Alt ved det gamle

Kick-off for Toppserien ble vist live – og beviste at dette fortsatt er noe for spesielt interesserte.

Mye VM – lite matnyttig

For det første er det feil å si at det var en Kick-off for Toppserien. Mer enn halve tiden ble holdt av til landslaget og VM. Det var i det hele tatt en koselig pludre-sekvens der vi ble bedre kjent med spillere og fikk vite ekspertene Lise Klaveness’ og Olav Tråens meninger om VM.

I og for seg er dette spennende temaer, men det skal da være mulig å håpe på mer omtale om VM i et eget tema. Det het jo, i det minste fra NFF, at dette var Kick-off for Toppserien, og ikke innledning til VM. Dette dro ut til godt over en halv time før nær apropos programleder tok opp at det også var en toppserie å ta hensyn til.

Kun en fjerdedel

Da det endelig gikk videre til Toppserien, var Klaveness og Traaen klare i sin sak – dette handler om Stabæk og LSK – og kanskje Avaldsnes. Klaveness nevnte Amazon Grimstad og Medkila som svekket og bunnkandater sammen med Klepp. Dette var for øvrig eneste gang de to førstnevnte ble nevnt.

Deretter så vi noe som dessverre ser ut til å bli NRK’s mantra: Dette handler mer om LSK Kvinner, Stabæk og Avaldsnes enn om de andre ni lagene tilsammen. De tre lags trenere kom opp i sofaen og fikk snakke om sine lag, og det tok omtrent tre sekunder før man forsto at Tom Nordlie ikke bare passet NRK, men også resten av Toppserien. LSK og Stabæk var opptatt av å kjempe og bli bedre og fortsette dominansen, mens Nordlie snakket opp andre lag.

Faktisk er det Nordlies fortjeneste at enkelte lag i det hele tatt ble nevnt. Han dro frem Arna-Bjørnar, Kolbotn og Klepp som lag som kunne blande seg inn i medaljekampen. Klepp var dermed både topplag og bunnlag i denne sekvensen.

Det snakkes om Oslo-dominans, men Røa og Vålerenga var så fraværende at man kan undres hva de gjorde der i det hele tatt. Sandvikens Madeleine Giske og Trondheims-Ørns Lisa Marie Karlseng Utland ble i det minste intervjuet, mens vi fikk bare se ryggen til hovedstadslagenes representanter.

Snakk opp lagene

Det er vanskelig å si om det er NRK eller NFF som har bestemt seg for at formatet skal være slik at man bare snakker om topplagene og ikke om resten. Det er uansett uklokt. Toppserien overlever i mediabildet i hovedsak på grunn av lokal interesse, og om lokalavisene opplever at lagene deres ikke er interessante, fører det neppe med seg økt dekning.

Det er selvfølgelig viktig med VM, men det hadde vært i alles interesse om man brukte mer tid på lagene i Toppserien. At man skal dra spillere fra Bergen og Harstad til studio i Oslo for at de skal sitte som pynt og ellers bli intervjuet av folk som like godt kan intervjue dem hjemme, det er lite hensiktsmessig.

Vi håper, men tviler, på at NRK og NFF til neste år velger å faktisk enten snakke opp alle lagene eller å være ærlige nok ikke å invitere de som blir ignorert likevel.

Fotballmagasinet har en god oppsummering rundt detaljene for de spesielt interesserte.

Takk for meg

Etter aktivitet i snart fire år har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger kommer til å fortsette med kvinnefotball. Dette skyldes private årsaker, og har ingenting med kvinnefotballen som sådan å gjøre.

Jeg vil gjerne takke alle som har lest, kommentert, lenket til eller på annen måte involvert seg i denne bloggen, og ønske dere alle lykke til videre.

Pent oppmøte

Det ble tilsammen 1516 tilskuere på seks baner, som gir et snitt på rett under 253 tilskuere. Det er fortsatt Trondheims-Ørn som trekker færrest (114), mens Vålerenga trakk hele 506 tilskuere, i stor grad fordi de spilte mot Stabæk. For samtlige hjemmelag bortsett fra Klepp (som var tre tilskuere bak) er dette et høyere antall enn snittet for 2011. Snittet per kamp i 2011 for samtlige kamper ligger på 179, så også der ligger 1. runde foran. Når Amazon-Hæren stilte med bortesupportere og både Vålerenga på nett og chixa.no var fornøyde, lover dette godt for fremtiden.

Kamp	Tilskuere	Tilsvarende kamp i fjor	Hjemmelagets snitt 2011
Klepp – Kattem	162	119 (+43)	165 (-3)
Tr.-Ørn – LSK Kvinner	114	62 (+52)	85 (+29)
Røa – Arna-Bjørnar	246	160 (+86)	201 (+45)
Kolbotn – Amazon Gr.	210	83 (+127)	146 (+64)
Vålerenga – Stabæk	506	–	285 (+221)
Sandviken – Fart	278	–	169 (+89)

Tallene i grønt og rødt markerer hvor stor forskjellen er til lørdagens tilskuertall. Det samlede tallet, 1516, er 228 tilskuere flere enn i åpningskampene i fjor. Formelt var ikke mer enn halvparten av kampene åpningskamper da tre av kampene ble flyttet på grunn av J19-kvalifisering, men den første runden regnes likevel.

Fjorårets tall er basert på oversiktene til kvinnefotball.no og fotball.no.

Oppsummering, 1. serierunde

Fem av seks er ikke ille. Og jeg hadde vel en slags halvgardering på Røa – Arna-Bjørnar likevel. Av dette kan vi kanskje konkludere at Toppserien er forutsigbar? Tvert om, tør jeg si.

