjemaet. Når Amazon Grimstads to siste kamper før VM-ferien er mot lag i bunnen (om enn Sandviken borte er vrien), ligger de grønnkledte fra Sørlandet godt an til en bra plassering. Også Kattem kan få noen poeng til; laget er fem poeng bak totalen fra 2010, og har allerede scoret fire mål mer.

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som har forandret seg, men begge lag ser ut til å ha hatt en mentalitetsforandring. Det er tro på seg selv og på hva laget kan få til som rår. For Kattems del har nok en ny trener, en ny assistenttrener og en ny spillerutvikler i Roar Strand hatt mye å si. Et lag som er sint på seg selv fordi de rotet bort seieren mot Klepp og Ørn har tatt store skritt. Hva som har skjedd for Amazon Grimstad er jeg usikker på, men laget spiller nesten som et topplag. Fortsetter de slik, kan de kjempe om medaljer med en litt bredere stall. Og en spiss; laget har kun sluppet inn 9 mål på 7 kamper, og likevel har de en negativ målforskjell. Begge lags innsats er også en klar beskjed til de som maser om en åttelagsserie med argumentet om at lagene bak ikke er gode nok.

Bunnen

Linderud-Grei sliter veldig. Jeg liker å finne noen trøstende ord, men det er ingen.  De kan få til ting når de får tilbake troen, de skal ha et mer enn bra nok lag, men det er ikke nok akkurat nå. At de tar ledelsen mot Sandviken og Medkila og likevel roter bort alt, sier dessverre for mye. De er det eneste laget som har scoret på Stabæk, de spilte uavgjort i en omgang mot Stabæk og Kolbotn, og de har evnene inne. Men for hvert tap tror de mindre på seg selv. Dermed blir det 1. divisjon igjen.

Sandviken er motsatt flink til  å få til resultater som ikke akkurat lå i kortene. Uavgjort og nesten seier mot LSK, uavgjort borte mot Klepp, uavgjort mot Trondheims-Ørn, alt er solid. Dessverre får man bare ett poeng for uavgjort. Derfor må Sandviken slå lagene bak seg, og helst et på siden eller over for å ta farvel med nedrykksstriden. Det tror jeg at de gjør.

Medkila har stort sett tatt på seg rollen som det noble laget som alle blir litt glade i og synes at er trist at rykker ned. For det gjør de. Godt foran Linderud-Grei, men Medkila har ikke overbevist nok til at jeg helt greier å tro på dem. Og det er jo litt trist.

Kategorier:Andre lag, Toppserien Tags:

Grunnen til mitt fravær

Jeg har i de siste ukene holdt et lavere tempo enn tidligere. Grunnen til det er ny hjemmeside for Røa og Røas sesongprogram 2011. Jeg har vært ansvarlig redaktør for begge deler, og begge deler er nå ferdige. Det skal forhåpentligvis ta seg opp her utover.

Kategorier:Uncategorized

Den unødvendige profesjonaliseringen

I Tippeligaen er det rift om bilder og intervjuer med spillere og trenere, og det finnes klare og fornuftige grunner til å  ha regler for hvem som kan bevege seg hvor og når. I Toppserien blir dette idiotisk, konservativt, destruktivt og regelridende. Likevel praktiseres den av flere av de som har en stadion som holder tippeliganivå.

Tirsdag den 10. mai spilte Røa borte mot  Sarpsborg 08. Som webredaktør for hjemmesiden til Røa spurte jeg om jeg kunne sitte på pressetribunen, noe som har gått greit i samtlige stadia jeg har spurt om, inkludert J.J. Ugland stadion, som minst holder nivået til Sarpsborgs hjemmebane. Jeg fikk avslag, mens Sarpsborgs egen hjemmesideskribent satt der oppe. Etter at kampen var over, ble undertegnede og Harald Nickelsen, Røas leder, møtt av en arrangementsansvarlig med beskjeden at vi ikke kunne gå ned mens det var spillere på banen. Igjen var dette en sannhet med modifikasjoner, mens han sa det, gikk tre sarpsborgfans over banen, og tre russejenter slapp forbi. Til slutt ga den ansvarlige seg på dette punktet. Om Sarpsborg 08 var opptatt av å oppfattes som seriøs, vet jeg ikke, men når samme klubb ikke engang stilte med ballgutter til kampen, noe som stykket opp spillet og dro ned tempoet til Sarpsborgs fordel, framsto opplevelsen seg som noe absurd.

Opplevelsen i Sarpsborg er likevel unntaket heller enn regelen. Det er ett untak til, Nadderud Stadion. Her har Røas utsendte opplevd noe av det samme, særlig er de her så opptatt av hvem som kan ta bilder (bare de som formelt passerer som journalister) at Røa aldri har tatt bilder herfra. Felles for begge stadia er at de er eller har vært tippeligabaner.

Men hva vinner de på dette? Det blir færre bilder, lite vennligstilte rapporter og til og med færre rapporter i det hele tatt. Det er en grunn til at NFFs journalist i Oslo-området foretrekker å dra til Sofiemyr, LSK-Hallen og Røa Kunstgress, og det er ikke bare vaflene.

Jeg vil gjerne understreke at på tross av disse opplevelsene, var mine erfaringer fra Sarpsborg og Bekkestua positive, i Bekkestua tross av kampresultatet. Men det er et irritasjonsmoment som er unødvendig og som det ikke kommer noe godt ut av. Til sammenlikning kan jeg opplyse om at Røa har et tilbud til samtlige besøkende lag om at vi sender bilder til dem som de kan bruke på hjemmesiden om de ikke har med egen fotograf. Dette tilbudet finnes sikkert andre steder også. De som har vært med i Toppserien en stund, som Klepp, Trondheims-Ørn og Amazon Grimstad, vet godt at man vinner langt mer på å imøtekomme de som viser interesse enn å vise hvem som er sjefen.

Kvinnefotballen er fortsatt så vanskeligstilt at vi alle må dra i samme retning for å produsere et best mulig resultat. Da blir det for dumt å leke profesjonell på andre lags bekostning.

Ryktene om toppseriespenningens død

… er betydelig overdrevet. Røa har slått lag de, med unntak av Kolbotn, slo i fjor også. Stabæk har også stort sett repetert resultatene, bortsett fra at de spilte uavgjort mot Amazon Grimstad. Men spenningen med Stabæk er alltid å finne ut hvilket lag de roter bort poeng mot. Arna-Bjørnar kan melde seg på i gullstriden allerede på lørdag. Kolbotn sliter, men er bare tre poeng bak Arna-Bjørnar, og de to skal møtes om to runder.

Det er i tidligste laget å levere ut medaljer.

Mye av det samme kan sies om bunnen. Og om midten. Bare med andre lag, da. Kattem har overbevist mot lag de pleier å slå, Amazon Grimstad har levert to kjempeinnsatser som resulterte i ett poeng, Sandviken har faktisk tatt poeng mot Klepp, som stort sett alltid gir bort og tar poeng der ingen forventer det og LSK gjør merkelige ting igjen. At LSK og Stabæk har skader nok til en førsteellever, og en riktig så bra en, er en annen ting.

Jeg vil derfor komme med en anbefaling om å ikke gjøre noen gjetninger om hvem som vinner serien basert på at Røa slo Amazon Grimstad knepent, at Stabæk slo Arna-Bjørnar like knepent, eller at Linderud-Grei ikke har tatt poeng ennå.

Og, for å holde meg til det billige poenget: Stabæk-LSKs førsteellever:

Ingrid Bruserud – Dorte Dalum Jensen, Toril Akerhaugen, Eli Gulbrandsen, Amelie Rybäck – Cathrine Dekkerhus, Mari Knudsen –  Maiken Pape, Lise Klaveness, Isabell Herlovsen – Ingrid Camilla Fosse Sæthre.

Mia Skoglund får starte på benken i denne omgang.

Kategorier:Uncategorized

Situasjonen etter nesten en tredjedel

Det er nå blitt spilt seks runder, og det er på tide med en liten oppsummering. Etter en hard uke med tre kamper er det visse tendenser man kan legge merke til.

Røa leverte en feilfri uke i forhold til poeng, men det var nære på mot Amazon Grimstad. I det 93. minutt dro de iland seieren. Som vitne til kampen kan jeg rapportere at det var svært merkelig at det ikke sto 2-0 til Røa ved pause. Det var fire-fem 100%-sjanser. Det ble jo to mål til Røa, men det burde kanskje vært fler? Seieren mot Medkila var helt grei, mens seieren over Trondheims-Ørn var ganske så bra. Røa har vist noe svakhet siden de tre første kampene, men det skulle bare mangle over et så tett program.

Stabæk vant toppkampen mot Arna-Bjørnar, uten helt å overbevise. Målet kom på en straffe som ikke varen straffe, mens de ble annulert et mål for offside som ikke var offside. Greit nok. Mer bekymringsverdig er det nok for begge lag at de hadde scoringsvegring. De hadde hver sin omgang med stor dominans uten at det betydde noe.  Det skal imidlertid ikke tas vekk fra Stabæk at de faktisk vant en toppkamp på bortebane. Det er ingen enkel sak. Ellers har Stabæk en uavgjort hjemme mot Amazon Grimstad som opprettholder inntrykket av at de fortsatt roter bort poeng mot i utgangspunktet svakere motstand. Men dette kan nok også ha en del med Amazon Grimstad å gjøre.

Arna-Bjørnar har presset på seg, og må vinne mot Røa for å være med være med i gullracet. Tapet hjemme var av det billige slaget, men samtidig vitnet det om noe scoringsvegring. Det skal være nok av matchvinnere i denne kampen, men likevel er det ingen som setter inn sjansene. Det hjelper ikke at de spilte uavgjort mot Kattem borte.  Seieren over Klepp var solid, og vitner om hva som bor i laget når de er uthvilt, men med stress og tøft program er det verre.

Kolbotn hadde et enkelt program på papiret, og leverte kontrollerte seire mot Medkila og Linderud-Grei. Mot Ørn viste de imidlertid at de sliter med å være det førende laget mot god motstand. Det kan bli vrient for Kolbotn, fordi det er flere lag som holder Ørns nivå, for eksempel neste lag de skal møte på Sofiemyr, Amazon Grimstad. Spennende at de har fått igang Emelie Erlandsson, og også artig at Marte Berget scoret noen minutter etter sin debut i Harstad. Men det ligger et usikkerhetsmoment rundt nivået til Kolbotn. De har Stavne og Liane ute, og det hjelper ikke, men det skal ikke være nok. Skal Kolbotn ta medalje, er det viktig at det ikke kommer flere feilskjær.

Fra å ha blitt rundspilt av Røa gikk Tronheims-Ørn til en svært sterk seier mot Kolbotn borte. De fulgte opp med å leke seg med Linderud-Grei, og dermed har de seks poeng på tre kamper og en positiv målforskjell igjen. Ørn er nok en av ukens positive overraskelser, og seieren mot Kolbotn var nok den største bomben i løpet av uken. Riktignok vant de også i fjor, men at dette kunne gjenta seg, trodde nok de færreste. Også bra for Ørn at de viste at de kunne spille godt mot god motstand. Vet ikke helt om mitt stalltips at de holder denne plassen holder helt inn, men det vil tiden vise. Nå er det mer enn bra nok.

LSK… De fikk ikke store skussmålet av noen av oss, og det at de har en sjetteplass indikerer vel at vi hadde halvveis rett. En god seier over forunderlige Kattem veide opp for et braknederlag mot Klepp og et uavgjortresultat mot Sandviken. Et uavgjortresultat som ble reddet inn i siste liten. Kanskje de er very slow starters, kanskje de ikke har vendt seg til å spille uten Isabell Herlovsen. Eller kanskje de ikke er bedre? Egentlig merkelig, gitt at de har flere gode spillere på laget.

Kattem. Åttendeplass. Det er jo den plassen de har drømt om lenge. At de er der nå, med 8 poeng og 18 mål betyr at de allered har scoret mer enn i fjor, at de har satt på plass alle som tippet dem på nedrykk, og at de har igjen Kolbotn, Røa og Stabæk. Men før det møter de Sandviken og Klepp, og kan få flere poeng. Kattems sterke uavgjort mot Arna-Bjørnar viste at de har et godt toppnivå. Tapet mot LSK Kvinner viser vel at de ikke er helt i midtsjiktet ennå. Tapet mot Amazon Grimstad har i ettertid blitt langt mer forståelig. Men Kattem er et langt bedre lag nå enn tidligere.

Klepp er rett og slett sitt samme, gamle jeg. fra 0-3 mot Arna-Bjørnar til 3-0 over LSK Kvinner til 0-0 mot Sandviken. Det er ikke imponerende, det er ikke stabilt, men det er Klepp. Du vet aldri hva du får. Kanskje litt overraskende at Dyngvold ikke hjalp til med det offensive, men hun er nylig tilbake fra skade.

Sandviken har tre kamper på rad uten tap, og de var nære ved en seier mot LSK Kvinner på bortebane. Uavgjort mot Klepp er absolutt bra, og det ser ut til at de skal kjempe godt for å overleve. Per idag viker de markant bedre enn Medkila og Linderud-Grei. Sandviken har potensiale til å få til gode resultater mot lag som ligger over dem. De har også flere spennende spillere.

Amazon Grimstad er en av ukens vinnere. Det har blitt fire poeng, men allerede i ukens første kamp mot kjempeoverraskelsen Kattem viste Amazon at de hadde mer å by på enn det de hadde gitt inntrykk av i tre tette 0-1-tap. Uavgjort på Nadderud mot Stabæk var nok det beste resultatet, mens de var nære på mot Røa. Amazon har riktignok en lite flatterende tiendeplass, men det kan rette opp seg fort med den spilleiveren og gløden de viste.

Medkila tapte anstendig i sine tre kamper mot henholdsvis Stabæk, Røa og Kolbotn. At det begrenset seg til fire baklengs per motstander må de si seg fornøyd med. Det kan fort bli poeng på Medkila, men de bør utnytte sjansene som kommer om de ikke skal ta første bussen hjem til 1. divisjon.

Linderud-Grei er for meg et mysterium. Hvorfor i all verden spiller de dårligere i 2011 med et bedre lag enn i 2010? Uavgjort til pause mot Kolbotn er akseptabelt. Ledelse mot Sandviken borte er akseptabelt. 0-1 borte mot Ørn til pause er akseptabelt. Men hva med andreomgangene? Linderud-Grei holder ikke Toppserie-nivå per idag.

Konklusjon: Uken gjorde ting litt vanskeligere for Arna-Bjørnar, som må komme tilbake på vinnersporet. Amazon Grimstad og Sandviken viste svært gode resultater, og Ørn stort sett gode resultater. Kattem er blitt mer menneskelig etter å ha møtt god motstand. Røa har fortsatt vinnermentalitet, Stabæk snubler seg videre med mange skader, LSK Kvinner og Klepp leverer som vanlig svært varierende resultater, Medkila kom hederlig fra møtet med topplagene, Kolbotn sakker noe akterut i medaljestriden og Linderud-Grei ser ut til å synes at 1. divisjon er bare 2012.

Kategorier:Toppserien Tags: