Gullkampen

For fjerde året på rad blir det en kamp mellom to lag som skilles kun med 6 kilometer. Siden jeg lagde mitt første tips i 2009 (jeg har heldigvis utviklet meg siden da), har jeg og resten av verden konsekvetnt holdt Stabæk på gullplass, noe som har medført to feil. Dette i seg selv vitner om at vi tippere enten overvurderer Stabæk, undervurderer Røa eller ikke tenker oss om. Tiden vil vise. Det som uansett er rimelig sikkert, er at det blir ensvært tett kamp om gullet.

.

Fjorårssesongen

Røa vant serien formelt i nest siste serierunde, men de hadde kontroll tidligere. Stabæk på sin side måtte kjempe i siste kamp mot et Røa som stort sett tenkte på cupfinalen for å få sølv. Uavgjort hadde betydd fjerdeplass.  Grunnen til dette er delvis at Stabæk ikke var vant til å spille cup, Champions League og serie samtidig, og flere både spillere og tilhengere ble nok overrasket over hvor tøft det var. Det var også delvis skader på viktige spillere, enda spillerne var tilbake i de avgjørende kampene. Sist, men ikke minst, var det nok fordi Røa over 22 kamper var bedre enn Stabæk.

Spillerstallene

Stabæk har kommet svært pent ut av Silly Season.  Toppspillere som Ingvild Stensland og Ada og Andrine Hegerberg har kommet inn. Lise Klaveness har lagt opp og Amelie Rybäck dro til Jitex. Ellers har Stabæk mistet noen spillere som aldri helt kom seg inn i førsteelleveren og stortalentet Thrastardottir. Men det er definitivt styrket. Og det på et lag som allerede før forsterkningene var svært bra.

Røa signerte som kjent Madeleine Giske, men hun er skadet ut sesongen. Dermed er det bare Elen Botten fra juniorlaget og Silje Lofthus, som er nye. På minussiden har Røa mistet Katrine Dreier Andresen, Kirvil Schau Odden og Cathrine Rolness, men ingen av de tre fikk mye spilletid. Det gjorde imidlertid Janne Stange, som også forsvant, men hun skal være erstattelig. Så Røas lag ser altså slik ut:

• Keeper Tidligere har avstanden vært større mellom Ingrid Hjelmseth og Caroline Knutsen. I det siste har imidlertid Knutsen tatt store steg, og på landslaget har hun levert svært god innsats. Hjelmseth er fortsatt førstekeeper og stabiliteten selv; hun gjør ikke tabber, og hun spiller ikke dårlig. Hjelmseth er altså bedre enn Knutsen fortsatt, men Knutsen har en kjempefordel; hun er langt mindre skadeutsatt. Imidlertid er altså avstanden relativt liten, og det spørs i hvor stor grad det får betydning.
• Forsvaret til de to lagene er svært interessant. Stabæk har Akerhaugen og Rønning på landslaget, og Line Hauge snuste på plassen før hun ble skadet. Siri Nordeide Grønli er en habil høyre back, og Ingrid Bakke utvikler seg også. Mia Berdal Jahr har også blitt prøvd bak, enda hun er midtstopper. Njavel, dette høres faretruende kjent ut. Uansett er det et svært solid forsvar. Røa på sin side har Hedda Strand Gardsjord, som ikke bare  er landslagsspiller, men også blant de som skulle satses på, til hun takket nei. Deretter har de veteran Siri Nordby, U23-kaptein Gunhild Kvaalen Herrgården og J19-kaptein Ingrid Buer Søndenå. I tillegg har June Tårnes, Elen Botten og Celine Kommandantvold Pettersen blitt prøvd som venstre back, og dermed er Guro Knutsen Mienna et alternativ på midtbanen. Det er vanskelig å velge seg ut et av forsvarene foran det andre, her er det solid for begge. Problemet til Stabæk er at både Rønning og Akerhaugen er skadeutsatte, og at Stabæk, på tre års masing fra meg, fortsatt ikke har skaffet seg en midtstopper.
• Midtbanen til Stabæk er direkte skummel. Katrine Pedersen, Ingvild Stensland, Cathrine Dekkerhus, Ida Elise Enget, Ida Skaug, Andrine Stolsmo Hegerberg og Caroline Graham Hansen sier det meste. De har også tidligere nevnte Berdal Jahr og andre som nå må stå i kø.  Røas er ikke akkurat dårlig, den heller: June Tårnes, Line Holter, Marthe Braavold Johansen, Stine Andreassen og  Guro Knutsen Mienna. Det går i retning av at begge lag stiller med 4-3-3, så dermed er det bare tre av disse av gangen som spiller, resten vurderes sannsynligvis i forsvar. Men så er det dette med skader. Marthe Braavold Johansen for Røa og Andrine Stolsmo Hegerberg, Cathrine Dekkerhus og Ingvild Stensland for Stabæk har vært skadet og bruker tid på å restituere seg.
• Angrepet til de to lagene er også svært spennende. Stabæk har altså Ida Elise Enget, som tok kjempeskritt etter at hun byttet til Stabæk. De har alltid farlige Melissa Wiik, og de har superscorer Kristy Moore. De har også Ada Hegerberg som et alternativ, og relativt ubeskrevne Maren Hauge og Njomza Shabani. Likevel er det bare Moore som er outstanding, enda det er svært gode spillere der. Røas angrep består altså av Elise Thorsnes, Emilie Haavi og Lene Mykjåland. I tillegg har de svært lovende Andrea Frøshaug og Kine Kvalsvik. Camilla Ose er en spennende spiller, og i tillegg har de også Ada Finskud, som kan levere gode kamper, som cupfinalen 2010, hennes hittil siste kamp.

Vinner: Hvem vet. Legger man det sammen er det ikke lett å si hvem som kommer best ut. Keeper liten fordel Stabæk, forsvar liten fordel Røa, midtbane liten fordel Stabæk, angrep liten fordel Røa. Stabæk virker å ha bedre alternativer utover førsteelleveren, men samtidig er de mer skadeutsatt.

Trener

Hva skal man si om en trener som aldri har trent damelag før? Det er ikke lett å ta skrittet, og vi får se hva Øyvind Eide får til. Han har fått til svært pene resultater i treningskampene, men det bekymrer nok de som husker tabbene fra 2009-sesongen. Uansett er det vanskelig å si stort om en som ikke har bevist seg. Han virker faglig dyktig, og skal ha vært grunnen til at Stensland valgte Stabæk, men det var dette med overgangen.

Geir Nordby har vært med på samtlige gull Røa har tatt, og i tillegg har han skaffet seg hjelp i Toni Markowski, som vil bli en forsterkning på det fotballfaglige. Geir Nordby har vist evne til å tenke nytt i vanskelige situasjoner, og til å motivere spillerne i samtlige kamper. Det er svært verdifullt. Spørsmålet er imidlertid om han er flink nok til å bruke alle spillerne sine ofte nok. Likevel er han sannsynligvis Toppseriens (med tidligere navn) mest dekorerte trener. 2010-sesongen beviste hva som bodde i ham og Røa.

Vinner: Røa. Kontinuitet og erfaring med kvinnefotball, pluss ti gull, vinner over et ubeskrevet blad i kvinnefotballsammenheng med erfaring fra Kongsvinger. Hittil. Vi får se hva sesongen avslører.

Støtteapparatet

Stabæk Fotball Kvinner har ikke fått merkbare skader av herrelagets tant og fjas. De har holdt fornuftige utgifter, og de nye signeringene skal ikke ha kostet dem stort. Hjemmesiden er grei, og hurtig oppdatert, men det mangler litt for å gjøre den interessant.