At Vålerenga fikk store mengder juling av Stabæk sier i og for seg lite for begge lag utover at Stabæk er i form. Vålerenga er ikke bedre enn dette, og det er mulig at de optimistiske antakelsene om laget blir noe justert. Vålerenga har tatt innstillingen at de holdt sånn omtrent følge, og at de ikke ble skremt. Som tidligere nevnt er dette ikke ulikt hva andre lag har sagt før dem, og det har stort sett endt med nedrykk. Vålerenga er nok bedre enn nedrykk, men det skader ikke å ta hensyn til dette. For Stabæks del kan det noteres at de fint greide seg uten Melissa Wiik som er skadet ut sesongen. Jeg kommenterte at de burde vinne i hvert fall 3-0, og 5-1 er altså litt bedre enn det. Bra start for Stabæk, nå gjenstår det å se om de fortsetter.

LSK Kvinner ødela Trondheims-Ørn. Ørn har blitt betraktelig svekket siden sist, og LSK Kvinner starter alltid i hundre. Spørsmålet er vel om Trondheims-Ørn er så dårlige som 0-6 eller om LSK startet i hundre. Jeg heller mot det siste, og det rapporteres at Trondheims-Ørn tabbet seg ut med et høyt forsvar, som et bissart ekko fra cupfinalen 2010. Det er muligens på tide for Ørn å legge den planen død. Cecilie Pedersen satte inn fire mål, og det er i og for seg imponerende, men det er muligens også resultat av et resignert Ørn som også var, muligens strengt idømt, en spiller mindre.

Fart tapte som forventet borte mot Sandviken, men man kan være beskjeden optimist med tanke på Farts fortsettelse. De holdt nullen i femtifem minutter, og de greide å redusere mot slutten. Dette kan bety at Fart har mer å gi, og dette gjelder særlig også når Lene Bredesen er tilbake. Det betyr ikke at de har kommet seg vekk fra nedrykksfavorittstempelet, men det betyr at de kan ta flere poeng enn i fjoråret, da de tok ett. Sandviken på sin side viste at de kan score mål fortsatt, og de virker å være i god form. Dette var riktignok en kamp de måtte vinne, så man skal ikke tolke mer enn nødvendig. Ulempen med å spille mot bunnlag er jo nettopp det – man må vinne stort for å overbevise.

Røas uavgjort mot Arna-Bjørnar ser ut til å kunne forklares med Røas dårlige startform. Røa dominerte mesteparten av kampen, men konsentrerte seg ikke i sluttminuttene. Som Røa-supporter kan jeg anklages for å være partisk, men jeg tror at cornerstatistikken var noe sånn som 11-4 til Røa – minst (mer presise tall kommer). Røa hadde langt flere sjanser, og med mer giftighet kunne kampen ha endt 5-2 til Røa. Kampen ble altså et resultat av misbrukte sjanser. Arna-Bjørnar på sin side skal ha for å ha kjempet iland en uavgjort mot Røa borte, især med et redusert lag. Arna-Bjørnar virket ikke farlige her, men de skal ligge på et nivå rundt fjerde-femteplass per nå.

Kolbotn – Amazon Grimstad endte altså målløst. Østlandets Blad forteller om en kamp der Kolbotn dominerte uten å score. Dette ser også ut til å være  den generelle oppfatning, mens Fædrelandsvennen i forbifarten nevnte at trener for Amazon Grimstad, Margunn Haugenes, mente at de ble frarøvet to straffespark. Kolbotn ser uansett ut til å være fanget av sin manglende evne til å score, og må finne en eller annen vei ut av dette om det skal føre til en pen poengsum etter 22 kamper.

Generelt virker det som om Trondheims-Ørn er taperen av første serierunde, mens Kolbotn og Røa føler seg noe snytt. Stabæk og LSK Kvinner startet veldig tøft, og om de holder, lover det bra. Neste serierunde bør bli veldig spennende, særlig etter at vi har en runde å tolke lagene på.

Foran 1. serierunde

Så er det på tide igjen. Ventetiden er over. Toppserien settes igang, og det blir garantert mye moro, masse spenning og en haug med uventede resultater. LSK Kvinner må prøve å bli jevnere, Stabæk må slutte å rote bort poeng mot lag de skal ha full kontroll på og Røa må få det til bedre i innbyrdes oppgjør mot Stabæk. Nedrykksstriden blir mindre akutt med bare én plass som gir direkte nedrykk.

Men hva skal man tro om 1. serierunde? Det er lite å gå på, men her tar vi en gjennomgang:

Vålerenga – Stabæk
I fjor: Ikke i samme divisjon
Vålerenga har begynt klatringen mot et høyere nivå, men det går ikke fort nok. Stabæk på sin side har truffet godt til serieåpningen. Det kan bli kamp på tribunene, men det blir ikke kamp på banen. Denne kampen skal Stabæk vinne med god margin. 3-0 bør være minimum.

Klepp – Kattem
I fjor: 0-1
Dette er et spennende oppgjør mellom to lag som må prestere. Kattem skal greie å unngå nedrykk, men de vil helst kjempe på midten av tabellen. Klepp kom såvidt foran dem i fjor, og har mye å bevise. Vanligvis skal Klepp vinne denne kampen, men det kan bli tettere i år. Jeg holder likevel Klepp som favoritt, da det virker som om Adserø ikke er helt tilbake. Dessuten har Klepp på papiret et markant bedre lag. Men Kattem har vist at de kan overbevise, og Klepp er kaoselement nummer 1 i Toppserien. I fjor tapte faktisk Klepp mot et svært redusert Kattem i høstsesongen. Det beviser Klepps iboente problem. Men fortsatt er altså Klepp favoritt.

Sandviken – Fart
I fjor: Ikke i samme divisjon
Skal Fart overleve i Toppserien, må de ta poeng mot lag som havner på nedre del av tabellen. Sandviken er nok blant de bedre i denne kategorien, så Fart har en vanskelig oppgave foran seg. Sandviken var også et anstendig hjemmelag, og skal derfor være en vrien nøtt å knekke. For vrien, tror jeg. Sandvikens lag er forsterket i alle ledd, og de skal kunne være i stand til å sikte høyere enn tiendeplassen de fikk i fjor. Da må de vinne denne kampen, og det vet de. Gjøen spiller sannsynligvis ikke, men ellers skal nok Sandviken være mer enn godt nok dekket til å slå Fart. Et lite aber for at Fart sjelden har gått på store smeller, Amazon-kampen unntatt, så det kan faktisk bli litt jevnere enn man skulle forvente mot det nederlagsdømte hedmarkslaget. Men seier blir det.

Røa – Arna-Bjørnar
I fjor: 1-0
Begge har hatt skader i oppkjøringen til kampen, og det gavner Røa, som har bedre erstattere. Kampene lagene imellom er stort sett jevne, ser man bort ifra cupoppgjør, men med Røa hestehodet foran. Røa er omtrent statous quo siden ifjor, mens Arna-Bjørnar er noe svekket. Derfor er Røa favoritt foran kampen. På den annen side er Arna-Bjørnar flinkere til å treffe toppformen foran første serierunde enn Røa, som vanligvis er best først i mai. Røa er favoritt, men en knepen en.

Trondheims-Ørn – LSK Kvinner
I fjor: 4-3
LSK Kvinner bør være storfavoritt her. Men så er de LSK Kvinner. De kan gjøre mye rart på sin ferd, og dette er nettopp en av de kampene som de kan rote bort poeng i. Men egentlig ikke. Pedersen og Herlovsen skal være et så stort uromoment at LSK Kvinner bør få revansje fra det pinlige 3-4-tapet i fjor. LSK skal vinne denne.

Kolbotn – Amazon Grimstad
I fjor: 2-3
Amazon Grimstad er alt annet enn stabile mot Kolbotn. I fjor vant de etter godt spill, året før fikk de juling. Nå er Kolbotn markant svekket, og Amazon noe styrket. Kolbotn greier ikke å score mål, men til gjengjeld er de også gjerrige bakover. Ser man på laget, er nok fortsatt Kolbotn hakket bedre på papiret, men Amazon Grimstad har mer samspill og giftigere spiss. Denne kampen kan ende på alle måter.

Småtteri før seriestart

Toppserietipset til flere kilder er unnagjort, og dermed er den analytiske gjettingen holdt ved like. Det er større variasjon enn vanlig, og det er bare Fart som går igjen, da på en solid sisteplass. Vålerenga tippes i alle retninger, Stabæk forventes stort sett å vinne, mens Arna-Bjørnar stabilt tippes under medaljene – igjen. Kort sagt kribler vi etter å sette igang neste lørdag.

Pause til overs?
J19-laget røk i EM-kvalifiseringen. Det første interessante spørsmålet er om man da trenger en så lang pause som den som er lagt inn. På den ene siden er det frustrerende at sesongen varer til medio november, men samtidig er det nå slik at det ikke er så dumt at jentene får litt fri i fellesferien. Og med livsviktige A-landskamper mot Nord-Irland og Belgia (jeg kan knapt tro det jeg skriver), er det vanskelig å kutte ned på andre opphold. U20-VM er jo siste mulighet til å hevde oss etter at A-landslaget sliter, J19 er utslått og J17 led samme skjebne. Så, lang historie kort, det blir bare å venne seg til minusgrader og slaps i siste serierunde.

Keepere og midtstoppere – igjen
Årets serie vil handle i stor grad om keepere. Halvparten av lagene i Toppserien har en ny førstekeeper, og av disse er tre stykker helt uvant med Toppserien. Dette er av flere grunner både spennende og litt bekymringsverdig. Kritikerne av kvinnefotball har ofte pekt på nivået på keepere. For all deres resirkulerte og kunnskapsløse vås er det dette folk husker; bekreftelse av egne fordommer. Derfor er det spesielt viktig at det satses på keepere. Jeg vil derfor personlig ønske alle nye keepere ekstra lykke til i Toppserien.

Dette gjelder også midtstoppere, av hvilke det fortsatt er en sterk flukt. Gode midtstoppere har enten lagt opp eller dratt utenlands, og erstatterne har i hovedsak kommet fra andre toppserielag eller fra juniorstallen.

Spenning utover 
Det var det negative. Det positive er at mange lag har forsterket seg ellers, og kampen om plassene bak medlajeplassene er svært tett. Mange lag har ambisjoner som hever seg over nivået de ligger på, og om dette vitner om en offensiv innstilling, er da ingenting bedre enn det. Håper dette smitter over på publikum; LSK Kvinner og Vålerenga er blant de lagene som går mest offensivt ut.

Det er to lag i Champions League i år, og enda det blir bare ett til neste år, er det grunn til å håpe at både Røa og Stabæk gjør det godt i Champions League, og at de forhåpentligvis ikke trekker hverandre. Sånn apropos gode lag i internasjonal sammenheng; jeg er blitt spurt om min mening om listen til Spelare12. Listen er artig, men jeg er ikke overbevist over de mange merkelige konklusjonene listen består av, og tar den ikke seriøst ennå. Glasgow City taper mot Arna-Bjørnar ni av ti ganger. Da skal de ikke ligge foran. Dessuten er en liste som sier å gjelde for april, men som er laget i mars da verken den norske, engelske eller svenske serien var igang, ikke nødvendigvis representativ for lagenes potensial.

Kvalifisering
Jeg har ikke analysert 1. divisjon ennå utover en kort observasjon, men det virker somom den er bedre enn på lenge. på tross av at Sandviken og Vålerenga er borte, virker det solid. Medkila og Fløya har havnet litt i bakgrunnen,men har mye å vise fram. Avaldsnes og Sarpsborg er opprykksfavoritter med Grand Bodø hakk i hæl. Kongsvinger virker anstendige, og Sola leverte et flott resultat mot Avaldsnes her om dagen.

Dermed er det ikke sikkert at ellevteplassen, som nå er kvalifiseringsplassen, er så sikker likevel.

Gullkampen

For fjerde året på rad blir det en kamp mellom to lag som skilles kun med 6 kilometer. Siden jeg lagde mitt første tips i 2009 (jeg har heldigvis utviklet meg siden da), har jeg og resten av verden konsekvetnt holdt Stabæk på gullplass, noe som har medført to feil. Dette i seg selv vitner om at vi tippere enten overvurderer Stabæk, undervurderer Røa eller ikke tenker oss om. Tiden vil vise. Det som uansett er rimelig sikkert, er at det blir ensvært tett kamp om gullet.

.

Fjorårssesongen

Røa vant serien formelt i nest siste serierunde, men de hadde kontroll tidligere. Stabæk på sin side måtte kjempe i siste kamp mot et Røa som stort sett tenkte på cupfinalen for å få sølv. Uavgjort hadde betydd fjerdeplass.  Grunnen til dette er delvis at Stabæk ikke var vant til å spille cup, Champions League og serie samtidig, og flere både spillere og tilhengere ble nok overrasket over hvor tøft det var. Det var også delvis skader på viktige spillere, enda spillerne var tilbake i de avgjørende kampene. Sist, men ikke minst, var det nok fordi Røa over 22 kamper var bedre enn Stabæk.

Spillerstallene

Stabæk har kommet svært pent ut av Silly Season.  Toppspillere som Ingvild Stensland og Ada og Andrine Hegerberg har kommet inn. Lise Klaveness har lagt opp og Amelie Rybäck dro til Jitex. Ellers har Stabæk mistet noen spillere som aldri helt kom seg inn i førsteelleveren og stortalentet Thrastardottir. Men det er definitivt styrket. Og det på et lag som allerede før forsterkningene var svært bra.

Røa signerte som kjent Madeleine Giske, men hun er skadet ut sesongen. Dermed er det bare Elen Botten fra juniorlaget og Silje Lofthus, som er nye. På minussiden har Røa mistet Katrine Dreier Andresen, Kirvil Schau Odden og Cathrine Rolness, men ingen av de tre fikk mye spilletid. Det gjorde imidlertid Janne Stange, som også forsvant, men hun skal være erstattelig. Så Røas lag ser altså slik ut:

• Keeper Tidligere har avstanden vært større mellom Ingrid Hjelmseth og Caroline Knutsen. I det siste har imidlertid Knutsen tatt store steg, og på landslaget har hun levert svært god innsats. Hjelmseth er fortsatt førstekeeper og stabiliteten selv; hun gjør ikke tabber, og hun spiller ikke dårlig. Hjelmseth er altså bedre enn Knutsen fortsatt, men Knutsen har en kjempefordel; hun er langt mindre skadeutsatt. Imidlertid er altså avstanden relativt liten, og det spørs i hvor stor grad det får betydning.
• Forsvaret til de to lagene er svært interessant. Stabæk har Akerhaugen og Rønning på landslaget, og Line Hauge snuste på plassen før hun ble skadet. Siri Nordeide Grønli er en habil høyre back, og Ingrid Bakke utvikler seg også. Mia Berdal Jahr har også blitt prøvd bak, enda hun er midtstopper. Njavel, dette høres faretruende kjent ut. Uansett er det et svært solid forsvar. Røa på sin side har Hedda Strand Gardsjord, som ikke bare  er landslagsspiller, men også blant de som skulle satses på, til hun takket nei. Deretter har de veteran Siri Nordby, U23-kaptein Gunhild Kvaalen Herrgården og J19-kaptein Ingrid Buer Søndenå. I tillegg har June Tårnes, Elen Botten og Celine Kommandantvold Pettersen blitt prøvd som venstre back, og dermed er Guro Knutsen Mienna et alternativ på midtbanen. Det er vanskelig å velge seg ut et av forsvarene foran det andre, her er det solid for begge. Problemet til Stabæk er at både Rønning og Akerhaugen er skadeutsatte, og at Stabæk, på tre års masing fra meg, fortsatt ikke har skaffet seg en midtstopper.
• Midtbanen til Stabæk er direkte skummel. Katrine Pedersen, Ingvild Stensland, Cathrine Dekkerhus, Ida Elise Enget, Ida Skaug, Andrine Stolsmo Hegerberg og Caroline Graham Hansen sier det meste. De har også tidligere nevnte Berdal Jahr og andre som nå må stå i kø.  Røas er ikke akkurat dårlig, den heller: June Tårnes, Line Holter, Marthe Braavold Johansen, Stine Andreassen og  Guro Knutsen Mienna. Det går i retning av at begge lag stiller med 4-3-3, så dermed er det bare tre av disse av gangen som spiller, resten vurderes sannsynligvis i forsvar. Men så er det dette med skader. Marthe Braavold Johansen for Røa og Andrine Stolsmo Hegerberg, Cathrine Dekkerhus og Ingvild Stensland for Stabæk har vært skadet og bruker tid på å restituere seg.
• Angrepet til de to lagene er også svært spennende. Stabæk har altså Ida Elise Enget, som tok kjempeskritt etter at hun byttet til Stabæk. De har alltid farlige Melissa Wiik, og de har superscorer Kristy Moore. De har også Ada Hegerberg som et alternativ, og relativt ubeskrevne Maren Hauge og Njomza Shabani. Likevel er det bare Moore som er outstanding, enda det er svært gode spillere der. Røas angrep består altså av Elise Thorsnes, Emilie Haavi og Lene Mykjåland. I tillegg har de svært lovende Andrea Frøshaug og Kine Kvalsvik. Camilla Ose er en spennende spiller, og i tillegg har de også Ada Finskud, som kan levere gode kamper, som cupfinalen 2010, hennes hittil siste kamp.

Vinner: Hvem vet. Legger man det sammen er det ikke lett å si hvem som kommer best ut. Keeper liten fordel Stabæk, forsvar liten fordel Røa, midtbane liten fordel Stabæk, angrep liten fordel Røa. Stabæk virker å ha bedre alternativer utover førsteelleveren, men samtidig er de mer skadeutsatt.

Trener

Hva skal man si om en trener som aldri har trent damelag før? Det er ikke lett å ta skrittet, og vi får se hva Øyvind Eide får til. Han har fått til svært pene resultater i treningskampene, men det bekymrer nok de som husker tabbene fra 2009-sesongen. Uansett er det vanskelig å si stort om en som ikke har bevist seg. Han virker faglig dyktig, og skal ha vært grunnen til at Stensland valgte Stabæk, men det var dette med overgangen.

Geir Nordby har vært med på samtlige gull Røa har tatt, og i tillegg har han skaffet seg hjelp i Toni Markowski, som vil bli en forsterkning på det fotballfaglige. Geir Nordby har vist evne til å tenke nytt i vanskelige situasjoner, og til å motivere spillerne i samtlige kamper. Det er svært verdifullt. Spørsmålet er imidlertid om han er flink nok til å bruke alle spillerne sine ofte nok. Likevel er han sannsynligvis Toppseriens (med tidligere navn) mest dekorerte trener. 2010-sesongen beviste hva som bodde i ham og Røa.

Vinner: Røa. Kontinuitet og erfaring med kvinnefotball, pluss ti gull, vinner over et ubeskrevet blad i kvinnefotballsammenheng med erfaring fra Kongsvinger. Hittil. Vi får se hva sesongen avslører.

Støtteapparatet

Stabæk Fotball Kvinner har ikke fått merkbare skader av herrelagets tant og fjas. De har holdt fornuftige utgifter, og de nye signeringene skal ikke ha kostet dem stort. Hjemmesiden er grei, og hurtig oppdatert, men det mangler litt for å gjøre den interessant.

I det siste har det vært veldig mye tull rundt den økonomiske situasjonen til Røa, og nylig byttet Røa hele styret. Bonus får være at Røa valgte bort La Manga og skaffet seg ikke noen nye spillere. Men generelt virker det som om ikke alt er på stell. I det siste har det kommet et nytt styre som virker å ta tak i ting å profesjonalisere innsatsen. Dette lover godt, men vi får vente og se. Hjemmesiden regnes som den beste i Toppserien.

Vinner: Stabæk. Litt som trenerkommentaren får vi se hva sesongen avslører med Røa og den gamle ringreven Harald Nickelsen tilbake, men Stabæk virker klart ryddigere per idag.

X-faktor

Her er det vanskelig å samkjøre dem, så vi går i fargekode; rødt for Røa og blaatt for Stabæk:

• Stabæk Support: Etter tre år med Toppserien er det fortsatt igjen en solid kjerne av folk som følger Stabæk, og de laget bra liv med sang og synkron skjerfvifting. De må nok legge sangen «Vi er de blaa og mørkeblaa» på is med den nye drakten, men de har et stort utvalg sanger.
• Samhold: Samtlige Røa-spillere tar opp dette poenget; det er noe spesielt med samholdet i Røa. Det kan virke som PR, men det kan også være mulig at det er noe i det. Det kan også forklare hvordan de har holdt ut de mange problemene de siste to sesongene.
• Press: Trener snakker om gull, og Stabæk Support snakker stort sett aldri om annet. Også eksternt er forventningene store til Stabæk-gull. Stabæk har to ganger vært storfavoritter uten å innfri. Dette kan bli en ubehagelighet. Det hjelper ikke at det er allment kjent at Stabæk roter bort poeng mot lag de skal kunne slå. Eller at Stabæks hjemmeside ofte har illustrasjonsbilder fra kamper mot Røa, uavhengig av hvem de spiller mot. 
• Vinnermentalitet: Røa er gode til å få ut det lille ekstra slik at de vinner kamper som vipper. Dette er eksemplifisert i at Røa ikke hadde noen uavgjort i fjor, og generelt ikke har så mange av dem (8 uavgjort på fem sesonger).
• Publikum: (altså bortsett fra Stabæk Support) I 2011 var det bare å registrere at Stabæk ble vippet av publikumstronen. De har fortsatt pent oppmøte, men det er klart på vei nedover. Det kan påvirke laget negativt. Cupfinalen ble en sportslig opptur for Stabæk, men de var langt under forventet på tribunen. 
• Publikum: Publikum er forholdsvis stabilt for Røa, og på helt OK tall. Med Røa Support kan det hende at det blir litt liv også. Men ingen stor påvirkningskraft hittil.
• Samtlige treningskamper Stabæk har vært med på har gått svært pent, med mulig unntak av uavgjort mot Kongsvinger. Det var et redusert Stabæk, men likevel. Tomålstap mot LdB Malmö er vanskelig å måle, men knepent tap mot FFC Frankfurt og klar seier over Arna-Bjørnar er gode resultater.  Stabæk satser offensivt mot god motstand. I utgangspunktet er dette bra, men det var dette med å brenne lyset i begge ender, da.
• Treningskamper: I typisk Røa-tradisjon har treningskampene gått mye fram og tilbake. Tap for LSK Kvinner, seier over Kolbotn, ymse resultater mot guttelag, stortap mot Skovbakken og seier over Vålerenga. Det er vanskelig å si stort annet enn at alt er ved det gamle for Røa. Verre er det at spillere har vært skadet mye av tiden. Det regnes med at de er tilbake til seriestart.
• Økonomi: Stabæk virker å ha ryddig økonomi. Igjen gjelder dette kvinnene.
• Økonomi: Dette kan bli spøkelset som henger over Røa. Det bør fikses snart.
• Erfaringen er også litt pussig. Stabæk har mange svært erfarne spillere, og de har noen svært uerfarne. Antall spillere mellom 22 og 30 kan oppsummeres i tre ord: Siri Nordeide Grønli.
• Erfaring: Røa er veldig vant til å kjempe om gull, til å ta en kamp av gangen og til å snu kamper. Geir Nordby kan flere av spillerne ut og inn, og de kjenner ham godt. Røas erfaring er ofte tungen på vektskålen.
• Grunn til optimisme: En veldig sterk stall og en på papiret sterk trener. De blir svært vanskelige å slå. 
• Grunn til optimisme: Svært god stall, svært god vinnerskalle, svært godt trenerteam, svært god erfaring.

Konklusjon

Dette blir et tett oppgjør, men Røa har vist at de er hestehodet foran i tette oppgjør. De har de tingene som kan avgjøre som Stabæk fortsatt mangler. Stabæk vant greit i 2010, men gitt styrkeforskjellen, var det ikke mer enn en helt grei seier i serien. Det hjelper nok ikke Stabæk heller at de gikk ut med brask og bram i 2009 og uttalte seg som det nye laget og Toppseriens fremtid.

Hva gjelder stallen, er den altså jevnere enn man kan få inntrykk av. Stabæk har noen av de mest spennende spillerne man kan tenke seg i begge Hegerberg-søstrene og Ingvild Stensland i tillegg til de vanlige. På den annen side, Røa vant serien i 2011, og det er svært dumt å undervurdere det faktum. Røas stall ble undervurdert i 2009 og 2011 (og delvis i 2010 også), og det er dumt å gå opp samme spor igjen. Fotballmagasinets Jan Reidar Vågsdalen har lenge mistenkt at Røa har blitt undertippet for lenge, og jeg er enig med ham.

Serien blir avgjort i stor grad på innbyrdes oppgjør, der Stabæk har en fordel, og på stabilitet over 22 kamper, der Røa har en fordel. Det tøffe programmet med Champions League og cup kan også bli spennende, men det blir altså ikke noe landslagsmas om sommeren. Det er da noe.

Dermed:

1. Røa
2. Stabæk
3. LSK Kvinner
4. Arna-Bjørnar
5. Kolbotn
6. Klepp
7. Amazon Grimstad 
8. Sandviken
9. Trondheims-Ørn
(begrunnelsen for plasseringene 5-9)
10. Kattem
11. Vålerenga
12. Fart 
(begrunnelsen for plasseringene 10-12)

Til slutt et lite hjertesukk…

Jeg skulle ønske at det kom noen andre lag inn. Toppserien kunne nok ha trengt å se en serie bli kjempet ut med andre lag i toppen, om ikke i stedet, så i hvert fall i tillegg, til Røa og Stabæk. Arna-Bjørnar, kanskje. Kolbotn til nød. Som Røa-tilhenger kan det virke pussig, men det blir dumt om vi får en Real Madrid – Barcelona eller Rangers – Celtic-situasjon.

3. LSK Kvinner Fotballklubb

Et av de mest uforutsigbare lagene på tabellen ser ut til å bli medaljefavoritt. Så gjenstår det å se om lagets iboende kaoselement kan komme i veien.

Fjorårssesongen

LSK Kvinner var aldri med i medaljestriden, og utgjorde sammen med Trondheims-Ørn et slags ingenmannsland der de var langt unna medaljene og lenger unna nedrykksstriden. De viste at de kan slå topplagene, men de viste også at de kan rote bort mange poeng mot lag de bør slå om de skal være med i toppen.

Spillerstallen

LSK Kvinner har gjort noen varp på overgangsmarkedet. De har skaffet seg Cecilie Pedersen og Tinja-Riikka Korpela. De har også skaffet seg den spennende spilleren Synne Jensen fra Gjelleråsen. At Nora Gjøen gikk, sier seg selv gitt at LSK nå har Korpela. Hedda Vedeler er også et tap da hun ble brukt i forsvar, men hun skal kunne erstattes. Alt i alt virker LSK Kvinner nå svært sterkt.

• Keeper er Toppseriens nest beste. Har hun dagen, er hun best, men Korpela kan levere halvgode kamper også. Men stort sett er hun svært god. Så her har LSK Kvinner tettet bra igjen.
• Forsvaret ser pent ut. Marita Skammelsrud Lund, Marit Sandvei og Anne Myren Stenstvedt er svært samkjørte, og om Dorte Dahlum kommer tilbake, har de et godt forsvar. Brita Hansen har også tatt store skritt, enda hun fortsatt er noe usikker. Det ser ut til at Julie Heggedal benyttes defensivt også. Dermed er det en solid gjeng bakover. Med Gry Nordeide Grønli ute er det litt trangere med erstattere. Det er ellers ingen nye navn i forsvaret, som varierte stort i prestasjonene. Det kan bli interessant å se hva ett års mer erfaring har fått ut av dem.
• Midtbanen er god når den sitter, merkelig nok på tross av at ingen av dem spiller på A-landslaget per mars 2012. Men Nasra Abdullah, Mari Knudsen og Lene Storløkken har spilt lenge sammen, Ingrid Moe Wold har tatt store skritt, Linn Cecilie Buraas har gått gradene og Synne Jensen virker veldig spennende. Likevel mangler det noe der om de skal ha ambisjoner om gull.
• Angrepet er, i god LSK Kvinner-med-mer-tradisjon, vanskelig å bli klok på. På papiret har LSK i kamp med Røa den mest spennende angrepsrekken. I treningskampene bøtter Isabell Herlovsen især og også Cecilie Pedersen inn mål. Men Herlovsen var på langt nær måldronningen i Toppserien i fjor i LSK, og Cecilie Pedersen vet man heller ikke helt hvor man har. På papiret  er likevel angrepet svært bra. Siri Delviken kan nok oppleve få minutter på banen som spiss, men hun kan sannsynligvis gjøre det bra på midtbanen.

Det ser altså ut til at de har en veldig god keeper, et greit forsvar, en brukbar midtbane og et svært farlig angrep.

Treneren

Monica Knudsen har noen tidligere meritter, men det er mest hensiktsmessig å analysere hennes innsats i 2011-sesongen. LSK var femte best i Norge og røk ut mot  Stabæk i kvartfinalen. Det er omtrent der LSK har ligget. Hun har ikke helt fått til Herlovsen, men til gjengjeld har Moe Wold vokst. Fortsatt for ujevnt. Men så har de en sportslig leder i Hege Riise, da. Så her snakker vi masse erfaring som garantert blir delt. Imidlertid leverte Hege Riise bare en brukbar innsats som trener for Team Strømmen.

Støtteapparatet

Støtteapparatet inkluderer sterke navn som Hege Riise og Bente Nordby. De har også folk som har vært med lenge, som Ranveig Karlsen. Så det ser bra ut. Samtidig virker det som om Per Berg bringer inn nye koster, og om kontinuiteten overlever dette, gjenstår å se.

X-faktor

• Kanarifansen: De har vært nær usynlige stort sett, men med Vålerenga og Stabæk i serien kan det bli noe.
• Publikum: LSK Kvinner har ikke helt knukket koden, men dersom Kanarifansen engasjerer seg, kanskje.
• Treningskampene: Gode resultater over hele linja. Men er det litt tidlig å være god i januar og februar?
• Ujevnheten: LSK Kvinner somler tradisjonelt bort for mange poeng mot lag de skal slå. Så det gjenstår å se om de kan gjøre noe med det.
• Økonomi: Trygg, det kommer ingen overraskelser der.
• Erfaring: Tonnevis. LSK Kvinner har tatt medaljer før, de har gjort det dårlig før, de har spilt cupfinale, og de vet hva det vil si å vinne de viktige kampene. Det kan telle sterkt i deres favør.
• Grunn til optimisme: LSK Kvinner har en god stall uten egentlige svakheter noen steder. Får de spillet til å sitte, kan de bli virkelig vanskelige. Får de det til å sitte over tid, kan de bli svært gode.

Konklusjon

LSK Kvinner har fått seg to gode spillere i Korpela og Pedersen, men resten av laget er det samme, om man ser bort ifra den spennende, men svært unge, Synne Jensen. Det betyr at avstanden, 14 til gull og 11 til medalje, ikke nødvendigvis er kuttet inn. LSK-Kvinner er et svært godt hjemmelag, de tapte bare to hjemmekamper (Arna-Bjørnar og Kolbotn), og spilte én uavgjort (Sandviken).  Til gjengjeld er det svakere borte, med seks bortetap, inkludert en tullete kamp mot Trondheims-Ørn og juling på Jæren. Det er mye som skal på plass for LSK Kvinner, og det er ikke helt sikkert at det holder hele veien inn med en fantomkeeper og en god spiss.

Det bør imidlertid holde til bronse.

4. Arna-Bjørnar

 Always the bridesmaid; det er noe med Bergen og medaljer. Arna-Bjørnar skulle ha hatt det for lenge siden. Men nå har de større sjanse enn noensinne.

Fjorårssesongen

I det nittitredje minutt av Kattem – Kolbotn måtte Arna-Bjørnar registrere at forbannelsen fortsatt hvilte over dem. Heller ikke i 2011 ble det medalje, enda de var nærmere enn de hadde vært siden de i 2001 tok sin hittil eneste medalje. To poeng ble det til slutt. To poeng som kunne ha vært hentet inn om Arna-Bjørnar hadde vunnet borte mot Kattem i stedet for å ha spilt uavgjort. Arna-Bjørnar hadde bare den uavgjortkampen, de vant seksten kamper og tapte fem – to ganger mot Røa, to ganger mot Kolbotn og en mot Stabæk.

Spillerstallen

Arna-Bjørnar mistet to viktige spillere i Madeleine Giske (Røa) og Veronica Aasgård (lagt opp).  I tillegg har de altså mistet fire spillere (Isabelle Gjerde, Maren Sjåholm Knudsen, Trude Johannessen og Karoline Bakke) til Sandviken og Katie Bethke, som leverte en flott innsats de siste kampene, har også forsvunnet. Inn har de fått Ane Fimreite, og har dermed et luksusproblem av en annen verden på keepersiden. I tillegg har de fått Ashleigh Gunning, som det er litt usikkerhet rundt, og tre i og for seg spennende unge spillere i Vilde Bøe Risa, Ine Wedaa og Lisa Naalsund. Det heller altså mot at Arna-Bjørnar er noe på minussiden.  Mye for Arna-Bjørnar ligger i å ikke rote bort poeng mot lag som de skal slå. Der har de gjort en svært god jobb i 2011.

• Keeper er Erika Skarbø. Skarbø er ikke helt i 2008-form, men hun er fortsatt god. Andrekeeper er Ane Fimreite, og om Arna-Bjørnar bryter med prinsippet å sende andrekeeperne ut av klubben på trening som effektivt betyr at de bytter lag, ser det fint ut der.
• Forsvaret er også pent. Ingrid Ryland, Caroline Walde og Astrid Grøttå Ree sier seg selv, mens det ser ut til at Laila Himle blir fjerdevalget. Med svært rutinerte Veronica Aasgård ute er det mye som hviler på skuldrene til Caroline Walde, og også på Himle. Det skal gå fint mot svakere motstand, men kan bli tøft mot topplag. Som alternativer har Arna-Bjørnar Vilde Bøe Risa.
• Midtbanen er sannsynligvis Maren Mjelde, Ashleigh Gunning og Kristine Hegland. Ikke en dårlig midtbane, men det er ingen klare alternativer, så muligens sårbar for skader. Mye peker på at Maren Mjelde får en sentral rolle, da Gunning og Hegland er mer naturlig offensive og siden Mjelde framstår som den store ballfordeleren. Gunning har ikke spilt nok til at man kan komme med en klar oppfatning, men de har demmet relativt bra opp på midten. Alternativene ser ut til å være Ine Wedaa og Lisa Naalsund. Førstnevnte har fått mye skryt, så vi får tro at hun etter hvert kan bli et stort navn. Men vi må nok vente til 2013 før vi helt tror på henne.
• Angrepet ser ut til å bestå av Tina Algrøy, Hege Hansen, Åsne Takle Eide og Amalie Eikeland. Den som ikke kommer med der, blir nok et alternativ på midtbanen. Hansen og Algrøy er farlige, og Eikeland og Eide kan også finne målet.

Svakheten er som sagt mangelen på alternativer. Blir for eksempel Caroline Walde eller Maren Mjelde skadet, er det ingen klare erstattere.

Ellers har Arna-Bjørnar spilt med mange spillere man ikke helt vet hvor man har, som Cecilie Kvamme, Ingrid Spord, Sunniva Lillestøl og Marie Brochman. De har til de grader gått under radaren, og om de er juniorer, spillere som er lånt fra andre klubber eller nye Arna-Bjørnar-spillere sier hjemmesiden ingenting om. Litt graving i Bergens Tidene viste at Spord (klubbløs, tidligere Voss) og Lillestøl (Åsane) er hospitanter. Det blir uansett vanskelig å uttale seg sikkert om spillerne og deres rolle i Arna-Bjørnar.

Trener

Morten Kalvenes er en trener man gjerne har meninger om. Han tok over et lag som nettopp hadde rykket opp fra 1. divisjon og fikk dem opp til toppserietoppen. Men det har fortsatt ikke blitt medaljer på Kalvenes’ jenter, og man undrer seg på om man skal legge vekt på hans innsats for å foredle gode spillere eller hans manglende evne til å få laget til å vinne de viktige kampene. Det hele handler om Arna-Bjørnars motivasjon. Dersom det hele handler om at laget vil ha en low-key innkjøpspolitikk og så får resultatene komme i andre rekke, har han fått til store ting, men det er blitt bekreftet gjentatte ganger at Arna-Bjørnar går for medalje. Og da er Kalvenes ikke vellykket. Dessuten har ikke Kalvenes greid å vinne de viktige kampene. en sterk seier over Stabæk borte ble avløst av tap for Røa og Kolbotn, lag de ikke har slått siden 2006 (Røa) og 2007 (Kolbotn). Det samme gjelder cupen, der de aldri helt lykkes å komme til finalen, med semifinaletapet i 2010 mot Trondheims-Ørn må være bunnivået. Ørn tapte finalen 0-7.

Støtteapparatet

Støtteapparatet framstår til dels som et eksempel til etterfølgelse i Toppserien. Det er klare regler i Arna-Bjørnar, en av dem er at man ikke skal forskjellsbehandle spillere i forhold til lønn. Dette betyr at de har takket nei til å ruinere seg for spilleres skyld, men at de i stedet forsyner seg av det store nedslagsfeltet (Hordaland og Sogn og Fjordane, til dels Sunnmøre) som de mer eller mindre får ha i fred. Støtteapparatet har også ordnet et flott stadion og samtidig hatt ting på stell. Publikumstilstrømningen er sikkert i hvert fall delvis takket være deres innsats. Støtteapparatet har også vært forsiktig med å gjøre noe ut av at spillere forlater klubben, noe som faktisk svært sjelden skjer, ser man bort ifra de som drar til Sandviken. Hjemmesiden er grei, men savner litt informasjon om spillere som brukes men ikke nevnes (Brochman, Spord, Lillestøl, Kvamme).

X-faktor

• Publikum: I fjor hadde Arna-Bjørnar en tilstrømning av en annen verden. Hjemmekamper mot medaljerivaler og mot Sandviken ser ut til å friste, og laget hadde få kamper med lave tilskuerantall. Dersom de atpåtil lager liv, kan dette gavne Arna-Bjørnar i stor grad.
• Mentaliteten: Som tidligere nevnt har ikke Arna-Bjørnar lyktes å ta medalje. Det knyter seg i toppoppgjør og semifinaler, og så er de ute av kampen. Det er viktig for laget å komme seg over dette.
• Treningskampene: Arna-Bjørnar har levert gode kamper, især var det bra å spille jevnt mot Tyresö. De har også benyttet tiden til å variere med spillere. Hvor vidt de har startet for tidlig, vil tiden vise.
• Økonomien er pen og pyntelig.
• Erfaringen er vanskelig å kommentere. Arna-Bjørnar har dårlig erfaring fra medaljekamp, og de har et ungt lag, men samtidig har laget spilt en stund i toppen.
• Grunn til optimisme: Arna-Bjørnar har et godt lag, og de skal helt klart være med i medaljestriden. Klaffer alt, kan det bli sølv, men da skal det til gjengjeld virkelig klaffe. Dessuten er også sentrallinjen til Arna-Bjørnar solid.

Konklusjon

Så hvorfor ikke nå heller? Vel, det er flere momenter. Arna-Bjørnar har ikke nok gode alternativer til førsteelleveren. Dessuten må man spørre seg hvorfor de aldri helt greier å ta medalje. Det handler ikke om overtidsscoringen for Kolbotn, for Arna-Bjørnar skulle ikke kunne regne med poengtap for Kolbotn på Kattems hjemmebane. Det handler ikke om at de spilte uavgjort borte mot et godt Kattem. Kolbotn spilte på sin side uavgjort hjemme mot Medkila. Det handler om at Arna-Bjørnar ikke greier å vinne de avgjørende kampene. Da de slo Stabæk, ble de plutselig med i gullkampen etter å ha vært godt utenfor. Derfor virket ikke kampen så viktig. Da kampen ble viktig i neste runde, mot Røa, tapte de. Da den ble enda viktigere mot Kolbotn, tapte de. På tross av at Stabæk var på papiret bedre enn i hvert fall Kolbotn.

I tillegg har altså Arna-Bjørnar, som det eneste av de fire lagene, blitt svekket etter fjorårssesongen.

Ny regel

De fire siste lagene vil plasseres etter hvor jeg tror de ender, og dermed utgår en sammenlikning av lagene som er blitt gjort mellom 5. og 9. plass og 10. og 12. plass. Neste lag som presenteres tror altså Dynamiteblogg at havner på fjerdeplass.