I det siste har det vært veldig mye tull rundt den økonomiske situasjonen til Røa, og nylig byttet Røa hele styret. Bonus får være at Røa valgte bort La Manga og skaffet seg ikke noen nye spillere. Men generelt virker det som om ikke alt er på stell. I det siste har det kommet et nytt styre som virker å ta tak i ting å profesjonalisere innsatsen. Dette lover godt, men vi får vente og se. Hjemmesiden regnes som den beste i Toppserien.

Vinner: Stabæk. Litt som trenerkommentaren får vi se hva sesongen avslører med Røa og den gamle ringreven Harald Nickelsen tilbake, men Stabæk virker klart ryddigere per idag.

X-faktor

Her er det vanskelig å samkjøre dem, så vi går i fargekode; rødt for Røa og blaatt for Stabæk:

• Stabæk Support: Etter tre år med Toppserien er det fortsatt igjen en solid kjerne av folk som følger Stabæk, og de laget bra liv med sang og synkron skjerfvifting. De må nok legge sangen «Vi er de blaa og mørkeblaa» på is med den nye drakten, men de har et stort utvalg sanger.
• Samhold: Samtlige Røa-spillere tar opp dette poenget; det er noe spesielt med samholdet i Røa. Det kan virke som PR, men det kan også være mulig at det er noe i det. Det kan også forklare hvordan de har holdt ut de mange problemene de siste to sesongene.
• Press: Trener snakker om gull, og Stabæk Support snakker stort sett aldri om annet. Også eksternt er forventningene store til Stabæk-gull. Stabæk har to ganger vært storfavoritter uten å innfri. Dette kan bli en ubehagelighet. Det hjelper ikke at det er allment kjent at Stabæk roter bort poeng mot lag de skal kunne slå. Eller at Stabæks hjemmeside ofte har illustrasjonsbilder fra kamper mot Røa, uavhengig av hvem de spiller mot. 
• Vinnermentalitet: Røa er gode til å få ut det lille ekstra slik at de vinner kamper som vipper. Dette er eksemplifisert i at Røa ikke hadde noen uavgjort i fjor, og generelt ikke har så mange av dem (8 uavgjort på fem sesonger).
• Publikum: (altså bortsett fra Stabæk Support) I 2011 var det bare å registrere at Stabæk ble vippet av publikumstronen. De har fortsatt pent oppmøte, men det er klart på vei nedover. Det kan påvirke laget negativt. Cupfinalen ble en sportslig opptur for Stabæk, men de var langt under forventet på tribunen. 
• Publikum: Publikum er forholdsvis stabilt for Røa, og på helt OK tall. Med Røa Support kan det hende at det blir litt liv også. Men ingen stor påvirkningskraft hittil.
• Samtlige treningskamper Stabæk har vært med på har gått svært pent, med mulig unntak av uavgjort mot Kongsvinger. Det var et redusert Stabæk, men likevel. Tomålstap mot LdB Malmö er vanskelig å måle, men knepent tap mot FFC Frankfurt og klar seier over Arna-Bjørnar er gode resultater.  Stabæk satser offensivt mot god motstand. I utgangspunktet er dette bra, men det var dette med å brenne lyset i begge ender, da.
• Treningskamper: I typisk Røa-tradisjon har treningskampene gått mye fram og tilbake. Tap for LSK Kvinner, seier over Kolbotn, ymse resultater mot guttelag, stortap mot Skovbakken og seier over Vålerenga. Det er vanskelig å si stort annet enn at alt er ved det gamle for Røa. Verre er det at spillere har vært skadet mye av tiden. Det regnes med at de er tilbake til seriestart.
• Økonomi: Stabæk virker å ha ryddig økonomi. Igjen gjelder dette kvinnene.
• Økonomi: Dette kan bli spøkelset som henger over Røa. Det bør fikses snart.
• Erfaringen er også litt pussig. Stabæk har mange svært erfarne spillere, og de har noen svært uerfarne. Antall spillere mellom 22 og 30 kan oppsummeres i tre ord: Siri Nordeide Grønli.
• Erfaring: Røa er veldig vant til å kjempe om gull, til å ta en kamp av gangen og til å snu kamper. Geir Nordby kan flere av spillerne ut og inn, og de kjenner ham godt. Røas erfaring er ofte tungen på vektskålen.
• Grunn til optimisme: En veldig sterk stall og en på papiret sterk trener. De blir svært vanskelige å slå. 
• Grunn til optimisme: Svært god stall, svært god vinnerskalle, svært godt trenerteam, svært god erfaring.

Konklusjon

Dette blir et tett oppgjør, men Røa har vist at de er hestehodet foran i tette oppgjør. De har de tingene som kan avgjøre som Stabæk fortsatt mangler. Stabæk vant greit i 2010, men gitt styrkeforskjellen, var det ikke mer enn en helt grei seier i serien. Det hjelper nok ikke Stabæk heller at de gikk ut med brask og bram i 2009 og uttalte seg som det nye laget og Toppseriens fremtid.

Hva gjelder stallen, er den altså jevnere enn man kan få inntrykk av. Stabæk har noen av de mest spennende spillerne man kan tenke seg i begge Hegerberg-søstrene og Ingvild Stensland i tillegg til de vanlige. På den annen side, Røa vant serien i 2011, og det er svært dumt å undervurdere det faktum. Røas stall ble undervurdert i 2009 og 2011 (og delvis i 2010 også), og det er dumt å gå opp samme spor igjen. Fotballmagasinets Jan Reidar Vågsdalen har lenge mistenkt at Røa har blitt undertippet for lenge, og jeg er enig med ham.

Serien blir avgjort i stor grad på innbyrdes oppgjør, der Stabæk har en fordel, og på stabilitet over 22 kamper, der Røa har en fordel. Det tøffe programmet med Champions League og cup kan også bli spennende, men det blir altså ikke noe landslagsmas om sommeren. Det er da noe.

Dermed:

1. Røa
2. Stabæk
3. LSK Kvinner
4. Arna-Bjørnar
5. Kolbotn
6. Klepp
7. Amazon Grimstad 
8. Sandviken
9. Trondheims-Ørn
(begrunnelsen for plasseringene 5-9)
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart 
(begrunnelsen for plasseringene 10-12)

Til slutt et lite hjertesukk…

Jeg skulle ønske at det kom noen andre lag inn. Toppserien kunne nok ha trengt å se en serie bli kjempet ut med andre lag i toppen, om ikke i stedet, så i hvert fall i tillegg, til Røa og Stabæk. Arna-Bjørnar, kanskje. Kolbotn til nød. Som Røa-tilhenger kan det virke pussig, men det blir dumt om vi får en Real Madrid – Barcelona eller Rangers – Celtic-situasjon.

3. LSK Kvinner Fotballklubb

Et av de mest uforutsigbare lagene på tabellen ser ut til å bli medaljefavoritt. Så gjenstår det å se om lagets iboende kaoselement kan komme i veien.

Fjorårssesongen

LSK Kvinner var aldri med i medaljestriden, og utgjorde sammen med Trondheims-Ørn et slags ingenmannsland der de var langt unna medaljene og lenger unna nedrykksstriden. De viste at de kan slå topplagene, men de viste også at de kan rote bort mange poeng mot lag de bør slå om de skal være med i toppen.

Spillerstallen

LSK Kvinner har gjort noen varp på overgangsmarkedet. De har skaffet seg Cecilie Pedersen og Tinja-Riikka Korpela. De har også skaffet seg den spennende spilleren Synne Jensen fra Gjelleråsen. At Nora Gjøen gikk, sier seg selv gitt at LSK nå har Korpela. Hedda Vedeler er også et tap da hun ble brukt i forsvar, men hun skal kunne erstattes. Alt i alt virker LSK Kvinner nå svært sterkt.

• Keeper er Toppseriens nest beste. Har hun dagen, er hun best, men Korpela kan levere halvgode kamper også. Men stort sett er hun svært god. Så her har LSK Kvinner tettet bra igjen.
• Forsvaret ser pent ut. Marita Skammelsrud Lund, Marit Sandvei og Anne Myren Stenstvedt er svært samkjørte, og om Dorte Dahlum kommer tilbake, har de et godt forsvar. Brita Hansen har også tatt store skritt, enda hun fortsatt er noe usikker. Det ser ut til at Julie Heggedal benyttes defensivt også. Dermed er det en solid gjeng bakover. Med Gry Nordeide Grønli ute er det litt trangere med erstattere. Det er ellers ingen nye navn i forsvaret, som varierte stort i prestasjonene. Det kan bli interessant å se hva ett års mer erfaring har fått ut av dem.
• Midtbanen er god når den sitter, merkelig nok på tross av at ingen av dem spiller på A-landslaget per mars 2012. Men Nasra Abdullah, Mari Knudsen og Lene Storløkken har spilt lenge sammen, Ingrid Moe Wold har tatt store skritt, Linn Cecilie Buraas har gått gradene og Synne Jensen virker veldig spennende. Likevel mangler det noe der om de skal ha ambisjoner om gull.
• Angrepet er, i god LSK Kvinner-med-mer-tradisjon, vanskelig å bli klok på. På papiret har LSK i kamp med Røa den mest spennende angrepsrekken. I treningskampene bøtter Isabell Herlovsen især og også Cecilie Pedersen inn mål. Men Herlovsen var på langt nær måldronningen i Toppserien i fjor i LSK, og Cecilie Pedersen vet man heller ikke helt hvor man har. På papiret  er likevel angrepet svært bra. Siri Delviken kan nok oppleve få minutter på banen som spiss, men hun kan sannsynligvis gjøre det bra på midtbanen.

Det ser altså ut til at de har en veldig god keeper, et greit forsvar, en brukbar midtbane og et svært farlig angrep.

Treneren

Monica Knudsen har noen tidligere meritter, men det er mest hensiktsmessig å analysere hennes innsats i 2011-sesongen. LSK var femte best i Norge og røk ut mot  Stabæk i kvartfinalen. Det er omtrent der LSK har ligget. Hun har ikke helt fått til Herlovsen, men til gjengjeld har Moe Wold vokst. Fortsatt for ujevnt. Men så har de en sportslig leder i Hege Riise, da. Så her snakker vi masse erfaring som garantert blir delt. Imidlertid leverte Hege Riise bare en brukbar innsats som trener for Team Strømmen.

Støtteapparatet

Støtteapparatet inkluderer sterke navn som Hege Riise og Bente Nordby. De har også folk som har vært med lenge, som Ranveig Karlsen. Så det ser bra ut. Samtidig virker det som om Per Berg bringer inn nye koster, og om kontinuiteten overlever dette, gjenstår å se.

X-faktor

• Kanarifansen: De har vært nær usynlige stort sett, men med Vålerenga og Stabæk i serien kan det bli noe.
• Publikum: LSK Kvinner har ikke helt knukket koden, men dersom Kanarifansen engasjerer seg, kanskje.
• Treningskampene: Gode resultater over hele linja. Men er det litt tidlig å være god i januar og februar?
• Ujevnheten: LSK Kvinner somler tradisjonelt bort for mange poeng mot lag de skal slå. Så det gjenstår å se om de kan gjøre noe med det.
• Økonomi: Trygg, det kommer ingen overraskelser der.
• Erfaring: Tonnevis. LSK Kvinner har tatt medaljer før, de har gjort det dårlig før, de har spilt cupfinale, og de vet hva det vil si å vinne de viktige kampene. Det kan telle sterkt i deres favør.
• Grunn til optimisme: LSK Kvinner har en god stall uten egentlige svakheter noen steder. Får de spillet til å sitte, kan de bli virkelig vanskelige. Får de det til å sitte over tid, kan de bli svært gode.

Konklusjon

LSK Kvinner har fått seg to gode spillere i Korpela og Pedersen, men resten av laget er det samme, om man ser bort ifra den spennende, men svært unge, Synne Jensen. Det betyr at avstanden, 14 til gull og 11 til medalje, ikke nødvendigvis er kuttet inn. LSK-Kvinner er et svært godt hjemmelag, de tapte bare to hjemmekamper (Arna-Bjørnar og Kolbotn), og spilte én uavgjort (Sandviken).  Til gjengjeld er det svakere borte, med seks bortetap, inkludert en tullete kamp mot Trondheims-Ørn og juling på Jæren. Det er mye som skal på plass for LSK Kvinner, og det er ikke helt sikkert at det holder hele veien inn med en fantomkeeper og en god spiss.

Det bør imidlertid holde til bronse.

4. Arna-Bjørnar

 Always the bridesmaid; det er noe med Bergen og medaljer. Arna-Bjørnar skulle ha hatt det for lenge siden. Men nå har de større sjanse enn noensinne.

Fjorårssesongen

I det nittitredje minutt av Kattem – Kolbotn måtte Arna-Bjørnar registrere at forbannelsen fortsatt hvilte over dem. Heller ikke i 2011 ble det medalje, enda de var nærmere enn de hadde vært siden de i 2001 tok sin hittil eneste medalje. To poeng ble det til slutt. To poeng som kunne ha vært hentet inn om Arna-Bjørnar hadde vunnet borte mot Kattem i stedet for å ha spilt uavgjort. Arna-Bjørnar hadde bare den uavgjortkampen, de vant seksten kamper og tapte fem – to ganger mot Røa, to ganger mot Kolbotn og en mot Stabæk.

Spillerstallen

Arna-Bjørnar mistet to viktige spillere i Madeleine Giske (Røa) og Veronica Aasgård (lagt opp).  I tillegg har de altså mistet fire spillere (Isabelle Gjerde, Maren Sjåholm Knudsen, Trude Johannessen og Karoline Bakke) til Sandviken og Katie Bethke, som leverte en flott innsats de siste kampene, har også forsvunnet. Inn har de fått Ane Fimreite, og har dermed et luksusproblem av en annen verden på keepersiden. I tillegg har de fått Ashleigh Gunning, som det er litt usikkerhet rundt, og tre i og for seg spennende unge spillere i Vilde Bøe Risa, Ine Wedaa og Lisa Naalsund. Det heller altså mot at Arna-Bjørnar er noe på minussiden.  Mye for Arna-Bjørnar ligger i å ikke rote bort poeng mot lag som de skal slå. Der har de gjort en svært god jobb i 2011.

• Keeper er Erika Skarbø. Skarbø er ikke helt i 2008-form, men hun er fortsatt god. Andrekeeper er Ane Fimreite, og om Arna-Bjørnar bryter med prinsippet å sende andrekeeperne ut av klubben på trening som effektivt betyr at de bytter lag, ser det fint ut der.
• Forsvaret er også pent. Ingrid Ryland, Caroline Walde og Astrid Grøttå Ree sier seg selv, mens det ser ut til at Laila Himle blir fjerdevalget. Med svært rutinerte Veronica Aasgård ute er det mye som hviler på skuldrene til Caroline Walde, og også på Himle. Det skal gå fint mot svakere motstand, men kan bli tøft mot topplag. Som alternativer har Arna-Bjørnar Vilde Bøe Risa.
• Midtbanen er sannsynligvis Maren Mjelde, Ashleigh Gunning og Kristine Hegland. Ikke en dårlig midtbane, men det er ingen klare alternativer, så muligens sårbar for skader. Mye peker på at Maren Mjelde får en sentral rolle, da Gunning og Hegland er mer naturlig offensive og siden Mjelde framstår som den store ballfordeleren. Gunning har ikke spilt nok til at man kan komme med en klar oppfatning, men de har demmet relativt bra opp på midten. Alternativene ser ut til å være Ine Wedaa og Lisa Naalsund. Førstnevnte har fått mye skryt, så vi får tro at hun etter hvert kan bli et stort navn. Men vi må nok vente til 2013 før vi helt tror på henne.
• Angrepet ser ut til å bestå av Tina Algrøy, Hege Hansen, Åsne Takle Eide og Amalie Eikeland. Den som ikke kommer med der, blir nok et alternativ på midtbanen. Hansen og Algrøy er farlige, og Eikeland og Eide kan også finne målet.

Svakheten er som sagt mangelen på alternativer. Blir for eksempel Caroline Walde eller Maren Mjelde skadet, er det ingen klare erstattere.

Ellers har Arna-Bjørnar spilt med mange spillere man ikke helt vet hvor man har, som Cecilie Kvamme, Ingrid Spord, Sunniva Lillestøl og Marie Brochman. De har til de grader gått under radaren, og om de er juniorer, spillere som er lånt fra andre klubber eller nye Arna-Bjørnar-spillere sier hjemmesiden ingenting om. Litt graving i Bergens Tidene viste at Spord (klubbløs, tidligere Voss) og Lillestøl (Åsane) er hospitanter. Det blir uansett vanskelig å uttale seg sikkert om spillerne og deres rolle i Arna-Bjørnar.

Trener

Morten Kalvenes er en trener man gjerne har meninger om. Han tok over et lag som nettopp hadde rykket opp fra 1. divisjon og fikk dem opp til toppserietoppen. Men det har fortsatt ikke blitt medaljer på Kalvenes’ jenter, og man undrer seg på om man skal legge vekt på hans innsats for å foredle gode spillere eller hans manglende evne til å få laget til å vinne de viktige kampene. Det hele handler om Arna-Bjørnars motivasjon. Dersom det hele handler om at laget vil ha en low-key innkjøpspolitikk og så får resultatene komme i andre rekke, har han fått til store ting, men det er blitt bekreftet gjentatte ganger at Arna-Bjørnar går for medalje. Og da er Kalvenes ikke vellykket. Dessuten har ikke Kalvenes greid å vinne de viktige kampene. en sterk seier over Stabæk borte ble avløst av tap for Røa og Kolbotn, lag de ikke har slått siden 2006 (Røa) og 2007 (Kolbotn). Det samme gjelder cupen, der de aldri helt lykkes å komme til finalen, med semifinaletapet i 2010 mot Trondheims-Ørn må være bunnivået. Ørn tapte finalen 0-7.

Støtteapparatet

Støtteapparatet framstår til dels som et eksempel til etterfølgelse i Toppserien. Det er klare regler i Arna-Bjørnar, en av dem er at man ikke skal forskjellsbehandle spillere i forhold til lønn. Dette betyr at de har takket nei til å ruinere seg for spilleres skyld, men at de i stedet forsyner seg av det store nedslagsfeltet (Hordaland og Sogn og Fjordane, til dels Sunnmøre) som de mer eller mindre får ha i fred. Støtteapparatet har også ordnet et flott stadion og samtidig hatt ting på stell. Publikumstilstrømningen er sikkert i hvert fall delvis takket være deres innsats. Støtteapparatet har også vært forsiktig med å gjøre noe ut av at spillere forlater klubben, noe som faktisk svært sjelden skjer, ser man bort ifra de som drar til Sandviken. Hjemmesiden er grei, men savner litt informasjon om spillere som brukes men ikke nevnes (Brochman, Spord, Lillestøl, Kvamme).

X-faktor

• Publikum: I fjor hadde Arna-Bjørnar en tilstrømning av en annen verden. Hjemmekamper mot medaljerivaler og mot Sandviken ser ut til å friste, og laget hadde få kamper med lave tilskuerantall. Dersom de atpåtil lager liv, kan dette gavne Arna-Bjørnar i stor grad.
• Mentaliteten: Som tidligere nevnt har ikke Arna-Bjørnar lyktes å ta medalje. Det knyter seg i toppoppgjør og semifinaler, og så er de ute av kampen. Det er viktig for laget å komme seg over dette.
• Treningskampene: Arna-Bjørnar har levert gode kamper, især var det bra å spille jevnt mot Tyresö. De har også benyttet tiden til å variere med spillere. Hvor vidt de har startet for tidlig, vil tiden vise.
• Økonomien er pen og pyntelig.
• Erfaringen er vanskelig å kommentere. Arna-Bjørnar har dårlig erfaring fra medaljekamp, og de har et ungt lag, men samtidig har laget spilt en stund i toppen.
• Grunn til optimisme: Arna-Bjørnar har et godt lag, og de skal helt klart være med i medaljestriden. Klaffer alt, kan det bli sølv, men da skal det til gjengjeld virkelig klaffe. Dessuten er også sentrallinjen til Arna-Bjørnar solid.

Konklusjon

Så hvorfor ikke nå heller? Vel, det er flere momenter. Arna-Bjørnar har ikke nok gode alternativer til førsteelleveren. Dessuten må man spørre seg hvorfor de aldri helt greier å ta medalje. Det handler ikke om overtidsscoringen for Kolbotn, for Arna-Bjørnar skulle ikke kunne regne med poengtap for Kolbotn på Kattems hjemmebane. Det handler ikke om at de spilte uavgjort borte mot et godt Kattem. Kolbotn spilte på sin side uavgjort hjemme mot Medkila. Det handler om at Arna-Bjørnar ikke greier å vinne de avgjørende kampene. Da de slo Stabæk, ble de plutselig med i gullkampen etter å ha vært godt utenfor. Derfor virket ikke kampen så viktig. Da kampen ble viktig i neste runde, mot Røa, tapte de. Da den ble enda viktigere mot Kolbotn, tapte de. På tross av at Stabæk var på papiret bedre enn i hvert fall Kolbotn.

I tillegg har altså Arna-Bjørnar, som det eneste av de fire lagene, blitt svekket etter fjorårssesongen.

Ny regel

De fire siste lagene vil plasseres etter hvor jeg tror de ender, og dermed utgår en sammenlikning av lagene som er blitt gjort mellom 5. og 9. plass og 10. og 12. plass. Neste lag som presenteres tror altså Dynamiteblogg at havner på fjerdeplass.

5.-9. plass

Toppserien er vanskeligere å spå i år enn noensinne før. Det er mange lag som har vist stort potensiale, og det er allerede garantert at både undertegnede, LSK Kvinners uoffisielle fanside og Stabæk-TV kommer til å gjøre bommerter. Men det er bare å hoppe i det med begge bena og ta for seg den vanskeligste inndelingen av dem alle, midten. Følgende lag er altså plassert i midten:

Amazon Grimstad		Klepp		Kolbotn
Sandviken			Trondheims-Ørn

Det er bare å innrømme at sesongoppkjøringen, de mange byttene, potensialet i laget og en rekke x-faktorer gjør det svært vanskelig å plassere disse lagene internt. Men samtidig skal det nå gjøres, og da må man ta den informasjonen man har til rådighet.

Fjorårssesongen

Amazon Grimstad hadde en under omstendighetene, les: skadene, god sesong. Klepp var en stor skuffelse plasseringsmessig, enda de hadde enkelte kamper som var gode. Kolbotn var den positive overraskelsen. Sandviken var også for første gang på lenge et lag som greide seg i den øverste divisjonen, og leverte i så måte en god sesong. Trondheims-Ørn hadde en under omstendighetene godkjent sesong.

Vinner: Kolbotn. De tok medalje med et redusert lag. Trondheims-Ørn viste at de tilhørte toppen i 2011, og Amazon Grimstad og Sandvikens innsats var et varsku. Klepp var den store skuffelsen.

Spillerstall

Keeper:  Foran seriestart ser det ut til at Sandviken har den beste keeperen, fulgt av Kolbotn. Deretter er det vanskelig å bedømme de tre resterende keeperene. Gjøen er småskadet, og skal trene alternativt et par uker, men det skal vel ikke sette henne tilbake så mye.

Forsvar:  Kolbotn har tre av de fire fra forrige sesong, og skal på papiret være best. Deretter er det vanskelig. Både Sandviken, Amazon og Klepp har på papiret et godt forsvar. Ørn ville ha vært klart nummer to, men de har mistet og rokkert, og det blir vanskelig å se hvordan de blir nå.

Midtbane: Her er det mye interessant. Klepp virker skarpest her, men Kolbotn har noen navn som er gode. Det har Ørn også i Haugstøyl, Hole og Åseng. Amazon Grimstad har et spennende offensivt lag, mens Sandviken har et greit solid lag uten store navn.

Angrep:  Klepp er igjen farligst her. Ørn har noen farlige spillere foran, mens Amazon Grimstad nok en gang er midt på treet sammen med Sandviken. Kolbotn mangler den farlige spissen.

Vinner: Kolbotn har nok den sterkeste stallen. De har mistet kontakten med medaljer, men skal være i stand til å greie topp fem. Deretter blir det tett, men Klepp er hakket foran de tre andre. Men forskjellen er så liten at andre faktorer er viktige.

Trener

Amazon Grimstad har en dyktig og er faren trener i Margunn Haugenes, Klepp og Trondheims-Ørn har trenere man ikke helt føler at har fått vist seg fram, Kolbotn har et ubeskrevet blad og Sandviken har en ganske så suksessfull trener.

Vinner: Amazon Grimstad, deretter Sandviken. Ørns Dahle virker å være hestehodet foran Klepps Velde. Kolbotns trener holdes utenfor hittil.

Støtteapparat

Sandviken virker å ha ting på stell, mens Amazon også har det som virker som et godt apparat etter opprydning. Klepp er i utgangspunktet bra, men har brukt mye tid på å ordne et slagkraftig lag. Kolbotn og Ørn virker på bedringens vei etter at ting har vært kaotisk.

Vinner: Sandviken, deretter Amazon Grimstad og Klepp.

X-faktor

Klepp og Ørn har erfaring både i støtteapparat og spillere. Amazon og Sandviken har potensiale i publikum, mens Kolbotn har god erfaring med å prestere over evne.

Konklusjon

Konklusjonen er at dette er vanskelig. Svært vanskelig. Det er også en del ubesvarte spørsmål. For eksempel, skuffet Klepp på grunn av trener, spillerstall eller uante omstendigheter? Eller fordi de er Klepp? Kan Kolbotn få en målscorer til toppseriestart? Hvor redusert er Stald og Gjøen etter mindre skader? Det kan gjøre store forskjeller.

5. Kolbotn – Enda laget knapt scorer mål, har de flere dyktige spillere som kan ta steget. De er også flinke til og vant til å prestere på svært høyt nivå.
6. Klepp – Klepp har et godt lag, et ryddig støtteapparat, et elendig irrigasjonssystem og masser av erfaring. Og noe å hevne.
7. Amazon Grimstad – Et godt lag godt fordelt. Usikkerhetsmomenter foran og bak, men skal være gode nok til å få til gode resultater uansett.
8. Sandviken – Jevnt godt fordelt, men mangler toppspillere generelt.
9. Trondheims-Ørn – kan selvfølgelig overraske, men for mange førstelagsspillere og de rett bak har forsvunnet. Kan redde inn noe til høsten, men tror ikke helt det blir nok.

Fra tidligere:
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart 
(begrunnelsen for plasseringene 10-12)

Trondheims-Ørn

«Med få utskiftninger i spillestallen og en økonomi på stell råder optimismen i Ørn foran seriestarten.» (fotball.no)

Tja. Øyeblikkelig er det to innvendinger mot den setningen. Thomas Dahle har en vanskelig situasjon med et lag med langt færre spillere på høyt nivå. Men Ørn har overrasket tidligere.

Fjorårssesongen

Resultatmessig var Ørns sesong i og for seg grei. Med litt mer innsats i siste serierunde kunne Ørn ha kommet på femteplass i stedet for sjette,  men det er vanskelig å motivere seg for det. Det ble også semifinale for Trondheims-Ørn, som dermed har vist at de kan vinne de viktige kampene – i hvert fall i cupen. Resultatene i serien var ryddige, men Ørn viste at de aldri var på nivå med lagene over. Bare mot Kolbotn borte og LSK Kvinner hjemme  tok Ørn poeng (riktignok tre), mens de andre kampene mot topplagene ble tap.

Spillerstallen

Her svir det. Trondheims-Ørn har virkelig mistet mange spillere. Gunilla Forseth dro til Kattem, Autumn Browning dro tilbake til USA, Anne Grete Storli la opp, Marita Eide har tatt en pause, Solfrid Andersen Dahle er gravid og Tina Wulf har gått til Vålerenga. Keeper Ingvild Johansen har sannsynligvis dratt til Bodø for å studere til å bli politi. Inn har Ørn fått en Fart-spiller og en keeper fra Malvik i tillegg til mange juniorer. Hvilket betyr at om man går i detalj, ser det slik ut:

• Keeper er altså Kristine Nøstmo, en ny keeper fra Malvik. Hun får mye skryt, men er for ung og urutinert til at man ikke må se på keeperplassen som et usikkerhetsmoment. Bonus for at hun nylig ble tatt ut til J19.
• Forsvaret til Trondheims-Ørn er enda mer forvirrende enn vanlig. De bruker garantert Kristin Lie der, men hun kan også spille i angrep. Camilla Åseng var fast på høyre back, men nå eksperimenterer Ørn med henne på midtbanen. Mali Næss og Kamilla Lillefjære er sidebacker, men de bytter posisjoner. Vi regner med denne førstefireren: Mali Næss/Kamilla Lillefjære, Kristin Lie, Synnøve Lindseth, Ida Flakk (Flakk sliter med en skade, men regnes å være klar til seriestart eller litt senere). Lie blir nok byttet ut med June Holter til tider, men mye peker på at dette blir fireren i flere kamper til Solfrid Andersen Dahle etter sigende kommer tilbake i august. Fireren er dermed på papiret ryddig, men svak for skader.
• Midtbanen er derimot sterkt skadet. Marita Eide og Tina Wulf er ute. Inger Ane Hole fortsetter, men så er det usikkert. Mens angrepsspillere som Andrea Haugstøyl og Hege Nordvik kan være indreløpere, er det midtbaneankeret som er problemet, og det ser ut til at høyreback Åseng omskoleres dit. Kristin Sjøvold er også et spennende navn som er blitt brukt en del på midtbanen som første innbytter i 4-3-3 eller fast i midten på 4-4-2.
• Angrepet består av spillere som hittil er plassert andre steder, som Kristin Lie, Hege Nordvik og Andrea Haugstøyl, i tillegg til Oda Fugelsnes.  I tillegg har Martine Flakk blitt omskolert til spiss, og de har flere yngre spillere som skal ta opp arven, som Siri Mork og Guro Ramstad. Lie er en svært god spiss, men det ser ut til at hun prøves mest som midstopper. Dermed blir nok angrepet ungt og noe uerfarent.

På grunn av beskjeden informasjon har dynamiteblogg unnlatt å nevne flere spillere som ikke har vært i førsteelleveren. Ørn har en stall ifølge egen hjemmeside på 23 spillere, Ingvild Johansen inkludert.

Trener

I 2011 hadde Thomas Dahle et godt lag å flyte videre på til sånn helt greit resultat. Nå må han skape noe av lite. Dette blir en stor svenneprøve for Dahle, og ettersom han bare har en halv sesong som trener for laget, er det vanskelig å si stort om hvordan han ligger an. Når han skal ha uttalt at Ida Wulf [sic] og Gunilla Forseth er de eneste tapene, virker det litt pussig, også om det viser seg at de beholder Johansen. Han er offensiv i tankegangen og lover topp fem. Fine med en offensiv innstilling.

Støtteapparat

Enda Trondheims-Ørn kom seg pent igjennom nåløyet, sitter man med en følelse av at det lenge har vært mye rot rundt denne klubben. Det er ofte pengeproblemer, og laget har levd en nomadetilværelse i Trondheims-distriktet. Laget trenger noen sesonger med ro og stabilitet, der de yngre blir satset på og nye ideer legges på is. Dermed spørs det om planene om å bygge seg et stadion er det lureste de kan gjøre nå. Men ny spillerutvikler, ny daglig leder (igjen) og ny sportslig leder vil det annerledes. Med Legea som ny draktleverandør satser ørnene stort. Ørner er kjent for å fly høy, og dermed er det en umulighet å samtidig ha bakkekontakt.

X-faktor

•  Publikum: Trondheims-Ørn trekker svært få til kampene. Men dette er spillerne godt vant til.
• Omorganisering: Halve førsteelleveren fra i fjor er borte, å få den nye til å sitte kan ta litt tid.
• Treningskamper: Dahle bruker kampene til å kjøre inn formasjoner og spillere. Men resultatene har latt vente på seg, og Ørn framstår ikke som et vinnerlag fram til seriestart.
• Erfaring: Det er fortsatt spillere med erfaring, men treneren har ikke det, og stallen domineres av juniorer eller unge seniorspillere.
• Grunn til optimisme: Om erstatterne på midtbanen og i angrep gjør jobben, vil i hvert fall førsteelleveren se god ut. Dahle har kjennskap til de tidligere juniorene, og kan nok bruke dem godt. Det kan holde til en pen plassering.

Idrettslaget Sandviken

 Sandviken har slitt med å få fotfeste i Toppserien. Det ser de ut til å gjøre noe ved nå.

Fjorårssesongen

Sandviken tok 19 poeng, det meste de har tatt siden 1998 i Toppserien. Dette er selvfølgelig noe flatterende; det har blitt flere lag og dermed flere kamper siden den tid. Men likevel var Sandvikens innsats spesiell fordi de aldri var med i nedrykksstriden. Tvert imot var de bare fire mål bak Kattem, og det var ikke veldig langt opp til Klepp heller. For Sandviken var dette en svært god sesong, men de rotet bort seieren i minst to tilfeller, borte mot LSK Kvinner og hjemme mot Trondheims-Ørn, i siste liten.

Spillerstallen

Sandviken har en tropp med stadig flere spillere på aldersbestemte landslag De har J19-spillererne Maren Knudsen, Mia Nygard og Helene Gloppen,  i tillegg til tidligere J19-spiller og målscorer en masse Melissa Bjånesøy og U23-keeper Nora Gjøen. I tillegg har Sandviken nøkternt sett vært vinner av overgangsmarkedet; ikke har de mistet noen, ikke har hatt noen langtidsskadde hittil og til gjengjeld har de skaffet seg en rekke interessante spillere i Isabelle Gjerde, Maren Knudsen, Karoline Bakke, Trude Johannessen, Maren Storhaug Fosse og selvfølgelig Nora Gjøen.

Keeper: Her har Sandviken, med respekt for habile Elise Barsnes, gjort et stor forbedring i å få med seg Nora Gjøen. Gjøen kan fortsatt variere, men på topp er hun veldig god. Hun har en liten skade, men den er sannsynligvis over innen kort tid.

Forsvar: Med Maren Knudsen, Helene Gloppen, Trude Johannessen, veteran June Hammersland og nyvinning fra Klepp Maren Storhaug Fosse, kan Sandviken ha et relativt kompetent forsvar. Vi legger på Marita Salbu også, som virker ganske god. Jeg har ikke glemt Ingrid Østervold Stenevik der bak, men jeg vet for lite om henne til å kommentere. Det er i hvert fall nok forsvarsspillere til å vare en sesong.

Midtbane: Mia Nygard er nevnt, i tillegg blir Isabelle Gjerde og Karoline Bakke interessante nyvinninger. Lise Rikstad, Vilde Gripnar, Ingelin Ognedal og Caroline Bjånesøy og Linn Aarland var aktive i forrige sesong, så det er ikke noe å si på bredden, og det blir ille lett å ta ut midtbanen. Men de mangler noe helt i toppen;  det er ikke noen av de store navnene. I tillegg til den ganske lange navnelisten på midtbanen, pleier de å få gjelp av angrepsspillere, for eksempel Tonning. Gjerde er riktignok på Bali til medio mai, men hun kan bli viktig i juni og høstsesongen.

Angrep: Melissa Bjånesøy sier seg selv. Men samtidig er også Kine Tonning og Tonje Stald flinke til å score. Vilde Øyri er også nå i angrep, og har allerede scoret noe i treningskamp, blant annet begge mot Vålerenga.  Silje Torvanger er også et spennende bekjentskap, hun scoret mot Kolbotn. Likevel skal Bjånessøy og Stald (når hun er tilbake fra hjernerystelse) være førstevalg.

Trener

Det er lite å si om Øyvind Nordtvedt annet enn at han har lyktes i å rykke opp med Sandviken og sikre plassen med relativt god margin for et lag som har slitt med å greie nettopp det. Med andre ord kan man trygt si at han har levert i sine første to år. Han virker også populær blant spillerne, og det hjelper med å skape et godt samhold og miljø.

Støtteapparat

Støtteapparatet til Sandviken ser ut til å gjøre jobben pent. Det er ingenting å utsette på dem utifra hva man har hørt, og de har fått seg en fin stadion. Hjemmesiden fortjener også skryt. Det at Sandviken har ambisjoner om å kjempe midt på tabellen er nok delvis takket være god jobbing i kulissene.

X-faktor

• Forventninger: Sandviken har ingen. Om laget ikke rykker ned, noe som er svært lite sannsynlig, vil de fleste være fornøyde.
• Nye spillere: Mange nye spillere må sette seg inn i spillestilen. Kan skape noen problemer. Til gjengjeld har de en stor stall.
• Publikum: Det finnes et potensiale i Sandviken, da de kom på en ryddig femteplass i publikumstabellen. Med større forhåpninger nå, kan bergenslaget få en god støtte. Arna-Bjørnar har vist at bergensere ser fotball også om det ikke er Brann som spiller.
• Treningskamper: Slo Arna-Bjørnar, riktignok i januar, og Kolbotn. Begge anstendige resultater, men ellers har det bare vært greit. Viktigere er det at de har rullert mye med spillere, og dermed funnet ut en god del om hvor de står.
• Erfaring: Beskjeden. June Hammersland har mye, ellers er dette et veldig ungt lag. Støtteapparatet har imidlertid mer erfaring.
• Grunn til optimisme: Sandviken har et godt lag, og enda det ikke er noen stjerner bortsett fra Bjånessøy og kanskje Gjøen, har de et jevnt lag. De beviste at de ikke er noe bunnlag allerede i fjor, og med de forsterkningene de har fått, kan Sandviken bli et lag som gjør det vanskelig for flere motstandere som man forventer skal slå dem.

Kolbotn Idrettslag

Andre regel i toppserietipping (første er: Aldri si noe skråsikkert om Klepp) er «Aldri undervurder Kolbotn». Det gjør det vanskelig å vite hva man skal si om den falne storheten.

Fjorårssesongen

Kolbotn gikk i 2009 over til en ny fase, der etablerte spillere og flere medlemmer av støtteapparatet forsvant, og Dan Eggen tok over et stadig yngre lag med talenter som han fikk mye ut av. 2011 ble hans avskjedssesong, og nok en gang tok han en bronse på tross av at laget var sterkt redusert. Kolbotn var blant de store positive overraskelsene i Toppserien 2011, og at avstanden opp til sølv var null poeng og målforskjell forsterker innsatsen deres. De var også svært nære en cupfinale, og høstsesongen deres er en av de bedre i Toppseriens historie.

Spillerstallen

Kolbotn har tapt svært mange spillere. Line Smørsgård gikk til Klepp, Ann-Mari Dovland til Piteå, Tinja-Riikka Korpela til LSK, Maija Saari til AIK og Ada og Andrine Hegerberg gikk til Stabæk. De nye spillerne er Kirvil Schau Odden (sannsynligvis) og Katrine Dreier Andresen fra Røa og Ellen Wang, Nicoline Viker og Ina Gausdal fra Linderud-Grei, i tillegg til Kristin Mikaelsen fra Høybråten/Stovner.

• Keeper er sannsynligvis Kirvil Schau Odden. Hun har stort potensiale, men har liten kamperfaring fra Toppserien.
• Forsvaret er nesten intakt; Cecilie B. Liane, Runa Vikestad og Anja Sønstevold fortsetter. Sannsynligvis er Nora Byom-Nilssen venstre back. Interessant, men tre av de fire skal kjenne hverandre godt. Av disse har ikke Runa Vikestad kommet helt tilbake til landslagsklasse, men kan levere gode kamper fortsatt. Liane blir stadig bedre, og Sønstevold holder et godt nivå. Ina Gausdal er også et godt alternativ som midtstopper. Foreløpig plasserer jeg Andrine Tomter på midtbanen, men hun kan også være et alternativ i forsvar.
• Midtbanen blir spennende.  Andrine Tomter, Katrine Dreier Andresen, Camilla Christensen, Ingvild Isaksen, Ellen Wang, Nikoline Viker, Julie Voktor Pedersen og, når de er tilbake fra skade, Marte Berget og Michelle Søderstrøm, gjør at Kolbotn kan stille med en absolutt god midtbane. En strek i regningen at Emelie Erlandsson fikk et avslitt sidebånd, og er ute en stund. Det er vanskelig å plukke ut hvem som spiller i førstefireren fordi Isaksen, Wang, Christensen og sannsynligvis Søderstrøm blir vurdert som spisser. Mari Romstad Stavne er på en lengre reise, og kommer ikke tilbake på noen måneder. Riktignok vil mangelen av spillere som Dovland, Hegerberg og Stavne merkes, men samtidig har Kolbotn en god midtbane.
• Angrepet er akilleshælen. Målmaskinene er borte, og er ikke blitt erstattet. Emelie Erlandsson har blitt prøvd, men hun fikk et avslitt sidebånd. Også Anette Jokstad er prøvd, og blir nok angrepsspiller ut sesongen. Hvem enn som spiller foran, blir det uansett ikke noen typiske goalgettere, og derfor kan antall scorede mål bli et problem for Kolbotn.

Trener

Med all respekt for Smørsgård, Dovland. Korpela, Saari og Hegerberg ganger to: det største tapet er uten tvil Dan Eggen. Kjell Sverre Hansen Wold har tatt over, og det blir alt annet enn lett å hevde seg. Laget han har fått er et lag nesten uten stjerner, og som i tre år på rad har spilt over evne. Dette blir en svært vanskelig posisjon å fylle for Hansen Wold. Nå er det for tidlig å si noe om Wold annet enn at han har en pen CV hittil. Men så er det dette med overgangen fra å trene gutter til å trene jenter.

Støtteapparat

Det er svært vanskelig å forstå hva som skjer i Kolbotn. Håndteringen av lønnskutt, med å gi ny kontrakt uten lønn med underforstått ultimatum (signér eller finn deg en annen klubb) timer før overgangsvinduet stengte, var svært uheldig. Kolbotn har hatt store problemer med moderklubben, og de har hatt en lang linje med skandaler og problemer (McCormack, Ramsdale, mange spillere forsvant fra klubben) som de mener å ha ordnet opp i. Likevel er det få som føler seg helt trygge. Bonus er at de har Hege Jørgensen, og at det er tegn til at de har opptrådd forsiktig på overgangsmarkedet.

X-faktor

• Merkevaren: Kolbotn er fortsatt et navn, og dersom de greier å levere gode resultater i noen kamper, kan andre lag fortsatt ha problemer med det å spille mot Kolbotn.
• Publikum: Kolbotn har dessverre et lavt oppmøte.
• Økonomi: Kan fort bli et problem fortsatt, enda det neppe er store lønninger igjen.
• Erfaring: Klubben har i og for seg mye erfaring, men det har vært så mange utskiftninger at man undrer seg på om hvor mye som er igjen. Igjen må Hege Jørgensen trekkes frem som positiv, og igjen må den svært unge stallen trekkes frem som negativ på erfaringsdelen.
• Grunn til optimisme: Kolbotn har en keeper og flere spillere på aldersbestemte landslag, de har en god forsvarsfirer og flere spennende midtbanespillere. Laget er egentlig ikke så verst, de er bare ikke like gode som de en gang var. Potensiale har de imidlertid i bøttevis.

Klepp Kvinner Elite

Klepp er alle forhåndstipperes mareritt. Enten overpresterer de, eller så underpresterer de. De kan ta poeng mot topplag og tape for bunnlag. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert.

Fjorårssesongen

Det er ikke til å komme unna; Klepp var blant de store skuffelsene i fjorårssesongen. Bare Linderud-Grei gjorde en dårligere innsats. Klepp endte på en åttendeplass, bare fire poeng foran et Kattem som kjørte høstsesongen for halv maskin. De scoret 28 mål, bare Sandviken av lag som ikke rykket ned scoret færre.

Spillerstallen

Med Line Smørsgård tilbake, Cathrine Dyngvold tilbake fra skade og Anna-Kaisa Rantanen fra Jitex ser det pent ut. På den annen side mistet de en habil keeper i Katja Kankaanpää, som nå er erstattet med Hilde Gunn Olsen. Olsen var andrekeeper i Donn for noen år siden, men siden har spilt på Fløy. Kine Bjerk Nøttveit er gravid og dermed også ute, og Salmén og Niemi har lagt opp. Maria Thorirsdottir er ute lenge med skade. Likevel kommer Klepp ut på plussiden.

• Keeper er altså Hilde Gunn Olsen. Nøyaktig hvor god hun er gjenstår å se, men hun er et usikkert kort.
• Forsvaret er litt redusert i og med at Bjerk Nøttveit og Salmén er borte. Men Eirin B. Kleppa og Petra Vaelma virker som et godt stopperpar. Anette Tengesdal blir venstre back, og hun har offensive kvaliteter, mens Ida Lillehammer tar høyresiden stort sett.
• Midtbanen er ikke ille. Med Rantanen, Ims, Therese Sessy Åsland, Marie Bakke og Else Vassbø ser det ut til at de skal kunne greie å stable på bena en god midtbane. Klepp kjører vanligvis 4-4-2, så da er det en av disse som må begynne på benken. Det er et luksusproblem Velde lever godt med.
• Angrepsrekka ser også pen ut med Dyngvold tilbake og med Smørsgård tilbake i Klepp-drakt. Problemet er alternativer. Susanne Vistnes sliter med en meniskskade, og er derfor uaktuell.

Trener

Det er vanskelig å si stort om Tommy André Velde. Han har trent Klepp i ett år nå, og det ble ingen braksuksess. Treningskampene virker bedre, uten at det virker som om Klepp har tatt ut altfor mye, og der mange spillere har prøvd seg. Dette er i utgangspunktet positivt.

Støtteapparat

Klepp har fått seg ny hjemmeside, og de jobber mer med den. Økonomien har aldri vært fantastisk, men den ser ut til å være på riktig vei. Juniorsatsningen har lenge vært god.  Med Smørsgård og Rantanen kan det virke som Klepp endelig satser oppover.

X-faktor

Ja, det var det, da:

• De er Klepp: Klepp har ingen respekt for store lag, og de har fått til gode resultater mot bedre lag. Til gjengjeld har de kastet bort poeng mot lag andre har slått kontrollert, og de roter bort mange poeng på tull. Et lag som får LSK Kvinner til å virke stabile er et lag som må jobbe med lavestenivået.
• Publikum:  Klepp har et greit midt-på-treet publikum. Det er jo noe. Kanskje vil det øke nå som Klepp likner på en outsider til øvre halvdel?
• Treningskampene har, selvfølgelig, variert. De slo et lag fra den nest øverste divisjonen i Spania klart, de spilte uavgjort mot Amazon Grimstad og de slo Kattem lett. De slo Sandviken og tapte for Arna-Bjørnar i januar. Det virker mer som om Klepp prøver ut spillere enn tar resultatet alvorlig. Ikke dumt.
• Økonomien virker grei, og blir neppe et forstyrrende moment.
• Erfaring: Klepp som klubb har masser av erfaring, laget til Klepp er imidertid relativt ungt. Ims og Rantanen har imidlertid nok av erfaring, og også Smørsgård, Vaelma og Bakke har vært med en stund.
• Grunn til optimisme: Klepp har endelig fått seg målscorere. Om disse får spillet til å sitte, kan Klepp bli en vrien motstander for alle.

Amazon Grimstad Fotballklubb

Disclaimer: Det er vanskelig å hente fersk informasjon om Amazon Grimstad. Hjemmeside og lokalaviser er blitt fulgt nøye, men enkelte nyheter er sikkert gått oss forbi. Dersom noen lesere kan hjelpe til med informasjon, blir dette godt mottatt.

Amazon Grimstad leverte en solid forrigesesong, og de kan absolutt overraske. Men det er langt fra sikkert fra laget som aldri helt har kommet seg over midten av tabellen.

Fjorårssesongen

Amazon Grimstad leverte en godt brukbar sesong i 2011. De fikk to poeng færre enn i 2010, men altså en plassering bedre, og viste en gang for alle at de ikke har noe i nedrykksstriden å gjøre. Amazon har alltid én virkelig dårlig kamp i året i seg (som oftest mot Arna-Bjørnar), men ellers leverer de greit med enkeltstående svært gode resultater. Så også i 2011, da de slo Kolbotn, spilte uavgjort mot Stabæk og slo Trondheims-Ørn kraftig. Amazon Grimstad beholdt varemerket at de vinner over lag rundt dem på tabellen, ser man bort i fra skuffelsen Klepp og to uavgjorte mot Sandviken og Medkila i de to siste kampene, som hadde liten betydning for sørlendingene. Kort sagt er Amazon Grimstad gode til å prioritere – men de skynder seg langsomt.

Spillerstallen

Det er mange omveldninger rundt Amazon Grimstads lag anno 2012. Det er i hovedsak to grunner til dette: store utskiftninger og flere tilbake fra skade. De nye spillerne er litt vanskelige å analysere, særlig de to utlendingene Katie Tarrant (forsvar) og  Méabh De Búrca  (muligens midtbane). Tidligere Fortuna-kaptein Fride Tessem Mørkeset er et interessant navn, og Lisa Marie Karlseng Utland har begynt å score for sørlandsklubben. Det ser altså ikke så verst ut foran etter at Amazon-legenden Una Nwajei omsider la opp. Legger man til og trekker fra, kommer Amazon Grimstad noe svekket tilbake, men med spillere tilbake fra skade er Amazon alt i alt styrket noe. I siste liten signerte de altså også Malin Nevervei, antas det. Hun spilte noe for Grand Bodø, men dro tilbake til Mosjøen og Halsøy i 2011. I år skal hun muligens hoppe rett til Amazon Grimstad.

• Keeperplassen er veldig spennende. Kristin Eggert var blandt de bedre i Toppserien, mens Karoline Sævareid mangler litt. Hun tok likevel ansvar i høstsesongen.
• Forsvaret til Amazon ser ikke så verst ut. Jeg regner hittil med at Marit Fiane Christensen ikke stiller opp stort. Da vil de fortsatt ha Stine Syvertsen, Gro Ingvardsen, Linn Merethe Thune, Katie Tarrant og selvfølgelig Ellen Wiersholm. De mangler Dagny Knutsson og Lana Bowen, og er i så måte noe skadet. Likevel er absolutt habilt forsvar. Aberet er selvfølgelig at de ikke har spilt så mye sammen dersom Tarrant og Ingvardsen blir del av førsteelleveren, hvilket er svært sannsynlig.
• Midtbanen er offensiv i natur. Shannon Smyth, Fride Tessem Mørkeset, Kristine Meland, Silje Blakstad og Trine Lise Åvik (når hun er tilbake fra skade) er svært offensive spillere. Trine Iversen er en av de som kan være mer defensivt orientert.  Méabh De Búrca er også en defensiv midtbanespiller når hun er tilbake fra skade, og kan også vikariere i forsvaret. Så det ser greit ut der også. Elin Gladheim og Ida Konradsen fortjener også oppmerksomhet som offensive spillere. Her har altså Amazon et luksusproblem.
• Angrepet ser ut til å utvikle seg, uten at de har den virkelig store profilen. Men det er mulig de to nordlendingene Nevervei og Karlseng Utland (fra respektive Mosjøen og Mo i Rana, beskjedne en time og et kvarter fra hverandre) kan bli det. Særlig Karlseng Utland ser ut til å bli spennende. Men det er fortsatt en del som hviler på skuldrene til de to.

Trener

Margunn Haugenes er en dyktig trener. Hun har fått til gode ting med et lag som «skulle ha» rykket ned gitt stallen i flere år, især 2010. Amazon har istedet iherdig høstet poeng under henne, og hun virker å ha god fotballfaglig forståelse. Hun virker også flink til å motivere spillere og til å bruke forskjellige spillere på forskjellige posisjoner. Så et stort pluss her.

Støtteapparat

Den dårlig opptaterte hjemmesiden er det nærmeste vi kan se tegn til rot i støtteapparatet. De virker godt samkjørte, greide å arrangere et flott publikumsfrieri, fikk ryddet opp i et regningrot som de ikke var skyld i og har tatt et endelig oppgjør med tull som kom i anledning opprykket for mange år siden. Spennende med en daglig leder som også er spiller; laget er ikke redd for å tenke nytt.

X-faktor

Amazon Grimstad har en litt pussig X-faktor:

• Publikum er svært varierende. Amazon fikk et flott snitt takket være at de fikk ny publikumsrekord, men til og med uten det hadde de småpene 171 tilskuere i snitt (med den hadde de 298). Det er OK i forhold til tallene tidligere, særlig siden tilskuertallene i hele fotball-Norge går nedover. At de har Amazon-Hæren er heller ikke dårlig; litt leven kan gjøre stor forskjell.
• Treningskampene til Amazon har det ikke vært mange av. Amazon slo Vålerenga to ganger, grisebanket Fart og spilte uavgjort mot Klepp, alle virkelig ryddige resultater. Det er litt typisk Amazon; de tar poeng mot lag rundt og under dem på tabellen.
• Økonomien til  Amazon virker OK. De er kvitt gamle spøkelser, og har ingen planer om å kjøpe seg nye. Flott også at de ikke bet på tullet med Marta.
• Erfaringen er interessant. Amazon Grimstad har ambisjoner om øvre halvdel, men de har liten erfaring med dette. Det er et lag med spillere som enten er unge eller av annen grunn har liten erfaring med Toppserien, mens støtteapparatet nok godt husker at Amazon i 2006 endte på sjetteplass. Det spørs imidlertid hvordan et lag som er godt vant til å slå dårligere og tape for bedre lag skal utvikle seg mentalt til å bli et topplag. Men signalene er klare for Amazon Grimstad; de sikter flere år fremover i tid.

Plasseringene hittil:

(begrunnelsen for plasseringene)
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart